Det spillet du her får presentert er IKKE fra læreboka, men forekom i en lagturnering på lørdag. Litt over halvparten av spilleførerne i standardkontrakten 4 spar gikk bet. Prøv deg selv om du gjenkjenner den vinnende spilleplanen. 

Giver nord. Alle i sonen

Å gjennkjenne varianter for hvordan kortene kan spilles er særdeles viktig om man skal kunne bli en god spillefører. Det som må gjøres i dette spillet forekommer i mange forskjellige forkledninger.

Du er i 4 spar som nord etter at øst har vært innpå med 2 kløver over din åpning 1 spar. Øst spiller ut ruter knekt. Hvordan tenker du om dette?

Siden øst har meldt inn er det en god sjanse for at hjerter ess sitter foran kongen. Da blir spillet veldig uinteressant, du kan ikke tape mer enn til trumfesset, til hjerter ess (en hjerter kastes på kløver ess) og kanskje ett ruterstikk hvis den fargen sitter 4-1 som utspillet kan tyde på. Men om det er to hjertertapere er det fare for bet om ruterfargen sitter skjevt. 

Rutertutspillet vinnes av nord. Du må spille trumf nå. La oss si øst hopper på med trumfesset og spiller kløver konge. Du stikker med esset og kaster en hjerter. Så tas en andre runde trumf, og begge motstanderne følger farge. Det er nå spillefører må tenke seg litt om så ikke en gratis ekstrasjanse misses. Ruteren kan godt sitter 4-1 her, og om du tar ut motpartens siste trumf blir det i så fall en rutertaper. I så fall kunne 4 spar likevel blitt vunnet om øst hadde hatt hjerter ess, men så gunstig var det ikke denne gangen. Men du kan jo bli kvitt den rutertaperen om sitsen er gunstig, og det var den:

Etter andre trumfrunde bør spillefører ta en stor ruter selv om enten vest ellre øst har igjen en trumf. Hvis ruteren sitter 3-2 (begge følger andre gang ruter) er alt greit. I så fall tas den siste trumfen ut siden ruteren er gående, og du spiller for ett mulig overstikk i hjerter (men taper to stikk i fargen denne gangen). Men hvis du tar ut den tredje trumfen må du gi bort ruterstikk i dette spillet, og da blir det en trist bet siden det også blir to hjertertapere.

Løsningen er altså å forsøke en andre ruterrunde før tredje trumfrunde. Hvis ruteren sitter 4-1 er håpet at den som har singel ruter ikke har den siste trumfen. Her kaster øst en kløver. Du kan fortsette med den tredje store ruteren fulgt av en fjerde ruter til trumf. Vest følger farge, og han har den siste trumfen deres. Ruterfargen er godspilt, og du stjeler deg hjem på hånden og tar ut vests siste trumf. Så tas ruterstikket som har blitt godspilt uten å få rutertaper, og til slutt forsøkes hjerter mot kongen for overstikket. Det blir ti stikk.

Å teste en andre ruterrunde før den siste trumfen deres tas ut er helt gratis.

Hva om øst har den siste trumfen deres og trumfer, spør kanskje noen?

Vel, sitter det slik blir det bytting av stikk. Du taper i så fall ett (unødvendig, på en måte) trumfstikk, men får igjen det for du du ikke taper ruterstikk. Du har etter den uviklingen fortsatt en trumf igjen hos syd til å stjele god ruteren senere. Dermed ville du vært like langt som om du tok ut trumfen og måtte gitt bort ruterstikk, og kontrakten ville vært avhengig av hjerter ess foran.  

Ps. Det hjelper ikke forsvaret om øst ligger unna med trumfeesset i fargens første runde. Spillefører kan spille mer trumf til esset, og pga. at øst ikke har tre trumf kan han ikke spille en tredje runde og forpurre spilleførers mulighet til å trumfe en ruter. Spillefører kan slik det sitter også gå igang med ruteren allerede etter en trumfrunde hvis øst ligger unna og dermed sitter igjen med esset singel som han gjerne må få stjele ruter med.

Det hjelper heller ikke for forsvaret om øst stikker opp tvert med trumfesset og spiller hjerter, men da må spillefører tippe hjerteren. Øst kan jo ha enten damen eller esset. Hvis øst spiller den lille hjerteren må altså spillefører gjette. Legger han liten fra syd må esset på fra vest og det blir kun en hjertertaper (en forsvinner på kløver ess). Vest kan riktignok gi makkerent en stjeling, men det blir deres siste stikk siden ruterefargen kan også etter den utviklingen godspilles med en stjeling mens kun vest har igjen trumf. Hvis spillefører med det motspillet som nok er det skarpeste forsøket Ø/V kan få til (opp med trumfesset, liten hjerter) gjetter feil. Hvis han spiller på hjerter ess foran og forlanger kongen på liten hjerter fra øst blir det bet med en ruterstjeling, to hjertertapere og ett stikk til trumfesset. 

Dagens spill er nokså komplisert, og det har kanskje ikke så stor nytte for de fleste. Men noen finner slike mer teoretiske problem interessante.

I mange bridgeturneringer får man etter en sesjon utlevert en spillstensil (hand rebord) som inneholder spilldiagram og i tillegg en oversikt over hvor mange stikk som er mulig å vinne for begge sider i alle kontrakter. Slik informasjon er basert i computeranalyse hvor alle tenkelige forløp, alle tenkelige rekkefølger av kortene vurderes. Motspillerne får ikke lov å gjøre feil i en sik analyse. De vet alle kortene. Det samme gjør spillefører. 

Derfor er det slik at å spille på en sånn måte som gir det maksimale antall stikk ikke sjelden er feil spilt, eller mot oddsen så lenge man ikke vet alle kortene. En annen spillplan enn den vinnende slik det sitter kan godt gi mye større sjanse. Og også for motspillerne behøver det ikke være beste sjanse - mot oddsen - å spille det motspillet som er korrekt fordi man vet kortene. Altså er på ingen måte slike anlyser fasiten på HVA MAN BURDE GJORT. Det er feil å tenke slik at "Vi skulle ha vært i slem der", "Oj, det står i utgang der, og vi burde meldt og vunnet den" osv. Det kan godt være at maks resultatet er helt umulig å oppnå i praksis.  

Computereanalysene er poplære likevel, og mange later til å tro at de er en slags fasit. Det blir feil. Min anbefaling er å ta det med en klype salt. Det er klart at analysene er korrekte, men ikke tro at det alltid betyr dere skulle meldt eller spilt annerldes.

Her er et eksempel på en slik analyse av det spillet vi skal se på om litt.

Computeren har altså funnet ut at N/S kan vinne kun en kontrakt, ett trekk i hjerter. Ø/V kan vinne mange kontrakter, bl.a. 6 spar om vest er spillefører, kun 5 spar om øst spiller kontrakten.

Å se hvordan det maksimale antall stikk kan oppnås er av og til være vanskelig. Det kan som sagt være en helt ulogisk spilleplan som må til. Ikke sjelden tar det lang tid å finne løsningen på puslespillet, og noen gange er det så komplisert at mange ikke klarer å finne du ut selv.

Disse analyseprogrammene kan lastes ned å man kan finne svaret på sekunder. Programmet tar i løpet av et nanosekund for seg tusenvis av rekkefølger kortene kan spilles. For meg som har holdt på med bridge i snart et halvt hundre år, og en god del av den tiden befattet meg med å fundere på og analysere bridgespill er det en (dum) stolthet i det her. Så jeg nekter å bruke dataprogrammene til å løse slike puslespill og kaster noen ganger bort masse tid på det. Men det blir vel kanskje litt som å løse kryssord, eller sudoku. 

Forleden fikk jeg en lapp stukket i hånden fra en bridgekamerat. Hvordan kan man vinne 6 spar her, sa han? Og det så unektelig vanskelig ut. Det måtte grubles. 

Spillet har noe praktisk verdi også, først når det gjelder meldingene. Vest hadde nemlig fått utlevert en svært uvanlig hånd:

Giver vest. Ingen i sonen.

Sterk nikorts farge og ett ess ved siden av. Det er i praksis utgang på egen hånd. Så 2 kløveråpning kanskje? Det er ikke lov i henhold til reglene i New Zealand Bridge. Her må man ha et visst antall HP for å åpne med kravåpningen 2 kløver. Det er etter min mening en bisarr regel, men antagelig ment for å hindre bløffåpninger med 2 kløver, krav. Jeg vet ikke helt sikkert hvordan regelen er internasjonalt eller i andre land, for eksempel Norge. Men en kan jo tenke seg nikorts helt gående farge og ett ess (eller to), eller lignende hvor du har en helt bombesikker utgang på egen hånd, men kun 14 HP. 

Vel, hva blir åpningen her?

Hånden blir for sterk for en sperremelding, slem kan stå med svært lite hos makker. Så åpning 1 spar blir nok best og forsåvidt en grei åpning uansett regel mht. til kunstig kravåpning. Det er neppe slik at det går pass rundt på 1 spar når du har noe så spesielt som dette, noen av de andre må nok ha noe de skulle sagt i meldingene.

Vi forbigår de videre meldingene og kommer til poenget og analysen av spillet, for la oss si du havner i 6 spar. 

Vest giver. Ingen i sonen.

Nord spiller ut en trumf, og syd følger farge. Med 11 spar til sammen er altså motpartens trumfen tatt ut.

Analysen av antall stikk finner du i det eksempelet tidligere i innlegget. Den påstår (og har rett i det) at vest kan vinne tolv stikk (6 trekk) i sparkontrakt.

Ta deg litt tid her og bestem deg for en spilleplan.

Hvordan spiller du?

Når vi nå får se alle kortene er det klart at normale spilleplaner ikke fører til tolv stikk.

Å kaste en ruter på hjerter ess er en muliget, så stjele en hjerter og spille ruter. Nord dekker, og det blir ikke ruterstikk på spillefører. Det tapes ett stikk i hver minorfarge. I stedet kan det forsøkes med å kaste kløver 10 på hjerter ess og senere forsøke ruter mot kongen, men siden N/S har kontroll på ruteren blir det to tapere i den fargen samme hva du gjør. 

Det kan se ut som det er skvismuligheter. Nord har tross alt mye å passe på. Men det vil ikke fungere, det er ikke tilstrekkelig med overganger. Hvis det spilles "en bøtte" med spar er det ingen inntak til øst i det hele tatt, og N/S kan innrette seg etter hva vest har igjen.

En spilleføring som ofte fører frem med veldig lange farger er å dundre i vei med langfargen. Motparten må kaste veldig mange kort. Hvis du tar hjerter ess først blir det kun tre kort igjen etter alle sparene. Men siden N/S i denne sammenheng (double dummy/åpne kort) vet kortene gjør de ikke feil. Det blir to minortapere.

Hvis du legger igjen hjerter ess på bordet vil du ha fire kort igjen etter alle sparene. Nord holder da Q-10 i ruter og K-J i kløver, og de kan få betet deg samme hva du gjør. Men om du legger igjen hjerter ess vet ikke motspillerne at du ikke har hjerter på hånden, om de er mennesker. De kan gjøre feil og tror de må holde hjerter. Men sånne feil gjør ikke computerne som altså har laserøyne og ser alle kortene. 

Så hva er løsningen?

Det tok en stund for meg å se det må jeg innrømme selv om jeg er godt vant med å løse slike puslespill. 

Løsningen er ikke noen skvis. Men den baserer seg i at nord har litt for mye å passe på. 

Sparutspillet stikkes hos øst. Så tas hjerter ess med avkast av ruter 2. Siden du vet hvordan det sitter kan slemmen faktisk spilles hjem med et innspill allerede i tredje stikk!

Dette er igjen etter spar ut til knekten fulgt av hjerter ess:

Du spiller nå ruter til knekten. Nord er innspilt å må hjelpe deg.

Hvis nord spiller hjerter konge trumfer du, og spar konge er inntak til hjerter dame som gir kløveravkast. Hvis nord spiller liten hjerter tar du med en lite gjesp for hjerter dame og kaster kløver. Hvis nord spiller kløver vinner du for kløver 10 eller damen - enkelt, kan ikke gjette feil en gang. Og endelig, om nord stikker ruter knekt med damen og spiller ruter forlanger du ruter 9 som krever esset. Spar konge er inntak til ruter konge som gir kløveravkast. 

Ha ha, ingen problemer - vi vet jo alle korta!

Å spille slik i praksis er en helt annen sak. Det kan godt føre til bet i en kontrakt som bør vinnes enkelt fordi ruter ess sitter foran og hjerter/kløverhonnørene sitter annerledes plassert.

Da spillet forekom i en lagturnering var de fleste kun i utgang. Tre par vant imidlertid slem. To av dem vant tolv stikk etter ruterutspill fra nord (liten fra øst og esset kom på), mens en spiller vant slemmen sin etter kløverutspill. Kun ett par gikk bet i slem etter at nord fant trumfutspillet som er det eneste som ikke gir spillefører tolv stikk med det samme. Litt synd på han som gikk bet, kanskje, for alle fikk jo en "hand record" etterpå og kanskje sa (eller tenkte), "opps, det stod jo i slem".

Dette spillet handler om en normal utgang siden N/S har 25 HP til sammen, men en svært marginal utgang som såvidt kan vinnes om motspillet er ganske normalt.

Det er ikke mer enn akkurat for utgang her, men det hjelper litt på at vest spiller ut en liten hjerter til nieren og syds knekt. Hvis kløveren hadde vært maks heldig fordelt ville det nå vært ni stikk. Og det er også tre ruterstikk på en måte, men kun ett inntak hos nord, så det går ikke å få tatt to ruterfinesser. 

Inne på hjerter knekt i første stikk tas kløverfinessen, liten til knekten, eller kanskje med esset først også liten til knekten. Øst kommer inn på kløver dame og spiller hjerter til syds ess. Kløveren testes og sitter i alle fall pent, så det blir tre kløverstikk. Den fjerde kløveren tas. Begge motspillerne kaster en ruter. Nå tas ruterfinssen som holder, og dette er igjen:

Nå kan spillefører satse på at ruter konge sitter igjen singel, men det er helt usannsynlig. Syd må for å vinne spille spar. Da går det bra hvis syd danner seg riktig bilde av hvordan det sitter.

La oss si vest stikker opp med spar ess og spiller mer spar. Øst får for spar 10, men så må enten spiller ruter slikt at den andre finessen kan tas (og det blir 0+3+3+3=9 stikk), eller spille spar konge og mer spar slik at damen gir det niende stikket.

La os i stedet si vest stikker opp med spar ess og spiller hjerter. I det stikket er øst ferdig, offer for en skvis (skvisinnspill). Forsvaret har fått to stikk. Øst har igjen tre spar og to ruter og må kaste en spar om ikke spillefører skal få sjansen til å toppe ut ruter konge. Med 2-2 i spar og ruter hos øst stikker syd med sin siste hjerterhonnør og spiller spar. Øst kommer inn, kan ta ett stikk til i spar, men må så må han spille ruter til syds saks. Det blir ni stikk med tre i hver av fargene hjerter, ruter og kløver da også.

Endelig, la oss si vest legger liten spar idet det spilles spar fra syd i diagramsituasjonen. Åtteren legges fra nord, og øst vinner med tieren. Han kan ikke spille ruter, det gir tre ruterstikk total til spillefører og ni i alt. Så øst må spille spar til vest sitt ess. Vest kan ikke spille ruter heller, og må nå spille hjerter. En lignende skvis-innspillsituasjon oppstår. Nå har forsvaret allerede tatt tre stikk. Idet vest frir seg med hjerter har øst K-J i spar og K-x i ruter. Han må kaste ett kort, og det blir spar knekt og ikke syd skal få to ruterstikk ved å legge ned esset. Syd vinner og spiller inn øst på den nå single spar kongen, og det er forsvarets fjerde stikk. Også da blir det ruter til saks til slutt, ni stikk.

Dette innlegget er ikke en invitt til debatt. Det er kun et slags hjertesukk om hvordan debatten rundt NBF sin plan for årets festival har blitt i flere onlinetråder. Her blir det ikke særlig med argumenter om årets bridgefestival bør være sånn eller slik, eller om eventuelle negative/positive effekter av restriksjonene. Dette er mer betraktninger sett fra langt hold, og kanskje en oppfordring om at den norske bridgefamilien står samlet og prøver å være positive til det som skjer og vil skje i det som fortsatt er et «annerledes-år». Selv om denne bloggen er på NBF sin side handler alt i dette innlegget om undertegnedes personlige betraktninger.

Hvis du allerede nå begynner å synes dette innlegget virker uinteressant og for mye synsing, føleri og lite tydelige argumenter, ikke les videre. Det blir ingen diskusjon her. Så lenge denne bloggen skrives av meg er kommentarfeltet for klagenemda og andre (som er velkomne til kontakte meg på annen måte også), og i hovedsak for å diskutere bridgen som er beskrevet. (Skulle du likevel ha behov for å si noe til meg, eller kanskje kritisere dette innlegget, ta gjerne kontakt med meg personlig) 

Covid har ført til at ting blir annerledes. Også når det gjelder bridge er alt annerledes. I 1,5 år har det mange steder ikke vært «vanlig» bridge slik vi har vært vant med. Online bridge har vært et for mange velkomment substitutt, men flertallet ønsker seg tilbake slik det var, bridge face-to-face, møte venner og oppleve det fine sosiale med å være på turnering eller festival.

Norge har lyktes bedre enn mange andre land når det gjelder Covid, og selv om det har vært lock-downs og masse restriksjoner osv. har det en del av denne merkelige perioden vi har lagt bak oss vært mulig å spille bridge face-to-face også.

New Zealand hvor jeg bor er også i en bra posisjon når det gjelder covid, men også ganske strengt i perioder selv om det omtrent ikke finnes Covid her. I 2020 ble vår festival (NZ Congress) kansellert. I år vil den bli arrangert om ikke noe uforutsett skjer. I perioder ble andre store turneringer til stor skuffelse kansellert, men nå har det vært et halvår hvor bridgen har fungert tilnærmet normalt. Og det viser seg at «ordentlig» bridge er det flertallet vil ha, og ikke særlig overraskende har det vært rekordstor påmelding til turneringene. Det samme gjelder nok i Norge også. Interessen for den kommende norske bridgefestivalen virker å være enormt stor.

Men Covid og restriksjoner er ikke over. NBF har derfor vært nødt til å lage et opplegg under vanskelige forhold for store arrangement, med begrensninger. Men bridgeforbundets vilje til å få til festuken for bridgefolket har vært stor, og tydelig. Det er jeg sikker på at alle er glade for.

Å lage et opplegg for store arrangement med de begrensinger som må følges kan neppe være enkelt. Det må bli vanskelige prioriteringer, og det fører til at Ivar Aasens «Til lags åt alle kan ingen gjera» blir veldig relevant.

Hvordan bridgefestivalen er planlagt skapte en debatt som slik jeg ser det utviklet seg litt ubehagelig å følge.

Debatt er i utgangspunktet fint, og nødvendig. NBF bør tåle både ris og ros, og det tror jeg de gjør. Det er bare det at når debatter foregår online så har det en tendens til å ta av. Mange debattanter blir emosjonelle og sporer helt eller delvis av. Det blir personlig. Det kan bli stygt. Debatten rundt årets bridgefestivals form har vel ikke vært helt fryktelig, ikke så stygg som mange andre debatter online, særlig de som handler om politikk.

Jeg har for lenge siden gitt opp å følge med på alt folk lirer av seg, og i alle fall ikke deltatt i slike online-kranglinger, for det er det det ofte utvikler seg til - krangling. En ser til vanlig oppegående mennesker slenger ut av seg sylfrekke kommentarer, og ikke sjelden veldig negative personkarakteristikker av meningsmotstandere osv. Sakens kjerne forsvinner gjerne i alt grumset. En ser kommentarer som «du har ikke mye mellom ørene» og enda verre ting. Det er ikke debatt. Det er sjikane. Debattantene forvandles til nett-troll.

Så galt har det vel ikke vært i den debatten om bridgefestivalen, men det begynte å ligne litt på andre stygge debatter.

«Det må være lov så si meningen sin», er et vanlig argument. Det er jeg enig i hvis man holder seg til sak. For meg er retten til å si hva man mener hellig, selv om, eller kanskje nettopp hvis man er uenig med flertallet. Den retten er noe jeg alltid har satt høyt siden jeg som ung gutt begynte å tenke på litt annet enn bridge og fotball. Ibsens Dr. Stockman (fra En folkefiende) ble et idol for meg. «Sterkest er den som står alene» og alt det der. Å være modig nok til å si meningen sin selv om de fleste andre mener noe annet er bra! Å være konform, være automatisk enig med de fleste andre uten å tenke selv er ikke bra, og i større sammenheng kan konformitet til og med være farlig. En favorittscene fra film er da Brian i Life of Brian taler til folkemengden som forfulgte han i troen på at han var Messias. Brian må etter hvert tale til følgerne sine og sier «dere er alle individualister». Folkemengden svarer konformt, i kor: «Vi er alle individualister». Kun en mann rekker hånden i været og sier «ikke jeg».

Det er lov å si hva man mener selv om alle eller de fleste andre er uenige. Men ytringsfrihet betyr ikke at man alltid MÅ si noe om alt! Dessuten er det mange måter å si ting på, og der skjærer det seg ofte, særlig online. Mange som slenger ut kommentarer om dette og hint hver dag ser ikke ut til å forstå det. Retten til å si sin mening bør ha noen begrensinger, spesielt når det gjelder form. Man må holde seg til saken!

Når det ytres noe i en diskusjon eller samtale så er det alltid «messenger» og «receiver». Litt sånn smertelig vet jeg endel om det. Som bridgeskribent som av og til skriver så blekket skvetter skjer det av og til at på farta blir setninger klønete, og kanskje om noe som ikke har direkte å gjøre med bridgen som beskrives. Slikt kan til og med såre noen selv om det på ingen måte var ment sånn som det ble oppfattet. Noen ganger har jeg fått passet mitt påskrevet. Det skjedde for eksempel nylig. Ofte er det messenger/receiver mekanismene som er i aksjon, men heldigvis, med litt godvilje fra alle parter kan som regel det hele oppklares.

Sånn mis-match mellom sender og mottaker forkommer ofte i diskusjoner online, og da kan kommentarfelt og debatter bli riktig stygge. Det er ganske vanlig å ikke være klar over at det som blir ytret ikke alltid blir oppfattet akkurat slik som det var ment. Da blir det krøll. Det glemmes fort at det som postes kanskje ikke kommer ut sånn som det var inne i ens eget hode. Så kommer det gjerne et litt bitende svar, og så kaster den andre seg over tastaturet og slenger noe tilbake mot det igjen. Det blir en ond spiral, stygt, usunnt og lite konstruktivt.

Bridgen er som en stor familie. Å spille bridge gjør at man får mange ulike slags venner. Det er noe av det fineste med bridgen. Erlend Skjetne beskrev det på en god måte i en bok han ga ut nylig, hvor hovedrolleinnhaveren var bridgespiller, dette om at i bridgen kan bankdirektøren kan bli venn med bomsen. En får alle slags venner ved å spille bridge, ulike personligheter og fra ulike sosiale lag. Bridgen er nesten som et klasseløst samfunn. Og det er supert! Det er derfor det smerter litt å se at bridgespillere går i strupen på hverandre i en debatt som for så vidt har sin berettigelse, men egentlig er om noe som er bra for de som utøver hobbyen vår.

Mange av disse kranglefantene er bridgespillere jeg kjenner godt, mine venner, og folk som jeg trodde var venner med hverandre. I noen tilfeller også i denne debatten om bridgefestivalen blir det til munnhuggeri, personkarakteristikker og nærmest sjikane. Deprimerende lesing for meg i alle fall. I ett tilfelle var to personer som jeg begge regner som mine venner fullstendig i klinsj. En klok kommentar som stoppet det smått pinlige munnhuggeriet var: «på tide å roe ned nå – begge to» Det har blitt slik nå til dags at mye måles i «likes» på internettet. Det er kanskje ikke så tilfeldig at den kommentaren var blant kommentarene som fikk flest «likes» i den tråden…

Alt jeg sier her betyr ikke at jeg mangler forståelse for at det er ulike synspunkt om hvordan bridgefestivalen bør være i, skal vi si dette «hvileåret». Det eneste alle må være enige i og akseptere er at årets festival må bli annerledes. Jeg skal ikke gå særlig inn på de forskjellige argumentene og har heller ikke fulgt hele debatten som oppstod forleden. Men jeg så at det var noen innlegg i starten hvor det ble stilt spørsmål som har sin berettigelse. For eksempel virker det naturlig å spørre om det er riktig at NM turneringene beholder sin status når det er begrensninger i hvem som får delta, og fjorårets vinnere kanskje ikke engang får sjansen til å forsvare titlene sine. Kanskje kunne statusen «NM» vært endret. Hvis det er riktig som noen hevder at det er argumentert med at NM-turneringen på festivalen uansett ikke har så høy status som andre NM så er det kanskje litt uheldig. Det er riktig at NM for par, NM for klubblag og Seriemesterskapet er de mesterskapene som har høyest status i norsk bridge. Men NM turneringene på festivalen har status som NM de også med titler og medaljer. Å la de turneringene beholde NM-statusen fordi de uansett ikke har så høy status vil kunne gjøre at de turneringen blir enda mindre prestisjefulle.

Hvor mye betyr egentlig det kan man spørre.

Lite synes jeg, for det er uansett et «hvileår». Det må være lov å håpe at det allerede i 2022 blir muligheter for å avholde bridgefestival på vanlig måte, uten restriksjoner.

Jeg ville likt å se at de som er mest negative i denne debatten kan se litt mer stort på det. Se fremover, og ta det positive i at det vil bli mulig å møtes for å spille bridge, møte venner og oppleve festivalfeelingen igjen! En av mine beste norske bridgevenner var på tråden forleden. Han sa: «Jeg vet ikke hva jeg får spille, men gleder meg kjempemasse til festivalen uansett».

Heldigvis er det trolig mange som føler det samme som han. Derfor håper jeg så mange som mulig kan være positive og glade for det de får denne gangen, en litt annerledes bridgefestival. Jeg synes NBF gjør et godt og ærlig forsøk på å få til noe til glede for bridgefolket. Vær glad for det. 

Lykke til på Lillehammer!

Av og til får vi valg som ser ut som er helt kritiske, enten vunnet kontrakt, eller bet. I noen tilfeller er det fortsatt en viss mulighet etter at feilvalget er tatt. Her er et sånt spill fra en lagturnering forrige helg. 

Meldingene kan sikkert diskuteres, men her har syd kun sagt at han har sånn akkurat nok til utgang, typisk med tre-korts spar. Med fire+ kort i trumf og utgangskort melder de fleste Stenberg 2NT. Uansett, så lenge nord får vite at syd har såpass med verdier og trumftilpasning går hun på til slem.

Øst spiller ut hjerter 4 (norsk fordeling). 

Hvordan spiller du ?

Det er to kløverstikk hos syd, og de gir avkast for to ruter. Det ser imidlertid ut til at det fortsatt vil bli en en rutertaper, så trumfen bør helst løses uten taper. Det går selvsagt bra nesten alltid, kun 3-0 sits i trumf den ene eller andre veien, og du gjetter feil med hvilken honnør du starter med gir trumftaper. 

Legger du ned esset, eller spiller du spar til kongen?

Siden motparten har forholdt seg tause er det ingen indikasjon på hvem som eventuelt har alle tre trumfene. Det er imidlertid som du snart skal få se en grunn til at det er litt bedre å starte med esset. Om du er så uheldig at trumfen sitter 3-0 og bommer på valget er det fortsatt en minimal sjanse for kongen singel i ruter, og den lille muligheten at hjerter dame sitter dobbel. Det er også en ekstra sjanse til som du får med det ved å legge ned esset først. 

Da spillet forekom la nord ned spar ess i andre stikk. Det var ikke hyggelig å se at øst kastet en kløver, så vest har plutselig sikkert trumfstikk. Kontrakten er i fare. Men så var det den den lille ekstra muligheten jeg nevnte, da.  

Du ville foretrukket å ha spilt spar til esset og oppdaget trumfsitsen, så tatt to store kløver med avkast av to ruter og tatt en markert finesse over vests trumf. Da blir det kun en rutertaper. Men altså, det kom hjerter ut til nord, og uheldigvis la vi ned med spar ess.

Nå er det tid for å forsøke alt som er av sjanser, for det blir en taper i trumf. Du må bli kvitt tre ruter. Derfor ned med den andre hjerterhonnøren. Hvis damen stuper har du tre avkast. Det skjer ikke.

Så trumf til bordets konge. Ikke ta kløver for A-K nå (du kan ta en honnør), du vil snart få seg hvorfor det blir feil. Trumf en hjerter, og sannelig kommer hjerter dame deisende. Da er det en forutsetning til som må til, vest må ha ruter konge. Dette er igjen:

Inne hos nord ser du på tre stikk hos syd, men det er ingen inntak. Du må ha hjelp.

Nå foræres vest stikk for trumfdamen sin. Vestmå enten spille kløver til syd og nords ruter forsvinner på A-K i kløver og hjerter knekt, eller spille unna ruter konge som du i så fall lar løpe til syds dame.

Grunnen til at du ikke kunne ta begge kløverhonnørene før du trumfet hjerter var at hvis det gjøres kan vest idet han er inne på trumfdamen fri seg med kløver og vente på å få beten med ett ruterstikk.

Pust pes, hjemspilt slem etter først å ha valgt feil.

I bridge er det ikke bare to, tre forskjellige nivå på spillerne, for eksempel svake/uerfarne, middels, eller sterke/erfarne spillere. Det kan være en enorme forskjeller og en endeløs rekke med forskjellige nivå. Det morsomme er jo at de svakeste godt kan slå de aller beste, i alle fall i enkeltspill.

Denne historien er på ingen måte men for å harselere med, eller latterliggjøre bridgemiljøer hvor nivået er lavt. Snarere tvert om! Dette er mer for å vise hvor fantastisk bridge er. Spillere på alle nivå har det kjempeartig med hobbyen sin.

På noen mer isolerte steder, hvis de da spiller bridge der i det hele tatt, foregår bridgen på en spesiell måte. Hvis det ikke blir særlig med innflytelse utenfra blir det ikke noen utvikling. Dermed kan vanlige klubbspillere fra større steder med større bridgemiljøer plutselig bli stjernespillere i forhold hvis de møter spiller fra slike miljø.

I New Zealand er nivået i de større byene ganske bra, men likevel jevnt over noe lavere en det generelle nivået i Norge, selv om de beste her antagelig kunne hevdet seg også i norsk toppbridge.

Dagens (bridge)artikkel handler om en fin tur i helgen til et sånt avsidesliggende sted hvor det også spilles bridge. Der ville ganske vanlige klubbspillere fra Norge vært storfavoritter!

I helgen fikk jeg være med på en litt spesiell bridge weekend. Noen av de mer velstående bridgespillerne i Auckland (hvor jeg bor) inviterte på tur til en liten by på østkysten av landet, Gisborne.

GISBORNE -.en vakker liten by ved Stillehavet

Vi bodde i et herskapshus fra 1800-tallet, nærmest et palass som er bygd om til hotell - ikke akkurat billig "accommodation". Å være der et par dager føltes som om vi var med i gammel engelsk film om aristokrater. Men så lenge det hele var ganske så sponset kunne en ikke akkurat styrtrik bridgejournalist fra Norge være med på turen og.

Gisborne er ikke store byen, men et vakkert sted, som kanskje kan minne om Grimstad, Kragerø eller noe i den retningen.

Denne perlen av en småby er på en måte langt unna alt annet i New Zealand, med Stillehavet rett utenfor stuedøra. De har en liten bridgeklubb der, og mye annet flott for turister. For eksempel viste et googlesøk at de har minst 19 vingårder i den lille byen og nærområdet! Så denne langhelga ble det tid både til bridge og andre aktiviter som for eksempel vinsmaking.

Det tok en halv time å gå til enden av den gamle piren i Tolaga Warf (ved Gisborne) og tilbake. Ytterst der ute er det bare endeløst med hav -  og neste stopp er i så fall Hawaii (dog en ti timers flytur)

Et par ganger i året har de litt mer enn en vanlig klubbturnering i Gisborne, men ikke større arrangement enn at det stort sett er lokale spillere med.

I fjor da New Zealand med jevne mellomrom var i lock-down som andre steder, dro vi dit da på et tidspunkt hvor de lettet litt på restriksjonene. Meningen var å spille en turnering da også. Men så ble det strammet inn pga. av Covid, og fjorårets bridgeturnering ble avlyst. Vi reiste likevel, og arrangerte privat turnering med tre bord (det var lovlig). Vi fikk låne bord, kort og kortmapper fra bridgeklubben. Vi hadde betalt startavgift for den turneringen. Da den ble avlyst forærte hun som hadde betalt startavgift (for de tre parene) pengene til klubben som takk for lånet av materiell som jo gjorde at vi kunne spille vår lille, private turnering. Den lille sponsinga var populær i klubben, og da vi kom dit igjen i år kalte de turneringen sin for "Friends of Auckland". Vi ble mottatt som helter!

Denne gangen var ni personer på tur. Jeg hadde frivillig meldt meg til å være reserve, reiseleder eller kall det hva du vil. Men så ble en av damene syk, og jeg var plutselig i aksjon. Resultatene fra denne turneringen betyr ikke mye, dette var mest sosialt. Men en bridgeartikkel må jo ha med noen bridgespill, så vi tar med noen ekstreme spill hvor valg i meldingene fikk stor betydning.

Naturlig nok var nivået ikke særlig høyt i denne turneringen. Jeg kjente igjen noen veldig få fjes fra større turneringer i New Zealand, men det var alt. Da vi startet forklarte turneringsleder at de lokale spillerne måtte være oppmerksomme på at disse absolutt velkomne gjestene fra Auckland brukte veldig spesielle system, men at ingen behøvde å være redde, gjestene ville forklare. Vel, Auklanderne på denne turen spiller naturlig, noen en slags Standard American, eller kanskje såkalt 2 over 1. Intet spektakulært. Omtrent en meldestil som ligner det de fleste bruker i Norge. Men det gjelder ikke bridgespillerne i Gisborne! Det er gammeldags ACOL som gjelder der, for samtlige: fire kort for åpning i alle farger og svak grand. Punktum.

Vel, så startet det hele.

Ganske tidlig handlet det ikke om system, egentlig, men kortvurdering.

                                           NORD

Meldingene startet slik ved vårt bord:

Min makker (vest) er en svært uerfaren spiller, men her var hun tøff og klinket til med 5 ruter.

Hva ville du meldt nå med nord sine kort?

Joda, det er klart det må meldes slem, og det bør ikke være så vanskelig å se at det godt kan være en nedlegg storeslem. Makker har tross alt meldt inn i ugunstig sone. Hvis han har de to majoressene er det antagelig 11, eller sannsynligvis 12 stikk i majorfargene (syd har ofte seks hjerter), pluss kløver ess, og kanskje et par ruterstjelinger på den korte trumfhånden også. Altså 14-15 stikk? 

Om det mangler ett ess, i så fall trolig spar ess, står ganske sikkert 6 hjerter.

Det må minst meldes 6 hjerter her. Storeslemsinvitt 6 ruter er greit også.

Er det noen mulighet for å finne ut at makker har to ess nå som meldingene har tatt av så veldig?

Vel, noen bruker faktisk 5NT som spørsmål om ess (Key Cards) hvis meldingene har ført oss opp på fem-trinnet uten at vi har hatt sjansen til å spørre. Men det blir kanskje litt for spesielt interesserte...

Uansett, de fleste må vel komme seg i slem her?

Syd mangler garantert ikke begge majoressene.

Vår motstander som nord syntes 5 hjerter var nok, og det gikk pass rundt på det.

Slik så hele spillet ut:

Ja, det var mer enn nok stikk her, enkelt tretten og +710 til motparten.

Da vi gikk tll neste bord berømmet jeg vest for 5 rutermeldingen og fikk en kledelig rødme i makkers fjes som "svar" på den kommentaren. Vi trodde vi ville få en gladscore for dette.

Overraskelsen var ganske stor da resultatene kom. Samtlige bord spilte 5 hjerter unntatt ved ett bord.

Ved kun noen få bord meldte Ø/V i det hele tatt.

Og ved det ene bordet som ikke spilte utgang i hjerter fikk de melde i fred, men nord (!) endte i kontrakten 2 hjerter!

Alt går an når det er uerfarne bridgespillere ved bordet, ingen ting bør overraske. Dette var dog litt spesielt.

Hvordan kan det gå an at det stoppes i 2 hjerter?

Ved det bordet satt et litt mer ambisiøst par som N/S, ambisiøst med hensyn til system. De hadde nettopp begynt å bruke Multi 2 ruter og hadde nok kun lært de mest vanlige svarene. Så nord meldte 2 hjerter – pass/korriger – for å finne ut hva slags Multi-åpning syd hadde. Og det fant nord raskt ut da det gikk pass rundt og de skulle spille 2 hjerter! Nyttig lærdom vil jeg tro...

Noe senere kom et spill som ville vært vanskelig selv for verdensstjerner:

Giver vest, ingen i sonen

     SYD

Makker på nords plass åpner etter pass fra vest med 1 spar. Hva ville du ha meldt nå, og hordan ville du ha planlagt de videre meldingene?

Dette er sannelig ekstreme kort, og det er egentlig ikke noe system som dekker slikt.

Det vanlige er å starte med et svar i lengste farge, så forsøke å få meldt hjerteren, forhåpentligvis med 3 hjerter. Det viser dog kun fire hjerter, og neste gang det er syd sin tur blir for eksempel 4 hjerter for å vise minst 5-6 litt tamt?

Nei, dette er ikke lett.

Over svaret 2 ruter melder nord 3 kløver. Du kan si 3 hjerter nå, men det er for de fleste fjerde farge krav (kunstig). Da melder makker 3 spar. Hva nå? 4 hjerter? 5 hjerter...kanskje? 6 ruter...kanskje?

Jeg vet ikke.

Selv satt jeg øst i dette spillet også og hørte syd svare 2 hjerter. Over makkerens 3 kløver sa syd 5 ruter! Det er et meldingsforløp en sjelden ser, i alle fall med 5 ruter som en åpenbar naturlig melding for dem (noen ville brukt et slikt unødvendig hopp til fem-trinnet - 3 ruter vil jo ha vært krav - som såkalt Exclusion Blackwood med kløver som trumf).

Over 5 ruter sa nord 5 hjerter, og syd passet. Så 5 hjerter var en ganske vanlig kontrakt mott oss i flere spill i Gisborne denne lørdagen...

Slik så hele spillet ut, og hvis noen har forslag til hvordan melde disse kortene med styring vil jeg gjerne høre de forslagene:

Hva som er beste kontrakt kan diskuteres. Det er vel ikke unaturlig at nord insisterer på sparkontrakt, og hvis syd etter hvert innser det er dårlig tilpasning kan de kanskje spille utgang i spar. Utgang i hjerter er bra det også, litt mer sårbart kanskje.

Både i hjerter- og sparkontrakt kan det vinnes tolv stikk slik det sitter. Selv i grand og ruterkontrakt er det teoretisk mulig å vinne slem, men det er jammen ikke lett å spille noen av de kontraktene med så håpløst dårlige med overganger mellom hendene.

I Gisborne varierte resultatene fra 100 til Ø/V for to bet i 6 ruter til en rekke utganger N/S som alle ble vunnet med fra ti til tolv stikk.

Hva slags avtaler de enkelte makkerpar kan være litt smak og behag. Og det er ofte slik at forskjellige metoder kan føre frem. Det viktigste er å ha noan avtaler så man ikke må gjette så ofte.

Det gis imidlertid ikke stilpoeng i bridge, så hvordan man finner frem betyr ingen ting for hvor mange poeng man får. Det er likevel en god følelse å ha bra kontroll i meldingene, og i det lange løp gir selvsagt kontrollerte meldingsforløp flere poeng enn om man gjetter mye!

Vi skal se på et spill hvor mange par fant frem til toppkontrakten, noen med bra kontroll, andre havnet der "på farta". Vi ser på en avtale som fungerer bra i dette spillet, og den vil ha mye for seg i mange andre spill også.

Slik de fleste spiller åpner syd med 1 kløver. Nord svarer 1 spar (eller 1 hjerter for å vise 4+ spar hvis de spiller med såkalte «kløverføringer»). Syds andre melding blir 1NT, 12-14. Hva bør nord melde nå?

Det er her avtaler kommer inn i bildet. De fleste spiller med en eller annen variant av check-back over åpners gjenmelding 1NT, og mange bruker XY-grand hvor 2 kløver tar seg av invitthender, og 2 ruter er utgangskrav.

Da spillet forekom sa mange på nords plass nokså automatisk 2 ruter - utgangskrav. De fungerer greit i dette spillet. Syd viser hjerterfarge, og nord blir sleminteressert. Kanskje 4 kløver Splinter nå (kortfarge, hjerterstøtte)?

I så fall er syd med på notene, og de bør finne den glimrende lilleslemmen i hjerter.

Selv om dette fungerte godt her tror jeg ikke det er den beste metoden å melde 2 ruter – utgangskrav – med sterke hender 5-5, spesielt hvis man har begge major. Det går an å avtale at 3 hjerter i denne posisjonen viser 5-5, krav til utgang. Det gjør det lettere for åpneren om han har kun tre-korts hjerter, og med litt mer utfyllende avtaler for disse sekvensene kan syd få differensiert sin håndtype på en god måte.

I denne situasjonen er det fint for syd å vite at nord har femkorts hjerter. Hvis det kan være 5-4 vet ikke syd hvis han har tre-korts hjerter om han skal støtte hjerteren, eller ikke. Og hvis syd med 2-3 i major melder 3NT vet ikke nord sikkert om han skal ta ut i 4 hjerter, eller passe på 3NT. Det kan godt hende at syd har 2-2 i major noen ganger. Med endel sånne 2-2-4-5 hender er gjenmeldingen 1NT den beste meldingen etter 1 kløver-1 spar.

Med 5-4 i major, eller andre hender med femkorts major brukes check-back (eller XY). Å avtale at hoppene til 3 i en lavere rangert farge enn svarfargen (spesielt med 5-5 i major) gjør det blir ganske komfortabelt.

Så til hva syd skal melde over en slik 3 hjertermelding hvis den viser 5-5.

Hvis han har 2-2 i major benekter han støtte til både spar og hjerter ved å melde 3NT.

Med tre-korts spar er det greit, men han har to muligheter for å støtte sparen. Han kan si 3 spar, eller 4 spar.

Dette er en «game-force»-situasjon, og da gjelder «Principle of fast arrival». Det betyr at siden vi skal i utgang uansett behøver man ikke melde utgang direkte, men kan støtte på tre-trinnet. Det vanlige er å definere det slik at støtte til en majorfarge med 3-melding er sterkere enn om det hoppes til 4 i situasjoner hvor utgranskravet er etablert.

Åpneren har med gjenmeldingen 1NT vist et nokså smalt styrkeintervall, 12-14, men det er likevel stor forskjell på 12 «flate» (kanskje 11 noen ganger) og en makshånd (13 gode eller 14) med massevis av kontroller.

Altså, hvis syd har tre-korts spar sier han:

3S = Tre spar, en god 12-14 hånd, som oftest 14, eller 13 med gode toppkontroller og kanskje ofte en dobbelton et sted

4S = Tre spar, minimum innenfor det intervallet han allerede har vist, nokså flat hånd

Dette er være veldig nyttig informasjon for svareren hvis han er så sterk at det kan stå slem

Hva om åpneren har støtte til hjerterfargen i denne meldesituasjonen?

Det kan være enda viktigere å få vist hva slags støttehånd for hjerter åpneren har her, for det er stor forskjell på flate minimumshender med tre-korts hjerter og gode 12-14 hender med fire-korts støtte. Kan han med hjerterstøtte skille de håndtypene åpneren kan ha på lignende måte som med sparstøtte?

Ja, hvis man setter seg inn i logikken i at 4 kløver og 4 ruter over 3 hjerter ikke kan være naturlig nå, for det gir ingen mening. Uten tilpasning til en av majorfargen vil syd ALLTID si 3NT i denne situasjonen.

Så 4 kløver og 4 ruter er ledig til å vise noe. Derfor er det greit å si at de meldingene viser hjerterstøtte og en god hånd, og at høyning til 4 hjerter viser en dårligere hånd.

Så over 3 hjerter viser:

4 kløver = Kontrollmelding (laveste mulige kontroll meldes av), hjerterstøtte, en god hånd, som oftest fire hjerter

4 ruter = Kontrollmelding som benekter første- eller andre rundes kontroll i kløver, hjerterstøtte og en god hånd. 

Hva menes med god hånd i denne konteksten?

Maksimum, men det kan også være "maks" med mindre enn 14 poeng hvis det er en "skarp" hånd, dvs. med mange toppkontroller (ess og konger).

Det er ofte litt skummelt å spørre om ess helt uten ess selv, for hva om makkeren har bare ett ess? I så fall mangler makkerparet tre ess og det blir bet på fem-trinnet.

Med kortene i eksempelet kan syd med disse avtalene melde 4 ruter over 3 hjerter. Hvis man spiller med såkalt "laveste cuebid" (dvs. første og andre rundes kontroll vises) benekter 4 ruter kontroll i kløver (men benekter ikke sparkontroll, for 3 spar over 3 hjerter er ikke kontrollmelding, men sparstøtte). At syd ikke har kløverkontroll (A eller K) er på en måte en god nyhet for nord. For han vet i så fall at syd har maks 3HP i kløver (maks Q-J). Dermed er det umulig at syd ikke har minst to ess, han må jo ha minst 10-11 HP i spar, hjerter og ruter. Så nord kan være trygg på at de som oftest tåler å spille på femtrinnet.

Siden syd denne gangen har tre ess meldes lilleslem via Key-Card Blackwood, med visshet om at 6 hjerter må være en god kontrakt.

Spilleføringen i 6 hjerter er en ren formalitet, og det ville vært gode sjanser for å vinne slemmen selv med skjev sits i majorfargene.

Forleden fortalte vi her i bloggen et spill som ga hele 21 IMP utslag i MIX REALBRIDGE LAG. En sjeldenhet skrev jeg, med IMP skala som går til 24 IMP. Joda, det er sjeldent, men i samme turnering skjedde en så stor sving en gang til i en kamp noe tidligere.

Du får først en meldeprøve med disse kortene som syd:

GIVER VEST, ALLE I SONEN

        SYD

Meldingene starter:

Hva melder du?

Dette er en meget spillesterk hånd. De fleste vil vel stille og rolig si 2 hjerter, men med så god fordeling og sterke farger skal det ikke mye til før det er mange stikk til N/S. Likevel, å si «kun» 2 hjerter er fornuftig. Det går sjelden pass rundt når man har så ekstrem fordeling, og kommer det den minst lyd i form av støtte fra makker vokser denne hånden til himmels. Det er imidlertid slik med denne typen hender, de er farlige, for de kan spille helt vidunderlig hvis det er tilpasning hos makker, elendig hvis det ikke er det.

Ved det bordet meldingene startet slik tok syd en sats og meldte 4 hjerter. Det er i overkant tøft, men litt sympati må man ha for meldingen. I dette tilfellet kunne det ikke bli mer feil enn det var. Vest doblet, og det gikk pass rundt.

N/S har en bedre sparkontrakt, men det går ikke så bra det heller. Og sparkontrakt var ikke lett å finne etter den starten på meldingsforløpet.

Vest (Sjur Nedrebø) hadde som han formulerte det selv «valgt» å åpne med 1 ruter som vest. Med valgt mener han nok at det var et alternativ å åpne med 1 hjerter. Mange gjør det med femkorts major og sekskorts minor, om ikke hånden er veldig sterk (reversstyrke). Men det er korrekt å åpne med minorfargen med slikt.

Noen teoretikere sier at man alltid skal åpne med lengste farge. Det kan imidlertid være en bra strategi å åpne med majorfargen hvis det er en absolutt minimums hånd for å få fortalt om det femte kortet i en majorfarge så ikke det blir vanskelig å få vist senere. I så fall - åpning 1 i major - får man forsøke å melde minoren et par ganger senere og har i alle fall fått vist 5-5. Hvis meldingene går uten særlig hopp og sprett blir det ingen problemer med å åpne med minorfargen, så melde majorfargen to ganger så får man vist fem kort der, og følgelig seks kort i minorfargen. Men om meldingsforløpet tar av kan det bli farlig (for høyt og risikabelt) å melde majorfargen i det hele tatt etter å ha åpnet med 1 i minor med 5-6.

Med disse vest-kortene er det altså etter min mening helt korrekt med 1 ruter. Og det gjorde vest, kanskje med en liten bekymring angående hjerterfargen, men neste gang han skulle melde var den bekymringen borte; motparten var i 4 hjerter!

Kontrakten 4 hjerter doblet av syd ble ingen fest. Spillefører kunne nok fått et stikk eller to mer enn han gjorde, men endte opp med å gå hele seks doblede i sonen, -1700.

Ved det andre bordet fulgte vest den «skolen» hvor det åpnes med 1 i major selv med sekskorts minorfarge ved siden av majorfargen. Altså 1 hjerter, og da kunne vel ikke kontrakten bli 4 hjerter? Vel, kunne den ikke det?

Jo, kontrakten ble 4 hjerter også ved det bordet, men motsatt retning!

Da syd etter vests hjerteråning og øst svar 1 spar ikke sa et ord i meldingene ble utgang meldt Ø/V etter dette meldingsforløpet. Samme utgang ved det begge bord, men motsatt vei (!) er i alle fall en sjeldenhet. Det skjer imidlertid det også av og til, men som oftest ved at noen har mistforstått makkeren og passet et cuebid eller en Splintermelding. Her har begge sider meldt de de tror på og likevel kommet til utgangen 4 hjerter som N/S, og Ø/V!

Østs sin preferanse til 2 hjerter er korrekt melding. Vest bør dog ikke melde 3 hjerter da det typisk viser sekskorts farge, eller i alle fall en meget god femkorts farge og utgangsinteresse, for østs 2 hjerter-melding er typisk dobbelton her. Det er klart at vest føler kortene er sterke nok til en melding til, men da bør det meldes 3 ruter for å antyde 5-5 og utgangsinteresse. I så fall kan øst melde 3NT, eller de kan finne utgangen 5 ruter. Både 3NT (av øst) og 5 ruter står. Da øst høynet 3 hjerter til 4 hjerter der han nok kunne foreslått 3NT var katastrofen nær, om en da kan bruke et så sterkt ord om et bridgespill.

Syd som ikke hadde meldt i det hele tatt tok imot gavepakken og doblet. Det spørs om det er korrekt å doble, det er ingen umulighet at Ø/V «flykter» til 4NT, eller 5 ruter som begge deler står! 

Men 4 hjerter doblet ble kontrakten, og den gikk tre doblede i sonen, +800 til N/S. Med 800 og 1700 ble det +2500 til sammen på de to bordene, og det ga 21 IMP! Det var nok ganske irriterende for laget som noterte 21 IMP ut, for de tapte kampen med kun 6 IMP.

I bridge gjøres mange forskjellige typer feil. Det kan være komplieserte spill hvor løsningen ikke er så lett å få øye på. Det kan også være marginale feil hvor det må gjettes, hvor sjansen for det en er ikke så mye større enn det andre. Men det skjer også helt unødvendige feil, "dumme" feil om man vil, i spill hvor du ser det så klart like etter feilen har blitt gjort.

Det er mange poeng å hente på å unngå de "dumme" feilene, og de bør være lettest å unngå. For å forbedre den delen av spillet sitt må du ha noen gode vaner. Det handler om å bruke noen få ekstra sekunder før du gjør ting. Slike feil som jeg her snakker om er ikke kopliserte ting, men muligheter for unødvendige feilspill som du kan oppdage bare ved å ikke være så rask på labben.

I en klubbturnering forleden kom to slike spill med få minutters mellomrom. Ingen av spillene er avanserte/kompliserte og tabbene som ble gjort ved noen bør unngås av de aller fleste.

I spar vil spillefører få to stikk etter hvert. I den fargen er det en sånn tett og god kombinasjon hvor det kan se ut som det har ingen betydning hvilke kort du legger først og sist. Det kan imididlertid ha veldig stor betydning, og i dette spillet kan du ha spilt bort kontrakten om du var for rask på labben i første stikk.

Det er ofte naturlig å slippe utspillet mot hånden og stikke så billig som mulig. Ved noen bord vant spillefører første stikk med spar 9 og det skjedde etter maks ett sekund eller to etter at utspillet kom. Så tenkte spillefører, men for sent.

I 3NT er det to sikk i hver av fargene spar, hjerter og kløver. Ruterfargen er tett og god og kan gi tre stikk, og det blir ni totalt. Men da må du ha inntak til nord hvor den fjerde ruteren er (ditt redje ruterstikk), for hvis motspilleren med ruter ess ligger unna to ganger er det ikke overgang i ruterfargen. Slik så hele spillet ut:

Spar 9 tok altså første stikk. Så ruter dame som vant stikk, ruter 10 som også spillefører fikk beholde for, og øst vant for ruter ess i fargens tredje runde. Øst spiller spar. Syd har da KJ og nord Q10. Hvis syd legger spar konge ligger vest unna. Da vinner kongen stikk og med singel knekt og damen singel hos nord finnes ikke inntak, vest har jo igjen esset. Og med kun to ruterstikk i stedet for tre blir det en bet i utgangen. Hvis syd idet øst spiller spar forsøker knekten stikker vest med esset, og kongen blokker så det heller ikke da blir inntak til nord. 

Hvis spillefører tenker seg om noen få sekunder unngås denne unødvendige feilen.

Tell stikkene, og planlegg i alle fall litt om hvordan du har tenkt å spille kontrakten. Raskt fastslås at det må leves av ruteren, og da er neste spørsmål om det er inntak til den siden hvor det kommer til å ligge godspilte stikk. Og det er sikkert inntak til nord i spar hvis spillefører stikker med spar konge i første stikk. Med J-9 på hånden og Q-10 hos nord kan ikke motparten forhindre at spillefører kommer seg over til nord og får for den trettende ruteren, det niende stikket.

Noen spiller 4 hjerter med dette, andre har kanskje meldt seg opp i 6 hjerter. Det er parturnering, så du ønsker såklart å få maks med stikk selv om du er bare i utgang. Dermed bør spilleføringen her være den samme i 4 hjerter som i 6 hjerter.

Hva legger du på spar ess?

Du kan enten kaste en ruter, eller kvitte deg med en kløver. Hvis kløver ess sitter bak bør du kaste en kløver og håpe ruter sitter 3-3, i så fall blir det tolv stikk. Hvis derimot ruter sitter 4-2 og kløver ess foran må du kaste en ruter på spar ess. At ruter sittter 3-3 er 36% sjanse, og at kløver ess sitter foran er 50% sjanse. Følgelig bør du vel kaste en ruter på spar ess?

Nei, du bør ikke kaste noen ting på spar ess i første stikk. Hvis du glemmer den gode vanen med å tenke deg om noen få sekunder før det legges på fra blindemann i første stikk, og sier "stikk med esset" har du skapt deg en helt unødvendig gjetteposisjon.

Sparutspillet bør trumfes på hånden. Vent med spar ess til du vet hva du bør kaste! Så tas trumfen ut i de nødvendige antall rundene før du tester ruteren med ruter ess fulgt av K-Q slik at du er inne hos nord idet du finner ut rutersitsen. Sitter fargen 3-3 står håndens fjerde ruter, og du kaster en kløver på spar ess:

Hvis ruteren hadde vært fordelt 4-2 ville du i stedet kastet den fjerde ruteren som i så fall ikke kan gi stikk, så trumfes en spar før den (med slik rutersits) eneste sjansen for tolv stikk forsøkes, kløver til kongen:

Denne typen feil kan ofte unngås ved å ta seg noen (få) sekunders tenkepause i starten. Det er viktig å bruke noen sekunder senere i spillet også i noen situasjoner selv om det hele ser opplagt ut. Men tipset i dagens innlegg er først og fremst å gjøre dette til en vane: 

TENK DEG ALLTID OM NOEN SEKUNDER FØR DU LEGGER PÅ TIL DET FØRSTE STIKKET!