Det ble nok en internasjonal seier for Tor Helness og Geir Helgemo da de var på vinnerlaget i lagmesterskapet under US Spring Nationals (online) som ble avsluttet natt til mandag norsk tid. Foruten de to norske var Mike Levine, Eddie Wold, Jeff Meckstroth og Eric Rodwell på vinnerlaget.

Helness-Helgemo, også bare kalt "Helgeness" er et makkerpar som har vært i toppen internasjonalt i rundt 30 år! Deres første store internasjonale triumf var vel da Norge vant sølv i VM (Bermuda Bowl) i Santiago, Chile. Før makkerparet ble ”utlendinger” for noen år toppet det seg med VM-gull for Norge i Shanghai 2007.

Etter at perioden de har spilt for Monaco og Zimmermanns profflag nå er over har de meldt seg til tjeneste for Norge igjen. Det er godt nytt, for det er ingen ting som tyder på at «Helgeness» er over toppen, tvert om. Det er godt nytt for Norge som allerede uten det ankerparet har klart å komme tilbake i verdenseliten etter noen magre år uten dem på laget.

Tor og Geir, her med Monaco sitt flagg på brystet. Frem med nål og tråd gutter, nå må det norske flagget på plass!

US Spring Nationals ble nok en bekreftelse på at «Helgeness» er blant de aller beste makkerparene i verden. Jeg fulgte med på mye av spillingen i denne turneringen hvor deres lag LEVINE til slutt vant finalen mot lag MOSS. Det meste jeg så av det norske paret minnet mest om en veloljet og godt behandlet Rolls Royce – maskinmessig spilling. Selvsagt får de også dårlige spill, men de bare fortsetter og fortsetter, og er åpenbart fryktelig vanskelig å spille mot, særlig i sånne lange kamper.

I de siste 14 spillene av finalekampen i natt norsk tid møtte det norske paret nederlandske Brink-Drijver, også det et par som mange mener er blant de aller beste i verden. Men ingen er bedre enn motparten tillater. Det er kanskje litt frekt å si det, men i dette settet så de to nederlenderne mer ut som læregutter.

På et tidspunkt var stillingen i settet 31-0 til lag LEVINE. Da fikk lag MOSS inn noen IMP, men i stedet for de 12 impene de vant i ett spill kunne det godt vært 13 i favør LEVINE. Helness-Helgemo var i det spillet 3NT som enkelt ble vunnet med et par overstikk, mens polakkene ved det andre bordet gamblet slem i ruter hvor trumfen så slik ut:

Utenom trumffargen manglet de spar ess som ble tatt for med det samme. Dermed måtte ruteren gå, og for at den skal løse seg uten taper må damen sitte hos syd (50%), og fargen være fordelt 3-2 (68%), med andre ord en 34% sjanse. Slik satt det, men det lyspunktet var kun et blaff for lag MOSS.

Lag LEVINE ledet med 31 IMP før de siste fjorten spillene, og de vant til slutt finalen på en overbevisende måte med 67 IMP.

Lag LEVINE med norske Helness-Helgemo ledet med 27 IMP etter halvspilt finale. Tredje sett startet som i mange av de rundene jeg har fulgt med på det norske paret, lag LEVINE vant spill etter spill. Ganske tidlig hadde de mer enn doblet ledelsen. Men som i andre sett kom MOSS tilbake, de vil liksom ikke gi seg. 

Det kom et dårlig spill på Helness-Helgemo sin liste, men det kan diskuteres om ikke noen av de tapte impene skjedde også litt pga. det som skjedde ved det andre bordet. Her er meldeprøven Eric Rodwell fikk:

Giver syd, ingen i sonen

VEST

Syd åpner med 1 spar. Hva melder du?

Dette har litt med stil å gjøre. Mange liker ikke å doble med vanlige åpningshender og kun trekorts farge i umeldt major. Selv synes jeg det er alt for tamt å passe med disse kortene, spesielt utenfor sonen.

Hva med innmelding 2 ruter? 

Det synes jeg er verre enn både pass og dobler. Å doble er mest fleksibelt, vi kan finne kontrakt i en av de tre fargene hjerter, kløver, eller ruter. Å melde inn en minorfarge med slikt gjør at det ofte blir mye vanskeligere å finne eventuell kløver- eller hjerterkontrakt. En dobling kan selvsagt føre til at vi ender i en 4-3 kontrakt i hjerter av og til, men hva så. En kan si at det er farlig å doble, makker kan være helt fri for kort og vi blir kanskje straffedoblet. Men det er farlig å passe også. Det er farlig å stå opp om morran og...

Rodwell passet, og i dette spillet ble i alle fall det for tamt.

N/S fikk spille 4 spar, og der var det en rutertaper, to kløvertapere og en hjertertaper, dvs. en bet. 

Ved det andre bordet doblet polakken Nowosadzki over syds 1 spar. Idet nord meldte 4 spar meldte øst 4 NT som ba makkeren melde en farge, i første omgang velge mellom minorfargene. At vest meldte 5 ruter var helt blink for øst som hadde fem ruter. Der ble de spillende, doblet.

Da Kalita toppet ut ruter konge kunne ikke N/S få for mer enn hjerter ess, tolv stikk og en massiv +650 til Ø/V. Siden hjerter 10 falt var det ett avkast for kløver på østs fjerde hjerter, og kløverfinessen gikk bra for ett doblet overstikk.

Det beste N/S kunne gjort her er å melde 5 spar og gå to bet. Det gjør man vanligvis ikke ("femtrinnet er for motparten") i sånne spill hvor motparten stamper og vi ikke tror det står i fem trekk egen vei. Det var kanskje litt uheldig dette spillet, det er jo ikke så ofte at åpneren (syd) ikke har ett eneste motspillstikk. 

Spillet ga 11 IMP til lag MOSS og bidro til at det fortsatt er spenning i finalen før de siste 14 spillene skal starte. Lag LEVINE leder med 31 IMP som ikke er veldig mye med såpass mange spill som skal spilles. Husk lag MOSS vant 35 IMP på de fire siste spillene i forrige sett!

Etter å ha tatt ledelsen med hele 64 IMP i de første fjorten spillene spilte ikke Helness-Helgemo det andre settet.

Deres lag LEVINE startet det andre settet med å vinne noen små-imp før det endelig kom en liten redusering hvor det ble noen valg for både nord og vest i meldingene. Giver syd, Ø/V i sonen.

Du sitter altså i tredje hånd i gunstig sone. Du hører (ser) pass-pass og det er din tru. Hva åpner du med?

Mange vil vel ganske automatisk si dette er passelig for svake 2 spar, eller Multi 2 ruter om det er det de spiller med. I moderne bridge ser man ofte at toppspillere klinker til ett trinn høyere med sånne 6-4 hender. Det gjorde nord ved begge bord i finalen, 3 spar.

Meckstroth (øst) doblet, og Rodwell (vest) sa 4 hjerter som han fikk spille.

Det er klart at vest har å passe ut 3 spar som et alternativ, men det kan neppe kritiseres å si 4 hjerter. Hvis utgang står skal det mye til at de får tak i hele fire bet som må til for å få mer enn scoren for soneutgang.

Ved det andre bordet ble imidlertid kontrakten 3 spar doblet, og der ble det fire doblede, +800 til lag MOSS. Da Rodwell fikk elleve stikk i 4 hjerter ble det bare en liten redusering, 4 IMP, ingen fare...

Videre utover dette settet var det mange flate spill. Det så lenge ut til at LEVINE hadde ingen problemer med å holde på den fine ledelsen.

Så tapte de 35 IMP på de fire siste spillene!

Meckstroth-Rodwell brant bl.a. en ganske normal utgang. Men det spenstigste spillet var vel dette som var rundens siste spill:

Ved det andre bordet spilte N/S 4 hjerter, og det er riktig kontrakt om man ser alle kortene. Hvis Ø/V får fatt i ett ruterstikk er slem helt håpløst, det nytter ikke å bli kvitt kløvertaperen.

Men Rodwell skulle spille ut mot 6 hjerter etter hans makker hadde åpnet med 1 ruter etter PRESISJON, og det lover ikke ruterfarge. Øst redoblet så i andre melderunde for å vise trekorts spar. Etter at Nowosadszki-Kalita hadde klatret til 6 hjerter var ikke ruterutspill opplagt.

Da vest spilte ut spar tok det kun få sekunder før det stod +980 på blokka. To spar ble stjålet hos syd, og dermed var den femte sparen godspilt. Med spar konge pluss den nevnte femte sparen var det to ruteravkast hos syd, og nords lille ruter kunne trumfes - nords hånd var god bortsett fra kløvertaperen. Spillet ga 11 IMP til MOSS og fullførte et bra comeback. De ligger imidlertid fortsatt under med 27 IMP. Kampen lever.

Etter pause halvveis i kampen forventes at Helness-Helgemo som vanlig er "på banen" igjen i de to siste settene. 

I US Spring Nationals (spilles online) startet finalen i lagturneringen søndag kveld. Det skal spilles fire 14-spills sett.

Finalelagene er:

Lag MOSS: Syliva Moss, Roger Lee, Sjoert Brink, Bas Drijver, Michal Nowosadski og Jacek Kalita

Lag LEVIN består foruten de to norske spillerene av Eddie Wold, Mike Levine, Jeff Meckstroth og Eric Rodwell.

Helness-Helgemo spilte i første sett og startet umiddelbart å plukke IMP mot Brink-Drijver. Da jeg kom inn på TWITCH-overføringen litt etter de hadde startet var det første jeg hørte Chip Martel som sa: «And another 12 IMP where Helgemo guessed better than at the other table». Så diskuterte kommentatorene litt om hva som egentlig var beste spill i akkurat det spillet, men kom ikke til noen klar konklusjon, tror jeg. Annet enn at Helgemo vant utgang, ved det andre bordet gikk spillefører bet.

Her er det spillet:

GIVER ØST, Ø/V I SONEN

Øst (Helgemo) åpnet, og N/S meldt ikke annet enn pass. Ved begge bord ble øst spillefører i 4 hjerter. Og syd spilte ved begge bord ut liten kløver til nords ess fulgt av skift til spar 2 til esset.

Ruterfinessen kan gå, men hvis ikke den går bra kan det se ut som hjerteren må løses med en taper. Beste variant med en slik farge ISOLERT SETT er å ta finesse. Det går galt med damen singel hos nord, men er riktig med esset singel hos nord. Så de sitsene går mot hverandre. Og om det sitter 2-2 er det 50-50 om syd har esset dobbel eller damen dobbel. Det som gjør at det matematisk er litt bedre å ta finesse er at syd kan ha A-Q tredje (eller fjerde), og i så fall må finessen tas. Slik fargeteori er kun matte, og i praksis finnes det ofte informasjon som gjør at den varianten som kanskje har noen prosenter mindre sjanse er å foretrekke uansett. Den ene kan ha melddt, eller ikke meldt osv.

Her har de ikke meldt, men syd passet altså i gunstig sone over østs 1 hjerter. Hvis han har kløver konge samme med ruter konge og hjerter ess begynner han kanskje å nærme seg kort for en opplysende dobling over østs 1 hjerter (?), dog uten å ha ideell fordeling for det. 

Det som imidlertid er helt klart er at det er mer å tenke på i dette spillet en hjerterfargen. Hvis trumfen sitter 3-1 og den eventuelt tas ut i tre runder blir det kun en trumf igjen hos vest. Hva skal man da gjøre med den fjerde sparen?

Helgemo spilte i tredje stikk den andre sparhonnøren og trumfet så en spar før han tok ruterfinessen. Siden den røk til syds konge kokte det ned til hjertervalget. Syd spilte hjerter ess og mer hjerter, og Helgemo la….kongen!

Slik så hele spillet ut:

Hjerter konge var riktig valg, +620. Ved det andre bordet gikk spillefører umiddelbart på trumfen og spilte den teoretisk riktig, i teorien, men endte med to trumftapere og gikk bet, 12 IMP til LEVINE.

Litt senere var det snakk om slem, og om man finner frem her avhenger nok av hvilke avtaler man har i systemet.

Wold-Levine meldte 6 kløver. Slik som kortene er fordelt kan det vinnes tretten stikk i kløverkontrakt. Det spillefører må tenke på her er å godspille syds hånd. Levine tok tretten. En ruter kastes på hjerter konge, hjerter stjeles så høyt, trumf til syd, hjerter til stjeling og den fargen er godspilt. Nå står alle syds kort bortsett fra den lille ruteren, men den rekker han også å trumfe før trumfen tas ut og syd har bare ståstikk igjen.

Å ha +940 for 6 kløver med ett overstikk kan vel på en uheldig dag bli tapsspill, men normalt er det vel uavgjort spill mellom to gode lag. Her var det gevinstspill!

Det er overraskende at Brink-Drijver som er anerkjent som et av verdens beste par ikke kom i slem. Da de spilte 3NT ble det 11 IMP til LEVINE i dette spillet også. Hele første sett ble nokså mye enveiskjøring, og lag LEVINE leder med 67-3 etter fjorten spill.

US SPRING NATIONALS avsluttes søndag med finalen i lagturneringen. Der spiller LEVINE mot MOSS, og på lag LEVINE spiller Tor Helness og Geir Helgemo. Deres lag lå under i semifinalen, men to solide 14-spills sett til slutt førte til en ganske grei seier med 37 IMP. 

Finalekampen starter kl. 18 norsk tid, og overføringen på BBO (Twitch) med kommentatorer starter forsinket, kl. 18.30. Herfra hvor jeg er (New Zealand) vil overføringen av kampen bli fulgt fra i morgen tidlig NZ-tid, og det vil bli rapporter underveis her i bloggen.

Finalemotstander er altså lag MOSS som består av to sterke europeiske par, ett fra Nederland og ett fra Polen samt to amerikkanere. 

I semifinalens siste sett var lag LEVINE best i omtrent alt. Her er en hardmeldt utgang som (som vanlig) Geir Helgemo snellet hjem - utgangssving.

Helness (vest) oppvurderte ikke unaturlig sine kort til Stenberg 2NT, og håndens hans må da vel være verd utgang mot makkerens åpning 1 hjerter? Jeg kan nesten ikke forstå at Ø/V ved det andre bordet ikke var i utgang her, men siden kortene ikke satt så godt sammen var det ikke noen sikker 4 hjerter. Det kan se ut som det er en taper i hver farge.

Mot Helgemo spilte syd ut spar til esset fulgt av mer spar til knekten damen og stjeling. Nå er jo spar konge godspilt og gir ett avkast for ruter fra vest, men det er mer arbeid å gjøre her. Så kom et nøkkeltrekk allerede i tredje stikk, liten kløver fra vest. Nord la naturlig nok liten, og damen presset ut esset. Det kom ruterskift til kongen. Så ble hjerter til knekten forsøkt. Syd vant med kongen og spilte nok en ruter. Opp med esset, og kløver knekt ble spilt. Den fikk seile med avkast av ruter fra øst da nord ikke dekket med kløver konge (spiller ingen rolle). Dermed var det greit å få tak i ti stikk, +620. Som så ofte før når disse gutta vinner utgangssvinger, det ser så enkelt ut...

Ved det andre bordet spilte Ø/V 3 hjerter og noterte +140 for ni stikk, 10 IMP til lag LEVINE.  

I det amerikanske vårmesterskapet som spilles online pågår i skrivende stund lagmesterskapet hvor Tor Helness-Geir Helgemo sitt lag LEVINE er i semifinalen. Kampene overføres på BBO og med såkalt TWITCH-overføring hvor det er kvalifiserte kommentatorer.

I semifinalen møter LEVINE lag FOX og det norske parets lag var nok klare favoritter før kampen. FOX gikk imidlertid hardt ut og tok ledelsen i det første av fire sett. De økte faktisk ledelsen i andre sett og halvveis ledet de med 32 IMP. Så i det tredje settet var lag LEVINE sin line-up Helness-Helgemo og Meckstroth-Rodwell. Som så ofte før satte de på turboen, og allerede etter fem spill hadde de tatt ledelsen med 40-0, og var plutselig foran med 7 IMP totalt.

I to spill på rad spilte de norske 3NT, og det ga til sammen 28 IMP. I det ene utnyttet Helgemo en ganske stygg motspillsfeil og noterte ni stikk der det ble to bet ved det andre bordet.

I spillet forut for det var det Helness som førte kortene:

Vest kunne ikke si 3 kløver slik de spiller da det viser tillegg. Over 3 hjerter hadde vest et valg, støtte ruteren, eller si 3NT. I 5 ruter er det bet om syd finner kløver ut.

Helness hadde så mye i den umeldte fargen kløver at han foreslo 3NT.

Nord hadde et vanskelig utspill. Da han valgte kløver ess – umeldt farge – ble det veldig lett spill, og Helness fikk til slutt hele elleve stikk, +660.

Ved det andre bordet sa vest 3 kløver etter 1 spar-2 ruter, og idet øst meldte 3 ruter for å vise ekstra ruterlengde støttet vest ruteren. Nå gikk det galt for dem, og de endte i 6 ruter som nord doblet!

Dobling av slem er normalt utspillsdirigerende, og de fleste bruker vel at bordets først meldte farge er det dobleren ber om. Meckstroth-Rodwell så ikke ut til å ha noen problemer med sine avtaler, for syd spilte ut kløver og kontrakten gikk to doblede bet, +500 til lag LEVINE verd 15 IMP.

Det tredje settet endte med +49 IMP til det «norske» laget som leder med 17 IMP før de siste fjorten spillene.

Også vi bridgespillere er bare mennesker.

Det er ganske ofte vi blir preget av ting som skjer ved bridgebordet, for eksempel skuffet idet makker legger ned blindemann, eller nesten forbannet når makker velger et utspill som ser veldig kostbart ut. Utspillet ble kanskje feil, men det kan godt være muligheter for å komme tilbake i motspillet og kanskje få et godt spill uansett. «Ga opp etter det utspillet ditt» hører man noen ganger. Så er det kanskje den som sa det som til slutt ble skyld i de tapte poengene!

I slike situasjoner hvor det begynner å koke litt i toppen er det veldig viktig å ikke la seg påvirke for mye. Det er uendelig mange poeng som blir spilt bort pga. at spillere får negative tanker, slutter å tenke, kanskje til og med gir helt opp.

Her er et spill fra en lagturnering i den såkalte eliteklubben (Akarana BC) i Auckland. Her var ikke mye «elite» over det som skjedde ved det ene bordet.

Ved det andre bordet havnet syd i 5 hjerter etter at øst hadde åpnet tynt i tredje hånd, og det førte til at vest doblet kontrakten. Vest spilte ut spar ess og Ø/V tok de to første stikkene, men resten fikk spillefører, +850 til N/S.

Dagens antihelt satt syd. N/S meldte seg opp i 6 hjerter, kanskje etter noen litt for spenstige meldinger av nord.

Vest spilte ut trumf, og syd – en ganske rutinert spiller - ble antagelig utsatt for de nevnte negative tankene fordi det ser ut som to åpenbare tapere i spar. "Hvordan er det du melder makker!"

Men syd hadde fått en gylden sjanse til å snu et tapsspill til et kanonspill. For etter trumfutspillet er det tretten relativt enkle stikk!

Det handler som så ofte om å godspille og senere få hentet en sidefarge. Da behøves det nok inntak til å gjøre alt og hente godspilte stikk til slutt.

Spillefører stakk utspillet på hånden (!), og da var det gjort, den klassiske feilen i første stikk.

Det var fortsatt ett inntak på hjerter ni og to inntak via kløverstjelinger, men siden ruter konge sitter fjerde må det trumfes ruter tre ganger, og så fortsatt ha ett inntak til de godspilte stikkene. Altså må det finnes fire inntak til nord.

Og det er det jo: hjerter 8, hjerter 9, og to kløverstjelinger.

Første stikk vinnes hos nord med hjerter 9 mens syd følger med en liten - og det stikket gir det første inntaket. Så ruter til stjeling høyt for å bevare den siste lille trumfen hos syd. Den lille trumfen spilles til nords åtter - det andre inntaket, og vest sine trumf er da tatt ut. Så ruter ess og ruter til trumf, og den behagelige 4-3 sitsen i fargen oppdages. Deretter kløver ess og kløver til stjeling før en tredje ruterstjeling tas. Da er de tre gjenværende ruterne godspilt, og det er fortsatt en trumf igjen hos nord. Den siste kløveren trumfes, og spillefører kan forlange resten med tre ruterstikk som gir avkast for tre spar.

Spillefører rotet bort ett inntak og gikk altså en nitrist bet. Med -100 ga det hele 14 IMP ut mot +850 til N/S ved det andre bordet. Hvis hun hadde tatt sine tretten stikk ville +1460 gitt 11 IMP inn i stedet, altså en sving i kampen på 25 IMP! Laget tapte kampen med 21 IMP.

Lørdag gikk FAGERNESTURNERINGEN av stabelen, arrangert online av Fagernes BK på RealBridge.

Vinnere ble Per Haltbrekken-Magnus Bruun Larsen etter en fotofinsh hvor vinnerparet var kun 0,20% foran toerne Bogø-Bakke til slutt. Hele resultatlisten finner du her.

Morten Olsen har fortalt meg et utspillsproblem han fikk med disse kortene:

Øst hadde meldt hjerter og vist spar underveis, og vest hadde svart 2 kløver på østs åpning 1 hjerter. Til slutt ble øst spillefører i 6 hjerter.

Hva ville du spilt ut?

Mange velger trumf ut når de ikke helt kan se noe opplagt utspill. Jeg er anti-trumfutspill, og spiller antagelig for sjelden trumf ut. Spesielt lite fristende er det med trumf ut fra knekt-x, knekt-x-x, og fra tieren dobbel eller tredje da det kan rulle opp trumfen for spillefører om makker har en trumfhonnør, spesielt ille om han har damen.

Ok, da har jeg lagt noen føringer for svaret ditt, men det er klart at trumf er et alternativ i dette spillet. Hva med ruter ut fra den eneste honnøren du har? 

Det er klart at å spille ut fra en honnør, kongen eller damen alltid er risikabelt og kan koste stikk. Men det er forskjell på om du kun har noen få HP som her, eller om du har mange HP. Hvis du ikke har så mye selv er det klart større sjanse for at makker har noe å hjelpe til i den fargen du spiller ut. 

Olsen fortalte han til slutt fulgte en regel som nok ikke har noe "vitenskapelige" beviser for at det er bra. Selv lærte/hørte jeg den regelen da jeg fortsatt var tenåring og skulle til Oslo for å prøve meg mot landets toppspillere. Det var muligens Per Løwe som sa det til meg først, men også RKK (Roy Kristiansen) pleide å si det:

"Ruter ut mot alle slemmer!"  

Her er hva Morten Olsen tenkte på lørdag:

"Jeg var usikker på utspillet. Men så kom jeg på hva RKK en gang sa til meg: Morten, er du i tvil så spill ruter ut mot slem"

Det gjorde Olsen, men tenkte nok "for en drittregel" da knekten kom tredje opp i bordet og vant første stikk. Men ruter ut mot slem var likevel bra, og i alle fall mye bedre enn trumfutspill!

Spillefører fikk altså en favør i ruter, men det hadde egentlig ikke bruk for. Da spillefører ikke klarte å løse trumfen kom nord inn og kunne ta beten med spar ess. 

Med trumf ut står 6 hjerter. Spillefører forlanger nieren og damen blir fanget opp.

Det er klart at denne knallharde slemmen kan vinnes selv uten et fordelaktig trumfutspill, men da må det spilles på en dårligere sjanse i hjerter. Enten såkalt intrafinesse (knekten fra vest), eller kongen fulgt av knekten fra bordet. De sjansene forutsetter dog at TO kort er riktig plassert (damen hos nord og tieren hos syd), mens en enkel finesse forutsetter kun ETT kort riktig plassert, damen i saks. Det er noen flere ting som kan ha betydning med denne fargekombinasjonen også, mulige 4-1 sitser. Uansett, å spille på denne spesifikke trumfsitsen er langt i fra beste sjanse. 

Etter ruterutspillet hvor knekten vant første stikk er det en spilleplan som kanskje er litt bedre enn å ta hjerterfinesse? Det er å toppe hjerteren. Å finne damen dobbel er imidlertid en mindre sjanse enn å ta en finesse for å løse fargen med damen tredje (3 mot 2 i favør finessen), men å toppe gir en en kombinerte sjanse slik dette spillet startet. Enten kan damen falle, en fair sjanse, men hvis ikke kan man noen gagner rekke å bli kvitt fire spar på kløveren. Det forutsetter at den motspilleren som har damen tredje også har fire kløver. Her vil imidlertid nord kunne trumfe i fjerde kløverrunde, og da har øst fortsatt en spar igjen så det blir en bet da også.

Å notere 50 for en bet ga ren topp til N/S.

Tre par til var i slem og vant den, alle i 6NT spilt av øst. To av dem fikk hjerter ut som løste fargen og forærte spillefører tolv stikk på et sølvfat, den siste som vant slem gjorde det etter ruter ut. 

Det er klart at forskjellige makkerpar definerer sine metoder for motspill ganske forskjellig. Dette temaet har vært omtalt flere ganger både her i bloggen, i Bridge i Norge og andre steder. Et spill fra en lagkamp forleden var så tydelig på hvor viktig avtalene er at det inspirerte meg til å skrive denne artikkelen.

Flertallet av norske spillere har styrke og svakhet som hovedsignal. Årsaken til det er at de fleste norske landslagspillere, spillere i verdenstoppen, og andre norske toppspillere følger den stilen. Internasjonalt er det i enkelte nasjoner andre metoder som gjelder. Jeg tror Norge har en fordel her, metodene som for eksempel Helness-Helgemo, Brogeland-Lindqvist og andre benytter er trolig bedre.

Likevel er det mange norske spillere som forsøker å blande signaler, styrke noen ganger, Lavinthal andre ganger og noen ganger legges simpelthen fordeling. Det er i teorien ikke dumt, for i enkelte situasjoner er det behov for andre signaler enn styrke-svakhet, for eksempel fordeling, eller Lavinthal (fargeskiftsignal).

Problemet er at det kan bli uklart hvis ikke de to motspillerne tenker likt. Hvis det skal spilles «avansert» slik at betydningen av et signal skifter i gitte situasjoner må det jobbes mye med det. Derfor er min klare anbefaling til de fleste å ikke gjøre motspillene for kompliserte og ha heller klare kjøreregler. Selv om det man har avtalt ikke passer 100% til alle spill vet i alle fall begge motspillerne hva som foregår.

Å forsøke å være veldig avansert kan blir kostbart. Det er litt farlig hvis en toer er styrkekast i de fleste spill, men så plutselig Lavinthal for laveste farge andre ganger. Det må være klart definert om en situasjon er slik at det skifter fra hovedsignalet styrke/svakhet til Lavinthal.

Selv liker jeg denne definisjonen:

Hvis det er mulig at vi har potensiale i den fargen signalet gis er det styrke/svakhet. Hvis det er helt soleklart at det skal skiftes farge kan Lavinthal benyttes.

Styrke/svakhet eller fordeling?

Mange steder i verden er spillerne mer fordelingsorienterte selv når det legges et kort på makkers honnørutspill. En ganske populær avtale er «ess for styrke, konge for fordeling». Det er en variant jeg aldri har skjønt bæra av. For det første vet jeg ikke om jeg får behov for styrke/svakhet eller fordeling idet jeg skal spille ut en honnør fra en farge med A-K i spissen. Det kommer i stor grad an på hva som kommer opp i bordet. Min erfaring tilsier at som oftest så ønsker jeg å vite om makker ønsker fortsettelse i fargen eller ikke. Et skrekkens eksempel er denne fargen (og en haug lignende kombinasjoner):

Du spiller ut kløver konge og spillefører legger liten fra bordet. Hvis øst sitt kort nå er fordeling er det umulig å vite om du kan fortsette. Hvis øst for eksempel antyder tre kort i kløver med et fordelingssignal kan jo det godt være han har tre små slik at spillefører har knekten. Fortsetter du slippes andre kløver til syds knekt. Hvis du ikke fortsetter med kløver og makker har knekten taper forsvaret et viktig tempo. Det samme blir det med tre små hos blindemann, du vet ikke hva du skal gjøre med mindre makker forteller deg det med et styrke/svakhet-singal.

Nei, selv om det er mange ting i bridge jeg ikke er 100% sikker på er min klare overbevisning at styrke/svakhet som oftest er det nyttigste.

Hvis regelen er «ess fra ess-konge» bør makkeren legge styrke/svakhet, og styrke betyr «sett fra min side av bordet tror jeg fortsettelse i fargen er bra». For eksempel kan han i motspill mot trumfkontrakt ønske seg en stjeling hvis han har dobbelton. Hvis det brukes fordeling vil høy-lav vise to eller fire, og i en del spill vet ikke den som spilte ut fargen om makkeren har to eller fire.

Unntak: Det er mange som har ett unntak fra dette og bruker fordeling hvis det er utspill mot trumfkontrakt på sekstrinnet. Da er det kun snakk om å kunne få to stikk og eventuelt trygt kunne ta for den andre honnøren. Behovet er helt klart å finne ut om en kan ta to stikk med det samme. En kan definere det slik at mot slem (trumfkontrakt) benekter ess-utspill kongen og ber om styrke/svakhet. Kongeutspill er fra AK eller KQ og makkeren legger fordeling. Hvis det spilles ut kongen fra KQ mot slem er også fordelingssignal fra makkeren nyttig. Hvis utspilleren kommer inn vet han om han kan ta for damen.

Noen bruker denne regelen også om de spiller mot kontrakt på fem-trinnet da det også er såpass høyt at det er det jeg kaller for «hurtig motspill», dvs. det er tidlig «cashe posisjon». Vi trenger kun noen få stikk for å bete kontrakten, og ofte kan det haste med å få tatt dem. Hvor man trekker grensen her er opp til hvert enkelt makkerpar.

Så til det nevnte spillet fra en lagkamp i forrige uke.

N/S havner i 4 spar, for eksempel etter en vanlig limit-høyning.

Vest spiller ut kløver ess.

Hva betyr makkers kløver i første stikk?

Kan det være Lavinthal her?

Nei, ikke på utspillet da fortsettelse i kløver har potensiale for motspillerne. De får som regel ett kløverstikk til, og det kan til og med være riktig å spille kongen og en til hvis øst har dobbelton og kan trumfe over nords spar. Så på utspillet er det styrke/svakhet.

Vest fortsetter nok med kløver konge i andre stikk uansett. Hvis makkerparet spiller etter en mer fordelingsbetont metode blir det i denne konteksten helt umulig for vest å vite hva som er riktig motspill idet øst følger med kløver 5, og så i andre stikk på kløver konge følger med kløver 4 (norsk fordeling). Har øst dobbelton, eller fire kløver?

Om han har fire vil en tredje runde kløver bli til dobbeltrenons, sjelden noe bra motspill.

Hvis øst har dobbelton kløver, har han stor nok trumf til at en tredje runde kløver vil fungere? Ønsker han fortsettelse med en tredje runde kløver?

Hvis det er styrke/svakhet som gjelder er det øst som regulerer dette motspillet. La oss si det brukes lav-høy som styrke. På esset følger øst med fireren, så på kongen kommer femmeren. Da har han lagt styrke, altså i betydningen «fortsett, vi har mer å hente her».

Det spiller ingen rolle hvilke kløvere syd forsøker å villede deg med her, du stoler på makker. I dette motspillet bør østs lav-høy, styrke, bety at han ønsker seg en tredje runde kløver, og det blir hva vest spiller:

Spillefører er sjanseløs!

Idet det går ess-konge i kløver og en tredje runde kløver forsøker spillefører spar 10, det kan jo hende at øst om han har dobbelton kløver ikke har spar knekt. Men øst stjeler over med knekten og har beten i 4 spar med ruter ess.

Bør øst ta for ruter ess nå?

Ofte er det slik at vi ønsker å vente med et ess i en sånn farge som denne ruteren fordi vi sitter bak spilleførers honnører. Det er jo alltid godt å bruke esset sitt over deres honnør! Det kan kanksje være riktig å vente med betestikket i noen spill, men det må veies opp mot sjansen for at spillefører kan bli kvitt sine kort i den fargen så vi aldri får for esset vårt.

Da spillet forekom skiftet øst etter den gode starten på motspillet til hjerter i fjerde stikk. Det kunne forært spillefører ti stikk på et sølvfat om han hadde hatt A-10 i hjerter. I så fall ville tieren gitt stikk, og K-Q i hjerter hos nord ville senere gitt avkast for syds to ruter.

Her hadde ikke syd hjerter 10, men likevel blir øst nødt til å ta med seg ruter ess hjem, stikk for det kortet får han ikke om han skifter til hjerter eller trumf i fjerde stikk.

Dette er for spillefører en situasjon hvor han har resten av stikkene minus ett hvis han slippes inn uten at de har tatt for ruter ess. En ruter kan kastes på den tredje hjerterhonnøren. I slike spill bør man ikke gi opp og gi bort det ene stikket sånn uten videre. Selv om du kanskje ikke er så bevandret i skvisens mysterier så koster det ikke noe å ta noen stikk for å se hva som skjer!

En ting du må huske på er å forsøke å ha overgang til begge sidene da det er nødvendig om en skvis skal fungere. Derfor, etter for eksempel trumfskift i fjerde stikk, ikke ta hjerterstikkene tidlig, de forsvinner ikke.

Det altså startet med ess-konge og nok en kløver til spar 10, overstjålet med knekten. Så kommer trumfskift fra øst.

Nå tar simpelthen spillefører alle stikkene sine utenom hjerterne. Idet den fjerde kløveren og alle trumfene unntatt en er tatt ser det slik ut:

På spar 2 må spillefører kaste ruter konge fra nord for å beholde alle hjerterne, for kaster han en hjerter kvitter bare øst seg med en hjerter også. Så det er faktisk ruter 10 på hånden som er den ene trusselen mot øst. Skvisen fungerer altså her fordi øst som har hjerterholdet også har både ess og knekt i ruter.

Idet ruter konge forsvinner på spar 2 må øst kaste inn håndkledet. Kaster han ruter ess får spillefører for tieren. Og kaster øst en hjerter blir det fire stikk til spillefører i den fargen til slutt. Merk at det mot slutten ikke er så mye hokus-pokus, eller telling som skal til av spillefører. Øst har allerede vært nødt til å kaste ruter knekt. Det eneste syd behøver å gjøre er å følge på om også ruter ess blir kastet. Hvis ikke prøver han hjerteren til slutt. 

En trist avslutning på et motspill som startet så bra for Ø/V.

Ingenting er så morsomt i bridge som å få til gode motspill sammen med makkeren sin! For å få til det så ofte som mulig må det et godt samarbeide til, og de to makkerne må ha en felles metode og oppfatning om hvordan ting gjøres.

Det er ikke alle eksperter i bridge som er enige i de prinsippene og anbefalingene jeg her gir for motspill. Dere får selv vurdere hvilken metode dere ønsker å følge. Det som imidlertid er klart, er at å ha klare regler for makkerskapets motspills-metoder er nødvendig.

Her finner du en video (22 min) som handler om trening, og hvordan se på spill man har spilt og hvilke muligheter/alternative løsninger det var.

Selv om selvkritikk og nøkterne analyser er del av dette er ikke hensikten med videoen at man skal se med negative øyne på alt man har gjort. Nei, det er klart man skal glede seg over gode spill uansett om poengene kanskje ble vunnet på en heldig måte. Men for å kunne forbedre seg er det god grunn til å være litt ærlig med seg også. Ikke sjelden kan det være slik at selv om det ble en topp eller mange deilige IMP inn så kan det hende ting kunne vært gjort annerledes, og/eller bedre.