Sommerferie i Norge gir ingen garanti for sol og varme, men i år har det vært helt utrolig bra, også i Trondheim. I tropevarmen kom før helgen en litt uvanlig invitasjon, det skulle spilles lagbridge på Munkholmen som ligger en kort båttur fra byen.

Munholmen - et fint sted å være på sommerstid - også for å spille bridge

Børre Lund var organisator, regnskapsfører og det hele. Det måtte bli morsomt. Dagen startet imidlertid svært dårlig for undertegnede da jeg leste SMS-invitasjonen som "oppmøte klokken 1.30 i Ravnkloa" (hvor Munkholmbåtene går fra). Det viste seg å være 11.30, og dermed ble det en haug med bridgespillere som satt på Munkhomen og ventet, en spiller for lite til lagkamp. Men etter noen hissige telefoner fra innpisker Aksel Hornslien kom jeg meg utover, og kampen kunne begynne, fortsatt med god tid til siste båt tilbake til byen skulle gå. Riktignok gikk det litt hurtig for seg for meg da jeg dro hjemmefra, og at det var en av årets varmeste dager med over 30 grader var jeg ikke klar over. Så mest sannsynlig var jeg den eneste på Munkholmen i langbukse den dagen.

Om starten på dagen var dårlig så ble fortsettelsen mye verre. Verken jeg eller noen på mitt lag kunne få tak i noen IMP! Og det hjalp ikke samme hvem jeg spilte med i de forskjellige rundene hvor vi stadig fikk nye makkere etter et innfløkt og nøye uttenkt rulleringsopplegg, også adminstrert av nevnte Lund.

Det tok vel noe sånt som 2 timer før mitt lag kom på papiret, og det som måtte til var at en Europamester gikk seg en bet i 1 grand hvor han satt og så ned på åtte rene toppstikk. Da han prøvde på det niende stikket falt taket i hodet på han, og ble det IMP inn for oss – hurra!

Et spill fra den første Munkholmen Open var nesten et avisspill. Kun noen små justeringer, litt kunstnerisk frihet, måtte til i diagrammet før det ville vært ganske interessant.

Med slikt ender det jo som regel i 3 grand selv om det er et nokså håpløst foretagende – det er jo tross alt 26 HP N/S. Ser du noen mulighet for ni stikk etter spar ut fra vest?

Det nytter ikke å godspille stikk i en rød farge, for idet motparten for eksempel får et ruterstikk kan de hente fire sparstikk (minst) og beten.

I teorien kan man forsøke å lasjere første spar og håpe sparfargen sitter 7-2, men det er å tro på julenissen i 30 plussgrader. Kanskje det er bedre å stikke første spar og håpe på at forsvaret blokkerer seg.

Det er dog en annen liten sjanse, riktignok nesten mikropisk. Det er at samme motspillere er alene om både ruter- og hjerterholdet. For at det skal kunne fungerer må du få dem til å ta sparstikkene sine. La oss si det sitter slik fra start:

Du vinner første spar, tar kløverstikkene og frir deg så med spar. Hvis alle sparstikkene blir tatt ser det slik ut – nesten:

Jeg sa nesten, for du ser vel den ene feilen i dette diagrammet? Vest har igjen ett kort mer en de andre, og det er fordi han ennå ikke har kastet på den femte sparen. Hvis han kaster en hjerter vinner spillefører tre hjerterstikk til slutt, og hvis vest kaster en ruter kan spillefører tar for ruter ess og felle den siste ruteren og bruke hjerter konge som inntak til å hente godspilt ruterstikk. Men det satt ikke helt sånn, og kontrakten gikk bet etter at vest var flink og unngikk ruterutspill som ville forært spillefører kontrakten.

Og om det hadde sittet som i mitt diagram burde det uansett blitt bet, og du ser vel motspillet som beter da også? Unge Marcus Lund (deltar for Norge i junior-VM i neste måned) satt øst, og han hadde altså en større hjerter en syds nier. Og han var raskt frempå etter spillet og sa: «Om jeg hadde hatt bare småkort i hjerter burde jeg vel sett at jeg ikke kan ta alle sparstikkene, men skifte til rød farge tidlig nok for ikke å hjelpe spillefører med skvisen».

Kampen ebbet ut med journalisten på klar sisteplass. Men hyggelig var det, og alle kom seg (så vidt jeg vet) hjem med en av de siste båtene.

En rekke steder rundt omkring i landet spilles det sommerbridge hver uke, noen steder flere ganger i uken. Resultater, spilldiagram osv. for alle disse turneringene finnes flere steder, i noen tilfeller på klubben som arrangerer sin web-side, eller kretsens, og også på bridge.no, til høyre på hovedsiden under resultater finnes slik informasjon. 

For mange er sommerbridgen en arena for trening foran sommerens bridge-høydepunkt her til lands, bridgefestivalen som starter om vel en uke (3.august). Andre trener på internett (BBO), eller begge steder, for det er klart at mange håper å prikke inn toppformen til akkurat den perioden bridgefestivalen foregår.

Vi tar med et spill fra en sommerbridge-kveld i Trondheim i forrige uke. Meldeprøven du får er som øst, med syd som giver og alle i sonen. La oss si du og din makker spiller et standard system med femkorts sparåpning (eller femkorts majoråpninger).

Du får to alternative situasjoner:

1. Det går pass fra syd, 1 spar fra makker og pass fra nord. Hva melder du?

2. Det går pass fra syd, 1 spar fra makker og innmelding 2 ruter fra nord. Hva melder du?

Det virker sikkert naturlig for mange å si 4 spar med det samme. Og det kan neppe kritiseres. Utgang i spar står ofte når du har slike, fine støttekort, og det kan godt hende motparten har fin tilpasning og mye i kortene. Da er det jo ofte lurt å knekke til med en høy melding for å gjøre det vanskelig for dem.

Men hvor sterk kan man være for et slikt direkte hopp til utgang i makkers farge? Mange har som avtale at det er ren sperr. I så fall er det viktig at ikke spranget fra de svakeste kortene man kan ha for meldingen til de sterkeste ikke er for stort. Er det et stort sprang mellom de mulige hender for meldingen kan det bli vanskelig for åpneren de gangene han sitter med sterke kort. Skal han gå videre mot slem, eller gi opp. Hvis han går på og han som hoppet til 4 i major har ingenting, bare masse trumf og litt fordeling, kan det ende med bet på femtrinnet. 

Det er ingen fasit på dette, og spillet sånn som det så ut i Bridgehuset i Trondheim er vel heller ikke noe bevis på hva som er riktig.

Som du ser står 6 spar i dette tilfellet. I turneringen i forrige uke meldte omtrent halvparten av Ø/V-parene 6 spar, resten stoppet i utgang.

Nå er det slik at noen vil melde inn som nord, andre passer med slikt. Hvis nord melder inn kommer syd med i bildet med sin fine hånd for ruterkontrakt, og det kan hende de faktisk hjelper Ø/V slik at de kommer i slem. 

Spørsmålet er hva som er den beste strategien i det lange løp med øst sine kort. Hvis han sier 4 spar med det samme er det ikke sikkert det er riktig av vest å gå på med en melding til, men denne gangen er han nok såpass sterk at en kontrollmelding 5 ruter sjelden vil føre paret for høyt. 5 ruter - kontrollmelding - benekter da kløverkontroll, og øst bør bidra hvis han har kontroll i den fargen, for etter for eksempel 1 spar-4 spar, 5 ruter må åpneren være kanonsterk.

Slem i spar står denne gangen på at kløver ess sitter foran, en 50% sjanse.

Personlig synes jeg øst er for sterk for 4 spar direkte. Han har kun syv tapere, og en fantastisk sekskorts trumftilpasning. Det kunne godt vært en mye bedre slem, for eksempel om vest ikke satt med hjerter konge, men i stedet kløver dame. Kan godt ta bort spar dame også, og i så fall har vest 3HP mindre enn han hadde, men slem ville med sånne kort i praksis vært nedlegg. Og med det (Axxxx - Axxxx - A - Qx) kan han i alle fall ikke trygt melde mer over et direkte hopp til 4 spar. Vest kunne jo hatt enda færre HP, men singelton kløver og dobbelton ruter, og 6 spar ville vært omtrent lay-down. 

Hva bør i så fall øst melde?

Dette handler om makkerskapsavtaler. Hvis nord melder inn bør kanskje øst ta med seg et såkalt "cue-raise" (overmelding for å si fra om en god løft).

Vel, det med hvordan vise de forskjellige støttehendene får bli opp til det enkelte makkerpar å avklare. Det bør helst være klare definisjoner, og forskjellige nokså eksakte støtte-alternativer er noe av det beste i meldesystemet vårt, etter min mening. Egentlig er det vel ikke så vanskelig å få til, heller!

Det er i alle fall viktig å avklare det med hva et direkte hopp til utgang i åpnerens majorfarge viser. Spranget fra det dårligste du kan ha for en slik melding til det beste du kan ha bør ikke være for stort. 
. 

Da nærmer det seg bridgefestival. Hundrevis av norske og noen utenlandske bridgespillere møtes i Drammen i tiden 3. til 8. august. Det begynner med mixturneringer – par og lag - og junior NM, og så går det som vanlig slag i slag med forskjellige mesterskap.

Drammenshallen, spillestedet under den norske bridgefestivalen.

Websiden for den norske festivalen finner du her.

Sånn ser det ut inne i hallen idet hundrevis av spillere kjemper om poeng

Forut for den norske festivalen arrangeres den svenske bridgefestivalen i Ørebro. Den har blitt populær blant mange nordmenn, og siden de to festivalene har delvis krasjet når det gjelder tidsperiode har det vært slik at noen har valgt å spille i Sverige heller enn i den norske festivalen. I år vil sikkert mange som deltar i Ørebro komme tilbake til Norge og Drammen for å få med seg begge festivalene da mesterskapene i Ørebro pågår i tiden 27.7 til 5.8. Link til svenskenes festival finner du her.

Undertegende er på langtur fra New Zealand. Siden Norge og Trondheim er hovdemålet for turen er det naturlig å ta turen til Drammen på festival. I år har jo en haug med nordmenn glimret voldsomt med det ene internasjonale toppresultatet etter det andre. Så det er nesten så en langveisfarende bridgespiller blir nervøs. Men vi får se, kanskje det fortsatt går an å vinne ett stikk eller to, selv i kamp med suksessrike norske bridgespillere?

Noe av det fineste med den norske bridgefestivalen synes jeg er at det er en sosial happening, en fin blanding av seriøsitet i forhold til turneringer med høyt nivå og en mer avslappet stemning. Det er i tillegg til mesterskapene mange sideturneringer osv., og det vil også være en rekke sosiale aktiviteter utenom selve spillingen.  

Midt i gleden over den fantastiske innsatsen av våre bridgeungdommer i helgen kom en veldig trist nyhet til bridgefamilien. Det er med stor sorg i hjertet det meldes at Jon Sveindal - en gigant i bridgeverdenen – gikk bort fredag, 72 år gammel.

Jon Sveindal var kjent og meget respektert både i norsk og internasjonal bridge. Ikke bare var han en bridgespiller i verdensklasse, men han bidro gjennom et langt bridgeliv også på flere andre områder enn som spiller; som kommentator, coach og kaptein og ikke minst som en glimrende bridgeskribent.

Etter at Jon ble alvorlig syk for noen år siden fortsatte han med bridge selv om han på et tidspunkt fant det for slitsomt å gjøre bridgespalten i Aftenposten. Men han spilte, og spilte fortsatt godt! I EM i Tromsø (2015) bidro en allerede alvorlig syk Jon sammen med Arild Rasmussen til at det ble bronse i lag-EM sammen med to australiere.

Jon holdt lenge ut med sykdommen sin, mye pga. en ukuelig optimisme og voldsom livsvilje. Et par år etter Tromsø-EM var han kvalifisert for NM-finalen for par med sin gamle makker Tor Bakke. Det var lenge uklart om han kunne klare reisen og å spille flere dager i parfinalen, men med en fantastisk vilje tok han sjansen. Mot alle odds pga. av helsetilstanden hans ble det bronsemedalje!

Det ble den siste av et enormt antall medaljer Jon Sveindal vant. Og det er ikke bare medaljer i norsk sammenheng, men han har vunnet en rekke medaljer også internasjonalt. Det største var antagelig sølvmedaljen i Bermuda Bowl i Chile i 1993 da Norge ble slått i finalen av Nederland. Da vi snakket om den prestasjonen nevnte ofte Jon med stolthet revansje-matchen i Nederland året etter der Norge feide de nederlandske verdensmestrene av banen.

En av de absolutt største i norsk bridge gjennom tidene har gått bort. Enda viktigere, kanskje, for mange er det en meget kjær og god venn som har forlatt oss.

Ord blir tomme. I tristheten vi nå føler gjør det litt godt å tenke på det som Jons næreste familie forteller, om hans siste tid som var sammen med dem hjemme hos ham, en fredelig og verdig avslutning på livet. De to døtrene Linn og Anneli var hos ham. Susi også, og resten av familien. Jeg vet at Jon satte uendelig stor pris på den enorme støtten han fikk fra sine nærmeste hele veien gjennom den lange sykdomsperioden.

Mine tanker og medfølelse går nå først og fremst til familien.

Alle vi som stolt kaller oss Jons venner føler en dyp sorg i dag, men vi vil også leve videre med veldig mange gode minner.

Takk for alt, Jon!

HVIL I FRED

Det stoppet ikke med mix-gullet Christian Bakke og Sofie Græshold Sjødal vant iunder junior-EM i Opatija, Kroatia. Jubeldagene bare fortsatte!

Og 2018 har blitt et historisk suksessår for norsk bridge nå som våre ungdommer kapret to gull til da junior EM ble avsluttet i går.

Gullgutter og gulljenter! F.v. Marius Dalemark Austad, Sofie Græsholt Sjødal, Agnethe Hansen Kjensli og Anders Brogeland

Sofie Græsholt Sjødal tok sitt andre gull, i dame-par sammen med Agnethe Hansen Kjensli. De vant foran et polsk og et nederlandsk par. Resultatene finner du her.

I klassen U-16 var Anders Brogeland og Marius Dalemark Austad i tetbildet hele veien, og med en sterk avslutning ble det en klar seier foran et dansk og et engelsk par på de neste plassene. Resultatene for den klassen finner du her.

Kule gullgutter: Anders og Marius (på andre siden av skjermen) slapper av mellom to runder 

I dag, søndag spilles finalene i junior-EMs parturnering, i fire klasser.

Norge har med spillere i finalen i alle tre klassene vi stilte opp i.

I dameklassen leder europamester Sofie Græsholt Sjødal (vant mix-gull sammen med Christian Bakke) sammen med Agnethe Hansen Kjensli etter den første av to finalesesjoner! De kvalifserte seg til finalen som nr. 3 (14 par i finalen). 

I U-26 slet Christian Bakke og Marcus Scheie, men kom seg med til finalen som består av 26 par med sin 22.plass. I finalen går det bedre, og de ligger på 8.plass før innspurten. 

I U-16 klassen lå Anders Brogeland og Marius Dalemark Austad helt i toppsjiktet lenge, men falt litt av mot slutten og kvalifiserte seg som nr. 8. I finalen går det meget bra, og de leder halvspilt! (14 par i finalen)

Det kan altså bli flere medaljer til Norge, og klaffer alt kan det bli pall-plasseringer i alle tre klassene! Turneringene avsluttes nå i ettermiddag, spillestart for siste sesjon er kl. 13.20

Det ble en spennende finaledag i Opatija, Kroatia hvor Junior EMs første turnering var mix-par.

Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke lå i fremste rekke hele veien i finalen etter å ha kvallet til finalen som nr. 12. I dag var de stort sett i ledelsen, og det holdt helt inn til etter en jevn innspurt hvor det stod mellom det norske paret og tsjekkerne Kohutova-Klems. Bronsen gikk til  danske Emil Buus Thomsen og Johanne Bilde Kofoed.

Sofie Græsholt Sjødal, Europamester sammen med...

 
Christian Bakke

2018 har dermed allerede blitt et fantastisk år for norsk bridge: NORSK EM GULL IGJEN!

Det ble altså en ny stor triumf for norsk bridge etter suksessen i Ostende tidligere i år. Junior EM fortsetter i morgen med parmesterskap i fire forskjellige klasser, U-26, U-21, U-16 Women. Alle resultater og forskjellig informasjon finner du på mesterskapssiden, her.

I mix-par under junior-EM i Opatija, Kroatia var det kvalifisering onsdag. De 24 best plasserte parene etter tre kvalifiseringssesjoner kvalifiserte seg til finalen som spilles torsdag. Et polsk par vant kvaliken med 64,32%. Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke hadde ingen problemer med å kvalifisere seg til A-finalen og hadde god margin i forhold til det med 55,58% på 12.plass. De to er kanskje de mest erfarne av våre juniorer og bør ha en fin sjanse til en god plassering i finalen. 

I et mesterskapsbloggen presenterer Bakke de norske deltakerne i sin forhåndsomtale av juniormesterskapet i Kroatia. De innlegget finner du her.

Mesterskapssiden med rinformasjon, resultater, bulletiner osv. finner du her.  

Den prestisjetunge Yeh Bros Cup ble avsluttet med de to nordmennene Tor Helness og Geir Helgemo (som riktignok som bridgespillere representerer Moncaco), på sølvplass. Det deltok en nordmann til, undertegnede som spilte for New Zealand, men for oss ble det fiasko. Jeg har sjelden vært mer skuffet etter en bridgeturnering. 

Mr. Yeh, sponsoren for denne flotte turneringen har bestemt at nå skal Yeh Bros Cup spilles hvert år i motsetningen til tidligere hvert andre år. Neste år går turneringen i Taiwan. Da blir garantert Norge invitert som regjerende europamestre!

Tor og Geir blir intervjuet etter nok en internasjonal topp-plassering

Om det altså må sies at det var suksess for de to norske på Monaco, ble det nitrist for mitt New Zealand etter at vi har hatt noen brukbare resultater de siste årene. Vi kom skjevt ut, og den relativt korte kvalifiseringen sammenlignet med de store mesterskapene klarte vi aldri å snu trenden. Monaco var derimot med hele tiden, og selv om det ble tap i finalen mot et velspillende amerikansk lag er 2.plass i Yeh Bros Cup et meget sterkt resultat selv for et lag som har vunnet omtrent alt. 

Det morsomste spillet i turneringen var kanskje det jeg her skal fortelle, selv om det ikke var morsomt i det hele tatt for mitt lag:

Med syd som giver og Ø/V i sonen sitter du øst og hører 1 spar fra syd og 1 grand fra nord som blir forklart som kravmelding. Hva ville du meldt?

Å hoppe til 5 kløver er et alternativ. Å kun melde inn 2 kløver er et annet, og da kan du kanskje få med ruterfargen senere slik at Ø/V kan finne ruterkontrakt om for eksempel makker har singel kløver og 4-5 ruter. Jeg har ikke sansen for en grandmelding for å vise begge minor da ruterkontrakt kan bli fryktelig med mindre makker har skikkelig god rutertilpass. Har han ikke det er det mye tryggere å spille kløverkontrakt.

Jeg valgte 2 kløver. Det gikk dobler fra syd og 3 kløver fra vest før nord introduserte hjerterfarge. Du melder da selvsagt 5 kløver, men så sier N/S 5 hjerter og 6 hjerter! Vest doblet. Melder du 7 kløver nå? Det kan være riktig, men også veldig feil om du har et par-tre rutertapere og kanskje ikke en gang 6 hjerter står. Det ble til at N/S fikk spille 6 hjerter doblet. Slik så hele spillet ut:

Spillet er ganske fantastisk.

Merk at Ø/V med sine 14 HP til sammen kan vinne 7 kløver om ikke syd spiller ut sin single trumf!

Kommer for eksempel spar eller hjerter ut mot kløverkontrakt kan det trumfes fire ruter hos vest, og det er nok trumf til å trumfe seg tilbake til øst så mange ganger at han til slutt kan få tatt ut N/S sine trumf og få stikk for den femte ruteren - tretten stikk!

I slike spill blir det alltid noen merkelige scorer. Vi spilte mot 6 hjerter doblet og noterte kun en liten nokså patetisk pluss da vi ikke fikk tak i maksimalt med ruterstjelinger. Det var mange doblede kløverkontrakter som føk hjem, og noen få hjerterkontrakter N/S som ble vunnet. Ved det andre bordet i vår kamp hoppet øst direkte til 5 kløver, og da syd doblet passet nord selv om han kanskje (?) burde meldt 5 hjerter. Dermed ble det to doblede overstikk og +1150 til Ø/V ved det bordet og hele 14 IMP ut for et NZ-lag i trøbbel.

Sånne spill føles litt som bingo. Men om man tør å se nærmere på hva man gjorde så går det ofte an å konludere med at det ikke bare var uflaks. Øst kunne ha hoppet direkte til 5 kløver sånn som ved det andre bordet. Vest burde ikke løftet til 3 kløver, men sperret med 4 kløver med firekorts tilpasning og en renons. Og ved det andre bordet burde antagelig lagkameraten på nords plass meldt 5 hjerter idet syd doblet østs 5 kløvermelding. Alle avgjørelsene er marginale feil om man skal være streng, og da blir det ikke poeng, altså! 

Alle resultatene fra Yeh Bros Cup, og bulletiner m.m kan du finne her.

Onsdag braker det løs i Opatija, Kroatia med EM for ungdoms-par (14th European Youth Pairs Championships).

De blir flere forskjellige turneringer og i flere klasser i dagene fra spillestart onsdag til mesterskapene avsluttes 18.juli. De vil delta norske spillere i de fleste klassene, og deltakerlister finner du på mesterskapsiden, her.

Vi kommer selvsagt tilbake med spill, resultater og forhåpentligvis bilder idet mesterskapet har startet.