Det ble en spennende finaledag i Opatija, Kroatia hvor Junior EMs første turnering var mix-par.

Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke lå i fremste rekke hele veien i finalen etter å ha kvallet til finalen som nr. 12. I dag var de stort sett i ledelsen, og det holdt helt inn til etter en jevn innspurt hvor det stod mellom det norske paret og tsjekkerne Kohutova-Klems. Bronsen gikk til  danske Emil Buus Thomsen og Johanne Bilde Kofoed.

Sofie Græsholt Sjødal, Europamester sammen med...

 
Christian Bakke

2018 har dermed allerede blitt et fantastisk år for norsk bridge: NORSK EM GULL IGJEN!

Det ble altså en ny stor triumf for norsk bridge etter suksessen i Ostende tidligere i år. Junior EM fortsetter i morgen med parmesterskap i fire forskjellige klasser, U-26, U-21, U-16 Women. Alle resultater og forskjellig informasjon finner du på mesterskapssiden, her.

I mix-par under junior-EM i Opatija, Kroatia var det kvalifisering onsdag. De 24 best plasserte parene etter tre kvalifiseringssesjoner kvalifiserte seg til finalen som spilles torsdag. Et polsk par vant kvaliken med 64,32%. Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke hadde ingen problemer med å kvalifisere seg til A-finalen og hadde god margin i forhold til det med 55,58% på 12.plass. De to er kanskje de mest erfarne av våre juniorer og bør ha en fin sjanse til en god plassering i finalen. 

I et mesterskapsbloggen presenterer Bakke de norske deltakerne i sin forhåndsomtale av juniormesterskapet i Kroatia. De innlegget finner du her.

Mesterskapssiden med rinformasjon, resultater, bulletiner osv. finner du her.  

Den prestisjetunge Yeh Bros Cup ble avsluttet med de to nordmennene Tor Helness og Geir Helgemo (som riktignok som bridgespillere representerer Moncaco), på sølvplass. Det deltok en nordmann til, undertegnede som spilte for New Zealand, men for oss ble det fiasko. Jeg har sjelden vært mer skuffet etter en bridgeturnering. 

Mr. Yeh, sponsoren for denne flotte turneringen har bestemt at nå skal Yeh Bros Cup spilles hvert år i motsetningen til tidligere hvert andre år. Neste år går turneringen i Taiwan. Da blir garantert Norge invitert som regjerende europamestre!

Tor og Geir blir intervjuet etter nok en internasjonal topp-plassering

Om det altså må sies at det var suksess for de to norske på Monaco, ble det nitrist for mitt New Zealand etter at vi har hatt noen brukbare resultater de siste årene. Vi kom skjevt ut, og den relativt korte kvalifiseringen sammenlignet med de store mesterskapene klarte vi aldri å snu trenden. Monaco var derimot med hele tiden, og selv om det ble tap i finalen mot et velspillende amerikansk lag er 2.plass i Yeh Bros Cup et meget sterkt resultat selv for et lag som har vunnet omtrent alt. 

Det morsomste spillet i turneringen var kanskje det jeg her skal fortelle, selv om det ikke var morsomt i det hele tatt for mitt lag:

Med syd som giver og Ø/V i sonen sitter du øst og hører 1 spar fra syd og 1 grand fra nord som blir forklart som kravmelding. Hva ville du meldt?

Å hoppe til 5 kløver er et alternativ. Å kun melde inn 2 kløver er et annet, og da kan du kanskje få med ruterfargen senere slik at Ø/V kan finne ruterkontrakt om for eksempel makker har singel kløver og 4-5 ruter. Jeg har ikke sansen for en grandmelding for å vise begge minor da ruterkontrakt kan bli fryktelig med mindre makker har skikkelig god rutertilpass. Har han ikke det er det mye tryggere å spille kløverkontrakt.

Jeg valgte 2 kløver. Det gikk dobler fra syd og 3 kløver fra vest før nord introduserte hjerterfarge. Du melder da selvsagt 5 kløver, men så sier N/S 5 hjerter og 6 hjerter! Vest doblet. Melder du 7 kløver nå? Det kan være riktig, men også veldig feil om du har et par-tre rutertapere og kanskje ikke en gang 6 hjerter står. Det ble til at N/S fikk spille 6 hjerter doblet. Slik så hele spillet ut:

Spillet er ganske fantastisk.

Merk at Ø/V med sine 14 HP til sammen kan vinne 7 kløver om ikke syd spiller ut sin single trumf!

Kommer for eksempel spar eller hjerter ut mot kløverkontrakt kan det trumfes fire ruter hos vest, og det er nok trumf til å trumfe seg tilbake til øst så mange ganger at han til slutt kan få tatt ut N/S sine trumf og få stikk for den femte ruteren - tretten stikk!

I slike spill blir det alltid noen merkelige scorer. Vi spilte mot 6 hjerter doblet og noterte kun en liten nokså patetisk pluss da vi ikke fikk tak i maksimalt med ruterstjelinger. Det var mange doblede kløverkontrakter som føk hjem, og noen få hjerterkontrakter N/S som ble vunnet. Ved det andre bordet i vår kamp hoppet øst direkte til 5 kløver, og da syd doblet passet nord selv om han kanskje (?) burde meldt 5 hjerter. Dermed ble det to doblede overstikk og +1150 til Ø/V ved det bordet og hele 14 IMP ut for et NZ-lag i trøbbel.

Sånne spill føles litt som bingo. Men om man tør å se nærmere på hva man gjorde så går det ofte an å konludere med at det ikke bare var uflaks. Øst kunne ha hoppet direkte til 5 kløver sånn som ved det andre bordet. Vest burde ikke løftet til 3 kløver, men sperret med 4 kløver med firekorts tilpasning og en renons. Og ved det andre bordet burde antagelig lagkameraten på nords plass meldt 5 hjerter idet syd doblet østs 5 kløvermelding. Alle avgjørelsene er marginale feil om man skal være streng, og da blir det ikke poeng, altså! 

Alle resultatene fra Yeh Bros Cup, og bulletiner m.m kan du finne her.

Onsdag braker det løs i Opatija, Kroatia med EM for ungdoms-par (14th European Youth Pairs Championships).

De blir flere forskjellige turneringer og i flere klasser i dagene fra spillestart onsdag til mesterskapene avsluttes 18.juli. De vil delta norske spillere i de fleste klassene, og deltakerlister finner du på mesterskapsiden, her.

Vi kommer selvsagt tilbake med spill, resultater og forhåpentligvis bilder idet mesterskapet har startet.

I Kina avsluttes YEH BROS CUP torsdag kveld. I skrivende stund spiller norske Tor Helness og Geir Helgemo sitt lag Monaco finale mot et av de tre amerikanske lagene. Etter ett av tre 16-spills sett ser det imidlertid ikke så lyst ut, USA leder med 35 IMP. Men det er mer enn nok tid til å komme tilbake og vinne, så det blir spennende de neste timene.

Tor og Geir har spilt meget bra her i Kina, men i det første finalesettet gikk det galt i dette spillet:

USA spilte som N/S 6 ruter som var enelt å vinne. Tor og Geir meldte imidlertid storeslem i ruter, og den kunne ikke vinnes etter spar 8 (!) ut fra vest. Spillet kostet hele 16 IMP.

Det ble norsk dobbeltseier i Marit Sveaas Internasjonale bridgeturnering da Nils Kåre Kvangraven og Terje Lie vant med liten margin til Boye Brogeland og Espen Lindqvist. Det var god margin ned til tredjeplassen som ble besatt av franske Grosset-Combescure.

Lie-Kvangraven hadde børstet støvet av sitt gamle makkerskap, og det fungerte veldig bra.

Denne sukssen var en fantastisk oppfølger for Kvangraven som har hatt en enorm sesong, han var jo også på det norske EM-laget som vant gull i Ostende-EM for ikke lenge siden.

Fra premietudelingen: Lie og Kvangraven, med NBF persident Kari-Anne Opsal i midten

Reulstater og spillstensiler finner du her.

Jeg har fått tilsendt et spill fra MSIBT skrevet opp av Kristian Kjørstad, og gjengir hans artikkel med hans ord:

//Meldingsforløpet viser at det det svenske topp-paret vet hva de driver med. Syd viste en sterk NT og benektet 3 kort støtte i spar da han meldte 3NT på overføringen til spar. 4ru var en sleminvitt i i ruter som Sylwan avslo med 4NT. Fredin var ikke ferdig og stod på direkte til slem samtidig som han foreslo en tredje farge som trumf. Sylwan prefererte til 6 ruter og her tok Fredin seg en god tenkepause før han la kontrakten i 6NT.

Boye hadde utspillet. Også han bevilget seg en god tenkepause. Som vi ser er 6NT plankekjøring med alt annet enn spar ut. Det bare er å ta en finesse i hjerter og gi bort et hjerterstikk. Vi vet alle at Boye er god, men jeg ble svært imponert da han etter en viss tid spilte ut -- spar dame. Med dette utspillet ser Sylwan at rødfargene må ordne seg på et vis. Han dukket uansett korrekt for å justere tempoet for en eventuell majorskvis mot øst. Som vi skal se så var det helt nødvendig for å vinne kontrakten. I stikk to fortsatte Boye med en spar som Sylwan vant med esset før han tok alle minorstikkene, det siste fra nords hånd. Øst var sjanseløs. Da han kastet en hjerter tok Sylwan resten av stikkene gjennom en enkel finesse i hjerter. Tilsynelatende kan Boye bryte skvisen ved å fortsette med hjerter i stikke 2, men da arrangerer bare Sylwan rekkefølgen på minorstikkene slik at han ender på hånda etter det siste kløverstikket. Igjen blir øst skvist i majorene, og i denne varianten er overgangen til sparfargen i bordet intakt. Et vakkert utspill av Boye, men til liten nytte da svenskene fant veien til mål uansett.//

I den internasjonale Sveaas-turneringen (MSIBT) tok Terje Lie og Nils Kåre Kvangraven en fin ledelse etter første dag, fredag. Lørdag tok etter hvert Boue Brogeland og Espen Lindqvist over og leder før siste spilledag. På 2.plass ligger nevnte Lie-Kvangraven mens franske Grosset-Combescure ligger på 3.plass. Flere andre par ligger nære nok til å ha h¨å om å vinne, så det går mot en spennede innspurt søndag.

Resulater og annen informasjon om MSIBT finner du her.

I dag får du en video om telling av kortene. Det kan føles vanskelig for mange bridgespillere, men kanskje mest fordi de teller på en unødvendig og alt for komplisert måte. I denne videoen gis noen tips om hvordan du kan telle farger og danne deg et bilde av fordelinga på en enklere og mer effektiv måte. 

Jeg har gjort en vurdering av startfeltene i Marit Sveaas Internasjonale Bridgeturnering som spilles i Oslo til helgen, og Yeh Bros Cup i Kina som starter idet MSIBT avsluttes søndag 1.juli.

MSIBT

Av omtrent 200 par på startstreken tror jeg om lag 40-50 kan vinne turneringen. Med ganske bra kjennskap til de forskjellige navnene og makkerskapene har jeg plukket ut mine vinnerfavoritter.

Blant de norske er det noe sånt som 15-20 par som med en god turnering normalt har kapasitet til å vinne dette. Selvsagt kan det skje at andre enn de blander seg inn om de virkelig får flyten. Men det er en turnering over 120 spill, og det spilles vel som tidligere som Monrad-turnering, dvs. hvis man ligger i toppen så møter man andre par som også har scoret godt. Det kan gjøre at det blir vanskeligere for et outsiderpar å holde koken om de har vært inne i en god periode. Derfor tror jeg ikke vi vil få se et outsiderpar vinne.

Men det er jo fine premier i flere kategorier, så mange vil ha noe å kjempe for mot slutten.

Av de norske parene har jeg mest tro på disse (i nokså tilfeldig rekkefølge):

Boye Brogeland – Espen Lindqvist 

Et av verdens beste par, kanskje plantens beste makkerpar i øyeblikket. De kommer fra et EM hvor det ble gull, og hvor paret toppet butleren. Det vil overraske om ikke de er med i toppen.

Terje Aa – Allan Livgård

Kommer også fra knallsuksess i Ostende-EM. Kanskje ikke et typisk parturneringspar, men de er i form.

Fredrik Helness – Odin Svendsen

Fredrik har vunnet de to første Sveaas-turneringene i spann med pappa Tor som denne gangen ikke deltar (han spiller i Kina). Det vil være nesten utrolig om Fredrik vinner for tredje gang, men ikke helt umulig. Nå skal han spille med Odin Svendsen, og de fleste vet at der er det stor kapasitet.

Kan Odin hjelpe Fredrik til å vinne tre på rappen?

Nils K. Kvangraven – Terje Lie Kvangraven

Nils Kåre er også en av gullvinnerne i EM, og nå har han børstet støvet av sitt forrige makkerskap med Terje Lie. Deres beste plassering internasjonalt sammen er bronsemedalje i par-EM for noen år siden. De blir å regne med tror jeg.

Sven-Olai Høyland – Jim Høyland

Brødrene scorer nesten alltid godt. De har kapasitet til å vinne om de finner flyten.

Erik Berg – Christer Kristoffersen

Et makkerpar som absolutt var i bildet da Vennerød skulle ta ut EM-laget. De har hatt gode resultater det siste året, og begge spillerne er typiske parturneringsspillere.

Børre Lund – Ole Berset

Ingen grunn til å legge skjul på hva jeg mener om Ole Berset – en av Norges beste spillere. Børre er også meget god, Europamester forrige gang Norge vant, i 2008. De spiller ikke ofte sammen, men makkerskapet har en veldig god kjemi. Forrige gang de spilte sammen var vel i Tromsø-EM for tre år siden, og da ble det sølv i lagturneringen.

Christian Bakke - Steffen Fredrik Simonsen

Unge spillere med stor kapasitet, og også et par som var landslagsaktuelt. Får de en god start på turneringen tror jeg de vil være med helt inn.

Nå er det sikkert noen som føler de mangler på denne listen. Unnskyld til dere , og om den følelsen er berettiget så står sikkert du og makkeren din på den listen rett bak de nevnte. For det er en god del par som sikkert er jevngode med flere av de nevnte parene. Men jeg «setter pengene» på ett av disse parene om det viser seg at det blir norsk seier.

Av de utenlandske parene på startlisten har jeg valgt meg ut disse som favoritter:

Per-Ola Cullin – Marion Michielsen (Sverige, men Marion er egentlig fra Nederland)

Kjempet om seieren i fjor og har garantert ambisjoner om å klatre helt til topps i år. Cullin har ofte vært med på det svenske landslaget, og Michielsen regnes som en av verdens beste damespillere.

Kasper Konow – Michael Askgaard (Danmark)

Hadde seieren nesten i lomma i fjor, men snublet på målstreken. De kjemper i toppen i år igjen.

Zia Mahmood – Simon Hult (USA/Sverige)

Internasjonal legende og svensk stortalent. Et spennende par, og om de finner tonen blir de farlige.

Zia - en stor spiller, og kanskje enda større personlighet kommer til Norge igjen

Peter Fredin – Johan Sylwan (Sverige)

Fredin er en helt kanon parturneringsspiller, og sammen med ringreven Sylwan kan de vinne dette selv om jeg ikke tror de har spilt så mye sammen.

Stoyan Ivanov – Hristo Hristov (Bulgaria)

Bulgarske toppspillere som gjør det bra uansett hvor de spiller.

Jan Jansma – Chis Willenken (Nederland/USA)

En interessant kombinasjon av to internasjonale toppspillere. Hvis det makkerskapet viser seg å fungere blir de med i toppen.

Noen av de andre utenlandske navnene er litt mer ukjente for meg, men det kan godt skjule seg knallsterke makkerpar bak de navnene også. Men jeg setter strek her, så får vi se om vinnerparet er nevnt i denne artikkelen. Ingenting vil være mer morsomt enn om det ikke er tilfelle og et par som kanskje er litt outsiderpreget tar hjem førstepremien. Det vil være ekstra stor stas om noen av de suksessrike dameparene gjør seg gjeldende.

Turneringens hjemmeside finner du her.

YEH BROS CUP

Dette er en invitasjonsturnering hvor de fleste lagene er invitert pga. prestasjoner i EM, VM, eller de er invitert i kraft av å være store navn i bridgen. Det vil delta 28 lag, de fleste er landslag.

Monaco blir mitt favorittlag. De stiller med et enda sterkere lag i Kina enn i EM, for denne gangen er Lauria-Versace spilleklare sammen med Helness-Helgemo og Multon- Zimmermann.

Italienerne Lauria-Versace forsterker (?) Monacos lag i Kina

Omtrent på samme nivå i min ranking er italienske Lavazza. På det laget spiller i slike turneringer danske Dennis Bilde som spilte for Danmark i EM.

Frankrike, Nederland, Sverige og Polen stiller også med sine beste mannskap. Noen av de kinesiske lagene har polske proffspillere i sin lagoppstilling.

USA x 3! 

I tillegg til de som er mine største favoritter, Monaco og Italia/Lavazza, blir nok de tre (!) amerikanske lagene som stiller å regne med.

Dermed kan man si at minst 10 lag er vinnerkandidater, så dette vil bli temmelig åpent.

Det er synd at Norge ikke er med nå som vårt landslag er i så god form. Men invitasjonene ble gitt før den norske suksessen i EM og basert i prestasjoner i fjor. Neste gang er helt sikkert Norge ett av de inviterte lagene.

For mitt lag - «lille» New Zealand - blir det her blytungt. Feltet ser egentlig nesten sterkere ut enn VM! Med min beste vilje klarer jeg ikke å rangere vårt lag høyere enn ca. 13-15, rundt middels i feltet som består av 28 lag, og til og med det er kanskje litt optimistisk. Riktignok har kiwi-laget gjort det bra i de siste internasjonale mesterskapene, kvartfinalist i bridge-OL 2016, og semifinalist i Bermuda Bowl 2017. På kapasitet er likevel laget vårt neppe bedre enn rundt middels i dette feltet, og som foran hvert mesterskap har laget en ulempe i manglende, eller totalt fraværende forberedelser. Når en bor bortgjemt bortenfor det Tasmanske hav, langt fra «alle», blir det vanskelig å få tøff matching, mens for eksempel de europeiske topp-nasjonene kommer rett fra en tøff EM-turnering. Uansett vil det bli morsomt å delta for oss, og jeg håper i alle fall vi kan få tatt noen skalper underveis. Dessuten er det både en trøstefinale for lag og en parturnering for lagene som blir slått ut, begge med pene premier.

Yeh Bros lag spilles med et litt spesielt konsept. De åtte best plasserte lagene etter kvalifiseringen (to dager) går til cupspill med to «liv». For de åtte neste på listen er det vinn-eller-forsvinn. Hjemmesiden for Yeh Bros Cup finner du her.