I Orlando fortsetter 15th World Series of bridge (VM) med forskjellige turneringer, og det er lenge igjen.

LAGTURNERINGENE

I Open Teams har de (tirsdag amerikansk tid) kommet til Round of 32. Vi har fortsatt med tre lag med norsk innslag, DIAMOND med Brogeland-Lindqvist, ZIMMERMANN med Helgemo-Helness og DE BOTTON med Hoftainiska-Charlsen.

Det hele ligner på utallige slike mesterskap vi har fulgt tidligere, det er ofte de samme lagene og spillerne som sloss om videre avansement i slike KO-kamper.

Mot slutten av artikkelen finner du et "sprekt" spill fra Round of 32 samt aller siste fra resultatoppdateringen. Running scores finner på resultatsiden, her. 

I dameklassen er Sølvi Remen fortsatt med sammen med makker og norgesvenn Paula Leslie på det engelsk-norsk-svenske laget SMITH. De er i kvartfinalen allerede, det startet ikke mer enn 17 lag i den klassen. I skrivende stund, vel halvveis i kampen ligger Sølvis lag litt under.

PARTURNERINGENE

Der dropper det stadig inn flere spillere i parkvalifiseringen etter hvert som lagene ryker ut i fra lagturneringene. De har nå kommet omtrent halvveis i kvalifiseringen, og det skal deretter spilles semifinale før VM for par avsluttes i neste uke. Regjerende verdensmestre for par er mine "buddies" Michael Cornell og Ashley Bach fra New Zealand. Så langt i kvaliken ligger de på middels, men uten å ha detaljene helt klart for meg skal det vel ikke mye mer enn middels til for å komme seg videre til semifinale A, slik bruker det i alle fall å være.

Av de norske har Tor Eivind Grude og Christian Bakke gjort det skarpt så langt. I begynnelsen av 6. sesjon ligger de på 3.plass. Også Grøtheim-Tundal (24), Høyland-Høyland (28) og Furunes-Farstad (40) ligger fint an så langt. Totalt spiller i øyeblikket 170 par i kvalifiseringen.

Louise Nilsen og Solbritt spiller i damepar hvor 50 par spiller for øyeblikket (det kan og vil fortsatt bli «drop-ins» der også). De ligger i begynnelsen av 3.sesjon på 17.pass med vel 52 %.

Spill fra Round of 32

I det det gjenstår 14 spill (av 56) leder DIAMOND (Brogeland-Lindqvist) med 33 IMP mot lag MAYBE (Island, USA, Sør Afrika).

ZIMMERMANN (Helness-Helgemo) lå under i starten av kampen, men nå har de fått opp en ledelse på 37 IMP i sin kamp mot JUSTER (USA).

DE BOTTON (Hoftaniska-Charlsen) ligger under med 23 IMP mot CONNECTOR (Polen, Litauen), ikke mer enn at de godt kan snu det i siste sett. Det gjelder for så vidt alle disse tre kampene, det er fortsatt ganske åpent selv om det ser lyst ut for to av de "norske" lagene.

Her et spill som svingte i noen kamper, og Geir Helgemo syntes nok han fikk det som han ville:

Da motparten etter hvert landet i 4 hjerter fikk det være nok, syntes Geir: dobler!

Etter kløver ut til syd og spar derfra til vests ess skiftet Helgemo til ruter til esset før han fikk seg en ruterstjeling. Det kan se ut som om spillefører har en mulighet til å få kortet seg og via et trumfinnspill komme seg unna med kun en hjertertaper til, men det gikk ikke, og det norske paret noterte +300 for to doblede - normalt et godt spill. Riktignok sitter ruteren så snilt at det fort blir elleve stikk i kløverkontrakt (må antagelig liten kløver ut, eller esset fra syd for å stoppe spillefører fra å få satt opp ruteren med to stjelinger). Men det er jo ingen utgang med disse kortene normalt. Og ved det andre bordet spilte Ø/V 4 kløver med elleve stikk, +150, 4 IMP til ZIMMERMANN.

Mer drama var det i kampen DIAMOND-MAYBE. Der var begge Ø/V parene med til 4 kløver, og den hadde ikke syd særlig tro på! Ved begge bord ble det spilt 4 kløver doblet, og ved begge bord ble det ett doblet poverstikk, +910 til Ø/V!

Også Hoftaniska-Charlsen fikk seg et gladspill her. De spilte 5 kløver doblet, og da Hoftaniska fikk tatt to ruterstejlinger på vests hånd og ruteren dermed var godspilt ble det vunnet kontrakt og +750 til Ø/V. 

Mandag startet Open Pairs i Orlando, selv om svært mange fortsatt spiller i lagturneringene. Det var med 108 par i de tre første sesjonene, og det kommer vel mange flere med etter hvert som flere lag ryker ut fra lagturneringen (det er tilltatt å komme inn på et senere tidspunkt i kvalifiseringen, og anatagelig også i semifinalen for par, såkalte "drop-ins").

På resultatlisten fra starten (tre sesjoner) finner vi to norske par, og begge gjorde det bra.

Glenn Grøtheim og Petter Tøndel fikk 57,04% som holder til 10.plass så langt.

Sam Inge og Sven Olai Høyland greide 55,72% og ligger på 15.plass. Men det er kjenninger for mange nordmenn helt i toppen så lang, der ligger Jacob Røn og Freddi Brøndum fra Danmark med 61,46%. 

Vi kommer tilbake med spill og flere detaljer om hvor mange som vil gå videre til semifinale og senere finale osv. så snart vi har fått fatt i slik informasjon.

Det blir kvartfinale for Sølvi Remen i damenes lagturnering. Hun spiller på lag SMITH som ble nr. 5 i kvalifiseringen. På laget spiller også svenske Jessica Larsson og Kathrine Bertheu, Paula Leslie fra Skottland og Nicola Smith og Yvonne Wiseman fra England.  

Hovedsiden for World Series i Orlando, Florida finner du her. 

Det begynner å tette seg litt mere til i OPEN TEAMS under World Series of Bridge i Orlando, USA.

Av de seks lagene med norsk innslag i Open Teams (Rosenblum) gikk fem videre til Round of 64. Kvalifiseringen var imidlertid egenlig for å krympe feltet til 64 lag fra de 95 lagene som startet. Dvs. å gå videre var mulig selv med under middels etter ti kvalik-kamper, og de som tok den siste kvalik-plassen, nr. 64, gjorde det med 7 VP under middels. Det er likevel alltid bra å komme seg gjennom en kvalifisering i en VM-turnering! 

I den første knock-out kampen var det over og ut for to av lagene med norske spillere, VICKY (helnorsk) og GILLIS (engelsk-norsk).

Profflaget DIAMOND med Boye Brogeland og Espen Lindqvist fikk en enkel kamp og vant med omtrent 100 IMP! Det norske stjerneparet spiller som har vært vanlig de siste årene på et firemannslag med amerikanske John Diamond og Brian Platcnik.

DE BOTTON er engelsk-norsk-polsk lag og har med Thomas Charlsen og Thor Erik Hoftaniska. De hadde heller ingen store problemer i sin kamp og slo lag Ventin klart.

Mye tøffere var det for ZIMMERMANN (Monaco) med Thor Helness-Geir Helgemo. De møtte et sterkt kinesisk lag. Zimmermanns profflag lå under før de siste 14 spillene (av 56), men et knallsterkt siste sett bragte dem foran med 9 IMPs margin.

I dameklassen har jeg funnet kun en norsk deltaker på listene, Sølvi Remen på lag Smith (engelske og svenske spillere). I den klassen spiller kun 17 lag, og idet et par kamper gjenstår i kvalifiseringen ligger Remens lag og kjemper om en topp-8 som gir plass i kvarfinalen.

Her et vanskelig spill som ga utslag i mange kamper i siste sett i Round of 64. Det er interessant både i meldingene og spillet hvis man havner i slem. Hvordan ville du og din makker meldt med disse kortene (øst er giver, alle i sonen, og øst/vest passer hele tiden)?

Mange spiller nå til dags 2-over-1, dvs. svar 2-over-1 over åpning med 1 i farge er utgangskrav. Etter 1 spar - 2 ruter er spørsmålet hva som kreves for et hopp til 3 spar fra åpneren. Han kan jo bare si 2 spar om han vil, selv med ekstra honnørpoeng (2 ruter er krav til utgang uansett). Derfor spiller mange med at fargekvaliteten er avgjørende for et hopp til 3 spar, og en vanlig definisjon er at et slikt hopp fastsetter trumfen. Det må være en gående farge, eller en selvspillende farge med maks en taper (for eks. KQJ10 syvende, eller noe slikt). Er dette en passende hånd for gjenmeldingen 3 spar?

Selv synes jeg det bør være en gående sekskortsfarge og ekstra styrke, eller en syvkortsfarge (maks en taper og ekstra styrke). Så spørs det da om dette er godt nok?

Er lilleslem i spar bra? 

Vel, den har visse sjanser, og dess mer jeg satt og tenkte på spillet kom jeg til at det faktisk er veldig mange sjanser både i teorien og ekstra sjanser i praksis.

At ruterfargen sitter 3-3 gjør det enkelt. Det er også en liten tilleggsjanse i den fargen, J-10 kan sitte dobbel.

Men slik satt det altså ikke:

Det kan også se ut som det er visse skvissjanser i dette spillet, men om forsvaret spiller kløver brytes en vital forbindelse. Men lilleslemmen ville stått ganske greit for en skarp spiller selv med kløverutspill om samme motstander hadde utstyrt seg med hjerter konge sammen med fire (eller fem) ruter. Ett kløverstikk kan gis bort tidlig til motparten, og en skvis ville materalisert seg i sluttposisjonen om det hadde sittet slik. Kansje vil det da være best på et tidspunkt å ta hjerter ess og så kjøre i gang med alle sparstikkene. Bare flytt hjerter konge over til øst eller ruterholdet over til vest, og gi bort ett kløverstikk først. Så hjerter ess og resten av sparstikkene (kanskje etter å ha sjekket om J-10 satt dobbel i ruter først). Den som i så fall var så uheldig å holde begge rødfargene ville vært "toast".

Slem har dog enda flere sjanser i praktisk bridge. Vest kan finne på å spille ut hjerter! Det skjedde ved flere bord. Da er det enkelt tolv stikk, og det ville blitt tolv med hjerter ut selv om øst hadde hatt hjerter konge fordi med to hjerterstikk godspilt ville spillefører hatt et avkast for kløvertaperen.

Dessuten får man ekstra sjanser uten kløver ut. Da kan man sjekke om øst har hjerter konge (liten mot damen), det ville vært nok. Og senere vil man hatt rutersjansen (og en skvis-sjanse) i behold.

Som du skjønner mener jeg at dette alt i alt er nok til at slem er bra, men mange av dem som var i slem gikk bet etter kløver ut. Ved et par bord ble 6 spar vunnet etter det litt merkelige utspillet ruter 10. Kommer det må spillefører bestemme seg om utspillet er ærlig, eller et lureutspill fra J-10. Jeg tror det er best i det lange løp å stole på utspilleren, og med ruter 10 ut går det bra ved å vinne første ruteren hos nord og senere ta en finesse med ruter 9 for det tolvte stikket!

Det skal lite til for at denne slemmen fyker hjem, og det kan oppstå interessante varianter også etter kløver ut når Ø/V begynner å føle presset! De forskjellige posisjonene som kan oppstå kan dere som er spesielt interesserte pusle litt med selv... 

VM er i gang, 15th World Series of Bridge har startet i Orlando, Florida. 

Først spilles lag-VM, en transnasjonal turnering (spillere fra forskjellige land kan være på samme lag), den prestisjetunge Rosenblum.

Det er fem lag med norsk innslag. Idet noen runder av grunnspillet gjenstår er ingen av dem med helt i toppen. Men såvidt jeg har funnet ut går 64 lag videre (Round of 64) etter 15 ti-spills kvalifiseringskamper. Best an av de norske på en foreløpig 38.plass ligger VIKING NATURAL med Svein Olai og Sam Inge Høyland som spiller på lag med Glenn Grøtheim og Petter Tøndel. 

Orlando er stedet hvor VM foregår frem til 6.oktober

Den offisielle VM-siden finner du her.

Det ble som de fleste nå vet en meget populær seier til far og sænn Alf og Stian Andersen i parfinalen som ble avsluttet søndag i Lyngdal. Gratulerer her fra Auckland! 

I år som i fjor ble Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen på 2.plass. Neste år lykkes det kanskje for det sterke Mo-paret å gå helt til topps?

Bronse gikk til Stian André Evenstad og Espen Larsen.

Resultater. bulletiner og spill finner du masse av i Snorre Aalbergs glimrende dekning av mesterskapet her i de uttalige bloggartiklene hans, og i den offisielle bulletinen.

NM-gull til ALF OG STIAN!

Sett fra langt hold virker det som det har vært et flott mesterskap i Lyngdal. Vel blåst til både spillere og dyktige arrangører.       

Det er imponerende å se at bridgen ble fullført på en forsvarlig måte første dag med de problemene de hadde med strømmen. Vi får håpe det ordner seg slik resten av Parfinalen blir avviklet uten problemer. 

Det er imidlertid ikke første gangen slikt har skjedd.

De av dere som har holdt på lenge husker kanskje en lignende situasjon som oppstod under Par- og Lagfinalen på Fagernes en gang tidlig på 80-tallet.

Det skapte store problemer under Parfinalen da det var et flott sommervær, og alt av aircondition stoppet. Så i spillelokalet ble det en ren badstu! Enkelte fikk fyskiske problemer pga. av dette, og greide ikke å spille, det var jo ikke bare unge og spreke spillere som deltok den gangen heller. Det ble også litt komisk da spillerne rett og slett ikke kunne ha på seg så mye klær, og hvordan det artet seg kan du bare tenke deg (eller aller helst ikke tenke på, kanskje), med lettkledde mannfolk spradende rundt i spillelokalet med bar overkropp osv.

Vel, vi kom oss da gjennom det...

Men det samme problemet med strømmen oppstod igjen under lagfinalen. En av årets parfinaler var makkeren min, Tarjei Eck Hansen, og han husker det helt sikkert godt. Da Tarjei og jeg skulle spille mot velkjente Onkel Roy, RKK, eller Roy Kristiansen som var hans navn, gikk strømmen etter et par spill av halvrunden. Vi måtte spille med stearinlys ved bordet i vel en time eller så, og det ble noen merkelige spill da enkelte ikke så kortene godt nok. RKK hadde imidlertid ikke så store problemer, mente han. Han hadde som mange husker visse problemer med synet, og det og de der spesial-linsene han hadde (som han ikke sjelden mistet...) var noe vi visste om allerede den gangen. Da spillerne snakket om spill de hadde sett feil på korta i halvmørket husker jeg RKK sa:

"Det var ikke noe problem i det hele tatt for meg, for jeg ser ikke kortene mine i dagslys heller"   

Da er PARFINALEN i gang, med 54 kvalifiserte par på startstreken fredag morgen.

Noen kjente navn mangler nok, kanskje fordi enkelte allerede har dratt på reise for å være tilstede i Orlando hvor VM starter i helgen. Likevel, jeg synes Snorre Aalbergs ord i den første bulltinen er kloke, det er 54 par som har kvalifisert seg til finalen så her er det høyt nivå. De som ikke er med har enten ikke klart å kvalifisere seg, eller de har ikke forsøkt! 

Det forventes hard kamp om topp-plasseringer, medaljer og selvsagt NM-tittelen. 

Det var sikkert litt høyt adrenalin-nivå fra start, og litt nerver. Etter noen få runder (idet dette skrives) gir det ikke mye mening i å se så mye på resultatlisten. Noen gode spill, eller dårlige, og mye har snudd seg. 

Allerede i starten kom et par spennende spill. Her fra første runde:

Merk at navnene i akkurat disse diagrammene ikke nødvendigvis stemmer med de spillerne som spilte da spillet ble overført på BBO. BBO takler ikke helt det med endringene av par i parturneringer når spillet lagres.

Uansett, i dette spillet var det mange som hoppet inn med 2 spar over vest sin åpning med 1 ruter - greit nok - og noen på syds plass sperret videre med 3 eller 4 spar. Det er selvsagt ofte riktig å sperre, men i dette spillet førte det flere steder til at Ø/V blåste ut i 6 ruter, bla. ved det bordet som ble overført på BBO. Der satt Gaute Ubostad-Per Knutsen Ø/V mot Carl Johan Knutsen- Karl Olav Nybo Hansen, begge parene fra arrangørkølubben Lyngdal BK.

Da nord ikke fant hjerter ut mot 6 ruter forsvant alle vest sine hjertere på kløverfargen. Ubostad vant tretten stikk, +1390, og det ga ren topp! Det var selvsagt ikke ubehagelig at begge minorfargene var uten taper.

Fem par var i lilleslem, og ett par tok en voldsom sats da de var i 7 grand doblet med en bet. 

Et par runder senere kom dette spillet: Meldingene du kan se i mitt diagram var ganske vanlige. Og det ble ved de fleste bordene ett overstikk i 3 grand, noe som ga omtrent middels. Med spar eller hjerter ut må egentlig spillefører tippe kløveren for å få ti stikk. Men som vanlig ble det litt vanskelig for motspillerne å kaste idet det kom en halvmeter ruter i vinden, og da ble som regel valget ikke så vanskelig. Kun noen få par ramlet ned på ni stikk i 3 grand, noe som ga en nittrist score. Ved noen få bord ble det elleve, og til og med tolv stikk, og det skjedde etter at Ø/V hadde forsaket seg underveis.

Dette er egentlig ikke så langt unna en bra slem, men det ville vært mye bedre om syd hadde hatt et annet honnørkort enn hjerter konge. Slik det var må sparfinessen gå samt at spillefører må tippe kløveren for å vinne 6 ruter. Ved fem av 27 bord ble det meldt 6 ruter!

Friske takter, og kun ved ett av de bordene gikk spillefører bet i slem. 

Denne spreke starten tyder på at den kan ble en severdig parfinale!

(PS: Etter 12 spill har Ove Andersbakken og Karl Morten Lunna tatt ledelsen.) 

Fredag starter et av hver sesongs største høydepunkt i norsk bridge, NM for par, finale - den såkalte Parfinalen. Den spilles på Rosfjord Strandhotel i Lyngdal og avsluttes søndag. 

Rosfjord Strandhotel i Lyngdal er stedet hvor bridgefolket samles i helgen!

Vi registrerer at Snorre Aalberg har børstet støvet av "bridgeskribent-pennen" og skal levere bulletiner fra finalen. Det er bra, og med Snorre på plass (regner jeg med) kan det forventes ferske spill og historier fra finalen. Han oppfordrer her på NBF sin side til å delta i tippekonkurranse. Du finner innlegget om det under "Siste fra våre bloggere".

Selv vil undertegnede også følge godt med på finalen, selvsagt, men som vanlig "Fra langt hold", her fra Auckland, New Zealand. 

Jeg har tatt en titt på startlisten. Det ser ut til å være et jevnt og bra felt, selv om noen "store" navn kanskje mangler? Likevel, mange toppspillere og topp-par som alltid i parfinalen, og det vil bli en steinhard kamp om NM-tittelen og medaljer. Det vil delta 54 par.

Hvem vinner?

Det er sannelig ikke lett å si noe sikkert om. Av tipsene jeg har sett så langt har mange tro på Terje Lie og Jo Arne Ovesen. Det blir også en av mine gull-kandidater. I tillegg til dem tror jeg Allan Livgård og Siv Thoresen blir farlige. Det tredje paret jeg har topp-seedet er Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen. Jeg tar en råsjanse og sier vinnerparet blir ett av de tre. 

Outsidere som kan slå til er mange, kanskje 15-20 par! Av de 51 parene jeg så langt ikke har nevnt har jeg mest tro på Ivar Berg - Arnfinn Helgemo, Sondre Laabrathen Hogstad og Over Andersbakken - Karl Morten Lunna. Men det er som sagt mange andre, så at pallen nødvendigvis blir fylt opp av tre av disse seks parene er vel usannsynlig. Det er mange sterke bridgespilere i feltet, og det paret som får turerningen sin kan godt gå hele veien. Det eneste som er sikkert er at det blir spennende!

De norske spillerne som deltok i bridgefestivalen i Pula, Kroatia - og spesielt John Helge Herland og Jon Våge - var ikke beskjedne når det gjelder å ta stikk. Det ble spilt flere turneringer, både par, BAM og lag. Selvsagt rager seieren i lag som Herland-Våge var med å ta høyest.

Her er et morsomt spill fra parturingen hvor Våge fikk draget på det:

Våge (syd) oppvurderte syds gode 19-poenger til en 20-21 grand. Det var greit at makkren da tok en konservativ "view", han overførte til spar og foreslo kun 3 grand som ble kontrakten. Riktignok er ikke slem så dårlig, om kløverfinessen går bra er det svært gode sjanser. 

Det viser at syds kortvurdering var bra. Men 3 grand ble altså kontrakten, og svært få var i slem uansett da de fleste åpnet med 1 ruter.

Mot 3 grand spilte vest ut liten hjerter. Våge ba om kongen og spilte kløver fra nord. Øst la liten og tieren vant stikket. Da spilte han ruter til knekten og nok en kløver. Nå la øst liten, og det må sies å være en klar feil fordi øst kan se så sterke kort hos nord mot 20-21 hos den skjulte hånden, syd.

Våge vant nok et kløverstikk og det ville vært tretten enkle om både spar og ruter hadde gitt full uttelling. Som du ser sitter sparfargen 4-2, så det er fortsatt "kun" tolv stikk. Et lite forsvar for østs feil i det andre kløverstikket er at det kan han se ikke er tilfelle, sparfargen sitter ikke rundt. Men Våge hadde fått den hjelpen han trengte. Fortsettelsen ble halvmeteren med ruter, og før den siste så det slik ut:  

Sluttposisjonen er en tosidig skvis hvor motstanderne ikke blir skviset i det samme stikket.

Fra nord hadde Våge kvittet seg med en spar (han behøver ikke mer enn fire sparstik for å ta resten) og en kløver. Så kom den siste ruteren, og vest var i trøbbel. Han måtte holde fire spar og ble derfor nødt til å gå ned på singel hjerter knekt. Fra nord forsvant da kløver knekt. Øst kunne enten kaste en spar eller en kløver idet det siste ruterstikket ble tatt, han var fortsatt ikke så presset. Han valgte å kaste spar 9.

Da fulgte tre runder spar. På den første fulgte øst, og han kunne kaste kløver dame på den andre. Men idet det tredje sparstikket ble tatt  ble det et "pest eller kolera-valg" for øst, han måtte enten kaste kløver ess (da kaster syd hjerter 7 og tar de to siste med kløver konge og hjerter ess), eller holde kløver ess og gi opp en hjerter som ble hva han gjorde. Våge kvittet seg med kløver konge og kunne ta de to siste stikkene med hjerter ess og hjerter 7 siden den fargen på det tispunktet satt 1-1! (eller Våge kunne vunnet siste stikk for hjerter 2 om han hadde "husket og legge syveren i første stikk...?). Tretten stikk og en meget god score på spillet selv om noen få hadde meldt og vunnet slem.  

Det var stor stas da John Helge Herland og John Våge hentet førstepremien i lagturneringen sammen med sine to nederlandske lagkamerater, Yke Smith og Mark Thiele.

Her er er en video fra premieutdelingen: javascript:void(0);/*1537119529973*

I B-finalen kom et norsk lag på 3.plass, og på det laget spilte Geir Engebretsen, Halldis Guttormsen, Lars Frøland, Robert Olsen og Gorana Mitic.