I helgen ble det arrangert skolemesterskap i bridge i Oslo. Det deltok 24 lag fra hele landet. Spillerne var fra 5.-10. klasse og videregående skole. 

Turneringen ble en knallsuksess, og spillerne lærte masse, traff nye venner og hadde en flott helg i Oslo.

Hard kamp om poengene i Skolemesterskapet

Til topps gikk Lundehaugen/Iglemyr Skole fra Sandnes med spillerne Sigrunn Faag, Maren Idland Sægrov, Selma Næsdal, Erleta Plana og Maja Nesdal. 

Sula ungdomsskole (Ålesund/Nesodden) ledet lenge, men ble forbigått mot slutten og endte på andreplass. På det laget spilte Linus Hjelvik, Martinus Hjelvik, Lars Olav Kjønsvik, Maren Hansen Kjensli og Nicolai Heiberg-Evenstad.

Tredjeplassen gikk til Eidebakken Skole, Lyngen. For det laget spilte Magnus Sætre, Frida Yanmin Letto, Emma Vang og Einar Langgård.

Alle resultatene finner du her.

Det ble mandag spilt simultanlandskamp mellom Sverige og Norge. Det ble spilt en haug med steder (klubber), men samme kort over alt, og resultatene fra alle klubbene som spilte ble slått sammen og scoret i en gigant-pulje. Totalt deltok hele 958 par!

Vi har jo tradisjon for svenskelandskamper i Norge, og hater å tape dem. Sverige-Norge var det største "hat"oppgjøret da jeg voks opp, for ikke å snakke om rivaliseringen i langrennsporet, på skøytebanen osv. Viktigere enn å vinne var alltid å slå svenskene. 

I denne turneringen - landskamp Sverige-Norge, altså - dominerte dessverre svenskene med seks par øverst på listen, på topp Johan Grønkvist-Thomas Brehmer, Ørebridgen. De hadde 6% mer enn neste par og endte på hele 74,3%!

Det er klart at i en sånn turnering vil nivået variere veldig fra klubb til klubb i begge land. Og nivåforskjellen fra de beste til de svakeste blir stor. Likevel er dette et morsomt tiltak, selv om det skal veldig mye til for å komme i toppen. Eksempelvis ga 60% score 92.plass (og der finner vi to toppspillere, far og sønn Bakke fra Bergen!)

Best av de norske ble Arve Glomnes-Kristian Vik (Stryn BK) på 7.plass med 67%.

På topp-10 finner vi også Sondre Laabraaten Hogstad- André Øberg (Skien) på 9.plass (67%) og tiendeplassen gikk til Kjetil André Olsen- Stein Bjerkset (Brønnøysund/Berkåk) med 66.6%.

På den positive siden sett med norske øyne er at det i bunnen av listen også var flest svensker. Åtte av de ti dårligst plasserte kommer fra Sverige.

Naturlig nok vil det bli mange forskjellige scorer på mange av spillene, og jeg fant ingen spill hvor det var omtrent likt overalt.

Her er et spill hvor det ble et stort spenn mellom topp og bunn:

Kløverkontraker N/S var populært, og mange av dem var på et høyt trinn. Ø/V har gode kort, så det er ikke mer enn naturlig at mange av kløverkontraktene var doblet.

To par noterte +910 i 4 kløver doblet med ett overstikk. Det blir fort elleve stikk i kløverkontrakt om forsvaret ikke spiller kløver. Da kan spillefører få trumfet tre rutere hos syd, og han taper kun til trumfesset og hjerter ess som sitter foran kongen.

Under scoren +910 kom +870 (3 kløver doblet med ett overstikk) en hel rekke +750 (5 kløver doblet med hjemgang), noen +710 og +670 (4 og 3 kløver doblet med hjemgang). Fra de scorene går det via en del mindre scorer, delkontrakter og noen som har gått en eller flere bet, til utganger vunnet i spar andre veien.

Men det står jo ikke så mange stikk i kløverkontrakt om motspillet treffes. Om utspilleren mot 4 eller 5 kløver doblet innser at Ø/V har de fleste honnørpoengene er det vel ikke helt utenkelig å spille ut trumf? Med trumf ut til esset og mer trumf blir det kun igjen en trumf hos syd, og spillefører får kun stjålet en ruter hos blindemann. Da blir det to rutertapere til slutt samt stikk til kløver ess og hjerter ess, med andre ord kun ni stikk i kløverkontrakt!

Nederst på den lange listen med scorer finner vi en del sparutganger som ble vunnet (det står i 4 spar selv om trumfen sitter 5-0). Noen av dem var doblet, så det var både +590 (4 spar doblet med 10 stikk), og +650 (5 spar doblet hjem). Under der igjen kommer fem ganger +800 til øst i doblede kløverkontrakter som kollapset på fem- og sekstrinnet. Men toppen til Ø/V gikk til Dag Torgersen-Anton Knudsen (Garder BK) som meldte og vant 6 spar til noteringen +980!

GIB’en – sier den noe om hva vi burde ha meldt, eller hvordan vi burde ha spilt?

GIB er en bridgecomputer som utfører computeranalyse av spill med alle kort kjent: (Ginsberg’s Intelligent Bridge Player som du kan lese mer om her)

På spillstensiler (hand records) eller på resultatsider på internett får man ved hjelp av slik GIB-analyse listet opp hvor mange stikk N/S or Ø/V kan vinne i forskjellige kontrakter. Det er absolutt maksimum, etter absolutt beste motspill og spill.

Men det er altså med åpne kort!

Derfor er svaret på spørsmålet i overskriften et rungende NEI! Og jeg skal begrunne den påstanden.

GIB’en sier lite eller ingenting om hva vi burde ha meldt, eller hvordan vi burde ha spilt. Eksempelvis har vi stoppet i 3 ruter, og med en ekstremt heldig sits vinner vi elleve stikk.

GIB’en forteller oss til og med at det er mulig å vinne tolv stikk med ruter som trumf. Har vi gjort noe galt vi som spilte i delkontrakt?

Som regel ikke.

Det var kanskje 20-30% eller mindre sjanse for utgang, og vi vil hvis vi melder utgang (eller slem) med slike kort gå bet mye oftere enn vi vinner den. Og det tolvte stikket GIB’en «babler» om kommer kanskje etter en ekstrem spilleføring som er helt mot oddsen.

I andre spill har vi kanskje meldt utgang med 26-27 HP til sammen, men det sitter forferdelig og vi går bet.

GIB’en «sier»: 2 spar er høyeste kontrakt.

Vi har ikke gjort noe galt!

Dette er enkel matte, som alle bør fatte ?…at hvis vi spiller og melder på 10% sjanser hele tiden så får vi ett godt spill (kanskje topp) omtrent hver tiende gang, elendig spill de ni andre gangene, og vi ender opp med et forferdelig gjennomsnitt.

GIB analyser er dog ikke bare tull, det kan være interessant. Men mer som en studie for å kunne i ettertid se hvordan stikk-mekanismene i bridge fungerer. Det er mer som et puslespill, og det kan jo være morsomt nok. Men det har i svært mange tilfeller lite eller ingenting med praktisk bridge å gjøre.

Jeg har et spill på blokka som illustrerer dette (Giver øst, Ø/V i sonen):

La oss si syd havner i 4 spar etter at Ø/V har meldt og støttet kløver. Vest spiller ut kløver, glimrende for spillefører som kan kaste rutertaperen med det samme på kløver ess.

Etter to runder trumf spiller han på hjerteren. De får to hjerterstikk, men en liten hjerter kan om ndøvendig trumfes hos nord, og syds hånd er bare ståstikk – fem trekk.

I et slikt spill vil det være en rekke 4 spar-kontrakter med +650, noen kanskje doblet, kanskje noen steder kun 620.

Det vil også være noen 5 kløverkontrakter med en bet, men å stampe i 5 kløver i disse soneforholdene er ikke å anbefale.

Men hva sier GIB’en om dette spillet?

Høyeste kontrakt som kan vinnes er 4 kløver av Ø/V. N/S kan kun vinne 3 spar! Plus 130 til Ø/V er maksimum score, men nesten hele feltet vinner utgang N/S!

Har noen gjort noe fryktelig galt her?

Nei!

Men i teorien har som alltid GIB’en rett.

Vest kunne ha spilt ut liten hjerter. Tre runder hjerter gjør at øst får for trumfdamen (kan trumfe over nord), og sammen med ruter ess blir det da en bet! Og det før spillefører får løftet en finger!

Men liten hjerter ut er helt unaturlig i dette spillet, og forsøker man seg på slike utspill ofte så blir det mange bunner før det blir en topp.

Det er imidlertid en annen måte å bete 4 spar på, men også det etter et temmelig unaturlig utspill i dette tilfellet: liten ruter.

Øst vinner første stikk i ruter og da kan faktisk det flotte motspillet finnes.

Øst «ser» at om makkeren har hjerter ess er en rask bet mulig.

Han casher for hjerter konge og spiller nok en hjerter til vest sitt ess, og en tredje hjerterrunde sikrer stikk for trumfdamen, betestikket.

Men altså, dette er teori, for vest har ikke noe naturlig utspill som kan føre til at det betende motspillet kan finnes.

Så jeg er fristet til å si til GIB'en, med fare for å personifisere disse computerne:

Jeg vet at det du «sier» alltid er sant, GIB, men mye av det du «snakker om» er bare tull og tøys…

Store deler av verdenseliten i bridge (og massevis av andre bridgespillere) blir å finne på Hawaii i perioden 22.november til 2. desember.

Der spilles US FALL NATIONALS. høstmesterskapet, og det vil bli norske deltakere i mange av turneringene.

Den mest prestisjetunge turneringen er nok REISINGER som spilles mot slutten av perioden, men før det er det en rekke viktige turneringer både for lag (Board a match) og parturneringer. 

Jeg vil forsøke å følge med å komme med spill og oppdateringer her i bloggen underveis.

Hjemesiden jeg så langt har funnet for FALL NATIONALS finner du her.

Kvalifiseringen for EM Mix-lag (som i tillegg til mesterskapet også vil kvalifisere lag til VM for mix-lag) ble avsluttet søndag. EM spilles i Portugal i februar. 

Lag FSM vant finalen mot SOFIES VERDEN etter at lagene hadde spilt seg frem til finalen gjennom et grunnspill for 8 lag og deretter semifinale. 

På vinnerlaget som skal representere Norge i Lisboa spilte Stine Holmøy, Finn Brandsnes, Maja Rom Anjer og Odin Svendsen. 

EM-LAGET etter å ha vunnet finalen klart: Stine, Maja, Odin og Finn.

Finalen ble vunnet ganske klart, inkludert carry-overen var vinnermarginen 60 IMP.

Noen mener carry-overen i denne turneringen var i største laget da lagene tok med seg hele resultatet fra grunnspillkampen inn i utslagskampene. Slikt kan selvsagt diskuteres. Men hvis det var en stor seier startet det ene laget med en stor ledelse. Finalen var dog på 48 spill så de som lå under hadde selvsagt en god sjanse. Mulighet for så stor carry-over synes mer "feil" i semifinalen hvor det ble spilt kortere kamper. Da finalen startet fikk FSM med seg en ledelse på 32 IMP (de vant 39-7 i grunnspillkampen). De vant altså også selve finalekampen med 28 IMP så seieren var det ingen som helst tvil om. Men det kunne godt hendt at laget som aktuelt sett vant finalekampen ganske klart ikke ble vinnerlaget. Jeg anbefaler å se på dette punktet ved neste korsvei. Kanskje carry-overen kan være kun halve resultatet av grunnspillkampen, eller en mindre andel, for eks. 40%, slik som mange andre nasjoner gjør det i slike trials. 

Laget som måtte se seg slått i finalen bestod av Sofie Græsholt Sjødal, Sam Inge Høyland, Thea Hove Hauge og John Helge Herland. 

Sofie og Thea er de to av de yngre deltakerne i denne kvaliken, og de er blant de mange fremadstormende unge spillerne Norge har fått frem. Det var nesten denne gangen, men disse jentene vil garantert å finne på mange landslag i årene som kommer!

John Helge Herland (t.v.) og Thea Hove Hauge (SOFIES VERDEN) spiller mot Maja Rom Anjer og Odin Svendsen (FSM) i finalen

Gjennomgang av spillene fra finalen viser at det ble spilt veldig solid bridge med en haug med butt-spill (samme resultat ved begge bord). Alle spilte godt. Det lover bra, og jeg mener Norge vil stille i EM med et slagkraftig mannskap hvor VM-plass bør være målet, og i så fall hvorfor ikke medalje?

Sofie Græsholt Sjødal (t.v.) og Sven Olai Høyland  (SOFIES VERDEN) spiller mot Finn Brandsnes og Stine Holmøy (FSM)

I dette spillet fra finalen var det nokså vanskelig å treffe det betende motspillet:

Ved begge bordene ble kontrakten 4 spar etter at Ø/V hadde vært med i meldingene. Derfor ble kontrakten 4 spar doblet ved det ene bordet. Om Ø/V har vært med og meldt og støttet kløver er det naturlig med kløver ut. Da forsvinner en ruter fra nord med det samme på kløver ess, og det spilles for overstikk.

Men 4 spar kan betes i teorien, for eksempel om øst finner ruter ut (unaturlig utspill). Da vinner vest første stikk i den fargen, og med det bordet (syd) er hjerterskift en bra sjanse å satse på for vest. Om øst har hjerter ess er det nok, da "ser" vest beten. Forsvaret tar to hjerterstikk, og en tredje runde hjerter fra øst gjør at vest må få trumfstikk for damen. Med annet utspill enn det usannsynlige ruterutspillet (eller liten hjerter fra øst) kan kontrakten alltid vinnes.

Teoretisk sett er altså 4 spar bet, men i praksis er det ikke unaturlig at utgangen vinnes. GIB'en (datanalyse) viser at høyeste mulige kontrakt som kan vinnes i dette spillet er 4 kløver Ø/V. Men ikke se deg blind på den der GIB'en, det er med alle kort åpne, og det har ofte lite med praktisk bridge å gjøre.

Resultatene på dette spillet ble +790 til lag SOFIES VERDEN (Herland-Hove Hauge) mens FSM noterte +650 (Rom Anjer-Svendsen) etter kløverutspill (4 IMP).  

Christian Bakke og Tor Eivind Grude vant klart i Larvik Storturnering lørdag. 

Mange av de som hadde røket ut av mix-lag kvalifiseringen i Oslo tok turen til Larvik for å spille parturneringen der. De som spilte i mixen fikk spille i Larvik for samme startkontigent, et godt tiltak.

Det deltok 34 par i Larvik, og Bakke-Grude var til slutt nesten 4% foran Kristian Barstad Ellingsen-Astrid Steen Lybæk. På 3.plass kom Jonny Hansen-Sven Aril Naas Olsen.

Resultatene finner du her. 

I mixen i Oslo stilte Vegard Brekke og Andre Øberg opp med et lag kalt Juniormix hvor gamlekara spilte med døtrene sine, Ida Marie Øberg og Kaja Brekke. De hang bra med lenge, men sprakk litt mot slutten i det harde feltet hvor det deltok en rekke svært erfarne spillere.

Kaja og pappa Vergard tok deretter turen til Larvik og spilte godt. De endte på 8.plass.

Eldst og yngst: Superveteran Roy Johansen (91) spiller her mot Kaja Brekke (14)

Her brukte Kaja (14) skvisteknikk for å få tak i et gyldent ekstrastikk:

Kaja var i 3 grand som vest og fikk ruter ut mot 3 grand. Hun vant på hånda og spilte ruter til kongen fulgt av spar til knekten. Nord vant det stikket og siden han ikke visste helt hvordan det så ut satset han på at syd kanskje kunne ha bedre kløver og dengte ned kløver ess. Det ga Kaja to kløverstikk, og nå var hun ikke nådig. Da hun innkasserte ståstikkene ble det til slutt en posisjon hvor syd ikke lenger kunne holde fire hjerter fordi han også måtte holde to spar - elleve stikk på skvis og en score oppunder mønet.   

Fra torsdag har det blitt spilt kvalifisering for EM MIXLAG. Spillingen i Oslo er en «trial-turnering» av typen som ikke har vært vanlig i Norge. Det er spennende, og vinnerne av denne turneringen får representere Norge i EM i Lisboa i februar. Og der blir det en sjanse for å kvalifisere Norge til VM i Kina senere på året hvor VM MIX-LAG er en ny turnering som går sammen med Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl. Alt av resultater og annen informasjon om kvalifiseringsturneringen finner du her.

Det tredje paret blir tatt ut senere (hvis det skal sendes seks spillere) hvis et firemannslag vinner kvalik-turneringen, men dette har jeg foreløpig ikke fått tak i opplysninger om. Men trolig skjer i så fall det (uttak av tredjepar) etter konsultasjon med vinnerlaget.

Torsdag og fredag ble det spilt kvalifisering med syv runder, kamp alle mot alle av de åtte andre lagene.

På startlisten finner vi det meste av toppspillere i Norge både på herre- og damesiden – et sterkt felt.

De fire beste lagene blir å finne i semifinalen som spilles lørdag, og lagene tar med seg resultatet fra kampen mot det laget i innledende runde.

SOFIES VERDEN vant kvalifiseringen. På det laget spiller Sofie Græsholt Sjødal, Sven Olai Høyland, John Helge Herland, og Thea Hove Hauge. Sven Olai og John Helge er nesten for veteraner å regne, men de to damespillerne er i gruppen av våre mange unge fremadstormende bridgespillere som har hatt slik en enorm fremgang de siste årene. De skal spille mot NORD OG SØR som består av Egil og Marianne Homme, Ranja Sivertsvik og Tom Anders Høiland. SOFIES VERDEN får i semifinalen med seg HELE resultatet fra kvalfiseringskampen mot mostanderlaget – litt uvanlig, kanskje, med så stor carry over i slike utslagskamper etter en kvalifisering. Det resultatet var 45-18 i favør SOFIES VERDEN, en god ledelse i utslagskampen lørdag.

Den andre semifinalen blir mellom FSM (Odin Svendsen, Maja Rom Anjer, Finn Brandsnes og Stine Holmøy og THORESEN (Siv Thoresen, Steffen Fredrik Simonsen, Jo Arne Ovesen og Ingunn Uran). I den kampen starter FSM med ledelse 38-22.

Fra kvalifiseringen tar jeg med et spill som var en ganske bra, men knallhard slem. Først: hva ville du åpent med som nord etter pass fra vest?

Det er flere valg med disse kortene. Noen vil åpne med 2 kløver og melde ruter etterpå. Det føles ubehagelig for meg. Å melde slik viser som regel en annen håndtype, og en mulig hjertertilpasning kan kanskje forsvinne.

Å betrakte hånden som en sterk grandhånd er et alternativ som kan fungere. Da kan man til og med vurdere den sterke varianten (22-23), ikke kun 20-21. For hånden er veldig sterk, selv om honnør singel i kløver er en dubiøs verdi.

Fordelen med å melde hånden som en grandhånd er at man får vist håndens verdi ganske bra med det samme, og med to gode farger og utsikter til å unngå problemer med å finne majortilpasning gjør en slik måte å melde på attraktiv. Men å melde grand med singelton kan også føre galt av sted.

Det tredje alternativet som trolig er «lærebok-alternativet» er å åpne med 1 ruter og eventuelt reversere i neste melderunde. Gjør du det svarer makker 1 hjerter.

Hva melder du da?

Over 1 hjerter er 4 kløver en ganske bra løsning. Det er Splinter og viser korfarge i kløver, hjertertilpasning og en meget god hånd. Det har du jo, men du har selvsagt en del ekstra i forhold til hva makker forventer for den meldingen. Derfor føler du at du ikke har gjort nok idet makker slår av med 4 hjerter.

Kan du gå på en gang til?

Fristende, men om du er uheldig har makker en nitrist hånd og det er fare for å gå bet i 5 hjerter.

Med andre ord, en vanskelig hånd i et vanlig, naturlig system.

Slik så hele spillet ut:

Kun ett par fant frem til 6 hjerter. Syd har riktignok kløver ess som er et gullkort om makkeren viser singelton som i den forslåtte meldeserien, men det er temmelig tynt utenom hos syd. Så hvis makker har åpnet kun med 1 ruter kan dette nesten ikke være nok til å akseptere sleminvitten 4 kløver.  

Er det en veldig god slem?

Vel, du har ikke så mye imot å være der, for den fyker nok veldig ofte hjem. Trumfen sitter behagelig 3-2, men siden ruter sitter 5-1 er det ikke helt rett frem å vinne tolv stikk, og flere muligheter for å gå i baret. Men det ordner seg enkelt om øst dekker kløver dame (som ikke er unaturlig å gjøre). Hvis ikke det skjer er det litt skummelt å ta kløverfinessen, for ryker den er det jo en bet direkte med en spartaper. Hvis trumfen tas ut først må kløverfinessen gå. Og forsøkes ruterspill tidlig for å forsøke å godspille den fargen trumfer øst!

Naturlig nok var det få slemmer meldt med dette. Kun vet ett bord ble det notert +1430, og der satt Lars Arthur Johansen og Åse Langeland N/S. Det gjorde de etter 2NT åpning fra nord, hjertertilpasningen ble funnet, og syd avga en temmelig stram sleminvitt. Da var naturlig nok ikke nord til å stoppe.

I Australia og New Zealand (som begge tilhører sone 7 i WBF) har det nå i november vært avholdt trials for landslagene til mesterskapene neste år.

I Australias trials startet 8 lag, og de spiller et enormt antall spill før de kommer frem til en finale som avgjør det hele. Den er også på hele 128 spill.

Jeg tar med (nederst) et dramatisk spill fra den finalen som i skrivende stund fortsatt pågår.

I Australia er Trials så omfattende fordi de har et stort antall gode spillere.

Mange nordmenn til VM

Her i New Zealand hvor jeg holder til er det færre spillere som har noen reell sjanse til å komme på landslaget, og kanskje bare 8-10 spillere med internasjonal erfaring. Derfor ble det i år spilt kun en kamp over 96 spill mellom fire par som "de høye herrer" i bridgeforbundet mener holder mål.

Vinnerlagets to par ville være sikret plass på laget, mens det tredje paret blir plukket ut. Min makker Michael Ware og jeg var nok i faresonen denne gang hvis trials-kampen ble tapt, etter å ha spilt svakt i Yeh Brothers tidligere i år, og også pga. at våre lagkamerater i Trials-finalen trolig ville bli foretrukket som 3.par hvis vi tapte kampen. De har nemlig vokst voldsomt som par de siste årene med god innsats innsats flere steder, bla. både i bridgeolympiaden 2016 (Polen) og Bermuda Bowl i fjor.

På motstanderlaget spilte bl.a. Bach-Cornell som ble verdensmestere for par i 2016. Det andre paret har vært regnet som det beste i landet i mange år, bla. med en tidligere topp-3 plassering på butleren i VM. Så det tegnet til å bli en tøff batalje. 

Heldigivis gikk det i orden for oss, vi vant med 50 IMP, og de blir vi som får velge lagkamerater,og har retten til å spille både i VM (Bermuda Bowl) og APBF (Asia Pacific Championship (sone 6 og 7 sammen). Det kan hende jeg og makker kun spiller i Bermuda Bowl siden Ware har litt preblemer med å få fri fra jobb, men til Bermdu Bowl skal vi! 

Dermed blir det tre nasjoner med norske spillere under Bermuda Bowl i Kina neste år: både meg selv, Helness-Helgemo for Monaco og Norge sitt lag som jo vant EM tidligere i år! Det er vel ganske sikkert første gang i historien at det er nordmenn på lag fra tre forskjellige nasjoner i Bermuda Bowl? Og det blir samtidig som at Norge er kvalifisert og deltar i alle tre klassene! 

Dette blir stort for undertegnede da det altså blir enda flere nordmenn der borte enn de som spiller i Bermuda Bowl, også spillerne på det norske dame- og seniorlaget blir jo å treffe i Kina!

Utspillsprøve

Så til det spillet jeg fulgte på BBO fra Australia sin Trials-finale. Synes du Peter Gill og Sartaj Hans meldte så tullette som Ø/V her? (Øst giver, alle i sonen)

Sartaj Hans sin 2NT virker helt naturlig med hans passed hånd, synes jeg. Makkerens 2 kløver-innmelding i sonen kan godt innebære meget gode kort. Peter Gill (vest) sin 3NT er vel litt mer gamblingbetont, men han har en god hånd og ofte syv kløverstikk. Jeg tror nok 3NT ville blitt mitt valg også i den meldesituasjonen, det er mye lengre frem til 5 kløver, og å si bare 3 kløver over 2NT virker veldig tamt?

Men så kommer en opplysning til, nord dobler over 3NT!

Ville du tatt ut nå? Hva betyr doblingen?

Gill lot det stå til, og syd skulle finne et utspill. Ber nord om spar ut nå, eller ber han om et annet utspill enn fargen de har meldt og støttet? Syd satt med dette:

Axxxx - Axx - Kx - Jxx

Har du og din makker en klar avtale om hva en sånn dobling betyr?

Værsågod, spill ut mot 3 grand doblet!

Syd valgte å spille liten spar ut, og det gikk bra, men bare såvidt...

Slik så hele spillet ut:

Sparutspillet var "livsfarlig" på en måte. Hvis øst hadde hatt spar konge i stedet for QJ så ville han vunnet første stikk og kunne tatt tretten stikk i 3 grand doblet for den nette sum +1550. Om han ikke hadde tatt ruterfinessen ville han uansett ville hatt ni enkle stikk for +750. 

Men nord hadde spar konge.

Hvordan nord kunne doble 3NT med de kortene vites ikke. Med hans kort kan vel godt Ø/V ha både ni, ti eller elleve stikk i grand? 

Men han fikk det som han ville. Da spar konge vant første stikk skiftet han til hjerter, og N/S tok seks hjerterstikk samt også spar ess for fire doblede bet, +1100 til N/S. 

Ved det andre bordet fikk N/S (uheldigvis for dem) vist frem hjerteren og støttet den, så 3 grand ble ikke noe alternativ for Ø/V. Sluttkontrakt ble 4 kløver med ti stikk, +130 til Ø/V.

Dobbeltscoren 1230 var verd 15 IMP - ikke helt uten spenningsmomenter! 

Under bridgefestivalen på Madeira ble det som tidligere nevnt førsteplass til et norsk lag i lagturneringen (Forfot, Aal, Grude og Johansen). 

Andre nordmenn gjode det bra også. 

Beste norske par i parturneringen (av 207 par) ble Marius Bartnes og Christian Bakke. 

Beste damepar i parturneringen ble Vicky Chediak og Ranja Sivertsvik på 14.plass (nest beste damepar ble nr. 51).

Parturneringen ble vunnet av danske Mads Eyde og Dennis Bilde.

Vicky og Ranja mottar sine priser etter parturneringen 

Som nevnt i tidligere innlegg ble det norsk/dansk seier i Young Chelsea BC sin dameturnering ved Maja Rom Anjer, Stine Holmøy, Tine Binderkrantz og Nadia Bekkouche. Triumfen ble fulgt godt opp av norske spillere både på 3. og 5.plass. Her er topp 5 på listen i det 20 lag store feltet:

Gunn Tove, Tonje, Torild og Lisbeth (med Paula Leslie i midten) var godt fornøyde med 3.plassen