Fra torsdag har det blitt spilt kvalifisering for EM MIXLAG. Spillingen i Oslo er en «trial-turnering» av typen som ikke har vært vanlig i Norge. Det er spennende, og vinnerne av denne turneringen får representere Norge i EM i Lisboa i februar. Og der blir det en sjanse for å kvalifisere Norge til VM i Kina senere på året hvor VM MIX-LAG er en ny turnering som går sammen med Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl. Alt av resultater og annen informasjon om kvalifiseringsturneringen finner du her.

Det tredje paret blir tatt ut senere (hvis det skal sendes seks spillere) hvis et firemannslag vinner kvalik-turneringen, men dette har jeg foreløpig ikke fått tak i opplysninger om. Men trolig skjer i så fall det (uttak av tredjepar) etter konsultasjon med vinnerlaget.

Torsdag og fredag ble det spilt kvalifisering med syv runder, kamp alle mot alle av de åtte andre lagene.

På startlisten finner vi det meste av toppspillere i Norge både på herre- og damesiden – et sterkt felt.

De fire beste lagene blir å finne i semifinalen som spilles lørdag, og lagene tar med seg resultatet fra kampen mot det laget i innledende runde.

SOFIES VERDEN vant kvalifiseringen. På det laget spiller Sofie Græsholt Sjødal, Sven Olai Høyland, John Helge Herland, og Thea Hove Hauge. Sven Olai og John Helge er nesten for veteraner å regne, men de to damespillerne er i gruppen av våre mange unge fremadstormende bridgespillere som har hatt slik en enorm fremgang de siste årene. De skal spille mot NORD OG SØR som består av Egil og Marianne Homme, Ranja Sivertsvik og Tom Anders Høiland. SOFIES VERDEN får i semifinalen med seg HELE resultatet fra kvalfiseringskampen mot mostanderlaget – litt uvanlig, kanskje, med så stor carry over i slike utslagskamper etter en kvalifisering. Det resultatet var 45-18 i favør SOFIES VERDEN, en god ledelse i utslagskampen lørdag.

Den andre semifinalen blir mellom FSM (Odin Svendsen, Maja Rom Anjer, Finn Brandsnes og Stine Holmøy og THORESEN (Siv Thoresen, Steffen Fredrik Simonsen, Jo Arne Ovesen og Ingunn Uran). I den kampen starter FSM med ledelse 38-22.

Fra kvalifiseringen tar jeg med et spill som var en ganske bra, men knallhard slem. Først: hva ville du åpent med som nord etter pass fra vest?

Det er flere valg med disse kortene. Noen vil åpne med 2 kløver og melde ruter etterpå. Det føles ubehagelig for meg. Å melde slik viser som regel en annen håndtype, og en mulig hjertertilpasning kan kanskje forsvinne.

Å betrakte hånden som en sterk grandhånd er et alternativ som kan fungere. Da kan man til og med vurdere den sterke varianten (22-23), ikke kun 20-21. For hånden er veldig sterk, selv om honnør singel i kløver er en dubiøs verdi.

Fordelen med å melde hånden som en grandhånd er at man får vist håndens verdi ganske bra med det samme, og med to gode farger og utsikter til å unngå problemer med å finne majortilpasning gjør en slik måte å melde på attraktiv. Men å melde grand med singelton kan også føre galt av sted.

Det tredje alternativet som trolig er «lærebok-alternativet» er å åpne med 1 ruter og eventuelt reversere i neste melderunde. Gjør du det svarer makker 1 hjerter.

Hva melder du da?

Over 1 hjerter er 4 kløver en ganske bra løsning. Det er Splinter og viser korfarge i kløver, hjertertilpasning og en meget god hånd. Det har du jo, men du har selvsagt en del ekstra i forhold til hva makker forventer for den meldingen. Derfor føler du at du ikke har gjort nok idet makker slår av med 4 hjerter.

Kan du gå på en gang til?

Fristende, men om du er uheldig har makker en nitrist hånd og det er fare for å gå bet i 5 hjerter.

Med andre ord, en vanskelig hånd i et vanlig, naturlig system.

Slik så hele spillet ut:

Kun ett par fant frem til 6 hjerter. Syd har riktignok kløver ess som er et gullkort om makkeren viser singelton som i den forslåtte meldeserien, men det er temmelig tynt utenom hos syd. Så hvis makker har åpnet kun med 1 ruter kan dette nesten ikke være nok til å akseptere sleminvitten 4 kløver.  

Er det en veldig god slem?

Vel, du har ikke så mye imot å være der, for den fyker nok veldig ofte hjem. Trumfen sitter behagelig 3-2, men siden ruter sitter 5-1 er det ikke helt rett frem å vinne tolv stikk, og flere muligheter for å gå i baret. Men det ordner seg enkelt om øst dekker kløver dame (som ikke er unaturlig å gjøre). Hvis ikke det skjer er det litt skummelt å ta kløverfinessen, for ryker den er det jo en bet direkte med en spartaper. Hvis trumfen tas ut først må kløverfinessen gå. Og forsøkes ruterspill tidlig for å forsøke å godspille den fargen trumfer øst!

Naturlig nok var det få slemmer meldt med dette. Kun vet ett bord ble det notert +1430, og der satt Lars Arthur Johansen og Åse Langeland N/S. Det gjorde de etter 2NT åpning fra nord, hjertertilpasningen ble funnet, og syd avga en temmelig stram sleminvitt. Da var naturlig nok ikke nord til å stoppe.

I Australia og New Zealand (som begge tilhører sone 7 i WBF) har det nå i november vært avholdt trials for landslagene til mesterskapene neste år.

I Australias trials startet 8 lag, og de spiller et enormt antall spill før de kommer frem til en finale som avgjør det hele. Den er også på hele 128 spill.

Jeg tar med (nederst) et dramatisk spill fra den finalen som i skrivende stund fortsatt pågår.

I Australia er Trials så omfattende fordi de har et stort antall gode spillere.

Mange nordmenn til VM

Her i New Zealand hvor jeg holder til er det færre spillere som har noen reell sjanse til å komme på landslaget, og kanskje bare 8-10 spillere med internasjonal erfaring. Derfor ble det i år spilt kun en kamp over 96 spill mellom fire par som "de høye herrer" i bridgeforbundet mener holder mål.

Vinnerlagets to par ville være sikret plass på laget, mens det tredje paret blir plukket ut. Min makker Michael Ware og jeg var nok i faresonen denne gang hvis trials-kampen ble tapt, etter å ha spilt svakt i Yeh Brothers tidligere i år, og også pga. at våre lagkamerater i Trials-finalen trolig ville bli foretrukket som 3.par hvis vi tapte kampen. De har nemlig vokst voldsomt som par de siste årene med god innsats innsats flere steder, bla. både i bridgeolympiaden 2016 (Polen) og Bermuda Bowl i fjor.

På motstanderlaget spilte bl.a. Bach-Cornell som ble verdensmestere for par i 2016. Det andre paret har vært regnet som det beste i landet i mange år, bla. med en tidligere topp-3 plassering på butleren i VM. Så det tegnet til å bli en tøff batalje. 

Heldigivis gikk det i orden for oss, vi vant med 50 IMP, og de blir vi som får velge lagkamerater,og har retten til å spille både i VM (Bermuda Bowl) og APBF (Asia Pacific Championship (sone 6 og 7 sammen). Det kan hende jeg og makker kun spiller i Bermuda Bowl siden Ware har litt preblemer med å få fri fra jobb, men til Bermdu Bowl skal vi! 

Dermed blir det tre nasjoner med norske spillere under Bermuda Bowl i Kina neste år: både meg selv, Helness-Helgemo for Monaco og Norge sitt lag som jo vant EM tidligere i år! Det er vel ganske sikkert første gang i historien at det er nordmenn på lag fra tre forskjellige nasjoner i Bermuda Bowl? Og det blir samtidig som at Norge er kvalifisert og deltar i alle tre klassene! 

Dette blir stort for undertegnede da det altså blir enda flere nordmenn der borte enn de som spiller i Bermuda Bowl, også spillerne på det norske dame- og seniorlaget blir jo å treffe i Kina!

Utspillsprøve

Så til det spillet jeg fulgte på BBO fra Australia sin Trials-finale. Synes du Peter Gill og Sartaj Hans meldte så tullette som Ø/V her? (Øst giver, alle i sonen)

Sartaj Hans sin 2NT virker helt naturlig med hans passed hånd, synes jeg. Makkerens 2 kløver-innmelding i sonen kan godt innebære meget gode kort. Peter Gill (vest) sin 3NT er vel litt mer gamblingbetont, men han har en god hånd og ofte syv kløverstikk. Jeg tror nok 3NT ville blitt mitt valg også i den meldesituasjonen, det er mye lengre frem til 5 kløver, og å si bare 3 kløver over 2NT virker veldig tamt?

Men så kommer en opplysning til, nord dobler over 3NT!

Ville du tatt ut nå? Hva betyr doblingen?

Gill lot det stå til, og syd skulle finne et utspill. Ber nord om spar ut nå, eller ber han om et annet utspill enn fargen de har meldt og støttet? Syd satt med dette:

Axxxx - Axx - Kx - Jxx

Har du og din makker en klar avtale om hva en sånn dobling betyr?

Værsågod, spill ut mot 3 grand doblet!

Syd valgte å spille liten spar ut, og det gikk bra, men bare såvidt...

Slik så hele spillet ut:

Sparutspillet var "livsfarlig" på en måte. Hvis øst hadde hatt spar konge i stedet for QJ så ville han vunnet første stikk og kunne tatt tretten stikk i 3 grand doblet for den nette sum +1550. Om han ikke hadde tatt ruterfinessen ville han uansett ville hatt ni enkle stikk for +750. 

Men nord hadde spar konge.

Hvordan nord kunne doble 3NT med de kortene vites ikke. Med hans kort kan vel godt Ø/V ha både ni, ti eller elleve stikk i grand? 

Men han fikk det som han ville. Da spar konge vant første stikk skiftet han til hjerter, og N/S tok seks hjerterstikk samt også spar ess for fire doblede bet, +1100 til N/S. 

Ved det andre bordet fikk N/S (uheldigvis for dem) vist frem hjerteren og støttet den, så 3 grand ble ikke noe alternativ for Ø/V. Sluttkontrakt ble 4 kløver med ti stikk, +130 til Ø/V.

Dobbeltscoren 1230 var verd 15 IMP - ikke helt uten spenningsmomenter! 

Under bridgefestivalen på Madeira ble det som tidligere nevnt førsteplass til et norsk lag i lagturneringen (Forfot, Aal, Grude og Johansen). 

Andre nordmenn gjode det bra også. 

Beste norske par i parturneringen (av 207 par) ble Marius Bartnes og Christian Bakke. 

Beste damepar i parturneringen ble Vicky Chediak og Ranja Sivertsvik på 14.plass (nest beste damepar ble nr. 51).

Parturneringen ble vunnet av danske Mads Eyde og Dennis Bilde.

Vicky og Ranja mottar sine priser etter parturneringen 

Som nevnt i tidligere innlegg ble det norsk/dansk seier i Young Chelsea BC sin dameturnering ved Maja Rom Anjer, Stine Holmøy, Tine Binderkrantz og Nadia Bekkouche. Triumfen ble fulgt godt opp av norske spillere både på 3. og 5.plass. Her er topp 5 på listen i det 20 lag store feltet:

Gunn Tove, Tonje, Torild og Lisbeth (med Paula Leslie i midten) var godt fornøyde med 3.plassen

På Madeira har den årlige bridgefestivalen nettopp blitt arrangert. I lagturneringen ble det en meget sterk seier til et norsk lag blant 97 deltagende lag. På vinnerlaget spilte Aasmund Forfot, Lars Arthur Johansen, Sverra Johan Aal og Tor Evind Grude. 

De avsluttet med en sterk siste dag og storseier til slutt, og snappet dermed gullet omtrent på målstreken!

Festivalens hjemmeside med resultater, bulletiner og all slags informasjon finner du her.

Sunndalsøra BK som representerte Norge i Champions Cup gjorde det skarpt i Israel, men de trakk det korteste strået til slutt. Gjennom en sterk kvalfisiering plasserte de seg som nr. 4 og fikk spille semifinale. Den tapte de mot ONSTEIN (Nederland) som til slutt vant turneringen ved å slå polske CONNECTOR i finalen.

Dermed ble det kamp om 3. eller 4.plassen for det norske laget, og den ble tapt med en veldig sur margin, 3 IMP!

Likevel, Jo Arne Ovesen, Sam Inge Høyland, Asbjørn Kindsbekken og Roar Voll har all grunn til å være fornøyde med 4.plass totalt i dette sterke feltet. Resultatet bare bekrefter at Norge er helt tilbake i Europa-toppen (= verdenstoppen). 

I kampen om 4.plassen mot engelske BLACK vant de to lagene hvert sitt sett, men engelskmennene vant altså sitt sett med 3 IMP mer.

l den kampen ble det uvanlig dramatisk i starten av siste sett. Hallberg-Patterson meldte aggressivt flere ganger, og det norske paret måtte gjette. I første spill endte det i en for hard storeslem som gikk bet, 14 IMP ut. Så kom dette hvor svensk-engelske Hallberg igjen satt press på det norske paret:

Etter Pattersons sperremelding i kløver sperret Hallberg så høyt han kunne, og Ovesen fikk et vanskelig valg. Da det var sannsynlig at Høyland hadde singel (eller renons) i kløver, og han har meldt inn på tre-trinnet i faresonen (ugunstig), mente øst det var god sjanse for slem. Det var det ikke, og da syd doblet ble det en score av den nitriste typen.

Doblingen var Ligthner (ber om unaturlig utspill, dvs. her sier han "ikke spill ut kløver", typisk for å få utspill til stjeling. Hallberg spilte ut spar, men da Patterson stjal og spilte kløver konge "glemte" Hallberg å legge damen for å vise at han hadde knekten. Gjør han det kan syd underspille esset til nords knekt, så nok en sparstjeling og +800 til N/S. Men det ble "bare" 500, likevel temmelig brutalt.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik med Kindsbekken-Voll som N/S:

 
2 grand var begge minor, og da var det ikke fullt så attraktivt å stampe høyt med bare en sannsynlig 5-3 tilpasning. Ø/V stoppet i utgang, og den kunne altså blitt betet med spar ut, to kløverstikk - det siste til nord - og spar til stjeling. Men ikke unaturlig spilte nord ut sin dobbelton ruter som ser mer fristende ut etter makker har vist begge minor (mulighet for stjeling). Da ble det elleve stikk, +650 til England, og hele 15 IMP ut for det norske laget.

I det neste spillet smalt det igjen, men da i norsk favør!

Mot Kindsbekken-Voll stod det engelske paret på og de endte i en hardmeldt, men bra slem. Den avhenger av at hjerteren løser seg uten taper, eller at kløverfinessen går. Det satt ikke som Ø/V håpet, og N/S noterte seg for en bet. Ved det andre bordet ble det enda mer drama:

Høyland-Ovesen stoppet i 4 hjerter, og da var spillet allerede vunnet. Men det ble mer da Pattersen fant en litt uforståelig stamp i faresonen. Han så riktignok ned på firekorts rutertilpasning etter at Hallberg hadde meldt inn på ganske tynne blader, men det var likevel håpløst i 4 spar. Han gikk fire doblede, - 1100!

Litt av en "boksekamp"!

Dette ga nok en uvanlig utbetaling, 15 IMP, denne gangen til Norge. To spill på rad med 15 IMP er sannelig sjelden kost! 

De norske guttene kjempet godt utover i kampen, men måtte til slutt se seg slått - ingen tur opp på pallen denne gangen.   

I helgen arrangerte Young Chelsea Bridgeclub LADIES SWISS TEAMS. Den ble vunnet av en norsk-dansk kombinasjon, Trinde Binderktrantz og Nadia Bekkouche (Danmark) sammen med Maja Rom Anjer og Stine Holmøy.

Nadia, Stine, Maja og Trine tok hjem pokalen i London!

Sunndalsøra fortsatte med solid og god spilling i Europeans Champions Cup og var gjennom hele grunnspillet i posisjon for å kunne kapre en semifinaleplass. Det lå og vippet mot slutten, og det endte med 4.plass til slutt. Dermed blir det å spille om plassene fra nr. 1 til 4, semifinale for det norske laget! Det er en meget sterk prestasjon i dette feltet.

Den store overraskelsen er Monaco sin innsats. Stjernelaget var blant favorittene, men skuffet stort. En rekke tap på rad førte dem ned mot bunnen av listen. Seier i siste kamp mot svenskenes representanter hjalp ikke så mye, og de endte som nr. 11 av de tolv lagene. Dermed må de spille sluttspill om plassene fra nr. 9 til 12. Lagene på 5.plass til nr. 8 spiller også plasseringskamper, mens altså de fire topplagene blir på finne i semifinalen.

Nivået i Champions cup er naturlig nok meget høyt når mesterlagene fra de beste nasjonene i Europa møtes. I siste kamp var det en fin slem som ble meldt omtrent over alt.

Merkelig nok ble det uavgjort spill med utgang i en kamp, mens i Sunndalsøra sin kamp ble det meldt 6 ruter ved begge bord.

I en kamp ble det utslag, det var i BLACK (England) sin kamp mot BAREKET (Israel) som var laget Sunndalsøra kjempet om topp-4 plassen mot. Hvis man kommer i en Key-Card Blackwood sekvens så finner man ut at det mangler ett nøkkelkort, og da bør det stoppes i lilleslem. Jeg vet ikke detaljene om Black og Gold sitt system, men da Black (syd) hoppet til 6 ruter over nords kontrollmelding 5 kløver (kan det se ut som det er), tok Gold sjansen på storeslem i tro på at det var i verste fall på trumffinessen. Og det var det, ren 50-50%, og siden ruter konge satt velplassert ble det en meget fet +2140 inn mot lilleslem ved det andre bordet. Kjærkomment for Sunndalsøra, men BAREKET kom tilbake i kampen mot engelskmennene og snek seg foran det norske laget på listen med liten margin før det siste spillet.

Da vant Hallberg en 3 grand for England, men med 9 tapte IMP der var BAREKET fortsatt foran Sunndalsøra som dog behøvde kun et veldig lite pluss-spill i kvalifiseringens siste spill for å være i semifinalen! Men de fikk mer enn et lite pluss-spill! Kindsbekken-Voll fikk in en deilig +800 og dermed var nordmennene forbi igjen. Semifinalistene blir derfor Onstein (Nederland), Connector (Polen), Black (England) og Sunndalsøra (Norge).

Fire seiere og ett tap er status for Sunndalsøra BK etter første dag i European Champions Cup i Eilat, Israel. Det holder til 3.plass så langt, og det er seks kamper (10 spills) igjen i kvalifiseringen.

Det er altså Sunndalsøra BK som er norsk representant, en oppgave de fikk på grunn av NM-tittelen for klubblag 2018 de vant tidligere i år. Fra laget som vant NM stiller dog kun Asbjørn Kindsbekken og Roar Voll, og til Israel har de med seg Jo Arne Ovesen og Sam Inge Høyland. Det blir spennende å se om laget kan følge opp den glimrende innsatsen Vikersund BK gjorde i fjor da det ble norsk 2.plass. 

Favorittlaget i det knallsterke feltet blir nok Monaco, etter min mening tett fulgt av Nederlands sterkeste lag (de har med to lag som regjerende mestre), England og kanskje Sverige med bl.a. brødrene Rimstedt som ble verdensmestre for par tidligere i høst. 

I det norske lagets kamp som ble vunnet mot Monaco med 14,54 - 5,46 VP var den norske avslutningen av kampen enorm. Først 14 IMP der Kindsbekken vant 3 grand (soneutgang), mens Versace gikk tre bet ved det andre bordet i en utgang som ble vunnet ved seks bord av tolv selv om det ikke var noen lettspilt kontrakt! (den 3 granden som "Kinds" vant ved det andre bordet mot Helness-Helgemo er fortalt på Nils Kåre Kvangravens side, kvangraven.no) Versace-Lauria fulgte opp det resultatet med å doble hjem Ovesen-Høyland i 5 kløver, 12 IMP til våre gutter.

I kampen forut for det spilte Sunndalsøra mot Onstein 2 (Nederland), og da ble det gladspill for nordmennene med disse kortene:

Merk Ritmejers voldsomt aggressive 3 ruter i sonen. Høyland gikk for utgang i grand fremfor å melde hjerter, og det var en god utgang. Etter spar ut hadde Ovesen ingen problemer med å vinne 3 grand.

Ved det andre bordet fikk N/S melde i fred:

Mot 4 hjerter spilte Voll ut ruter. Da spillefører la ned hjerter konge etter å ha vunnet første stikk for ruter knekt var trumfen for såvidt løst for spillefører, men vest hadde ett trekk til mot utgangen, og det kunne ikke spillefører gjøre noe med:

Da det ble fortsatt med hjerter la vest i en honnør, og dermed kom han inn på trumfstikket sitt mens han fortsatt hadde en liten trumf igjen. Siden øst hadde kastet svakhet i spar på dette tidspunktet klarte Voll å underspille kløver i fargens andre runde. Voll kom inn på kløver dame og kunne gi makkeren en ruterstjeling - en bet!

Dette var verd 12 IMP. Seks spilleførere i 4 hjerter vant den, fem gikk bet, og Ovesen-Høyland var det eneste paret som var i den sikre utgangen 3 grand.

Mesterskapssiden med all slags informasjon finner du ved å klikke her.

"Tankene mine får du aldri"

Dette er tittelen på Sverre Asmerviks sterke bok fra prostitusjons- og narkotikamiljøet i Oslo, boken utgitt i 1990. Uten sammenligning med ting som forekommer ved bridgebordet, for bridge er jo bare bridge - et spill - og hovedrolleinnehaveren og andre i den nevnte boka led noen fryktelige skjebner. Men under Hainan Bridge Festival poppet den boktittelen likevel inn i hodet mitt på et tidspunkt. Det var etter makker Liam Milne og jeg hadde spilte ganske bra lenge, men så kom et par grusomme spill som selvsagt ble vist direkte på BBO. Forhåpentligvis var det ikke mange som så på, men de som gjorde det må ha lurt på hva vi tenkte på da vi gikk bet i hver vår helt opplagte utgang.

Fra meg får du ikke noe svar på det, bare at selv i mitt aller verste spill tenkte jeg faktisk på noe. I ettertid var hva jeg tenkte på så absurd at ikke forteller det bort. Så: tankene mine får du aldri.

I stedet skal jeg fortelle et spill hvor utspillsavtaler spiller inn, og kanskje kan dette være noe å diskutere med din faste makker?

Spillet kostet oss avansement da vi spilte den andre knock-out kampen i sluttspillet. Vi ledet kampen og hadde en bra liste ved vårt bord, men visste ikke helt at det var så jevnt som det var, for bl.a. var vår -150 mot motpartens 3 ruter med elleve takstikk tapsspill da våre ellers gode lagkamerater hadde spilt feil utgang og gått tre sonebet – 10 IMP ut. En sving på 20 IMP, og om de hadde funnet den riktige utgangen ville vårt stygge minusspill mot slutten av kampen vært uinteressant, kampen ville allerede vært vunnet.

Men det var den ikke, og vårt sving/taps-spill i nest siste spill var kanskje enda enklere å løse?

Makker Liam satt syd og hørte 1 kløver – Presisjon – fra vest til venstre (16+hp), 1 spar fra meg (nord), og dobler som viste minst 5-6 poeng fra øst. Liam løftet til 2 spar, vest sa 3 hjerter, og øst løftet til 4 hjerter. Makker (nord) spiller så ut spar 2 – norsk fordeling. Spillefører forlanger liten fra blindemann og det var Liam sin tur til å spille på et kort.

Hva ville du lagt?

Liam la spar konge. Hvorfor ikke nieren?

Han ville ikke risikerer å gi spillefører null spartaper hvis han satt med A-10, og at makker ikke har spar dame er nokså usannsynlig? Riktignok gjør påspillet av spar konge i første stikk at spillefører kan sette opp ett ekstra sparstikk for knekten om han for eksempel har A-x, og da ville påspill med nieren ha krevd esset. Men vest får i alle fall ikke null spartapere hvis han har akkurat A-10 og syd legger kongen.

Jeg har sympati for Liams valg, og det er en god grunn til at han kan stole på at det ikke var så fælt som det faktisk var:

Magisk sparkombinasjon kan vi kanskje hevde etter dette meldingsforløpet, men det er ingen unnskyldning.

Etter spar 2 ut og kongen fra syd gikk det fort. Spillefører tok også for spar dame før han like etterpå fikk kastet en kløvertaper på den godspilte spar knekt – ti stikk.

Var Liams påspill av kongen feilen? (Hvis han hadde lagt nieren ville jo kontrakten vært dødsdømt)

Hva gikk galt?

Hvis du sier at innmelding med tieren femte er feilen så får du lov å mene det, men mot sterk 1 kløver er strategien vår at vi melder aktivt, spesielt i gunstig sone. Og med brukbar hånd og 5-4 fordeling må meldingen kunne forsvares. Bekymringen med at du ikke ønsker å melde inn med sånn farge fordi makker vil spille ut den fargen (typisk argument er at makker vil spille ut kongen fra K-x) er ikke så stor som fordelen med å gjøre motpartens meldinger unøyaktige. Dessuten er det ganske sannsynlig den sterke hånden blir spillefører uansett, og da har du utspillet selv. Her førte våre meldinger til at de meldte for høyt, men så var det med at vi må også få fatt i beten som er der…

Neida, meldingen er ikke feilen, og ikke syds påspill av kongen heller. Men i slike situasjoner bør det antagelig spilles ut invitt (attitude) i stedet for fordeling, dvs. et lite kort i utspill lover en honnør. Slik det var burde jeg ha spilt ut spar 8, og syd ville aldri gjort feil.

Og det hadde vært nok til å vinne kampen da lagkameratene våre ved det andre bordet hadde +140 i 3 hjerter. En bet ville gitt 6 IMP inn i stedet for 10 IMP ut, hele 16 i sving – mer enn nok til å gå videre. De fleste lagene i sluttspillet var omtrent jevngode. Derfor var det nitrist å ryke ut med liten margin, og å se på at de to lagene som kom til finalen begge var lag vi hadde slått i kvalfiseringen.

"Nære unna", som vi sier på trøndersk, eller "Close but no cigar".