Mens hundrevis av bridgespillere har gått i gang med mix-par i Istanbul er det fryktelig spennende for undertegnede i Asia Pacific Championship som avsluttes i dag.

I mixen i Istanbul (par) startet flere norske par bra etter noen spill, men etter de første 16 er det ingen med der oppe. Men for all del, det har nettopp startet, så her forventer jeg å kunne komme med noen gladnyheter etter hvert. I mix-par deltar 239 par, og reesultarer finner du her. Det blir dessuten litt enklere for undertegnede å følge med fra Istanbul såsnart mesterskapet jeg selv spiller er ferdig.

I APBF i Singapore er det i skrivende stund kun en kamp igjen å spille. Som tidligere nevnt er det fryktelig jevnt mellom nr. 2 og nr. 6 bak  soleklare lederne Kina. Se på denne stillingen bak lederlaget Kina som allerede har vunnet før siste kamp (leder med hele 31 VP): 

Siste: Førs siste kamp ligger vi på 2.plass, men det er fem lag som kan ta meldajen.

Makker og jeg spiller ikke siste kamp og må bite negler (bokstavelig talt) og følge innspurten på BBO og online scoring. Vi har spilte omtrent 2/3 av kampene og ikke glitret. Best på laget vårt har veteranen Mike Cornell (72) og hans makker Ashley Bach spilt. Ungdommene har heller ikke glitret, vårt unge par Whibley-Brown, men det har i alle fått til noen riktige gladlister selv om det kanskje har svingt litt for mye.

Her et eksempel på det fra den første kampen mot Korea som vi tapte mot i RR 1, et lag som var et problem for oss i denne turneringen, kun uavgjort i morgenkampen i dag mot laget som ligger langt nede på listen. I dette spillet var avtaler i motspill veldig viktige (Giver øst, alle i sonen):

Brown (øst) åpnet med 1 kløver (2+ kløver) og syd meldte inn 1NT. Whibley dobet den. Nord meldte redobler som ba syd ta ut i 2 kløver hvoretter han kan passe eller melde en av de andre fargene for å spille der. Ganske overraskende passet syd, så nå er det mange poeng i sving, kontrakten ble 1 grand redoblet!

Whibley spilte ut spar knekt.

Slikt, at grandmelderen ikke lystrer makkerens uttak, skjer kun når grandmelderen har mange stikk, typisk en gående farge på fem eller seks kort (og det må være i kløver).

Brown vant første stikk med spar konge og spilte spar 3 tilbake til damen og vests ess. Whibley innkaserte sine to spar og Brown fulgte først med spar 8 og så med spar 7.

Det er åpenbart at syd har en solid, sannsynligvis gående kløverfarge.

Det er litt trist at dette går galt, for det handlet egentlig om avtaler. Hva betyr disse kortene:

Spar 3 i andre stikk?

Spar 7 fulgt av spar 8, eller spar 8 fulgt av spar 7 som Brown spilte i tredje og fjerde stikk?

Det bør være Lavinthal, dvs. han viser hvilken fartge han ønsker spilt.

Men spar 3 i andre stikk?

Brown mente han med det kortet allerede hadde vist interesse for den laveste fargen (ruter), men det var ikke vest enig i.

Og jeg er enig med vest.

Spar 3 er kun enkelt og greit norsk fra gjenværende, laveste kort tilbake viser fire spar fra start, eller i noen tilfeller kan det hende han har bare kongen dobbel fra start (ikke er, selvsagt).

Brown mente at det var så klart at sparfargen ville være soleklar ganske umiddelbart at det var Lavinthal i stikk 2 og at han hadde vist ruterverdier.

På den tredje sparen kastet syd en ruter, så kastet syd en hjerter. Hva ville du spilt nå etter denne innledningen?

Whibley mener at øst «hylte» etter hjerterskift (spar 8, så spar 7) og det mente han ikke kunne være annet enn at øst satt med KQx i hjerter.

Så han spilte liten hjerter. Med fatalt utfall:

Syd hadde blanket hjerter konge, for han var skviset.

Og om forsvaret klarerer å ta esset og hjerter til damen blir syd skviset igjen og må kaste enn kløver for å holde kongen dobbel i ruter. Da spiller forsvaret kløver og spillefører blir innspilt og må spille unna ruter konge til slutt. Han får fem kløverstikk, +1000 til Ø/V.

Istedet, med liten hjerter fra vest til syds single konge var det +760 på bok for Korea, og vi tapte 14 IMP på spillet da vårt par hadde latt motparten spille delkontrakt i spar Ø/V med +140.

En fryktelig sving.

Om øst ikke forvirrer vest med sitt Lavinthal i spar skifter nok vest til en stor ruter (invitt inni spillet), og øst vinner med esset. Da skifer nok øst til hjerter og de får i alle fall to hjerterstikk og +400.

Ingen av de norske nådde helt opp i lag-mixen under EM i Istanbul. Noen norske lag kom videre fra grunnspillet, men ble så slått ut. Thor Erik Hoftaniskas lag De Botton var i Round of 16, men da ble også de slått ut.  Resultatene finner du her. 

I Singapore hvor jeg befinner meg går Asia Pacific Championship mot slutten. I Åpen klasse har Kina en stor ledelse og er nokså sikre vinnere med kun en spilledag igjen, tre kamper. Om de to andre medaljene er det imidlertid vidåpent. Mellom andre og sjetteplass er det kun 11 VP! Ett av lagene med medaljesjanse er mitt lag New Zealand som har hatt en sterk Round Robin 2 (I APBF spilles dobbel serie) hvor det så langt ikke har blitt noen tap.

Her er et spill fra kampen vår mot India. Inderen på vests plass satt med dette:

Han hørte pass fra syd (syd giver, alle i sonen) og åpnet med 1 spar. Nord meldte inn 2 hjerter, og fra makkeren (øst) fikk han 2 grand som lovte firekorts sparstøtte og minst kort gode nok til utgangsinvitt. Syd sa 4 hjerter, og vest sa 5 kløver, kontrollmelding. Øst slo av i 5 spar. Ville du likevel meldt slem? Siden makkeren ikke kunne kontrollmelde 5 ruter er det fare for en taper der, og trumfen er jo veldig tynn, selv om den er lang. Inderen løftet imidlertid modig til 6 spar. Og det viste seg at øst hadde ruterkontroll, men det var et annet problem - trumfen. Slik så hele spillet ut:

Merk antall Key Cards Ø/V har. Normalt skal man jo ha minst fire av de fem nøkkelkortene (essene og trumf konge) for å melde slem. Her mangler de tre Key Cards! Likevel er slemmen nedlegg siden trumfen satt 1-1. Merk også datumscoren til høyre, 1280, som betyr at det var veldig mange andre som også meldte slem. I vår kamp med -1430 for oss ved vårt bord var det uavgjort spill siden mine lagkamerater også var i 6 spar.

Hvem behøver Key Cards?

Mandag starter utslagskampene i lagmixen i Istanbul etter at kvalifiseringen har foregått over to dager.

På De Bottons lag spiller foruten Janet De Botton og noen svenske kjenninger, Arthur Malinowski (halvt norsk?) og Thor Erik Hoftaniska. De ble nr. 6 i kvaliken.

Punching Norway, et lag bestående av Gerd Marit Harding og to skotske spillere ble nr. 26. Lag Grude med Kåre Bogø, Ranja Sivertsvik, Tor Eivind Grude, Mariann Grude, Kristian B. Ellingsen og Astrid Steen Lybæk kvalifiserte seg som nr. 27. Sophies World som lå godt an falt så vidt utenfor kvalikgrensen på 32 par.

All informasjon, resultater, bulletiner osv. finner du her. 

Lørdag ble det spilt fem runder i kvalifiseringen i lagmixen under det åpne EM i Istanbul. Søndag spilles fem kamper til for å avgjøre hvilke 32 lag av totalt 86 som skal få spille i utslagskampene. De som ikke går videre kan spille en ny turnering mandag (BAM) før mix-par starter tirsdag.

Flere av lagene med norsk innslag ligger omtrent på middels så langt, men Sophies World har et meget bra utgangspunkt før andre dag med 17.plass. På det laget spiller Sofie Grasholt, Sven Olai Høyland, Rolf Sjødal og Elisabeth Grasholt Sjødal. Lag Grude ligger halvveis i kvaliken akkurat på kvalfiseringsplassen, nr. 32. På det laget spiller Kåre Bogø. Ranja Sivertsvik, Astrid Steen Lybæk, Kristian Barstad Ellingsen, Marian Grude og Tor Eivind Grude. 

Her er et spennende spill fra runde 5:

Er dette en bra slem?  I så fall hvilken slem?

Vel, hvis man melder slem med disse ressursene så vil det vel bli 6 grand?

Ruteren er litt for svak til at slemmen er god nok sånn rent prosentmessig. Fargen må sitte 3-3 (36%), men det er en liten ekstra sjanse at J-10 sitter dobbel. Hvis en av dem hadde hatt ruter 10 ville det vært en ganske bra slem.

Hva med 6 hjerter?

Det er selvsagt ikke lett å melde med kun 4-3 tilpasning, men siden de i den fargen har tieren er det en glimrende slem. En ruter kan stjeles med hjerter 10 for sikkerhets skyld, og det blir ofte greit å vinne tolv stikk i hjerterkontrakt. Sjødal-Sjødal var i 5 ruter, en nokså sikker utgang. Ved det andre bordet endte imidlertid Ø/V i 6 NT. Vunnet eller tapt spill?

Ruteren satt ikke 3-3, og N/S fant ikke på å spille ut ruter som er fatalt. Det skjedde ved noen få bord. Med ruter ut fra enten syd eller nord rulles ruterstopperen opp for N/S og 6 NT vinnes. Men det norske paret fikk tak i beten etter hjerterutspill, 12 IMP inn.

Det åpne Europeiske mesterskapet har startet i Istanbul, Tyrkia.

Istanbul er stedet for bridgespillere i fjorten dager, fra 15.6. til 29.6.

Med åpent mesterskap menes at det ikke er nasjonslag som spiller, hvem som helst kan delta. Så dette er en massemønstring med spillere på forskjellig nivå, men selvsagt med de aller fleste av proffene på plass også. Dessuten kan spillere som ikke er fra Europa også delta. 

En rekke turneringer skal avvikles, både for lag og par. Først er det MIX-LAG hvor det er påmeldt fem lag med norske spillere. 

All informasjon og etter hvert resultater, bulletiner osv. kan du finne på mesterskapssiden, her. 

Dagens spill fra Asia Pacific Championship i Singapore dreide seg først om å ta stilling til om det skulle meldes inn, eller ikke.

Du sitter øst og hører makker passe i første hånd før nord åpner med 3 ruter. Ville du ha meldt inn 3 spar nå?

Det er vel ikke galt å passe, men det kan godt være riktig å melde inn 3 spar også. Riktignok er ikke utgang vår vei så sannsynlig siden makker ikke har åpning, men har han fin tilpasning kan det godt stå utgang. Nedsiden ved å melde inn er selvsagt at du kan risikere å bli doblet. 

Vetaranen på mitt lag, Michael Cornell slengte inn 3 spar. Makkeren la på til 4 spar, og dermed var en hardmeldt utgang var meldt.

Vest hadde nesten perfekte kort til øst. Med kløver knekt i stedet for hjerter knekt ville utgangen "kun" vært avhengig av 3-2 i trumf og kløverfinesse. Slik det var er 4 spar et tvilsomt prosjekt, og det ser ut som om det er nødt til å bli to hjertertapere, en rutertaper og en kløvertaper selv om kløverfinessen går. Men slik det sitter må det godt motspill til for å bete 4 spar. Jeg tror syd det må et helt usannsylig utspill til, liten kløver! Om syd etter å ha tatt to hjerterstikk som er naturlig skifter til liten kløver vinnes ved å legge liten kløver fra vest! Nord vinner for nieren, men så, etter ruter tilbake fra han vinnes med esset fulgta av seks ganger spar som skviser syd sønder og sammen. Og mer naturlig er vel to store hjertere fulgt av ruterskift. Da vinnes om spillefører timer det riktig. Han kan lajsere ruteren for å justere tempoet for skvisen som kommer mot slutten, eller han kan vinne med ruteress og ta ut trumfen fulgt av at han gir dem ett stikk i ruter. Samme hva de fortsetter med vil syd bli skviset senere. La oss si nord fortsetter med ruter etter den starten, og spillefører trumfer. Så resten av trumfene, og før den siste ser det slik ut:

På spar 7 fra øst er syd ferdig mann. Kaster han hjerter dame forsvinner kløver 7 fra vest, så tas kløverfinesse og hjerter knekt er det tiende stikket. Hvis syd kaster en kløver forsvinner vests hjerter knekt, og kløveren er gående ved hjelp av en finesse med damen fulgt av esset. 

Min lagkamerat fant altså den vinnende meldingen, men dessverre kludret han det til i spilleføringen og gikk bet, -100. Ved det andre bordet spilte vi 3 ruter med +110, uavgjort spill.

I mesterskapet leder Kina som så langt har et imponerende snitt, nesten 16 VP per kamp. Singapore har også en liten luke til forfølgerne som mest sannsynlig vil kjempe om bronsemedaljne, eller kanskje sølv også. Men Kina ser solide ut på toppen. Blant lagene ikke så langt bak Singapore er mitt lag som gikk på en mine mot svakt plasserte Korea i går kveld. Det er fortsatt ni kamper (av totalt 22) igjen å spille i åpen klasse så mye kan skje mot slutten.  

I dette spillet fra APBF-mesterskapet i Singapore måtte spillefører gjettte godt om han skulle kunne vinne sin utgang, hvis motspillet var best mulig. 

Standard kontrakt var 4 hjerter, som regel spilt av øst etter grandåpning og overføring til hjerter fra vest.

Syd fant flere steder kløver ut til nords konge. Hvis nord da skifter til ruter blir det vanskelig. Nord bør skifte til liten ruter for han kan se bordets 9-8-7 i ruter. Husk at spillefører (øst) ikke ser alle kortene, og å ta finessen med damen er ikke unaturlig. På liten ruter fra nord kan han dog spille liten fra hånden, og har i så fall flere sjanser etterpå. I dette tilfellet, med liten ruter i skift fra nord, krever liten ruter fra øst kongen hos syd. Da er den fargen er for såvidt i orden for spillefører, men det blir likevel bet. Syd vinner med ruter konge og spiller mer ruter. Inne på hjerter ess gir så nord syd en ruterstjeling, en bet. 

For å vinne må spillefører gå opp med ruter ess og spille trumf. Da er ruteren blokkert for forsvaret, syd sitter med singel konge og de kan ikke få fatt i ruterstjelingen.

Spilt av vest vinnes på samme måte om nord naturlig starter med kløverhonnør og skifter til ruter. Men det er sannelig ikke enkelt å gå opp med ruter ess som er løsningen akkurat år syd har kongen dobbel i fargen, og nord har trumfesset. Å suse opp med ruter ess kan være feil med veldig mange andre sitser. Nord kan i teorien bete 4 hjerter spilt av vest ved å spille ut ruter. 

Det er fort gjort å gå bet med andre motspill også. Den New Zealandske seniorspilleren Dave Dolbel vant 4 hjerter etter trumf ut fra syd til nords ess fulgt av kløverhonnør, så ruter knekt. Nå kunne han simpelthen ha dekket med damen og senere fisket opp nords ruter 10. Men han valgte å gå opp med ruter ess og ta ut trumfen. Sparfinesse er også en mulighet i dette spillet hvis det er to rutertapere (nord kunne hatt knekten dobbel i ruter for eksempel). Så tok han for spar ess og kjørte i gang med alle trumfene . Da fikk han bra peiling på hvordan det satt. Etter alle trumfene var tatt så det slik ut:

Å ta sparfinessen går som du ser galt, men Dolbel leste sitsen godt og fridde seg med ruter til syds konge, hvoretter syd måtte spille spar rett inn i østs saks, K-J. Småpent. 

Kåre Willochs påstand en gang i tiden kan godt brukes for å beskrive hva som skjedde for mitt lag New Zealand den andre spilledagen i Asia Pacific Bridge Championship (ABPF) etter at vi fikk en trøkk-17 i starten av turneringen mot erkefineden Australia.

I en litt halvrusten morgenkamp av makker og undertegnede hadde vi veldig gode lagkamerater, og det ble seier med 15,06 – 4.94 VP mot India. I neste kamp ble Thailand feid av bordet med nesten full pott og i kveldskampen mot Chinese Taipei (Taiwan) endte det uavgjort. I morgenkampen torsdag ble det imidlertid et knepent tap mot China Hong Kong, men lagene foran på listen tapte også. Så det har jevnet seg ut, alle slår alle, og vi ligger på 4.plass.

Det var i mellomkampen onsdag det svingte ordentlig for Kiwi-laget. Min rapport i går handlet om et par av spillene (av flere) hvor det meste skar seg for «Ginger Helgemo» som enkelte kaller han, 24 åringen Matt Brown. I kampen mot Thailand gikk han og makkeren Michael Whibley mer eller mindre på vannet i en lang periode.

Meldingene gikk omtrent slik som i NZ-senior sin BBO-overførte kamp ved veldig mange bord, og et vanlig resultat var +680 til Ø/V.

Whibley-Brown var et av få par som kom seg i 6 spar som ikke er lett å melde når syd åpner med 4 hjerter. Vest doblet, og øst sa 4 spar. Da det kom tilbake til nord sa han 5 hjerter, og når nå Brown nå sa 5 spar som øst la Whibley på til lilleslem, og nord doblet.

Spilleføringen var omtrent en formalitet, tre hjertere kunne stjeles hos vest, og N/S fikk kun for ruter konge. Pluss 1660 ga 14 IMP mot 680 ved det andre bordet. Senere i dette settet kom de to slemmer til Ø/V, en v dem en ganske hardmelt storeslem som Whibley-Brown meldte, og to fine slemmer N/S. Thailand bommet på det meste og måtte ta til takke med 0,09VP.

Når det går galt for gode spillere kan det bli riktig stygt. Alt går på tverke, tanker som der og da synes fornuftige blir bare rør.

I Asia Pacific Championship følte nok min lagkamerat, det unge stortalentet Matt Brown (24) det slik i kampen mot Australia.

Vi har så langt vunnet våre kamper, men et stygt nederlag mot erkefienden fra den andre siden av det Tasmanske havet - Australia -  gjør av ligger rundt middels. Men mesterskapet har jo nettopp startet og varer helt til søndag.

Oppgjøret mellom Australia og New Zealand er omtrent som svenskelandskamp for nordmenn. Det blir som regel jevne oppgjør. Det var ganske jevnt også et stykke ut i denne kampen, så kom det første triste spillet for Brown.

Som øst spilte han 3 grand uten motmeldinger etter at han i tredje hånd åpnet med 2 grand (Giver vest, ingen i sonen).

Syd spilte ut spar dame til nords ess. Tilbake kom spar 2, og N/S spiller omtrent som de fleste norske spiller, norsk fordeling fra gjenværende. Om du kan stole på det sitter spar 4-4, eller 6-2. Hvis den fargen sitter 4-4 kan du gjøre omtrent hva du vil, men om syd har seks spar har du ikke råd til å ta kløver eller hjerterfinesse fordi med 6-2 sits i spar har du ikke råd til å slippe inn syd. Men om kløverfinessen går behøver du ikke ta den, gjør du? For om du spiller A-K i kløver og kløver 10 går du ikke bet om nord kommer inn på damen fordi sparen antas å enten sitte 4-4, eller 6-2, og da kommer ikke syd inn hvis det er farlig (6-2). Slik tenkte nok Brown og dengte ned to store kløver fulgt av tieren. Men da ble det lang nese:

Nord hadde lumsk spilt feil fordeling tilbake og hadde ikke enten null eller to spar igjen som Brwon trodde, men nieren som normalt ville vært kortet som spilles i andre stikk med denne kombinasjonen. Dermed fikk forsvaret fire sparstikk og for kløver dame, en bet av den nitriste sorten for spillefører.

Når man ser alle kortene uten å vite hva som skjedde kan det nesten ikke gå an å komme på hvordan en god spiller kan gå bet. "Alt" du normalt kan tenke på å finne på her går jo bra, både kløver- og hjerterfinesse gir kontrakt. Men, 10 IMP til Australia ble det, og dermed hadde de overtaket i kampen.

Så kom dette (Giver øst, Ø/V i sonen):

Brown som øst skulle spille 6 kløver og fikk spar 2 i utspill fra syd (norsk fordeling). Han prøvde knekten som nord dekket med damen. Nå spilte han ruter knekt som nord stakk for å fortsette med hjerter konge til esset. Brown stjal en hjerter og spilte ruter til knekten. Men nå ble det pga. at trumfen satt 3-1 litt klabbette med overganger for å stjele nok hjerter og ta ut trumfen, en slags dummy reverse hvor den korteste trumfhånden blir gjort til hovedhånd. Så han endte opp med å forsøke sparfinessen med nieren til slutt. Den røk, en bet.

Det var sannelig gode sjanser slik han spilte, enten 2-2 i trumf (da funker den dummy reverse-planen også etter spar ut hvor esset ble revet bort fra hånden når han forsøkte knekten i stikk en), eller at syd har enten spar 10 eller spar dame.

Slik så hele spillet ut:

For Australia spilte Liam Mine (opprinnelig New Zealander) også 6 kløver som øst. Han fikk etter hjertermelding fra nord hjerter ut til damen, kongen og esset. Han stjal umiddelbart en hjerter, en god start da han så for seg dummy-rverse muligheten. Så spilte han ruter og nord lå unna med esset slik at damen vant stikket. Fortsettelsen ble ruter dame til esset, og nord spilte mer ruter. Den stjal Milne med kløver 10 og hadde kontroll, syd kastet en hjerter. Milne kunne stjele en hjerter til, spille kløver til damen og stjele den siste hjerteren. Så to store kløver fra vest (de to siste trumfene på den siden). De fulgte spar til esset og ut med forsvarets siste trumf med damen fra hånden idet vest altså var fri for trumf. Til slutt kunne han spille inn vest på spar konge og hente ruter konge for sparavkast, +1370.

Han vant altså syv (!) trumfstikk, tre stjelinger og fire trumfstikk på hånden, ved å trumfe tre ganger på den lange trumfhånden og ta ut den siste trumfen fra østs hånd. I tillegg ble det to sparstikk, to ruterstikk og hjerter ess = 12.

Godt spilt av Milne, og 16 IMP til Australia som var i ferd med å knuse oss. Kampen endte med 17.4-2,6 VP seier til Australia. Vi får imdilertid to sjanser til å revansjere det tapet. APBF spilles sånn som Nordisk med to kamper mot hver nasjon, og etter det mesterskapet er ferdigspilt skal vi spille sonefinale (WBF sone 7) mot dem.

I dag (tirsdag) starter APBF som er et mesterskap omtrent som et litt stort Nordisk, med nasjoner fra tre WBF soner (4,6 og 7). Det spilles først APBF teams mesterskap i fire klasser, OPEN, LADIES, MIXED og SENIOR. Lagene fra sone 6 spiller etter den turneringen play-offs for plasser i VM (Bermuda Bowl) basert i resultatene fra den første turneringen, mens sone 7 spiller om sonemesterskapet for den sonen. Australia og New Zealand er imidlertid allerede kvalifisert for VM.

APBF foregår i Singapore i tiden 11.6. til 20.6.

Singapore - en vakker by, men også en av de mest kostbare hovedstedene å være i

Undertegnede er på plass som spiller for New Zealand-Open. Favoritt i den åpne klassen er Kina, men jeg har tro på Australia denne gangen da de for en gangs skyld har klart å samle sammen landets seks kanskje beste spillerne på sitt lag. Indonesia, India og Japan kan også være medaljekandidater, foruten New Zealand som av disse nasjonene har hatt de beste resultatene i VM-sammenheng de siste årene.

Kostbart utspill

Da jeg ankom spillerhotellet møtte jeg en gammel venn som fortalte et særdeles kostbart spill fra en oppvarmingsturnering nylig. Har du og din makker gode nok avtaler for den posisjonen som oppstod her? Han som ble hovedperson satt syd med dette:

Østs 1 kløver var sterk, kunstig (16+HP, Presisjon).

Jada, syds meldinger er helt ville, spesielt 3 hjerter, men merk at 2 NT fra nord viste en sterk høyning til 3 hjerter med minst firekorts støtte.

Hva betyr doblingen? Ber den om hjerter ut, fargen N/S har meldt og "støttet", eller ber doblingen makkeren spille ut noe annet? Hvis doblingen sier: "ikke spill ut hjerter" er vel kanskje spar 9 et godt alternativ?

Ved bordet spilte syd litt fantasiløst ut hjerter 10. Det skulle vise seg å være et av de mest kostbare utspillene den spilleren har gjort så langt i karrieren hans, og trolig vil det forbli personal worst også resten av livet hans. Slik så hele spillet ut:

Hjerter 10 i utspill lot øst vinne første stikk for hjerter konge hvoretter han raskt tok ti stikk til i minorfargene. Det betød to doblede overstikk, + 1150 til Ø/V.

Med spar 9 i utspill går det "litt" bedre for N/S. Nieren drar med seg østs åtter. og spillefører må legge tieren fra vest. Nord stikker over med knekten og skifter til hjerter dame. Dermed tar forsvaret fem hjerterstikk, og etter den fine starten på motspillet ruller de opp hele sparfargen også! N/S vinner ti motspillstikk i majorfargene før spillefører kan gjøre noe som helst, seks doblede bet i faresonen. Det gir +1700 til N/S, så med andre ord var den "lille" forskjellen utspillet betød på 2850 poeng!