Round of 32 i Spingold startet klokken 12 Las Vegas tid. Det ble ingen god start for Tor Helness sitt lag ZIMMERMANN mot et bra kinesisk lag, men det er jo 60 spill i kampen (4 x 15).

Tor spiller ikke i det første settet.

Liu på nords plass åpnet med 4 spar med en hånd som vel er klart for sterk for det slik de fleste ser det. Gawrys doblet og det gikk pass rundt. Der var det kun to rutertapere og en hjertertaper, +590 til Kina.

Burde Klukowski (vest) tatt ut?

I moderne bridge er slike doblinger av høye sperreåpninger ikke straffedobling. Det kan være at han som dobler rett og slett har veldig gode verdier så han må melde, men definisjonen av slike doblinger er at den som dobler regner med at makkeren tar ut med fordeling. Det er vel likevel ikke helt enkelt for vest, og da han passet ble det altså et nitrist resultat på spillet for Zimmermanns lag.

Ved det andre bordet åpnet Zimmermann med 1 spar. Det kan ikke kritiseres slik jeg ser det da han som nevnt er for sterk hånd for en sperremelding. En mulig slem kan godt gå tapt om det åpnes med 4 spar, men sperremelding er greit om makkeren ikke har så gode kort. Kineserens 4 spar fungerte imidlertid mye bedre denne gangen.

Etter Zimmermanns 1 spar gikk det dobler fra øst og 2 spar fra Multon på syds plass. Vest var med og sa 3 hjerter, og da nord meldte 4 spar sa øst 5 hjerter. Der er det +300 å hente for N/S, en god stamp, og for å få 300 må motspillet sitte (de må få fatt i en kløverstjeling for nords single trumf). Naturlig nok meldte Zimmermann 5 spar som gikk en udoblet bet, +50 til Ø/V som sammen med +590 fra det andre bordet var verd 12 IMP.

Den prestisjetunge lagturneringen SPINGOLD i det amerkanske sommermesterskapet går videre, og onsdag spilles Round of 32.

To profflag med norske spillere er fortsatt med.

Lag ZIMMERMANN som har med Tor Helness vant turneringen i fjor, da med Geir Helgemo på laget, og dette laget er ranket som nr. 1. Både Tor Helness sitt lag ZIMMERMANN og Espen Lindqvist-Boye Brogelands ROSENTHAL (seedet som nr. 6) gikk greit videre til Round of 32. Der møter Helness og hans lagkamerater et bra kinesisk lag som riktignok er ranket kun som nr. 32. ROSENTHAL skal i dag opp mot en amerikansk-polsk lagkombinasjon som er seeded som nr. 27.

En kan mene hva man vil om Las Vegas, men spektakulære omgivelser er det i alle fall her...

Undertegnede er imidlertid ferdig med sin spilling og returnerer til New Zealand i morgen. Etter en noe miserabel innsats i de første turneringene gikk det bra mandag, og tirsdag var både jeg og min australske makker svært fornøyde med den siste sesjonen i dagens åpne parturnering som ga 66%. Men kun middels i den første sesjonen gjorde at det ble kun en 7.plass til slutt (100 par), likevel en grei avslutning på spillingen her i Vegas. I de daglige parturneringen er nivået ikke så høyt, men endel proffer spiller, gjerne med sponsorer, og de aller fleste av de gode spillerne er selvsagt med i Spingold. Samtidig med disse parturneringene vi har spilt pågår sideturneringer for lag også. Det er dermed vanskelig å få oversikt over alle som spiller, og om vi her har uteglemt noen gode resultater av norske spillere er det fint om noen kan tipse meg. Foreløpig er den norske beholdningen unge Anders Brogelands fine seier i en parturnering tidligere i uken. I Spingold er det grunn til å håpe på gode norske resultater av de tre spillerne som fortsatt er med.

Alt om det amerikanske sommermesterskapet kan du finne her, med program, resultater, bulletiner osv.

Sommermesterskapet avsluttes søndag 28.7.

Vincent Demuy og Brad Moss (USA) vant Von Zedwitz Life Master pairs. Tor Helness-Martin Andresen endte omtrent på middels i finalen.

Lagturneringen Spingold har startet. Det spilles direkte utslagskamper, og mandag ble feltet redusert til 64 lag. Ingen av de høyt seedede lagene røk ut den første spilledagen. Det er noen norske spillere med, men ikke helt enkelt å få oversikten over hvem og på hvilke lag. Mest tro på av de norske har vi nok på Brogeland-Lindqvist som spiller på proff-laget Rosenthal. De er ranket som nummer 6.

Samtidig som hoveturneringen Spingold pågår spilles det en rekke andre turneringer. Antallet spillere som deltar i Las Vegas er imponerende.

Undertegnede og min australske makker Joan Butts spilte i går i den daglige Open Pairs og fikk endelig litt dreisen på det. Det ble en 3.plass blant 156 par etter en god siste sesjon.

Her et spill hvor det var vanskelig å se det optimale motspillet.

Du og makker har meldt dere opp i 6 spar, men øst stamper i 7 hjerter som dere dobler. 6 spar står som du ser enkelt, og 7 hjerter er en god stamp mot +1430 N/S. Det er parturnering, og heldigvis er det mange Ø/V-par som finner en sånn stamp. Derfor er det helt nødvendig å finne motspillet som gir maksimalt med betepoeng.

Min makker spilte ut spar ess fulgt av spar til min konge. Jeg visste ikke med sikkerhet at syd hadde kun en hjerter (husk østs hånd er skjult) og tenkte at å gi makker en ruterstjeling hvis hun satt med singelton var tingen, eventuelt to stjelinger hvis hun var renons i ruter og hadde to trumf. Kløver ess gir jo ett inntak til. Så ruter ess ble spilt fulgt av ruter til stjeling, men siden det var den eneste trumfen hun hadde ble det kun ett stikk til, kløver ess. Det ga kun +1100, og selv en bet til ville vært mindre enn vår mulige score i sparslem. Det ble likevel en del poeng for 1100, deling med en god del par, og bedre score enn de som ikke var i slem. Jeg tenkte ikke over det med det samme, men da spillstensilen ble utlevert så jeg av dataanalysen at det går an å få tak i +1400 mot 7 hjerter, og det er «par-score», dvs. det maksimale på spillet om alle spillerne gjør alt riktig.

Ser du motspillet som skal til for å få tak i en doblet bet til?

Det perfekte motspillet er ganske vakkert. Etter to runder spar må nord finne et skift som er nokså uvanlig mot en storeslem. Det må skiftes til ruter dame fra A-Q-10 femte! Øst må dekke med kongen, og syd stjeler. Nå må N/S ta kløverstikket, og enten syd fri seg med spar eller om nord vinner kløverstikket kan han fri seg med sin trumf. Da må spillefører senere tape to ruterstikk til, seks doblede bet, +1400 og en bedre parturneringscore da N/S i så fall slår en rekke par som har 1100.

Syd kan etter stjelingen ikke fri seg med spar dame uten å ta kløverstikket, for da trumfer spillefører og tar ut den siste trumfen før han spiller kløver. Om syd vinner det stikket må hun spille spar eller kløver til dobbeltrenons, og om nord vinner kløverstikket må han gi ruterfarvør eller spille kløver til dobbeltrenons. Alt i alt et veldig stilig motspillspoeng, men sannelig ikke lett å få til ved bordet.

I Las Vegas fortsatte det amerikanske sommermesterskapet med finalen i Von Zedwitz Life Master Pairs i dag, søndag. I skrivende stund er finalen omtrent halvspilt. Hvis ikke undertegnede har blingset helt er det kun ett par med norsk innslag i finalen, Martin Andresen og Tor Helness som avsluttet bra i semifinalen og ble nr. 10. Av det vel 400 som startet er 104 kvalifisert til finalen som går over to sesjoner. .

Interessant fargekombinasjon

Her er en klassisk fargekombinasjon hvor det gjelder å plassere kortene riktig.

Du behøver å løse denne sidefargen i en trumfkontrakt for to tapere. Du har nok av overganger til begge sidene.

Hvilke muligheter har du?

Selvsagt kan det være så enkelt at hjerter ess sitter foran, men la oss si du pga. meldingene tror mest på at esset sitter bak selv om det kanskje er en liten mulighet for esset foran (i så fall sitter antagelig både damen og knekten bak). Du tror altså esset sitter bak. Da kan du spille liten til tieren og håpe både dame og knekt sitter foran, men bedre sjanse er det å spille på at enten damen eller knekten sitter foran sammen med nieren. Med andre ord at det sitter omtrent slik:

Løsningen er å spille liten hjerter til syveren. Den krever damen eller knekten, og neste gang har du en enkel finesse over syds honnør (hans dame eller knekt). Slik satt det i en 4 sparkontrakt i går, og overraskende nok var det kun to par i vår pulje som ikke fant varianten, og dermed fikk vi nesten middels på -420 selv om motparten valgte godt og vant en hard utgang.

Etter liten til syveren og honnør tror du altså at nieren sitter i saks, og spiller etterpå på det at syd har nettopp honnør-9.Det behøver imidlertid ikke bli riktig dette om esset sitter foran. Men om nord vinner med nieren bak i fargens første runde bør du nok spille på esset foran neste gang, dvs. liten til kongen. Dette siste gjør at om nord har Q-J-9 må han være våken idet det går liten til syveren.

Det går altså liten fra øst til syveren, og nord bør da stikke med knekten, ikke nieren. Dette for å skape en felle for spillefører som i så fall nok spiller på den sitsen at syd har honnør-9 tredje, og nord A-honnør liten. Nord vinner altså med knekten (!), ikke nieren, for da gjør fort spillefører feil i fargens neste runde hvor det går liten mot saksekombinasjonen K-10 hvor det er riktig å legge tieren, men den ryker til nords dame. Syd legger begge gangene lavt i tempo.

Det er litt vanskelig å få helt oversikten her i Las Vegas hvor US Nationals pågår for fullt, med hundrevis av bridgespillere fordelt i mange forskjellige turneringer over flere etasjer i Cosmopolitan Hotel (3000 rom!). Derfor fikk ikke NBFs "utsendte" med seg nyheten om at Tonje og Boye Brogelands sønn Anders vant sin første turnering i USA i går.

Anders spilte en parturnering sammen med Zain Mahmood, også han et eksempel på at eplet ikke faller langt fra stammen, Zain er nemlig sønn av ikke ukjente Zia Mahmood.

Ikke bare vant de to veldig unge guttene, men sjekk vinnerscoren!

Vi er alle mektig imponerte og kan bare si GRATULERER!  Artikkel (hvor også bildet er lånt fra) skrevet av Ana Roth om denne særdeles hyggelige nyheten kan du lese her. 

I Von Zedwitz Life Master Pairs i Las Vegas gikk vel 200 av noe over 400 par videre til semifinalen som spilles lørdag. Det betyr at det var nok å spille rundt middels for å komme seg videre til andre dag av tredagers-turneringen. Samtidig ble det spilt tilsvarende kvalik i flere grupper med mindre mesterpoeng. Foreløpig mangles oversikten over nordmennene som er med i Vegas og om alle spilte i Life Masters, eller om noen deltok i noe annet. Best ut av de norske i LM Von Zedvitz kom Tor Helness-Martin Andresen som ble nr. 53. Erik Eliassen-Espen Anfinsen, Geir Engebretsen-Lars Arve Loen og undertegnede sammen med Joan Butts fra Australia kom seg også videre, alle de tre parene med noe over middels, men en viss margin for å klare cutten. Hvis noen norske er uteglemt beklages det, og om så, tips meg gjerne!

For Joan Butts og meg selv så det komfortabelt ut lenge med noe over 54 % i første av to sesjoner. Så kom en dårlig periode, men før de to siste spillene føltes det som vi var inne med god margin. Så kom dette spillet hvor jeg mener om ikke vi var direkte uheldige var i alle fall motspillerne heldige:

Giver Nord, Ø/V i sonen. Vest sin hånd:

Nord åpner med 1 ruter og makker på østs plass hopper til 2 spar, svakt innhopp. Syd sier 3 grand, og det er din tur som vest. Tør du melde? Det er åttekorts farge, og da melder man vel ofte, men det er ugunstig sone og det er ingen grunn til at makker som gjorde et svakt innhopp har noe som helst å hjelpe til med i hjerterkontrakt. Har han ikke det er det minst -500 i 4 hjerter mot vår utgang utenfor sonen, kanskje enda mer kostbart. Vest meldte imidlertid modig 4 hjerter som vi doblet. Og for en blindemann han fikk opp av makkeren sin:

Siden hjerterfargen satt 2-2 var det ingenting å gjøre med 4 hjerter doblet, +790 til Ø/V.

Spilleren som hadde gjort et svakt innhopp er egentlig alt for sterk for den meldingen, og etter min mening er det feil håndtype. Men never argue with success. Han hadde tre nøkkelkort til vest, spar ess (kunne godt ha vært flere poeng, men håpløse kort for vest, for eks. KQJ), hjerter dame og kløver konge!

Dette resultatet ga nært bunn, men et middels spill på det siste var nok til å avansere. Ambisjonene i semifinalen er imidlertid svært små for oss. Min makker er helt uerfaren med å spille parturnering, og det forsvinner en god del stikk som burde vært enkle å ta. De andre norske parkombinasjonene har jeg større tro på og tror vi finner minst et par av den norske parene i finalen på søndag.

Da har store deler av bridgeeliten (og en haug med andre) beveget seg til Las Vegas, USA hvor US Summer Nationals vil pågå resten av måneden.

Fra vinter i New Zealand via tropevarme i Singapore og så en litt mismodig sommer (i Trøndelag) har undertegnede tatt turen til Vegas hvor det er 40 graders varme. Selvsagt for det meste innendørs regner jeg med å treffe en god del norske bridgespillere.

Det er en rekke forskjellige turneringer som kan spilles, og fredag til søndag pågår den første store turneringen, Von Zedwitz Life Master Pairs. Etter den starter hovedturneringen Spingold Teams.

På flyet over fra London møtte jeg en gammel kjenning, svenske Peter Fredin. Han har ganske nylig gitt ut en bok som kan anbefales. Den er ført i pennen av Jeppe Juhl og heter Master of Pshychology – Inside the remarkable mind of Peter Fredin. Da jeg ble bedt om å bidra til forhåndsomtalen av boken skrev jeg:

Peter Fredin’s remarkable bridge skills combined with an amazing creativity makes him great fun to play with, play against, and watch. And I admire his self-irony. When asked for a hand story, like I did just after he won the European Pairs (2009), he might come up with some crazy hand where he had a very unusual, still apparently sensible reasoning, that went completely wrong for a complete bottom. Such stories may explain how other Fredin-hands one watches or reads about could happen, hands where he did something spectacular, or even unthinkable, and succeeded. There is always some weird reason for it, whether it worked or went wrong! Peter Fredin is the most unpredictable and colourful player I have ever met. If any bridge player in the world deserves to be called “one of a kind”, it must be Peter Fredin. GeO Tislevoll (New Zealand/Norway)

Uforutsigbar herremann ved bridgebordet

Fredins spesialitet er det han ikke er redd for å spille på det han tror på selv om det kanskje er helt mot oddsen, og at han dummer seg loddrett ut når det er feil.

Det er andre spillere av denne typen i den ypperste verdenseliten som selvsagt spiller med oddsen for det meste, men noen ganger gjør veldig overraskende ting. En er Boye Brogeland som teknisk er omtrent perfekt, men også en spiller som tør gjøre uventede ting både i meldinger, spill og motspill. Boye ga også ut en bok for en stund siden sammen med engelske David Bird. Den boken er også morsom og interessant lesing; «Bridge at the Edge».

Tittelen forteller mye

Boye, på samme måte som Fredin elsker å bevege seg på grensen av det trygge i en stadig jakt etter gode spill. Noen ganger blir det lang nese, men mye oftere blir det fantastiske spill som svært få er i nærheten av.

Å se slike spillere, eller lese om dem er morsomt, og det er ikke sjelden imponerende. Aldri kjedelig! Jeg vil likevel komme med en litt advarende pekefinger, for det er ganske sikkert at de aller fleste spillere ikke bør forsøke å kopiere denne typen spillestil. Det er for krevende, og det forutsetter et eksepsjonelt talent. Dessuten er det veldig krevende for makkeren!

Espen Lindqvist og tidligere Erik «Silla» Sælensminde er perfekte makkere for Boye. De greier å henge med i svingene, og da blir produktet et av verdens beste par.

Peter Fredins nevnte selvironi kom klart til syne da jeg like etter EM for par i 2009, spillet jeg nevnte i den der forhåndsomtalen, fikk en historie fra han. Fredin hadde nettopp vunnet par-EM sammen med Bjørn Fallenius. Som «arbeidende» bridgejournalist på banketten spurte jeg:

«Har du et fint spill eller to til meg, Peter?»

Peter: Nja, nei…det var mye dårlig, men motparten var heldigvis dårligere, men her er ett som kanskje er litt morsomt».

Og så ga han meg denne hånden han selv hadde som syd, øst giver og alle i sonen:

Motstanderen til høyre åpnet med 1 kløver som var Presisjon, minst 16 poeng. Fredin sa 1 spar, noen ville kanskje sperret (?), men ingenting spektakulært så langt. Vest doblet og viste 5-8 poeng, og Fredins makker på nords plass redoblet. Deres avtale var at redoblingen viste en topphonnør, ofte dobbelton, for med tre eller flere støttes som regel på et eller annet trinn. Redobling er i prinsippet hjelp med utspillet hvis syd må spille ut mot kontrakt spilt av øst.

Den sterke hånden (øst) meldte nå 2 ruter. Hva tror du Fredin gjorde nå?

Joda, du har kanskje gjettet det når du får det presentert slik. Hvis vi har syv sparstikk som er sannsynlig, og du har selv ruter ess, så er det mange veldig mange stikk her? Det står neppe i 4 spar, men 3 grand kan godt være nedlegg? Makker behøver bare ett stikk til deg utenom den sparkongen du vet om. Motparten ser ikke så ivrige ut med hensyn til hjerterfargen, så den er antagelig ufarlig, og det kommer mest sannsynlig ruter ut.

Fredin var ikke i tvil: 3 grand!

Utgang meldt etter at motparten har vist at de har mer enn halvparten av honnørpoengene. Men det er ikke HP som teller til syvende og sist, det er antall stikk, og Fredin så klart for seg at han og makkeren hadde ni stikk! Fallenius fortalte at over 2 ruter tok det kun ett sekund eller to før Fredin hadde sagt 3 grand.

Hvordan det gikk, og hva hadde Fallenius?

Joda, Fallenius hadde fem små hjerter, så den fargen var ingen trussel. Og han hadde det ene stikket i utenom spar konge som Fredin håpet på, kløver ess!

Så det var syv sparstikk og to ess?

Det var bare en hake ved dette eventyrprosjektet, Fallenius hadde spar konge singel!

Det kom ruter ut og esset – inntaket til sparfargen – ble revet bort med det samme. Eneste sjanse med kongen singel mot A-Q-10 syvende i spar var at knekten satt dobbel. Fredin spilte spar ess som tok med seg kongen, så spar dame. Om knekten hadde falt ville det vært ni stikk i 3 grand og en spektakulær score etter sterk kunstig kløveråpning fra motparten, men spar knekt satt altså tredje. Dermed fikk svensken tre sparstikk og for de to essene, mer kunne han ikke få, altså fire sonebet i et spill hvor begge sider kun kan vinne delkontrakt. Den reneste bunnen i hele EM var et faktum, men noen timer senere var Fredin europamester.

I dette spillet fra en av kampene under Ungdoms EM var det en del spillere som gikk bet i standardkontrakten 3 grand.

Var det bortspill?

Endel avhang faktisk av hvilke utspillsavtaler motspillerne hadde mot grandkontrakt. Det kan være litt tilfeldig hva som er best, og det kan være ganske små kort som får betydning av og til.

I dette tilfellet var det egentlig ingen sjanse for bet om utspillet var «norsk fordeling», forutsatt at spillefører så poenget. For de som bruker fjerde høyeste i utspill var det litt større sjanse for bet, og med det utspillet var det faktisk et litt ekkelt valg for spillefører.

La oss si nord spiller ut spar 3 (norsk fordeling) mot 3 grand og det går 10, knekt og dame. I andre stikk spilles ruter, og syd vinner med kongen. Derfra kommer spar 4.

Hva gjør du nå?

Da spillet forekom der jeg så på (BBO) stakk vest opp med esset. Han hadde oppdaget ett poeng, men oversett ett annet. Det han hadde fått med seg var at spar 9 var blitt et veldig stort kort. Nord har kun kongen som er større, og om nord har den andre ruterhonnøren er det helt trygt å stikke med spar ess og spille ruter for å sette opp fargen. Spar 9-2 er da en sikker stopper så lenge altså nord kommer inn.

Hvis nord kommer inn i andre ruterrunde er vest sin gjenværende sparkombinasjon en trygg stopper.

Men om syd kommer inn er det verre, gjennomspill av nieren er ubehagelig. Kanskje tenkte spilleren også på at spar 4 var den minste sparen som er ute, og om de spiller etter «vanlige» motspillsregler så sitter fort sparfargen 4-4 fra start (de fleste spiller den minste tilbake fra opprinnelig fire kort, norske fra gjenværende). Gjør sparen det får uansett ikke forsvaret mer enn to sparstikk og to ruterstikk, men om sparen sitter 4-4 spiller det ingen rolle hva vest gjør. Og om han tenkte på at syds spar 4 var den minste sparen som var igjen syd skulle vest selvsagt lagt liten fra hånden. For da må jo nord stikke over fireren, han har ikke mindre spar! Vest blir sittende igjen med A-9 som en fet dobbelstopper med nord inne, omtrent som om vest hadde A-Q og nord var inne!

Slik så hele spillet ut:

Da altså vest stakk opp med spar ess ble det galt idet syd var den motspilleren som kom inn i andre ruterrunde. Spar gjennom 9-2 gjorde at nord med K-8-7 gjenværende tok tre stikk – en bet i kontrakten. Siden syd spilte spar 4 tilbake - avslørende, den minste sparen - var dette et bortspill, spillefører hadde helt sikkert spill ved å legge liten siden nord da må stikke seg inn (spar 3 i utspill).  Kanskje var syd «lur» da han spilte spar 4 tilbake og ikke spar 5 som er standard, eller kanskje spiller akkurat det paret slik (?). Uansett så var den «lure» fireren egentlig en gave for spillefører som hadde sikkert spill ved å legge toeren fra hånden. Nord blir tvunget til å stikke over syds kort og vest har som sagt plutselig en sikker dobbel stopper i spar. Med spar 3 ut har spillefører også sikkert spill ved å legge liten om syd spiller femmeren, men da vet han det ikke sikkert for det er jo en spar igjen som er mindre enn femmeren, spar 4. Den kunne nord hatt. Men nord hadde allerede brukt opp sin minste spar slik som spillet var. Hvis han hadde hatt spar 4 til å legge under syds spar 5, og om nord har ruterinntaket blir det feil å legge liten fra vest i andre sparrunde. Da ville det vinnende spillet være å vinne med esset.

Dette var altså med den minste sparen i utspill fra nord, norsk fordeling, eller også for dem som spiller «invitt» (lavt kort fra honnør), men ikke fjerde høyeste. Med fjerde høyeste i utspill har motspillerne taket på det når det gjelder sparfargen. Det går spar 6, 10, knekt dame. Så ruter som syd stikker og spiller spar 5. Nå har nord en liten spar å legge under femmeren, så spillefører går bet om han stikker med esset for å satse på at nord har en ruterhonnør (9-2 er som sagt da en stopper om nord kommer inn). Men kontrakten kan vinnes da også om spillefører satser på at syd har tre spar og begge ruterhonnørene. Han kan lasjere andre spar, stikke den tredje og spille ruter. Det blir et litt spennende øyeblikk om hvem som vinner stikket i andre ruterrunde, men siden det er syd som etter dette ikke har flere spar igjen går det bra. Om spar sitter 4-4 er det uvesentlig hva spillefører gjør i andre stikk.med hensyn til det å vinne kontrakten, motparten kan ikke få mer enn to sparstikk og to ruterstikk.

At en utspillskonvensjon kan være avgjørende for om en kontrakt kan vinnes eller ikke hender. Men det er nokså tilfeldig hvilken utspillsavtale som er "vinneren" i et sånt enkeltspill, og slikt jevner seg nok ut over tid. 

Junior NM ble avviklet i helgen med 21 deltakende par.

Favoritter var Espen Flått-Christian Bakke (Studentenes/Bergen Ak). De så en stund ut til å innfri favorittstempelet, men greide bare 2.plass, forbigått av Marcus Andreas Scheie og Jacob Nordvoll Johannessen (Norrøna/Sortland). På 3.plass kom Sofie Græsholt Sjødal-Agnethe Hansen Kjensli (Nesodden).

Alle resultatene og spillstensiler finner du her. Dessuten vil du finne mer omtale av mesterskapet i NBF sin mesterskapsblogg, her (Kristian B. Ellingsen).

I dette spillet ville det bli topp eller bunn for N/S om de var veldig optimistiske.

Syd åpner med 1 ruter. Noen vil kanskje vurdere åpning med 1 kløver pga. den store forskjellen i fargekvalitet, men det er ikke korrekt bridge. Vi må åpne med det som gjør at vi kan få vist riktig fargelengde senere. Etter syds 1 ruter og svaret 1 hjerter fra nord vil syd melde kløver, om mulig to ganger for å vise 5-5. Her kommer øst innpå med 1 spar. Syd viser kløveren, og det er ikke unaturlig at nord blir sleminteressert med den gode hånden og fet rutertilpasning. De bør nok kunne stoppe i utgang, for de mangler to Key Cards – ruter konge og hjerter ess. Problemet med å undersøke slemmuligheten er at man risikerer å havne i 5 ruter i stedet for 3 grand som er beste stoppested med disse kortene i parturnering. Derfor er det i parturnering ikke helt uvanlig strategi å ta en sjansen på slem i stedet for å spille utgang i minorkontrakt hvis man tror det gir dårlig score uansett mot en haug med 3 grand kontrakter rundt omkring i lokalet. Spesielt hvis man vet at trumfkongen er det ene nøkkelkortet som mangler så det i alle fall ikke mangler to ess, for da kan det være slem kun avhenger av trumffinessen. Hvordan bør det spilles i 6 ruter med spar ut fra vest?

Å toppe trumfen i håp om singel konge er ikke helt borte vekke, men det er større sannsynlighet å ta finessen med ti trumf til sammen i en farge hvor kongen mangler. Her går det bra hvis man spiller med oddsen i trumffargen: opp med spar ess, kløver som stikkes hos syd, så trumf knekt som får løpe om vest ikke dekker. Sparene hos nord kan enten kastes før trumfen tas ut (men det forutsetter 4-3 i kløver), eller sake spar etter uttrumfing som også går bra med inntak til syd i trumf.

Bakke-Flått var det eneste paret som var i slem, og de noterte +1540 da øst ikke hadde tro på den kontrakten. Hvis ruter konge hadde vært plassert hos øst ville det blitt ren bunn til N/S i 6 ruter doblet. Græsholt Sjødal- Hansen Kjensli fikk nest-topp N/S for 3 grand med tolv stikk, +690. Vinnerparet Scheie-Nordvoll Johannessen fikk et godt spill som Ø/V da deres motstandere spilte 3 ruter med kun elleve stikk.

Norge gjorde totalt sett en bra innsats i EM for ungdomslag (eller junior EM som jeg velger å kalle det) på hjemmebane, men det ble litt sånn «nesten» til slutt. I to av klassene lå våre lag bra an til å kapre medalje, men begge lagene manglet noen få VP på det da siste runde var ferdigspilt.

I U-26 klassen var Sverige ganske suverene på topp. Nederland kapret sølv rett foran Tyskland, og Norge kom 5,5 VP bak tyskerne på 4.plass. Det er en veldig liten margin, og i noen kamper er det helt sikkert spill som svingte mer enn det. Fjerdeplass er uansett sterkt, men det er også en litt irriterende plassering da det å klatre opp på pallen selvsagt er det spillerne håper på når de er så nære. På det norske U-26 laget spilte Christian Bakke, Espen Flått, Marcus Scheie, Joakim Sæther, Sofie Græsholt Sjødal og Thea Hove Hauge. Lagkaptein var Lars Eide og Sten Bjertnes var coach.

Det norske U-26 laget som var så nære medaljeplass

(Foto: Francesca Canali, EBL)

U-26 damer så det nesten enda lysere ut med hensyn til medaljeplass. Laget hadde imidlertid en tøff avslutning mot sterke lag, og et stortap mot Frankrike ødela mye. Norge droppet ut av topp-3 som de hadde ligget på i store deler av mesterskapet, ja, etter noen runder lå de til og med på 2.plass. Avslutningen etter stortapet mot Frankrike ble ikke bra nok, og nettopp Frankrike snek seg også forbi Norge som ble nr. 5 til slutt. På det norske laget som absolutt satte sitt preg på mesterskapet spilte Kaja Brekke, Katarina Ekren, Thea Lucia Indrebø, Agnethe Hansen Kjensli og Ida Marie Øberg. Sven Olai Høiland var lagkaptein (NPC) og Elisabeth Græsholt Sjødal coach.

I U-26 Women var Norge også svært nær en pallplass

(Foto: Francesca Canali, EBL)

Det relativt ferske (sammenlignet med U-26 og U-26W spillerne våre) U-21 laget hang bra med lenge, men en litt svak avslutning førte til en plass på nedre del av tabellen (nr. 8). De vant syv av i alt 18 kamper, og storseieren mot bronsevinnerne England smakte nok godt. Mesterskapet har garantert vært en lærerik opplevelse for våre U-21 spillere.

Det norske yngstelaget (U-16) kom litt dårlig ut i starten, men utover i mesterskapet spilte de bedre og bedre. De avsluttet faktisk med ni seiere på rad! Det ga 8.plass til slutt med noen lag ikke langt foran. Det var imidlertid et godt stykke opp til medaljeplass for Norge i den klassen. Som for U-21 laget vårt ga deltakelsen i dette mesterskapet helt sikkert massevis av nyttig lærdom og erfaring. Det lover absolutt godt for de neste årene hvor det naturlig nok må etterfylles på U-26 laget idet spillere blir for gamle for juniorklassen.