I disse «stay-home-tider» har mange en del ekstra tid til rådighet, og forskjellige mer eller mindre interessante problemstillinger har dukket opp på bridgesidene. En er om hvordan spille diverse fargekombinasjoner og hvilke prosent-sjanser det gir, fargen isolert sett. Det er interessant, og å kunne noe om dette er viktig. Det er veldig ofte mer som betyr noe for valg av spilleplan. Å kun se på farger isolert sett blir i mange tilfeller for snevert, og å gjøre bridge til en ren matematisk øvelse kan fort bli feil.

Her er noen faktorer som har betydning i praktisk bridge når en av flere mulige fargebehandlinger må velges:

- Beste prosentsjanse.

- Hvem av motstanderne som trolig har lengde i fargen.

- Hvem av motspillerne har flest honnørpoeng? Noen ganger er det nesten sikkert at en av dem har et bestemt honnørkort, for eksempel kongen hvis du mangler kongen og knekten.

- Hvordan er det med overganger til den siden stikk skal godspilles hvis det er en lang farge på ene siden? Det kan godt være at en måte å spille fargen på er riktig i et bestemt spill selv om det gir litt mindre prosentsjanse enn en annen fargebehandling. Det kan være fordi den teoretisk beste varianten isolert sett ikke kan fungere, for eksempel fordi den kanskje forutsetter flere overganger enn du har for å få godspilt fargen og senere hentet stikkene.

- Hvem det er tryggest å slippe inn kan ha betydning for hvordan en farge spilles.

Nyttig informasjon om sitsen kan man ha pga. meldingene, eller informasjonen kan ha kommet pga. utspillet og motspillet så langt. Å vurdere disse faktorene og hvordan det videre spillet kan utvikle seg er nødvendig for finne den beste spilleplanen.

Det er altså ikke nok å ha pugget prosenttabellene.

Her er en fargekombinasjon som forleden ble diskutert på Facebridge.

Diagram 1

Her er det minst tre ruterstikk hvis det er inntak til nord slike at de godspilte stikkene kan hentes. Men hvordan spilles fargen best mulig for fire stikk?

En mulighet å slå esset og spille en til. En annen er å dra damen fra nord. Hvis det startes med esset fulgt av liten mot nord er spørsmålet hva du legger fra nord i fargens andre runde, damen eller tieren. Akkurat det kommer vi tilbake til om litt. Den andre muligheten er altså å dra damen å la den seile. Hvis den blir dekket med kongen er det enkelt, men hvis damen vinner stikket må du ta esset etterpå, så over til nord for å jobbe videre med godspillingen av fargen. Å starte fargen slik, og på en måte blokkere seg med esset singel etter fargens første runde gjør at du kan være avhengig av flere inntak til nord for å få godspilt og senere hentet stikkene. Hvilken av de to fargebehandlingene gir isolert sett størst sjanse for å få fire stikk?

Det vi da må se på er hvor med hvilke sitser den ene varianten lykkes hvor den andre blir feil. De tilfellene hvor begge variantene går bra, eller mislykkes utligner hverandre. Vi går gjennom de forskjellige mulige sitsene.

Den videre gjennomgangen er lang og omfattende og passer kanskje mest for spesielt interesserte. Alle andre kan nøye seg med å skumlese det, og heller merke seg det som er skrevet så langt og oppsummeringen (tips) nederst.

Mulighetene for fire stikk med esset først, eller dra dama fra nord:

6-0 fordeling Ø/V:

Med den usannsynlige fordelingen imot er det samme hva du gjør, du kan ikke få fire stikk for egen maskin. Det kan imidlertid i noen spill bli vanskeligere å få fatt i tre stikk hvis du drar damen pga. manglende overganger til å sette opp fargen etter først å ha spilt damen og latt den seile hvis øst følger med et lite kort.

5-1

Med denne fordelingen imot er det nesten likegyldig hva du gjør. Hvis en motspiller har K-J femte blir det to tapere uansett. Honnør singel hos øst løses med begge variantene. Knekten singel på begge sidene går også bra med begge variantene. Men hvis damen spilles fra nord og får seile blir det to tapere hvis vest har kongen singel, kun en taper om esset spilles først. Det gir 1-0 i favør å spille esset.

4-2

Dette er den mest interessante fordelingen, og vi tar den til slutt, først:

3-3

Da er det også likegyldig hva du gjør hvis en tenker på prosentvise sjanser for fire stikk. Med esset først og liten mot nord løses K-J-x til venstre enkelt, men med K-x-x eller J-x-x til venstre må det gjettes idet vest legger liten andre gangen - en 50/50 sjanse. Hvis damen spilles først og øst har K-J-x blir det greit. Det blir riktig halvparten av tilfellene om øst har en honnør, fullklaff om øst har K-x-x, men feil om han har J-x-x. Så med 3-3 sits er det samme sjanse med de to måtene å spille fargen på.

Diagram 2

Diagram 3

Disse sitsene går altså mot hverandre samme hvordan du starter fargen, det blir det en ren 50/50 sjanse for fire stikk.

Det er med 4-2 sits det er litt forskjellig prosentsjanse. Hvis en av motstanderne har KJ-fjerde er det likegyldig hva du gjør, han har to stoppere med riktig motspill. Hvis en av dem har K-J dobbel er det også samme hvilken fargebehandling du velger, da blir det fire stikk. Det som gjenstår er kongen dobbel, eller knekten dobbel på en av sidene. Hvis esset spilles fulgt av liten mot nord og vest kommer på med kongen dobbel har øst med knekten fjerde forsvarets andre stopper. Sitter det slik blir det to tapere i fargen også om den andre måten å spille fargen på (damen fra nord). Men hvis esset spilles først fulgt av ruter mot nord og vest følger med et lite kort bør damen spilles fra nord. Hvorfor?

Diagram 4

Hvis det sitter 4-2 og honnørene er fordelt slik, og du har spilt esset fulgt av en til mot nord hjelper det ikke (for å få fire ruterstikk) å legge tieren. På et vis lykkes finessen, men selv om tieren krever kongen har vest fortsatt en stopper med knekten fjerde, og du får kun tre stikk. Men hvis øst har knekten dobbel får du fire stikk ved å forlange damen andre gangen. Den lille ekstra sjansen med esset fulgt av liten til damen heller enn å legge tieren andre gangen gjør at det er en litt større sjanse for fire stikk å forlange damen. Den sitsen kan løses for fire stikk ved å dra damen først også, men forutsetter litt til som jeg kommer snart tilbake til.

Å dra damen lykkes imidlertid også hvis øst har kongen dobbel og vest knekten fjerde, men da blir det to tapere med esset først. 

Diagram 5

Hvis øst legger liten på damen faller kongen under esset neste gang, og hvis han dekker damen blir det helenkelt.

Å spille damen først tar altså med seg en ekstra 4-2 fordeling som ikke løses med esset først. Det betyr at det er 1-1 mellom de to måtene å spille fargen på, men marginalt større sjanse å spille damen først da K-2, K-3, K-4 eller K-5 hos øst forekommer oftere enn singel konge hos vest hvor esset først er løsningen.

Om å dra damen først derfor er riktig spill avhenger imidlertid av hvordan hele spillet ser ut selv om det blir litt større sjanse for fire stikk hvis en kun ser på fargen isolert sett. Er det derfor alltid riktig å spille damen først når du har denne kombinasjonen og trenger fire stikk i fargen?

Nei, langt ifra. Alltid og aldri er dårlige ord å bruke om bridge!

For det første er det som nevnt annen informasjon som må tas med i vurderingen. Dessuten er det viktig se på hele spillet og se hvordan det vil utvikle seg videre med den ene eller andre måten å spille en bestemt farge på. Den matematisk hårfint bedre fargebehandlingen damen fra nord forutsetter i praksis flere inntak til den siden med lengde i fargen. Stikkene som godspilles er i vårt eksempel hos nord, så må de hentes etterpå.

La oss si vest har kongen fjerde og øst knekten dobbel som i diagram 4. Den løses enkelt med esset fulgt av liten til damen. Da er stikkene godspilt ganske kjapt, etter fargens andre runde er alt i orden - fire ruterstikk. Etterpå behøves kun ett eneste inntak for å hente ruterstikkene. Hvis du først må over til nord for å dra damen som får seile kan det fort bli trøbbel. Hvis vest har kongen fjerde behøver han jo ikke stikke etter damen og liten fra øst og syd. Hvis han lar damen vinne stikket har du et blokkerende singel ess som du må du få tatt av deg. Da kan det fort bli galt selv om østs knekt faller under esset, for du må etterpå over til nord for å presse ut kongen. Da spørs det om det er enda ett inntak til nord for å hente fargen.

Å spille damen først med en sånn fargekombinasjon er bra teoretisk sett, men litt klønete i og med at du blir sittende med esset singel idet du skal jobbe videre med godspilling av fargen.

Her er et spill fra en norsk turnering en gang på tidlig 90-tall som førte til at jeg skrev om denne fargekombinasjonen for mange år siden:

Diagram 6

Vest spiller ut hjerter 10. Knekten prøves, men øst dekker med damen og syd vinner første eller andre gang. Så må ruterfargen angripes for at det skal bli nok stikk til å kunne vinne utgangen. Det er altså hårfint større sjanse å starte med ruter dame. Det meste går altså mot hverandre med de to måtene å spille fargen, men med damen først får man med seg den ene ekstra sitsen kongen dobbel hos øst. Er det derfor riktig å satse på den fargebehandlngen i dette spillet?

Nei!

Det er jo noen inntak til nord i dette tilfellet, men ikke nok til at du kan være sikker på å få utnyttet ruterfargen ved å spille damen fra nord, faktisk selv om det faktisk sitter slik her at det teoretisk sett kan bli fire ruterstikk. Se hva som skjer hvis det satses på det:

Inne på hånden i første eller andre stikk må det spilles spar til esset, eller kløver til kongen for å få dratt ruter dame som får seile. Det går bra med denne sitsen om vest stikker med kongen, for knekten faller under esset, og det er ett inntak til hos nord for å kunne hente ruterstikkene. Men vest behøver ikke stikke med kongen, det kan ikke haste. Hvis damen får beholde stikket blokker ruter ess spilles ruter til esset og knekten kommer på, men nå har jo vest fortsatt ruterstopper. For å godspille fargen må nord spilles inn igjen, og da ryker det siste inntaket. Om resten av fargen så godspilles kan ikke stikkene hentes.

Hvis spillefører ikke bare låser seg på matematikk og prosentsjanser og tenker gjennom hele dette spillet innser han det kan gå galt å spille slik. Derfor går han på ruteren med å slå esset først, så liten mot bordet. Idet vest legger liten blir det som forklart litt større sjanse å forlange damen enn å ta finesse med tieren. Hvis du starter med esset først vil du i alle fall få minst tre ruterstikk samme hva du gjør, også om det sitter 3-3 siden du ikke skuslet bort inntakene til nord.

Hvis du i dette spillet går over til nord og drar damen kan du ende opp med to eller faktisk kun ett stikk i fargen. Om øst har kongen dobbel vil det heller ikke hjelpe å gå over til nord for å dra damen i dette spillet, med mindre øst dekker damen da.

Å dekke hvis øst har kongen dobbel er fort feil motspill, han ser jo nords ruter som forteller han at det kun er riktig å dekke med kongen dobbel om syd har esset tynt fjerde. Hvis øst har kongen dobbel og vest knekten fjerde bør forsvaret la damen fra nord i fargens første runde vinne stikket, og det single esset blokkerer fargen. Selv om esset i neste stikk tar med seg østs konge er ikke nords ruter godspilt. Siden det er kun ett inntak igjen hos nord er ikke det nok til å spille seg over dit, presset ut ruter knekt og senere hente stikkene.

Da spillet forekom satt ruteren som i diagram 6. De som spilte korrekt startet med ruter ess og ruter til damen, og da knekten kom på  vant de ti stikk (2+2+4+2=10) og fikk en god score. De som startet med esset, men feilaktig la tieren i andre ruterrunde fikk ni stikk.

Ved ett bord satt en prosent-tenker som ikke tenkte gjennom hele spillet. Han spilte seg over til nord og dro ruter dame som han fikk for da vest ikke så noen grunn til å stikke enda. Da ble det kun to ruterstikk til spillefører, og han endte opp med 2+2+2+2 = 8 stikk, etter å ha spilt ruterfargen teoretisk korrekt - isolert sett. (han kunne kanskje fått ni stikk ved å skifte fot etter en runde ruter og sette opp sparfargen). Det kunne blitt enda verre å spille ruteren slik om vest hadde hatt K-J fjerde. Da ville han vunnet i første runde ruter. Med kun ett inntak igjen til nord og et blokkerende ruter ess ville spillefører endt opp med kun ett ruterstikk(!) og gått to bet i kontrakten.

Når en skal spille en bestemt farge er det som nevnt ofte annen informasjon som betyr noe i tillegg til prosentsjansene og hvor mange inntak det finnes osv. For eksempel kan spillefører fra meldingene vite at vest har mange flere honnørpoeng enn øst og derfor er storfavoritt til å ha kongen. Da bør esset spilles først. Hvis øst er den som har vist flest honnørpoeng blir å starte med damen best, forutsatt at spillet ellers gjør det mulig å få utnyttet fargen på den måten.

En digresjon: jeg påstod altså:

«Å dekke med kongen dobbel (hvis øst har kongen dobbel i dette tilfellet) er kun riktig om syd har esset fjerde». Det utsagnet gjorde at jeg kom på morsom fargebehandling utført av en fargerik bridgespiller fra Trøndelag, Roald Aune. Det skjedde da jeg spilte med han i Snåsacupen en gang på 80-tallet. Han hadde denne trumfen:

Vi var havnet i 6 spar og manglet også ett ess utenom denne trumffargen. Ja, det var en elendig slem. Dette var før Keycard Blackwood kom på markedet, i alle fall for oss. Siden vi manglet to Keycards ville vi nok noen år senere ha stoppet i utgang.

De tok for esset sitt, og Aune kom like etterpå inn. Kan denne fargen spilles for null taper? Det må jo til hvis slemmen skal kunne vinnes.

Det er to muligheter. En er at vest har kongen singel. Da er liten fra syd (eller esset fra nord) riktig. Det tar med seg vests single konge under esset, så tas en ubesværet finesse over øst opprinnelige knekt-tredje. Den andre muligheten er å spille damen. Det blir riktig om øst har knekten singel og vest kongen tredje. De to sitsene er akkurat likeverdige prosentvis.

Hva tror du Aune valgte?

Han dro damen. Det gir en bitte liten ekstra psykologisk mulighet, at vest har kongen dobbel og ikke dekker. Slik satt det, kongen dobbel hos vest, knekten dobbel hos øst, og vest dekket ikke! Han burde dekket sier du? Ja, hvis han vet kortene dekker han selvsagt og de får ett stikk i trumf - en bet. Men syd hadde faktisk meldt spar to ganger (!) (hvorfor husker jeg ikke) og kunne hatt QJ10-sjette eller syvende i spar. Da vil fra motspillerens synspunkt å dekke gjøre spilleførers valg enkelt, for han måtte i så fall gjettet på å toppe ut kongen singel, eller kutte med ti-elleve trumf hvor kun kongen manglet. Så vest dekket ikke, og damen vant stikket før trumf til esset tok med seg både vests gjenværende single konge og øst single knekt. Dette var faktisk ikke helt nok for å vinne den hårreisende lilleslemmen, men etter å ha løst en uløselig (slik det satt) farge med null taper vant Aune ganske raskt tolv stikk ved hjelp av en squeeze! Det var topp på Snåsa, og ville antagelig vært topp world-wide også.

Vi avslutter med noen tips for fargebehandlig sett i sammenheng med praktisk og logisk tenkemåte.

- Tenk gjennom hva som mangler i den fargen du planlegger å spille på, både hvordan fordelingen i fargen kan være og hvilke honnører som mangler.

- Så bør du gå gjennom hvilke forskjellige måter fargen kan spilles. Forsøk å finne ut hva som gir best sjanse av de forskjellige måtene å spille fargen på.

- Før du angriper den kritiske fargen bør du se på helheten i spillet. Hvilken informasjon har du med hensyn til motspillernes honnørstyrke og fordeling? Hvem ønsker du helst å slippe inn? Hvordan vil spillet mest sannsynlig fortsette? Hvordan er det med overganger til å gjøre det du må?

- Å pugge prosenttabeller er ikke nok. Å gjøre seg kjent med prosentsjanser for diverse fargekombinasjoner er riktignok viktig, men å se helheten i spillet er enda viktigere!

Gårsdagens ekstreme spill kunne ha vært fra goulash bridge, men var ikke det. Den historien gjorde at jeg kom på et av de villeste spillene jeg noen gang har vært med på. Det kan nesten se ut som en konstruksjon, men det er en sann historie som skjedde like etter jeg flyttet til New Zealand. Jeg spilte i en lagturnering i Australia med Jane Dawson fra Sydney, og det var første gang vi spilte sammen.

Har du hørt om BIDDING PADS?

Det brukes noen steder her nede og visstnok enkelte steder i Asia også. I stedet for meldebokser brukes en spesiallaget notatblokk hvor spillerne skriver inn sin melding. De første gangene man bruker det kan det være forvirrende, og jeg har notert at ikke bare jeg surret litt med det her, men besøkende bridgevenner fra Skandinavia har ofte litt problemer i starten.

Bruken av bidding pads fikk betydning i dette spillet hvor jeg satt syd:

Jane Dawson (nord) åpnet med 1 hjerter og jeg sa 1 spar før hun kom tilbake med 4 spar.

Hva nå?

Det var et nytt makkerskap, og jeg var usikker på hennes stil når det gjelder hopp til 4 etter kun et 1-over-1 svar. Uansett måtte det være muligheter for slem. Å spørre med 4 grand (Keycard Blackwood) er ikke anbefalt med renons, men for å forsøke å gjøre det enkelt sa jeg likevel 4 grand. Da snudde de tre andre spillerne seg mot meg og sa i kor:

“Hang on!”

Vent litt, meldingsforløpet så langt var ikke akkurat sånn som jeg trodde, bruken av bidding pad hadde forvirret meg. Meldingene hadde startet slik:

Problemet med de der pad’ene når du er uvant med det kan være at noen ganger overser motpartens meldinger. Og det var akkurat hva som hadde skjedd, så min 4 grand var en utilstrekkelig melding. Turneringsleder fortalte en lett rødmende (kledelig får jeg håpe) GeO om reglene, og en mulighet var å melde en hvilken som helst tilstrekkelig melding, men da måtte makker passe. Jeg tok derfor en liten sats og sa 6 spar. Meldingene var ikke slutt, og det gikk:

Begge doblet!

For et kaos, og jeg hadde startet det. I gamle dager var regelen slik at om begge doblet kunne spillefører velge å spille udoblet, en regel jeg aldri helt forstod. Om begge har mistro til sluttkontrakten virker det litt brutalt at de ikke skal få lov å doble når begge ønsker å gjøre det! Den regelen ble endret på et tidspunkt, og i vårt tilfelle ble kontrakten 6 spar doblet.

Vest hadde ett ess og trumfkongen, og øst satt med to ess! Så dobling var forståelig, men slemmen med 19 HP til sammen sto som et segl! En trumffinesse måtte tas, og både hjerter- og kløver ess kunne presses ut mot trumf. Forsvaret fikk kun ett stikk i ruter, +1210.

Etter dette følte nok motparten seg temmelig ranet, og jeg sa ikke et ord før vi hadde forlatt bordet. Da sa jeg til Jane:

«Bra jeg ikke fant ut om antall keycards, for da ville vi neppe meldt slem med kun ett av fem»

Jane: «Who needs keycards».

Er du kjent med begrepet goulash bridge? Når man spiller goulash, blir ikke kortene verken stokket ordentlig eller delt ut ett og ett. Derfor blir det mange helt ville fordelingshender og selvsagt store svingspill. Slike fordelingsuhyrer kan forekomme i normal bridge også, men sjelden. Dagens spill ser unektelig ut som et goulash spill, men kortene var faktisk delt ut på normal måte i New Zealand Social Distancing Teams på BBO denne uken.

Blair Fisher satt syd og skulle finne en åpningsmelding med den temmelig uvanlige 9-4-0-0 hånden.

Hva ville du åpnet med?

Kanskje enkelt og greit 4 spar? Du har ett stikk eller to for mye for den meldingen, men hva er alternativet? 1 spar eller kanskje 5 spar? Noen liker å passe med slike “syke” hender, og jeg skal ikke påstå hva som er best strategi.

Blair forventet ville hender rundt bordet og klinket til med 6 spar I første hand i sonen mot motparten utenfor, en uvanlig melding må man kunne si! Ok, det kan godt være fem doblede bet rett ned hvis makker ikke har noe i det hele tatt å bidra med i majorfargene, og hvis han har verdier i minorfarge kan det ble fryktelig. På den annen side kan motparten godt ha en veldig høy kontrakt, hvem vet.

Hva betyr en åpning med 6 i farge?

Å finne et makkerpar med klar avtale for det blir vanskelig. Kanskje en sånn åpning bør bety at man har omtrent elleve stikk på egen hånd, og en hånd som er helt umulig å melde etter vanlige metoder. Det er dog lite sannsynlig at en klar avtale på dette er særlig nyttig, hvis det kommer opp så kan det godt hende det er i 2040!

Hvordan i all verden skal motparten forholde seg til en slik melding?

Michael Cornell (West) er «the grand old» man i NZ bridge, og han har nok sett det meste ved bridgebordet. Her var han veldig usikker, sa han, men han tok syds åpningsmelding på alvor og meldte 7 kløver. Da sa nord 7 spar, og etter to passer ga Michael opp og passet, og fokuserte heller på å finne et utspill enn å doble 7 spar.

Å ha to ess mot slem skjer av og til, men to ess mot storeslem? Å spille ut esset i den korteste fargen har størst sjanse for ikke å bli trumfet, og Michael prøvde ruter ess. Slik så hele spillet ut:

Øst var Cornells kone Vivien, og hun sa etterpå at hun liksom forsøkte å finne knappen for å melde 8 kløver. Om det var lov ville det vært en god stamp, for 7 spar stod. Fisher trumfet god ruteren, og etter hvert ga to godspilte ruter hos blindemann avkast for to hjerter, +2210!

Utspill i majorfarge er litt bedre. Spillefører må trumfe fire ruter for å godspille de to siste, og da må han også ha enda ett inntak til nord for å hente ruterstikkene. Ruterutspillet hjalp derfor litt på, men 7 spar står uansett utspill.

Ser du hva de viktigste kortene er i dette spillet?

Syds spar 2-3-4 og nord spar 5!

For å godspille og hente ruterstikkene behøves altså fem inntak i alt. Det er to i hjerter, og nords spar kan gi tre inntak. Hvis det spilles ut en majorfarge går ett inntak med det samme. Det går bra likevel om syd beholder en lavere trumff en nords femmer.

La oss si vest spiller ut hjerter til esset. En ruter trumfes høyt, så trumf til kongen og nok en ruterstjeling. En andre ruterstjeling tas fulgt av spar til åtteren før en tredje ruter trumfes. Syd må altså ha igjen en av de minste trumfene. Så, for å planlegge for «the grand finale» kan det spilles hjerter til den siste honnøren, og en fjerde ruterstjeling (høyt) tar med Ø/V sin siste ruter. To ruterstikk er godspilt. Til slutt spilles elegant spar 2 til nord spar 5 idet spillefører «claimer» med kommentaren: kaster to hjerter på ruterstikkene. For en avslutning på en storeslem vinnes med to ess hos motparten!

Fisher stjal ruterutspillet med spar 10, en god vane for å beholde mulige inntak til den andre siden når man har råd til å trumfe høyt. I dette tilfellet behøvde han imidlertid ikke gjøre det da ruterutspillet satte i gang akkurat det ruterspillet spillefører ønsket å gjøre selv.

Ved det andre bordet åpnet syd med 4 spar. Idet motparten var i 6 kløver doblet nord. Da syd kanskje litt tivlsomt (?) valgte å spille motspill ble det fattige +300 til N/S, og da ble spillet tapt med 18 IMP.

Utspill er vanskelig, og ofte er det temmelig tilfeldig hva som blir riktig. Ikke sjelden bommer de beste spillerne også, men det er ingen tvil om at de treffer oftere. Det er fordi noen gode prinsipper følges, og informasjon fra meldingene utnyttes. Likevel er og blir utspill noe av det mest tilfeldige i bridgen.

Her er en utspillsprøve var fjorårets SPINGOLD, en av de mest prestisjetunge lagturneringene i USA.

Det var litt merkelig at syd som passet først valgte å hoppe til 2 spar. Hva tror du han har? Det var også litt merkelig at nord passet da du doblet opplysende over 2 spar, for så å melde utgang. Han må jo tro 4 spar står når han melder det nå? Kanskje han tenkte omtrent slik: «en vet jo aldri, kanskje kontrakten blir 2 spar doblet» . De har jo hendt før at motparten har misforstått hverandre, og kanskje øst passer ut doblingen, men da øst meldte 3 hjerter sa altså nord 4 spar.

Da blir spørsmålet: hva ville du spilt ut mot 4 spar?

Ved det ene bordet spilte vest ut ruter konge, og slik så hele spillet ut:

Det kan ikke komme som noen veldig stor overraskelse at syd har 6-4 i major. Årsaken til at han passet i første hånd, og så kunne tillate seg et hopp andre gangen er at han ikke ville åpne med svake 2 fordi han satt med hjerterfarge ved siden av sparfargen.

Ruterutspillet kan virke veldig normalt, men her var det ikke godt nok. Spillefører stakk med ruter ess, tok for hjerter ess og kryss-stjal kløver og hjerter. I tillegg til de to røde essene fikk han tre hjerterstjelinger hos nord, fire kløverstjelinger hos syd og for trumfesset = 10. Pluss 620 til N/S.

Ved det andre bordet satt Tor Helness vest, og der gikk meldingene slik:

Syd åpnet altså med 2 spar med det samme, og Tor doblet opplysende. Etter nords 4 spar som godt kan være en ren sperremelding doblet nordmannen igjen, og ingen hadde noe å tilføye. Før utspillet gjorde imidlertid Tor noen fornuftige betraktninger:

Vest har selv 17 gode poeng, og kanskje har makkeren bitte litt her og der også. Når motparten har meldt utgang med klart mindre enn den honnørstyrken de normalt behøver har de omtrent alltid kompenserende verdier i form av god fordeling. I slike tilfeller er det ofte best å spille ut trumf for å begrense spilleførers muligheter til å utnytte trumfene maksimalt.

Helness valgte derfor å spille ut den singel trumfdamen. Da får ikke spillefører trumfet tre hjerter hos nord. Han stakk med spar ess, spilte hjerter til esset før han kryss-stjal hjerter og kløver så han ble kvitt to av håndens hjertere. Så fulgte ruter mot nord, og Helness la på damen som han fikk for. Idet han fortsatte med ruter la spillefører knekten som beholdt stikket før han prøvde ruter ess, men øst stjal med spar 8. Det var forsvarets andre stikk, og de fikk også for trumfkongen og hjerter konge. Hvis spillefører ikke tar for ruter ess nå, men trumfer en kløver (da begynner han å bli trumfmatt også) og spiller trumf kan Ø/V få de samme stikkene. Øst kommer inn på trumfkongen og kan sette inn vest på hjerter konge før ruter derfra blir trumfet av øst.

En doblet bet ga +200 til Ø/V som sammen med lagkameratenes +620 N/S ved det andre bordet var verd 13 IMP. 

Fant du trumfutspillet?

Har du hatt følelsen av å være kortblind?

Det skjer som oftest hvis man er for fokusert på et problem i spillet og derfor overser noe annet som egentlig er mer eller mindre opplagt. Dagens spill bør ikke være så vanskelig, men det var en god spiller som «tryna» da det forekom i en parturnering.

Sorry, der var jeg litt kortblind, gitt...

I spill og motspill kan det være like mye fin bridge i delkontrakter som i utganger og slemmer. I lagkamp betyr småspillene mindre, men det er ganske typisk at de beste lagene vinner massevis av IMP på delkontrakts-nivået. Vunnet delkontrakt i stedet for en bet gir ofte 5-6 IMP, og selv om større svingspill forekommer kan delkontraktene bidra til at de som faktisk spiller kontrakten best, og er mest nøyaktige i motspill får overtaket i kampen. I parturnering betyr småspillene enda mer. Da deles jo like mange matchpoeng ut i alle spill, og ett overstikk i din lille 2-ruterkontakt kan gi 100% score mens en standard slem kan kanskje gi bare ca. middels fordi omtrent alle har meldt og vunnet den!

Et godt tips er å ta småspillene på alvor!

Her er en delkontrakt fra en parturnering, og det handlet kun om å ikke bli «kortblind» i det kritiske øyeblikket.

Syd åpnet med 3 kløver, kanskje ikke flertallet sitt valg med så tynn farge. Makkeren hadde bra kort, men besinnet seg og det gikk pass rundt. Vest spilte ut spar 2 (norsk fordeling). Øst stakk med spar ess, og da han så kongen komme på fra syd skiftet han til trumfesset og en til. Vest vant andre runde trumf med damen og tok også for kongen. I det stikket la øst ruter 7, ulike kort som styrke. Det er kanten, forsvaret har allerede tatt fire stikk og resten må tas av spillefører hvis det skal kunne noteres +110. Vest skiftet til ruter 6, din tur.

Det kan se ut som om ruter konge sitter bak, men er det sikkert? Øst la styrke ruter, men kan du stole på det? Nei, motparten sitter ikke der og hjelper spillefører. Om vest har ruter konge ser jo begge motspillerne at den sitter i saks, og da er det godt motspill om de greier å forvirre spillefører. Omtrent slik tenkte nok vår (anti)helt på syds plass, og han ville ikke la seg lure. Så han tok ruterfinessen som røk, en bet.

Du har kanskje sett hva spillefører «glemte», eller hva han ikke så fordi han var midlertidig kortblind. Hvis du har sett løsningen er det bra, men det nok litt er lettere å se slike løsninger når man får problemet presentert sånn som dette enn når man sitter ved bordet.

Etter spar ess, tre runder kløver og ruterskift ser det ut som en blokkering av hjerterstikkene, men det er en illusjon. Det er bare å stikke opp med ruter ess og ta for spar dame med avkast av hjerter ess. Deretter har du fortsatt spar knekt og konge-dame i hjerter som gir avkast for tre ruter hos syd.

Å oppdage hvordan unngå en blokkering av stikk kan av og til være vanskeligere når det handler om å kaste et ess.

Å gå den nitriste og unødvendige beita i 3 kløver(+50 til Ø/V) ga kun 18% score til N/S. En god del Ø/V-par gikk en eller to bet i udoblede sparkontrakter på to- eller tre-trinnet så N/S noterte ved de bordene +50 eller +100. Hvis syd ikke «sovner av» i det kritiske øyeblikket i sin 3 kløverkontakt, og noterer en søt +110 gir det nesten 90% til N/S!

Ruterutspill beter 3 kløver, men vest kan selvsagt ikke vite hvilken av fargene han har tre småkort i som er best å spille ut.

I denne opplærlingsvideoen som varer ca. en halvtimes tid handler det om valg av åpningsmelding når både 1 i farge og 1 grand er mulig.

Hva med femkorts major? Semibalanserte hender? 2-2-4-5 fordelinger? Sekskorts minorfarge?

Dette kan være litt et stilspørsmål, om hvor ofte det bør åpnes med 1 grand, og når det i stedet er best å velge åpning med 1 i farge.

Noen kvir seg litt for å åpne med 1 grand, andre gjør det kanskje litt for ofte.

I denne videoen får du noen argumenter for en stil som kanskje medfører litt hyppigere grandåpninger enn det du kanskje er vant med.

I en kamp på BBO på søndag kom et sjeldent stort svingspill. Først kan du ta meldeprøven han som hadde fått utlevert den mest spesielle hånden fikk.

                                                     ØST

Med vest som giver og alle i sonen åpnet vest med 1 kløver, og nord meldte inn 1 spar. Nå viser øst hjerterfargen (han som satt øst sa 2 ruter som for dem viser hjerterfarge i den posisjonen). Selvsagt kom det en høy melding fra syd: 4 spar! Det gikk to passer, og det var øst sin tur igjen.

Noen forslag?

Selv ville jeg sikkert sagt 6 ruter. De er klart at det kan godt stå i storeslem her, men når meldingene har tatt av så voldsomt som dette er det ofte greit å velge en slags middelvei. Lilleslem i en av rødfargene er sannsynlig, og selv om storeslem kan stå er det ikke helt sikkert det står i 6 ruter eller 6 hjerter engang.

Han som satt med østs kort ville ikke helt gi opp storeslem og sa 5 spar. Ikke usannsynlig kommer vest til å melde 6 kløver, og da sier øst 6 ruter. Ved å melde slik har han avgitt en storeslemsinvitt med begge de røde fargene.

Da kom det imidlertid nokså uventet 6 spar fra makkeren!

Hva betyr det?

Han må ha fin-fin tilpasning til en av de røde fargene og tror på storeslem, men sier med den uvanlige overmeldingen av motpartens farge på sekstrinnet (!) at det ikke er sikkert vi skal spille i en av de røde fargene likevel.

Hvorfor ikke?

Vest har nok støtte en plass, men har må ha en god kløverfarge som han tror kan være alternativet som trumf. Øst kunne sagt 7 kløver med for eksempel 0-5-5-3, men er selv ikke med på makkerens forslag det med dette. Han sa 7 ruter som vest korrigerte til 7 hjerter.

Storeslem i hjerter er bra, og jeg synes Ø/V meldte godt. Siden vest var den første som meldte hjerter, og det på syv-trinnet (!)  ble vest spillefører (øst viste jo hjerter med 2 ruter i første melderunde).

Spar knekt kom i utspill fra nord. Hvordan ville du spilt?

Jeg har ikke analysert så veldig på hva som er beste spilleplan her, det kan du pusle litt med selv når du får hele spillediagrammet. Men det er antagelig greit nok å satse på at kløveren går? Han spilte derfor en stor hjerter fra øst etter å ha truffet utspillet med hjerter 8 (viktig å bevare hjerer 2 da det kan være ett ekstra inntak til vest på hjerter 7 om trumfen sitter 3-1 hvis nieren sitter singel). Etter en trumfrunde var han allerede bet. Hele spillet så slik ut:

Siden trumfen satt 4-0 kunne ikke kløverfargen utnyttes.  Litt uflaks, kanskje?

Kontrakten kunne dog vært vunnet, og det er ikke en helt usaklig spilleplan hvis det satse på å trumfe ruter. Sitter den fargen ganske greit (4-2 er fort nok) kan den godspilles, og østs hånd blir god. Spilles ruter ess og ruter til stjeling får han et nytt valg idet det viser seg at nord har fem ruter med kongen. Å ta for kløver konge og så spille trumf kan gå bra noen ganger, men etter å ha trumfet en ruter må i så fall trumfen sitte 2-2, og det går helt galt å skifte fot siden trumfen sitter 4-0. Han får ikke fatt i alle kløverstikkene. Siden nord har vist fem ruter og minst fem spar sitter fort enten kløveren eller hjerteren skjevt. Så om han fortsetter å trumfe ruter går det faktisk bra på en nokså heldig måte. Tre ruter kan stjeles hos vest, og to ruter kastes på A-Q i kløver mens syd fortsatt har trumf, for han følger jo tre ganger kløver!

Spillefører gikk altså en trist bet, +100 til N/S.

Ved det andre bordet meldte Ø/V direkte dårlig. Vest åpnet med en overvektig 3 kløver (men det viste visst 10-13 og lang kløver), og øst sa 4 hjerter direkte. Spillet gikk fort, og i utgang valgte han trumfe sine ruter hos vest. Da endte det med tretten stikk, Ø/V +710. Det tror jeg nok Ø/V trodde var et tapt spill, men bridge er ikke alltid helt rettferdig.

De var altså de som meldte godt som måtte innse de tapte 13 IMP. Om storeslemmen hadde blitt vunnet ville det blitt 17 IMP den andre veien. Hele 30 IMP i sving på ett spill er sannelig en sjeldenhet!

Å ligge unna med et ess (eller av og til en konge) som motspiller er av mange regnet som ekspertmotspill, og mange gjør det nettopp derfor. Det er imidlertid klart at å gjøre slikt nærmest automatisk fører mange ganger til at stikk går tapt. Forsøk på å være lur kan fort få den motsatte effekten. Et skrekkens eksempel hvor en toppspiller lå unna med en konge ble fortalt forleden her i bloggen i innlegget «Litt for smart…».

Da jeg var bare 14-15 år var jeg så heldig å få spille med en av de erfarne, dyktige spillerne i Trondheim. I et spill lå jeg unna med et ess, men så var det slik at jeg aldri fikk for det. Min erfarne makker ble lettere irritert, og med myndig tone sa han:

«Når du spælle me mæ så tar du for æssan dine»

Nyttig lærdom, men selvsagt satt litt på spissen. Å ligge unna med ess kan godt være riktig, for eksempel for å forhindre at spillefører beholder overgang i en farge uten inntak. Det kan være andre ganger også at slike motspill kan være riktig, for eksempel for å gi spillefører et valg om han spiller et lite kort opp mot honnør(er).

Hovedreglene «lavt i andre hånd» (hvis et lite kort har blitt spilt) og «honnør på honnør» er gode nok i de aller fleste spill. Generelt er min påstand at det ganske mye oftere enn motsatt er best å stikke med dine ess eller konger hvis du har anledning til å stikke over en honnør!

Et praktisk tips:

Ikke forsøk å være lur og ligg unna med honnører hvis du ikke vet hvorfor du gjør det.

Dagens spill er fra en kamp mellom New Zealand og Australia på BBO forleden.

Etter New Zealands Matt Brown (vest) sin åpning gikk Sartaj Hans (Nord) innpå med 1 ruter med sin fire-korts farge. Det er ikke min stil i sonen, men å melde inn 1 ruter er i alle fall bedre enn å doble opplysende med de kortene. Nord har en åpningshånd, men å doble er feil med vanlig åpningsstyrke når man har kun dobbelton i en umeldt majorfarge.

Australierne endte i 3NT, og Whibley (øst) spilte ut kløver 10. Paret bruker vanlige sekvensutspill (høyeste), og også høyeste kort fra mellomsekvens. Dermed har utspiller i dette tilfellet enten 10-9 på topp i fargen, eller han kan ha en høyere honnør (ikke knekten).

I en slik motspillsituasjon ser en ikke sjelden at vest gjør feil og ikke stikker opp fordi han tenker at utspillet er kun fra 10-9. Å hoppe på med esset er korrekt, for om utspiller ikke har høyere kort sitter nord med K-Q uansett. Og om øst har Q-10-9 (x-x) har nord en stopper med kongen samme hva vest gjør. Den viktigste grunnen til å ta esset er at øst kan ha K-10-9 som her, og hvis ikke vest stikker opp får spillefører helt unødvendig stikk for damen.

Dette kan synes opplagt, men det skjer ofte at spilleførere får slike gratis stikk. Merk at vest burde ha hoppet på med kongen hvis han satt med K-J-x også da det blir fatalt om han ikke gjør det og nord får stikk han ikke skulle fått for damen.

Etter kløver ess og kløver knekt i andre stikk tok Ø/V fire stikk i fargen. Vest kastet styrke i hjerter på den fjerde kløveren, og hjerter til esset var beten. Enkelt og greit motspill, +100 til NZ.

Ved det andre bordet satt veteranen Michael Cornell nord og Ashley Bach syd for NZ. Der gikk meldingene slik:

Australias vest passet som giver. Hans 12-poenger er da heller ikke veldig god. Det er vel et stilspørsmål, men jeg er enig med Brown som åpnet. Tolv er tolv, og det er åpning, spesielt med to ess og fire kort i høyeste rangerte farge.

Syds 1 ruter viste minst fire hjerter (kløverføringer), og 1NT var 12-14 med maks to hjerter. Øst spilte ut en liten hjerter, og Cornell ba om kongen fra bordet (syd). Vest lå unna, kanskje et ekspertmotspill?

Vests uskyldige lasjering i første stikk var muligens litt uheldig, men denne gangen ble det feil å ligge unna med et ess. Hvis han stikker med hjerter ess ser forsvarets muligheter best ut i kløver mot det bordet (syd). Tenker han slik kan han skifte til kløver ess eller knekt, og Ø/V tar den samme beten som ved det andre bordet.

Siden vest lå unna i første stikk en fikk Cornell en sjanse, men han måtte få fatt i fire stikk både i spar og ruter.

Denne sparfargen kan spilles med finesse begge veier. Det er et valg, men med denne fargen isolert sett er esset først fulgt av finesse litt bedre enn å ta finesse andre veien. For å få med damen fjerde eller femte hos vest må knekten dras i fargens første runde, da med en viss risiko at for at øst har damen singel. Spilles kongen først og så finesse blir det kun tre sparstikk selv om vest har damen hvis han har minst fire spar da kun en finesse kan tas med gjenværende A-x hos nord. Damen singel hos vest er ingen fare om esset spilles først.

Alt det der er kun fargekombinasjonsteori. I praksis visste Cornell litt mer. Hvorfor spilte øst ut hjerter, fargen syd hadde vist? Utspillet tydet på hjerterlengde hos øst. Da er vest favoritt til å ha sparlengde, og dermed marginal favoritt til å ha et bestemt kort i fargen (her damen). Dessuten er det et klart poeng at øst antagelig ville spilt ut umeldt farge spar fra damen fjerde eller femte.

Cornell ba om spar knekt i andre og lot den seile med en viss fare for at øst kunne vinne med damen singel. Da spar knekt vant stikk fulgte spar 10 for nok en finesse, og dermed var det fire sparstikk. Sammen med fire ruterstikk ble det ni i alt, +600 og 12 IMP til NZ.

Dagens spill er fra lagturneringen Down Under Challenge på BBO hvor 14 lag deltar. De fleste er australske, men lag fra Japan, Kina, Sør-Afrika, et lag med engelsk innslag og New Zealand deltar også. Det skal spilles to mandager til. Japan Open leder turneringen og skal møte mitt lag (Kiwis) på mandag.

I forrige runde møtte vi Kina og vant knepent etter et nokså heldig spill helt til slutt. Det ble et gevinstspill, men historien fortelles ikke verken fordi det var godt meldt - heller det motsatte – eller spilleføringen nødvendigvis var spesielt bra. Å vinne kontrakten skjedde imidlertid på en veldig morsom måte, synes jeg.

Meldingene krever litt forklaring. Vests 2NT over svaret 1NT var utgangskrav. Det brukes som regel med kruttsterke åpningshender og skjev fordeling, men ikke hvis vi har minst 5-5, da hoppes til 3 i den andre fargen over svaret 1NT. Gjenmeldingen 2NT over 1NT-svar etablerer en kravsituasjon for å finne mulige tilpasninger, og brukes for å komme i riktig utgang. Det kan eventuelt være slem på gang også om han som sa 1NT har maks og det er god tilpasning mot den sterke åpningshånden.

Min (øst) 3 ruter viste femkorts hjerter. Jeg trodde det kanskje kunne stå slem i ruter med nesten en åpningshånd mot oppunder 20HP hos makker, for (minst) tre-korts ruter hos vest var sannsynlig siden han ikke hadde hjertertilpasning. Derfor ble meldingen 4 ruter, naturlig. Fortsettelsen ble litt uklar for oss, konvensjonen er ikke så ofte i bruk. Det endte altså i 6 ruter som er for hardt meldt, men kontrakten har sjanser.

Syd spilte ut spar knekt, Det er sikkert mange spilleplaner som kan lykkes her, og jeg var sannelig ikke sikker på hva som var best. Jeg trodde ikke utspillet var fra kortfarge, mer sannsynlig at det var fra lengde i spar og ikke usannsynlig Q-J i fargen. Utspill i den sterke håndens ankerfarge så mer ut som om han ville forsøke å få meg fra å satse på sparen.

Så det ble nettopp hva jeg først gjorde ved å vinne med esset og stjele en spar med det samme. Sitter fargen 4-3 og trumfen ikke sitter skjevt kan den femte sparen muligens godspilles med to stjelinger. Og om syd har QJ-tredje i spar er det fire sparstikk å hente etter å ha stjålet kun en spar. Etter sparstjelingen fulgte ruter til esset og ruter til vellykket finesse med knekten og så ruter konge. Hadde trumfen vært fordelt 3-3 ville det sett lytt lysere ut, men siden nord hadde krav på trumfstikk var vinnersjansen betydelig dårligere.

Det er sikkert fortsatt flere måter å spille på etter denne starten, men med en taper i ruter så det ut som den enkleste måten for å lykkes var å få uttelling i kløver. Esset ble spilt fulgt av kløverfinesse som holdt, så kløver konge. Da lysnet det betraktelig siden damen falt! Det var fire kløverstikk i alt, og nord måtte følge på den fjerde kløveren som ble innkassert med en gang. Etter det så det slik ut (inne på vests hånd):

Det kan i diagramsituasjonen se ut som det er en hjertertaper og en trumftaper med fire kort igjen, men nord kan ikke hindre spillefører i å få fatt i tre av de fire siste stikkene. Spar konge og hjerter ess gir stikk, og en spar fra vest med to kort igjen gjør at det tolvte stikket vinnes for trumftieren – en passant. Jeg tok imidlertid spar konge og en sparstjeling først, så hjerter ess – det tolvte stikket. N/S fikk dermed helt til slutt for hjerter konge og trumf dame i samme stikk.

Ved det andre bordet var Kina i 3 NT, så spillet ga 12 nokså heldige IMP til lag Kiwis.

PS.

En slik trumfforfremmelse (en passant) bør normalt tas etter å ha tatt sikkerstikkene for at motstanderen med mastertrumfen ikke skal kunne kvitte seg med et kort i en farge du fortsatt har stikk å hente. På BBO ble jeg derfor etter kampen spurt hvorfor jeg ikke gjorde det i den anbefalte rekkefølgen for slike situasjoner. Vel, hjerter ess behøver i dette tilfellet ikke tas først. Nord må jo ha tretten kort fra start! Hvis han følger farge i fjerde runde spar vil han sitte igjen med en hjerter og ruter dame til slutt. Hvis han er fri for spar (som han var) i fjerde runde spar kan han kaste hjerter, men han stjeler likevel garantert ikke hjerter ess i nest siste stikk. For hva blir i så fall hans siste kort? Et gult, eller lilla kort kanskje?

(Det kan faktisk være eneste vinnervariant å spille spar konge først hvis øst har to spar fra start og ikke har spar i firekortsposisjonen. I så fall må han ha hjerter konge for at det skal gå bra)

Hvis nord trumfer hjerter ess i det nest siste stikket må han altså ha startet med kun tolv kort. Stjeler han hjerter ess likevel er det på tide å forsøke å våkne, for da spilles ikke bridge, men man befinner seg antagelig midt i et mareritt.

I lagturneringen ALT 3 på BBO gikk det ikke så bra for det delvis norske laget De BOTTON etter at de vant den forrige ALT-turneringen. I ett spill fikk imidlertid norsk-engelsk-polske Arthur Malinowski en gavepakke han tok imot og utnyttet maksimalt.

Arthur satt syd og oppvurderte denne 14-poengeren til 15-17 NT (hvis ikke de spiller 14-16 grander, da). Janet De Botton (nord) hadde 18 HP pluss makkerens minst 15 - nok til slem - og hun meldte Stayman for å sjekke om det var hjertertilpasning, og over syds svar 2 ruter hoppet hun direkte til 6 grand.

Det er ikke en direkte dårlig slem, for eksempel kan jo ruterfinessen gå, men det må mer til enn det.

Arthur fikk spar ut og stakk på hånden fulgt av ruterfinesse. Nå falt russeren Krasnoselskii i en klassisk felle, han forsøkte å være lur. Å ligge unna med store kort, for eksempel ess og noen ganger konger er ansett som "ekspert play", men det er ikke alltid det. Mitt tips når det gjelder dette for de aller fleste er å ikke forsøke seg på veldig smarte ting hvis ikke man er sikker på hvorfor man gjør det! Å legge lavt i andre hånd (hvis de spiller et lite kort) er ofte riktig, men å stikke honnører med høyere honnører er annen en grei og fornuftig hovedregel! Honnører er til for å stikke honnører, for eksempel ess er det best å stikke konger med! Å gjøre slikt enkelt vil fungere best i de fleste spill.

Vel, tilbake til Arthur sin 6 NT hvor han altså tok ruterfinessen i andre stikk, og russeren lå unna. Det er åpenbart det motsatte av smart i dette spillet, for han har selv både hjerterstopper og kløverstopper. Ved å ta det stikket med ruter konge kan han nærmest sette seg å vente på beten i en av de andre fargene. Men han lå altså unna. Spillefører hadde sikkert planer om å ta enda en ruterfinesse på et tidspunkt. Han måtte imidlertid ha flere stikk enn i ruter så den andre ruterfinesen hastet det ikke med. Arthur spilte kløver konge og mer kløver. Idet knekten kom på lot han øst få beholde det stikket. Inne på kløver knekt spilte øst spar. Syd kom inn og testet kløveren, og joda, det var fire stikk å hente i den fargen! Nå hadde han elleve stikk (3-2-2-4=11), og flere sjanser for det tolvte. Han innkasserte det tredje sparstikket og A-K i hjerter. Hvis hjerter dame hadde falt ville han forlangt resten. Det gjorde den ikke, men tieren kom på så syds nier var blitt den nest største hjerteren. Så ble de to siste kløverstikken innkassert. Fra nord forsvant en ruter og hjerter knekt. Dette var situasjonen idet syds siste kløverstikk ble tatt:

På kløver 6 med avkast av hjerter knekt fra nord var øst skviset sønder og sammen. Om han blanker ruter konge får spillefører fortsatt et valg, men øst som nå kanskje begynte å få en kledelig rødfarge i fjeset satset på at vest hadde hjerter 9 og kastet damen! Arthur tok da for hjerter 9 og ruter ess i de to siste stikkene. Pluss 990 var verd 11 IMP da N/S spilte 4NT med elleve stikk ved det andre bordet.

Det blir kanskje en stund til russeren med det vanskelig navnet prøver seg på noe så lurt. Stikker han med ruter konge med det samme går denne slemmen bet, og da ville det blitt 11 IMP den andre veien - 22 IMP i sving.