Som tidligere meldt her i bloggen ønsker jeg kontakt med leserne, både for å få kommentarer til det publiserte stoffet og for å få tips om resultater, historier og spill. Noen av dere er flinke til å komme med slik tips, bl.a har det gitt grunnlag for et par innlegg fra NM for klubblag. Men jeg ønsker flere tips!

Slikt vil gjøre bloggen mer variert. NM for lag er for eksempel en turnering med et enormt antall kamper, og i første del av turneringen regionsvis. Det er mye fin og interessant bridge fra slike lokale kamper, og det kan være morsomme historier som også kan publiseres. Jeg kan kontaktes på facebook eller BBO hvis jeg er inne der, men det enkelste måten å komme i kontakt med meg er å sende en e-post:

bridgegeo@gmail.com

På forhånd takk!

I Orlando, Florida har det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) startet. I den første hovedturneringen Nail Life Masters Open Pairs ble det seier til Zia Mahmoud (USA) og nederlandske Marion Michelsen som nå bor i Stockholm.

På andreplass kom Tom Hanlon (Irland)-Les Amoils (Kanada), og på tredjeplass Les og Gloria Bart (USA). Ingen norske gjorde seg særlig bemerket i denne turneringen. I det dette skrives er den første store lagturneringen, Mitchell Open BAM i ferd med å starte. Vi håper på hyggelige norske resultater utover i mesterskapet.

Link til Fall Nationals, resultater og bulletiner: 

http://live.acbl.org/bulletins/NABC163

Fra bulletinen sakser vi et stilig spill. Siden dette dreier seg om parturnering er jo alle ekstrastikk, også overstikk når kontrakten vinnes veldig verdifulle. 

Han som forteller spillet heter Mark Itabashi og satt vest. Han doblet opplysende over syds 1 spar, og øst var med til 3 hjerter over nords høyning til 2 spar før syd avsluttet med 4 spar. Vest unnlot å spille ut hjerterhonnør, men valgte med sannsynlig inntak i trumf å spille ut sin single kløver 2. Den gikk til damen og esset..Siden spillefører fryktet det var en singelton dengte han ned trumfesset og nok en trumf. Da fikk øst sjansen til å hjelpe makkeren, og han kastet hjerter knekt!. Det viser kn-10, og benekter damen slik at om vest hadde hatt bare A-K i hjerter ville han unngått å underspille honnørene i håp om damen hos øst, slik at øst kunne gi vest kløverstjeling. Det, underspille honnørene sine kunne imidertid vest gjøre nå, og det med liten fra A-K-Q-x! Øst kom inn på hjerter 10 og spilte kløver til stjeling hos vest. Kontrakten ble dermed holdt nede på ti stikk, og svært mange fikk elleve i 4 spar. Så den kløverstjelingen var temmelig verdifull selv om det var snakk om kun et overstikk.

Ser du hvordan spillefører kan sikre seg elleve for egen maskin?

Det er et såkalt scissors-coup, dvs. spillefører "klipper vekk" Ø/V sin overgang. I andre stikk spar ess, så A-K i ruter og nok en ruter fra nord. Siden øst ikke har flere ruter kan syd kaste hjerter 3 og være sikker på at det er vest som kommer inn. Øst vil dermed aldri komme inn i dette spillet, ingen kløverstjeling til forsvaret. Å gi bort ruterstikk er bare et bytte av stikk mot det hjerterstikket de ville fått. Ø/V vinner kun ett stikk i trumf og ett i ruter (!) - elleve stikk.

I motsetning til i Norge spilles det i veldig mange land såkalte Trials, dvs. uttaksturneringer for å bestemme hvem som skal representere landet internasjonalt. I Norge er det tradsjon med "selection", dvs. laget blir rett og slett tatt ut. Begge metodene har sine fordeler. Hvis det er ren Trial (såkalt amerikansk uttakning) er det ikke noe å diskutere, vinnerne reiser. Hvis det er selections vil alltid noen mene uttaket er urettferdig, og ikke sjelden blir det diskusjon rundt uttaket, "har de tatt ut det beste laget"? Stabilitet taler for den norske modellen. Det er dessuten et annet problem med Trials, det er ikke sikkert de tre beste parene spiller på laget som vinner. I Australia har de alltid hatt det problemet. Med mange gode par å velge mellom, blir det egentlig aldri at de greier å sende det på papiret beste laget. I New Zealand er det en kombinasjon av trials og selections, og det vil heller ikke skje uten at det kan bli diskusjon noen ganger.

De to nevnte nasjonene har gått i gang med å bestemme landslagene for 2017. I Australia er allerede laget bestemt gjennom en ren uttaksturnering i november. Her er et spill som kom godt med for vinnerlaget i den turneringen.

La oss si du og din favorittmakker sitter N/S med disse kortene. Kan du med hånden på hjertet si dere med styring vil finne frem til den beste kontrakten, 6 kløver? Den er helt overlegen i forhold til 6 ruter og 6 grand. Om trumfen (kløver) sitter 3-2 er det tretten stikk om ruterfinessen går (ruteren gir avkast for spar, og nords tredje spar kan trumfes). Det er tolv enkle om ruterfinessen ikke lykkes. Og selv om kløveren sitter 4-1 er det like gode sjanser som i ruter- og grandkontrakt.

Et av Australias beste par, Sartaj Hans-Tony Nunn (Sartaj er skribent i BIN) var på laget som tapte Trials-finalen. De fant ikke ut av det og stoppet svakt i 4 grand. Ved det andre bordet fant heller ikke N/S toppkontrakten 6 kløver, men Andrew Peake og Peter Gill meldte 6 ruter med førstnevnte (syd) som spillefører. Han fikk trumf ut fra vest og lot den seile til østs konge, og det kom mer trumf. Da var det elleve toppstikk. Kontrakten ser ut til å avhenge av å velge hvilken finesse som skal tas, spar eller hjerter. I ruterkontrakt kan en hjerter trumfes tidlig for å se om kongen sitter dobbel, så falle tilbake på sparfinesse. Alternativt kan det tas A-K i spar for å se om damen sitter dobbel, så prøve hjerterfinessen. Ingen av de variantene lykkes. Peake spilte imidlertid på en sjanse for skvis, og han kunne i så fall prøve hjerterfinesse som siste sjanse. Han tok en tredje runde trumf, så fire runder kløver. Deretter tok han de to siste ruterne, og idet den siste ble spilt så det slik ut: 

Finn en feil?

Ja, øst har kvittet seg med spar. Han burde tviholdt på åtteren tredje i spar så ville han kontrollert nords tredje kort i fargen. Slik det var nå ble vest skviset i spar og hjerter. Hvis han hadde kastet spar i dette stikket ville spillefører fått stikk for spar 5. Som du ser kastet vest seg ned på singel hjerter, men Peake leste sluttposisjonen korrekt og tok to runder spar fulgt av hjerter til esset som felte kongen!

Australia og New Zealand er på omtrent samme nivå internasjonalt selv om Australia nok har flere sterke spillere. Begge nasjonene er omtrent middels-lag i VM-sammenheng, med en viss sjanse til å nå sluttspill hvis de gjennomfører en god og heldig turnering.

I New Zealand vil ikke landslaget bli endelig tatt ut før i mars 2017, bare noen få måneder før Asia Pasific Championship (sonemsterskap, tilsvarende som EM) og litt senere Bermuda Bowl. Etter å ha vært nokså fast på laget sammen med makker Michael Ware i noen år nå er det litt mer usikkert før 2017. Det har tettet seg til i toppen, og det står antagelig mellom 4-5 par om de tre plassene.

Det skal spilles tre store lagturneringer som teller for "The Selector" samt at han tar i betraktning en del andre faktorer enn akkurat de resultatene. Den første turneringen som teller gikk i helgen, og derfra tar jeg med et interessant slemspill til.  

.

Syds hånd gir et valg i meldingene. Enten kan han åpne med 1 grand (men er litt for sterk til det), eller vise hånden som en 18-19 grand med åpning 1 i farge og et hopp i grand neste gang. Det er et tredje alternativ, åpning med 1 ruter fulgt av 2 hjerter som revers. Jeg liker best å vise hånden som grandhånd, og da oppvurdere den til 18-19 grand. Noen av de som valgte å reverse gjorde makkerene veldig ambisiøse, og det endte flere steder i 7 ruter. Lilleslem er bombesikker om ikke ruteren sitter 5-0, men i 7 ruter er det kun tolv toppstikk. Ser du hvilken elegant spilleføring dette kortmønsteret gir mulighet for? Det trettende stikket kan komme via en skvis i kløver og spar om samme motstander har både fem spar og kløver konge. Men siden det er trumfkontrakt er det en ekstra mulighet, en spar kan trumfes god om den med fire kaster spar (eller blir presset til å kaste spar). Etter trumf ut spilles tre runder ruter, så fire runder hjerter med kløveravkast fra nord. Da ser det slik ut:  

Idet ruter knekt spilles med avkast av kløver 6 fra nord er øst fanget i en vakker criss-cross trumfskvis. Hvis han kaster kløver spilles kløver til det single esset, og kongen faller. Kløver dame gir det trettende. Hvis øst kaster en spar spilles par ess, spar til kongen og spar som trumfes med syds siste trumf. Dermed er spar 7 godspilt, og kløver ess er inntaket som behøves til å hente sparkvisten, det trettende stikket.  

Rundekampene i NM for klubblag har startet. Alle lag er sikret to kamper, og å vinne begge gir sikker plass i neste runde. Det er også muligheter for å gå videre om man taper en kamp. Dette ble svært overraskende et for trangt nåløye for verdensener Geir Helgemo og hans sterke lag fra Heimdal BK, de tapte begge sine kamper!

Helgemo kom rett fra seier i den knallsterke turneringen Europeans Champions Cup. Han vinner jo som kjent det meste, og at hans lag skulle ryke rett ut etter to strake tap i NM er intet mindre enn en sensasjon. Det var lag fra Heimdal BK (Nilssen, Tøsse, Fiplingdal, J.A. Paulsen, Tilset og Olsen) og Studentenes BK (L.M Grude, Holmen Gundersen, Stoen og Bjørkan) som begge sto for bragden å slå det sterke Heimdals-laget.

Da jeg spurte Liv Marit Grude om spill fra kampen mot Heimdal var svaret at hun ikke husket så mange spill, og hun fortsatte: "Vi egga jo endel vi og". 

Liv Marit Grude og Tove Stoen tok en sterk seier sammen med Hilde Bjørkan og Anders Holmen Gundersen

Idet dette skrives er antagelig Helgemo på plass i Orlando for å spille i det amerikanske mesterskapet. Det vil ikke forundre noen om det i kamp mot verdenseliten der borte blir flere titler på verdens beste bridgespiller. Men i lokalmiljøet i Trondheim ble det altså for tøft.   . 

Fall Nationals - høstmesterskapet - starter fredag i Orlando. Florida. Det meste av verdenseliten vil som vanlig delta, og også mange norske spillere vil forsøke seg i Orlando. Vi kommer selvsagt tilbake med resultater og spill derfra.

Her er link til mesterskapssiden: 

http://www.acbl.org/tournaments_page/nabcs/upcoming-nabcs/orlando-fall-nabc-2016-nov-24-dec-4/

Der vil du finne linker til programmet, resultater, bulletiner og annen informasjon.

Og her er linken til programmet:

http://web2.acbl.org/nabc/2016Orlando.pdf

Det vil selvsagt også bli dekning av de viktigste turneringene på BBO.

Fall Nationals spilles en haug med turneringer, men det største og mest prestisjetunge mesterskapet er uten tvil lagturneringen Reisinger som ikke starter før mot slutten av neste uke. Det er to store parturneringer før det, Nail Life Master Pairs og Kaplan Blue Ribbon Pairs. Foruten dette er det dameturneringer, veteranturneringer og en masse annet på gang. Mandag starter den første store lagturneringen, Mitchell Open B-A-M teams. Så det skal spilles mye bridge før det braker løs i hovedturneringen Reisinger

Alle stikk teller (Board-A-Match) 

Merk at den første lagturneringen er BAM, dvs. Board a Match. Det er også scoringsmetoden i Reisinger. BAM er lagturnering hvor det ikke er IMP som gjelder, men alt handler om å slå resultatet på det andre bordet. Den minste margin gir vunnet spill, så for eksempel dine lagkamerater går 100 i bet er det nok å få fatt i 110 på ditt bord så er spillet vunnet! En slik liten sving teller akkurat like mye som om du spiller utgang mens de melder og vinner 7 grand ved det andre bordet, eller om du går beit i slem mens den blir vunnet av det andre laget. Dette er en intens og krevende form for bridge som nok favoriserer de typiske kortspillerne heller enn teoretikerne. System får ikke helt den samme betydningen som i vanlig lagkamp (IMP) hvor de store spillene har realtivt sett mye større betydning.

Det skal bli interessant å følge høstmesterskapet, og spesielt de norske deltakerne etter at vi har sett klare tendenser til bedring i internasjonale resultater for Norge i den senere tid. 

Heimdal Bridgeklubb har nådd den solide alder 75 år. Klubben fikk en fin bursdagsgave av førstelaget sitt som tok sølv i European Champions Cup forleden. I anledning jubileet ble det arrangert jubileumsturnering i helgen. Det deltok 28 par, og det så lenge ut til at det skulle bli klar favorittseier til Geir Helgemo og Øyvind Saur. Men mot slutten kom Christer Kristoffersen og Gunn Tove Vist knallsterkt, bla. via en god runde mot lederparet. Det endte med at de to parene delte seieren. På 3.plass kom Per Mælen-Trond Stafne.

I det innbyrdes oppgjøret mellom de to vinnerparene fikk Vist - populært kalt Dronninga - gleden av å gjennomføre et vakkert spill. Hun satt med disse kortene:

Helgemo (syd) åpnet med svake 2 som Vist doblet. Etter pass fra nord hoppet Kristoffersen til 3 hjerter. Et hopp-svar på opplysende dobling viser bra verdier, normalt rundt 9-10 poeng. Vist forsøkte 4 ruter (sleminvitt), og da doblet Saur (nord). Etter pass fra øst og syd smalt Vist til med 6 grand, en god, praktisk melding spør du meg. Slik så hele spillet ut:

Ruter dame kom i utspill. Helgemo tenkte lenge før han stakk med esset. Han så nok for seg sitsen som den faktisk var, og da så han også hva som ville skje. Men med litt andre kort kunne det vært tretten stikk fra taket og siste sjanse til å få for esset sitt. Det var imidlertid bare elleve fra taket siden hjerterfargen satt 4-1. Om en ser kun Ø/V sine kort er det en sjanse for det tolvte via en kløverfinesse som du ser går galt denne gangen. Vridd kløverfinesse er en mulighet, men den forutsetter damen hos nord og tieren hos syd. I så fall spilles knekten. Hvis nord ikke dekker vinner knekten stikk. Og om nord dekker kløver knekt vinnes med kongen, så kløverfinesse med nieren. Det ville lyktes her, men det er bare 25% sjanse (to kort må sitte riktig plassert) mot 50% for en enkel finesse med knekten. Dronninga var ikke avhengig av noe kløvervalg i det hele tatt. Hun tok noen runder hjerter og kjente igjen kortmønsteret. Det er skreddersydd for en tosidig skvis. Nord må holde hjerteren, syd må holde ruteren, og derfor klarer ingen av dem å holde mer enn to kløver mot slutten. Etter en tredje runde hjerter spilles fem runder spar. Før den siste sparen ser det slik ut:

På spar 9 må nord holde hjerter knekt og det blir kun plass til to kløver hos han. Da kastes østs hjerter 8 som har gjort sin nytte som trussel mot nord. Så er det syds tur til å kjenne presset. han må holde ruter knekt, og dermed blir det kun plass til to kløver hos han også. Spilleførers kløver gir tre stikk mot slutten uavhengig av hvor kløver dame befinner seg. Det er sannelig ikke hver dag man får anledning til å skvise både Helgemo og Saur!

Dronninga i skvisform!

Hvis syd hadde lagt liten på den utspilte ruterdamen ville kongen vunnet første stikk. Da fungerer ikke den tosidige varianten, men Vist ville nok vunnet sin slem allikevel. Etter en runde ruter og fem runder spar blir det igjen syv kort. Nord må holde fire hjerter og tre kløver. Altså må han kvitte seg med en kløver og frikortet sitt, ruter 3. Da spilles fire runder hjerter. Nord vinner den fjerde bare for å være nødt til å spille kløver til saksen - tolv stikk!

Boken om skvis av svenske Eric Jannersten var populær lektyre for meg og mine bridgekompiser da vi lærte oss bridge på 70-tallet. Den ga en grundig gjennomgang av prinsippene for skvis, og tok også for seg noen mer avanserte typer av skvis-teknikk. Det spillet du nå skal få se er som klippet ut av boka, men... 

Det er ikke hentet derfra. Dette er derimot fra den populære turneringen Norsk på Norsk på BBO, og det flotte spillet er signert Trond Are Nitter. 

Nitter var i 6 hjerter som vest. Det kom ruter ut til syds ess og mer ruter. Slemmen er bra, men ruterstikkene på vests hånd gir ikke nok avkast hos øst. Han kan bli kvitt to spar, men da blir det igjen en kløvertaper. Hvis han i stedet kaster to kløver ser kontrakten ut til å være avhenig av sparfinessen. Men med slikt som dette, elleve toppstikk og trusler over alt er det skvismuligheter. Hvis det skal spilles på at spar dame sitter hos nord er det selvagt han som må skvises. Det enkleste er da å satse på nord både har spar dame og kløver konge. På et tidspunkt tas i så fall kløver ess (Vienna Coup for ikke å blokkere seg i sluttpossen), så i gang med alle stikkene. Her fungerer ikke det fordi syd har kløver konge.

Trond Are Nitter har tydeligvis lest Boken om skvis!

Nitter leste sitsen korrekt og satset på at syd hadde kløver konge og nord spar dame sammen med kløver knekt. Underveis trumfet han ut og tok ruterstikkene med avkast av to spar hos øst. Så spilte han trumf til øst og kløver dame! Syd måtte dekke den, hvis ikke kunne spillefører latt den seile, og kløver dame ville gitt det tolvte stikket. Etter kløver dame, konge ess var forsvarets kløverhold overført til nord. Så trumf til øst, og dette var blitt poisjonen før den siste hjerteren: 

På hjerter 10 som vest kastet kløver 5 på var nord skviset sønder og sammen. Han kunne jo ikke kaste kløver knekt og forsøkte å gå ned på spar dame dobbel. Men da Nitter leste posisjonen korrekt spilte han spar konge og spar til esset som felte damen. Tolv stikk på en meget elegant måte! 

"Hvorfor vinner noen lag oftere enn andre?"

Snorre Aalberg ga seg som NBF-blogger for en tid siden etter å ha vært veldig produktiv i flere år. Nå forteller han at det forleden ble litt kløe i skrivehånda igjen. Den velskrevne og fyldige artikkelen som er et resultat av denne skrivekløen kan leses ved å åpne den vedlagte PDF.-filen. Link: javascript:void(0);/*1479371446271*/

Snorre gjør i artikkelen en analyse av forskjeller på de aller beste og de neste beste i internasjonal bridge. Jeg forstår han slik at han mener det ser lysere ut for norsk bridge nå etter en del år med litt skuffende resultater etter at Helgemo og Helness ga seg som norske landslagsspillere. Jeg deler absolutt Aalbergs syn på at det går riktig vei. Norge er i ferd med å ta tilbake en posisjon som en av de sterke nasjonene, og akkurat nå er vel vårt landslag et av de som ligger like bak de tre-fire beste nasjonene.

Artikkelen inneholder en del interessante analyser av spill fra den nylig avholdte Eruopean Champions Cup hvor Heimdal BK tok en sterk 2.plass.  

Selv om jeg oppfatter Aalberg som positiv og entusiastisk tilhenger av det norske landslaget (og norske spillere som deltar internasjonalt) har han også en del synspunkter på hva som går galt og hvorfor. Jeg kommer antagelig tilbake med ytterligere kommentarer til det.  

Den viktigste utfordringen bridgen har er rekruttering. Vi simpelthen må "fange" yngre folk, hvis ikke risikerer vi at den hobbyen alle vi mer eller mindre gråhårede spillere elsker blir en døende aktivitet. Norsk Bridgeforbund tar dette på alvor. Å få fenget unge folk, dess yngre dess bedre, har høyeste prioritet. Dessverre står såvidt jeg vet kampen om å få bridge inn i skolen fortsatt litt i stampe. Det er imidlertid hyggelige nyheter fra vårt naboland Danmark i så måte. Reportasjer derfra i det siste viser at de er i ferd med å lykkes, bridgen er flere steder etter hvert blitt akseptert også i mange skoler. Argumentene for bridge i skolen er enkle og meget gode;

Barn og unge lærer på en morsom måte regneferdigheter ved å spille bridge. De lærer systematikk. De utvikler sin logiske sans. Og ikke minst lærer de seg å samarbeide. Alt dette er kjempenyttig uansett hva annet man skal lære seg og samme hva man til slutt skal bli som voksen. Vi i norsk bridge sliter altså (med noen få unntak) med akkurat det å få innpass i skolen. Men NBF jobber hardt på andre måter. Den årlige juniorleiren har for eksempel vært en suksess.

Inger Hjellemarken fortalte meg en gladhistorie fra en rundekamp mellom Hemne BK og Heimdal BK forleden. På Heimdals lag spilte en 17 åring og en som bare er 12 år. På motstanderlaget Hemne var en 11 åring med å vinne sine første forbundspoeng da Hemne vant den jevnspilte kampen. Etternavnene er kjente og solid bridgenavn: Lund, Tøsse og Kjønsvik. De tre Markus (Lund) Thomas (Tøsse) og Lars Ove (Kjønsvik) kjenner hverandre fra NBF sin juniorleir.  

Markus Lund (17), Thomas Tøsse (12) og Lars Ove Kjønsvik (11) vil garantert vinne mange forbundspoeng fremover! 

Det ble til slutt en knallsterk andreplass for Heimdal BK sitt lag (Petter Tøndel, Glenn Grøtheim, Per Erik Austberg, Jan Tore Berg, Allan Livård og Terje Aa) i European Champions Cup. Etter å ha slått det nederlandske mesterlaget Onstein i semifinalen ble Monaco for sterke i finalen. Altså var det norsk innslag også på vinnerlaget Monaco som Geir Helgemo og Tor Helness som vanlig spilte for.

I semifinalen mot Onstein var Heimdal lenge i ferd med å kjøre over Onstein. Nederlenderne ledet ved halvtid, men etter åtte spill i det siste settet stod det 51-0 til Heimdal på de spillene! Onstein knappet inn en god del på ledelsen, men Heimdal gikk greit videre 10 IMPs margin. Onstein tapte senere en jevn kamp om trejdeplassen mot Bamberger. 

Heimdal-spillerne spilte godt og friskt i semifinalen, uten for stor respekt for verdensmestrene fra tidligere i år. I den kjempegode perioden hvor Heimdal avgjorde kampen kom det noen overraskende gevinstspill også. Det merkeligste spillet var nok dette som ser ut som rent rør fra motparten, men det skjedde pga. aggressive meldinger fra Per Erik Austberg og Jan Tore Berg, nederlenderne ble satt på en vanskelig prøve.

:

Austbergs 2 ruter var "Ekrens" (begge major) som makkerparet bruker kun når de er utenfor sonen. Da Berg knallet til med 3 spar ble det ikke å lett for Verhees. Å finne normalkontrakten 4 hjerter eller 3 grand er umulig etter dette, men kanskje burde Verhees lukket øynene og sagt 3 grand? Både 3 grand og 4 hjerter er gode utganger som kan vinnes. Da syd doblet 3 spar og passet makkerens 4 ruter var de kommet i noe man må kunne kalle en dustekontrakt. Den endte med to bet, +200 til Heimdal. Aa-Livgård meldte 3 grand ved det andre bordet, og der ble det ble ti stikk etter ruter dame i utspill. Dermed ga spillet Heimdal 12 deilige IMP på veien til finalen.