Som sagt mange ganger før, fine bridgespill forekommer ikke bare i viktige kamper og store mesterskap. Derfor gjentas min oppfordring om å sende inn fine spill og/eller gode bridgehistorier fra all slags bridge. Kanskje fra en klubbkveld, fra en lokal turnering, eller for den saks skyld noe som skjedde under kosebridge på hytta eller i lunsjpausen (e-post: bridgegeo@gmail.com).'

I dette spillet var nybakt vinner av NM for par, Øyvind Saur i hovedrollen. Det forekom under spilling online, i langt mindre høytidelige former enn den nevnte parfinalen.

Saur var i 4 spar som syd. Det ser unektelig ut som om det er to hjertertapere, en rutertaper og en sikker trumftaper slik det sitter. Men det ble det ikke...

En liten kløver kom ut til syd. Ruter til kongen vant neste stikk, og da fulgte liten ruter fra nord. Nå la øst liten, og da krevde åtteren vests ess. Det ville vært bedre motspill av øst å legge i en stor ruter. Da vil fortsatt en meget interressant utvikling skje, men de variantene kan du få pusle litt med selv. Den enkleste måten å bete 4 spar på er å spille ut hjerter til esset og mer hjerter. Da får forsvaret tak i to stikk i den fargen samt ruter ess, og spillefører har ingen mulighet til å få til noe lignende som du her skal få se skjedde. Etter ruter til kongen gikk det altså ruter til åtteren og esset. Vest skiftet til hjerter til østs ess. Derfra kom kløver til syds andre honnør. Saur tok for ruter dame og kastet en hjerter fra nord. Så den fjerde ruteren. Vest kastet en kløver og nord kunnes trumfe. Så ble nords tredje kløver trumfet hos syd, og dette var igjen:

Nå fridde spillefører seg med hjerter. VOILA!

Forsvaret hadde tre stikk, men det tilsynelatende sikre trumfstikket de satt på ble i denne situasjonen til ingenting. Hvis vest spiller sin siste kløver blir østs trumf ødelagt. Det beste han i så fall kan gjøre er å sette i trumfknekten, men da trumfer syd over og tar finesse over vests dame. Null trumftaper. Hvis vest i stedet spiller liten trumf blir det enkelt, da går østs knekt på draget etter liten fra nord, også null trumftaper. Det beste motspillet vest kan finne på i diagramsituasjonen er å vri til spar dame. Da må syd gjette, enten spille på at vest startet med D-kn (det går galt), eller spille på fordelte honnører. Gjør han det sistnevnte stikker han vests dame med nords ess og tar finesse over østs knekt. 

Bærre lekkert! 

Hva man skal putte på systemkortet bør ikke gjøres bare ved å følge strømmen og la seg friste til å fylle på med populære og kjente navn. De som tror at å gjøre det i seg selv vil gi flere poeng tar feil. Systemet må henge sammen. Viktigere enn HVA man bruker er HVORDAN man bruker det, og at du forstår det.

Å ha verktøy for å løse viktige og frekvente meldesituasjoner er selvsagt et stort pluss. Det er mye å velge mellom. Mitt råd i så måte er å ikke fylle opp med alt for mye. Det er god grunn til å hevde at det relativt enkle har mye for seg. Det viktigste er at både du og makker vet hva som foregår og at dere har varianter som virkelig kan hjelpe dere. Det behøver ikke være så sofistikert! Hvis man ikke spiller altfor komplisert blir det lettere å spille lett og ledig, uten å bruke alt for mye energi i meldedelen. Dermed har du nok energi til å kunne fokusere på spill og motspill som tross alt til syvende og sist avgjør hvor poengene havner!

I systemfloaren er dog noen varianter bedre enn andre. Så hva skal man velge? Mange faste makkerpar vil hevde at akkurat det de spiller med er best. Det er forståelig. De har blitt komfortable med sine egne varianter, og det fungerer for dem. Det er ikke sikkert du bør tro på dem likevel. Alle konvensjoner har sine fordeler, men også sine ulemper. Dessuten er det slik at når du innfører en ny variant så påvirker den ofte noe annet i systemet som du kanskje mister dekning for, eller må finne en annen løsning for. Å bygge system er en møysommelig prosess.

Generelt blir mitt råd å tenke gjennom hva konvensjonene man vurderer å bruke er til for. Hva dekker varianten? Hvor frekvent er det sammenlignet med om dere heller bruker en annen betydning i den meldesitasjonen? Å forstå hvorfor vi har en bestemt konvensjon på repertoaret, hvordan og med hvilke kort den bør benyttes (og ikke benyttes) er nødvendig. Og å spørre seg slike spørsmål før man setter i gang å bruke nye ting er lurt, for med forståelse vil også variantene bli lettere å huske.

Men som allerede sagt, noe er bedre enn andre ting. Her i bloggen kommer jeg av og til å skrive om systemvarianter jeg liker spesielt godt. For et par år siden begynte jeg å bruke en konvensjon jeg finner veldig nyttig. Innføringen av den skjedde fordi makker og jeg "the hard way" hadde lært at slik vi før spilte ble det en del dårlige spill. Og den måten vi før spilte på i denne sammenhengen er trolig slik veldig mange andre spiller!

Motparten melder inn over vår 1NT

Det vanligste er å ha (omtrent) disse reglene:

Hvis motpartens innmelding er kunstig (f.eks. 2 kløver som begge major): Dobling er styrkevisende.

Hvis innmeldingen er naturlig (eller semi-naturlig, dvs. viser den meldte fargen pluss en annen): Dobling er negativ ("take-out"), fokus på umeldt major.

Ganske standard er at 2 grand er Lebensohl, dvs. 2 grand fra svarhånden over innmeldingen ber grandåpneren si 3 kløver. Det brukes først og fremst med langfarge og kort vi kun har tenkt å være med en gang (fight). Det er vanlig å bruke Lebensohl kombinert med at 3 i farge direkte (spesielt 3 i major) er naturlig og krav, minst femkorts farge.

En har bruk for en måte å vise de håndtypene. Hvis svarhånden har femkorts major og gode nok kort til utgang må han ha mulighet til å kunne finne ut om 3 grand er kontrakten, eller om vi har minst 5-3 tilpasning i majorfargen og bør spille utgang med den som trumf.

Problemet er:at idet svarhånden melder 3M som naturlig, krav vil en eventuell utgang i den majorfargen ofte bli spilt fra feil side. Her er et godt eksempel fra en turnering jeg deltok i, og hvor jeg og makker trynet.

Etter standard (gammeldagse?) metoder melder nord 3 hjerter - naturlig og krav. Det kan være et alternativ å bestemme seg for 4 hjerter, men det kan godt bli helt feil da 3 grand kan være beste sluttkontrakt. Å doble negativt kan også føre frem, men makker vil neppe melde hjerter uten at han har firekorts farge, og vi risikerer dermed å ikke finne 5-3 tilpasningen. Å melde 3 spar for å spørre om sparstopper er også en mulighet. Men da finner vi heller ikke ut om det er hjerterkontrakt vi skal spille, og det kan godt være tilfelle selv om makker har sparstopper. N/S sine kort kan for eksempel se slik ut:

Her (slik kortene faktisk så ut da spillet forekom) er 4 hjerter spilt av syd en overlegen kontrakt. Selv meldte jeg 3 hjerter, og makker løftet til 4 hjerter. Kontrakten var kommet på feil hånd.

N/S sine kort kunne også ha sett slik ut:

I dette tilfellet er 3 grand riktig kontrakt.

Slik så hele given ut da spillet forekom:

Merk at 3 grand er dømt hvis det kommer kløver ut, og kontrakten går fort bet også etter sparutspill siden ruterfinessen går galt. I 4 hjerter spilt av nord (slik jeg ble nødt til) blir det raskt bet. Øst spiller ut spar, vest tar to sparstikk og gir makkeren en stjeling. Det er tre stikk til forsvaret, og vest må senere få for ruter konge - betestikket. I 4 hjerter spilt av syd går det bedre. Om vest spiller ut spar ess og mer spar kan øst stjele. Men senere får forsvaret kun for ruter konge. Hvis vest ikke spiller ut spar blir det mer interessant. Spillefører har flere måter for å få til et innspill mot vest. For eksempel, etter å ha tatt en ruterfinesse som ryker, kan spillefører ta stikkene sine og stjele to kløver for deretter å spille inn vest idet han kun har igjen spar, og da må syd få seg sparstikk.

Vi skulle så gjerne ha spilt 4 hjerter hos syd!

Løsningen på dette problemet er å endre systemet sitt etter innmelding mot vår 1 grand. Nedenunder skal du få et forslag til hvordan man kan definere systemet i disse situasjonene.

Overføringer

Å bruke overføringer i ulike situasjoner er nyttig. Overføringer som svar på 1 kløveråpning har fått en voldsom popularitet, og det er bra. Jeg har likevel lenge hevdet at overføringer i mange andre meldesituasjoner (foruten direkte over grandåpninger) har mer for seg enn kløverføringene.

Den meldesituasjonen vi idag tar for oss er en slik situasjon. Løsningen ligger i å bruke en kombinasjon av overføringer og Lebensohl. Noen kaller konvensjonen Rubensohl, men glem navnet, lær heller hvordan det fungerer!

Det er irriterende at en enkel innmelding 2 hjerter eller 2 spar skal ødelegge det gode systemet vi ville hatt til rådighet om det ikke hadde kommet innmelding. Men det kan vi gjøre noe med! En bra måte å gjøre dette på er slik:

La oss si innmeldingen var 2 spar.

2NT ber åpneren si 3 kløver (Lebensohl). Svarhånda har normalt en lang kløverfarge som han vil konkurrere med. Han kan også ha en lang ruterfarge, men da korrigerer han til 3 ruter over grandåpnerens 3 kløver og sier dermed at vi skal spille der.

Dobler: med firekorts farge i motsatt major og brukbare verdier dobler svarhånden. Det kan han gjøre med sterke kort, eller med kort han bare ønsker å være med. Over innmeldingen 2 spar bør dobler vise invittverdier, for åpneren må få lov til å hoppe til 4 hjerter med maks. Over innmelding 2 hjerter kan svarhånden doble med litt mindre da det er mer rom, åpneren kan si 2 spar eller hoppe til 3 spar med maks, og vi kan stoppe på to-trinnet.

3 kløver er overføring til ruter, minst invitt til utgang.

3 ruter er overføring til hjerter, minst invitt til utgang.

At overføringene er minst invitt til utgang gjør det hele fleksibelt. Vi har dermed en bra løsning med invitthender, og svarhånden kan også melde slik med knallsterke kort (slemambisjoner), eller med vanlige utgangskort for å finne riktig utgang. Siden meldingen er minst invitt må grandåpneren ta ansvar og vise det om han har tillegg, for eks. melde 3 grand eller 4 hjerter om det var 3 ruter (overføring til hjerter) svarhånden meldte. Med minimum lystrer grandåpneren og simpelthen melder den fargen svarhånden overførte til, og vi kan spille der hvis svarhånden har kun invittverdier. 

Etter å ha lest dette er det naturlig å spørre seg: "hva gjør jeg hvis jeg kun ønsker å spørre om stopper (hvis du ikke har firekorts i motsatt major, men kort gode nok til utgang)?" Hva betyr det hvis svarhånden overfører rett inn i motpartens farge?

Å overføre til den fargen motparten meldte inn kan simpelthen ikke vise femkorts farge der. Det vi bruker den meldingen til er derfor nettopp spørsmål om stopper uten firekorts i den umeldte majorfargen (ville doblet først med det). Dette kan kanskje være en liten "memory trap", det kan virke så "naturlig" rett og slett å overmelde motpartens farge hvis man ønsker å spørre om stopper. Men den "memory trap'en" overkommer du ved å lære deg, og forstå hvorfor konvensjonen er bygget opp som den er.

Huskeregelen er det med 2NT (Lebensohl) og at alle meldinger fra og med 3 kløver er overføringer!

Oppsummering:

Dobler = firekorts major

2NT = Lebensohl, dvs. åpner skal si 3 kløver

3 kløver eller høyere = overføring, minst invitt til utgang

Overføring inn i motpartens farge.= spørsmål om stopper 

Eksempler på svarhender

Nord sitter med:

Meld 2 NT. Makker må si 3 kløver, og der spiller vi.

Dobler. Samme hva grandåpneren melder er du "happy". Hvis han hopper til 4 hjerter har du tro på at det kan stå.

Pass. Det kan hende vi har noe å gjøre på tre-trinnet, men det er ingen garanti for det. Det er lov å gi opp av og til, og du blir ikke særlig glad om makker sier 4 hjerter over en eventuell dobling fra deg.

Dobler. I neste melderunde (medmindre makker melder 4 hjerter eller 3 grand) kan du si 3 spar - velg utgang (spør om sparstopper og sier du har til utgang, men vet ikke hvor).

Meld 3 ruter- overføring. Det viser hjerter (5+) og er minst invitt til utgang. Makker bestemmer.

Meld 3 ruter - overføring. Det viser hjerterfargen din (minst invitt), og om makker slår av med 3 hjerter forslår du 3 grand. Makker bestemmer.

Meld 3 ruter - overføring og minst invitt. Hvis makker slår av med 3 hjerter sier du 3 spar som ber makker velge utgang.

Meld 3 ruter. I neste runde kan du melde 4 kløver - naturlig (sleminvitt).

Meld 3 hjerter. Det er overføring rett inn i motpartens farge, og det bruker vi som spørsmål om stopper (= har til utgang, men vet ikke hvor).

Det er helt sikkert mange andre måter å løse denne meldesituasjonen på (og her vil sikkert mange si "det er mye bedre sånn som makker og jeg spiller det"). Men den beskrevne metoden er i alle fall fleksibel, og den dekker både invitt- og sterkere hender. Den løser det med 3 grand eller 4 i major. Vi får utgang på riktig hånd, samt at vi har en løsning for firekorts i umeldt major.

Vi har et fått oss et redskap som normalt vil fungere godt og som oftest vil hjelpe oss til riktig kontrakt, og på riktig hånd. I det lange løp vil denne konvensjonen garantert gi deg noen fine ekstra poeng som mange andre i salen ikke får tak i. Jeg har i alle fall allerede fått meg noen gode spill ved å bruke det slik!

Her er et spill fra turneringen på Jæren i helgen.

Da jeg ble fortalt om dette spillet fikk jeg det som et spørsmål: Ser du noen mulighet for å få kun elleve stikk i 3 kløver selv om spillefører ikke gjør noe dumt? Ved første øyekast ser det ut som det ganske enkelt står lilleslem i kløver (eller for å si det på en annen måte, det er tolv stikk i kløverkontrakt) fordi ruteren sitter så veldig snilt. Det blir kun en rutertaper, og det er sterke nok mellomkort til at fargen gir tre stikk siden øst har Q-9 dobbel. Syds fjerde ruter gir avkast for en spar hos nord, og syds tredje spar kan trumfes hos nord. 

Er det mulig å få kun elleve stikk med en normal spillføring?

Jeg fikk spørsmålet klokken 7 på morran, og det får være unnskyldningen for at jeg bare ba om forklaring på "problemet" og ikke så løsningen. For det kreative motspillet som skal til er av en type jeg elsker og har skrevet spaltemetre om tidligere.

Kristoffer Hegge på østs plass kjente igjen varianten ved bordet. Idet spillefører trakk ruter 2 fra nord la han damen! Dermed, med J-8 igjen mot 10-7-3 etter at det hadde gått liten, dame, konge, ess, trodde selvsagt spillefører at damen var singel fra start, og at vest satt igjen med resten av ruterne. Derfor tok han den "markerte" finessen med nords åtter etter å ha tapt til esset tidligere. Vest vant stikket med nieren - to rutertapere!

Søtt?

I kretsmesterskapet for lag på Romerike fikk vi en av årets klareste turneringsseiere. Norrøna 2 vant med mer enn 26 VP!

På vinnerlaget spilte Per Ove Grime, Cato Sundeng, Svein Arild Naas Olsen, Lars Øyvind Allard og Jan Gunnar Kristensen. Her er link til resultatlisten, butler og spillstensiler:

http://bridge.no/var/ruter/html/0300/2016-10-08.htm

NÆRBØGIGANTEN

Den flotte dameinnsatsen i Wroclaw forleden ble fulgt opp i Nærbøgiganten, en parturnering over to dager for 32 par i helgen. Gunn Tove Vist og Torild Heskje vant foran en rekke sterke par.  

Solid bridge ga seier til Gunn Tove og Torild

De tre beste:

1. Gunn Tove Vist - Torild Heskje, Klepp BK                 58,72 %

2. Erik Eilassen - Jan Erik Olsen Stavanger/Klepp       57,83 %

3. Thorleif Skimmeland - Are Nesdal, Stavanger          57,29%

Gunn Tove fortalte meg det ikke var mye så hokus-pokus fra paret i helgen, mest solid og stødig spilling. Her fikk de imidlertid litt hjelp av systemet, og litt av motspilleren på østs plass. 

Damene meldte 1 kløver (syd) - 1NT. Det var en liten systemgevinst. Siden de spiller med såkalte kløverføringer kan de si 1NT med disse nord-kortene, det viser 11-12 balanserte. Med hjerter eller spar melder de 1 ruter og 1 hjerter, så 1 spar er ledig til å vise 6-9 NT (eller ruterfarge). Dermed får de granden på åpnerens hånd når svarer har 6-9, og de slipper å komme for høyt når svarer har 11-12 og åpner helt minimum. Her var det viktig å stoppe lavt siden det ikke en gang står 1 grand! Øst spilte hjerter ut til knekten og kongen. Da hadde forsvaret etablert fire hjerterstikk som sammen med A-K i ruter og kløver konge gir en bet. Men da det ble spilt ruter mot J-9 la øst liten, og dett var dett. Spillefører hadde 4+1+1+1= 7 stikk. Pluss 90 ga ingen kallasscore, for enkelte spilte litt ut kløver eller ruter, og da stod 1NT, og noen fikk til og med åtte stikk. Men poengene fra 10-20% opp til litt over middels er like viktige som de fra 60% til topp!

Siden vedkommende som feilet på østs plass har blitt mobbet i årevis på NBF sin blogg skal jeg være snill og ikke nevne navn. Men det var i hvertfall ikke Mona Lindstrøm som gjorde feilen, for hun sitter vest når hun spiller med Geir Brekka... 

Her er link til hele resultatlisten og spillestensiler osv.: 

http://bridge.no/var/ruter/html/1258/2016-10-08-09.htm

RONDANECUPEN, LAG

I søndagens lagturnering på Otta deltok 21 lag. Det ble en klar seier til et lag bestående av Kjell Gaute Furyn, Frode Sandum, Bård Kåre Græsli og Over Andersbakken. 

Resultater, spillstensiler og butler finner du her:

http://bridge.no/var/ruter/html/0535/rondanecupenlag-722731007.htm

Rondanecupen - par

På Otta var det Rondanecup i helgen, og lørdag var det parturnering for 39 par.

De tre beste ble:

1. Ole Arild Berset-Bjørn Olav Ekren, Sunndalsøra 58,1%

2. Jo-Arne Ovesen-Siv Thoresen, Ski 56,0%

3. Even Morken-Lars Arthur Johansen, Ringebu/Fåvang-Rognan 55,6%

Parvinnerne på Otta, BOEK og Ole

Link til resultater og spillstensiler: http://www.bridge.no/var/ruter/html/0535/2016-10-08.htm

Ganske tidlig i turneringen kom et spill hvor det var det meldeteknikken som ble satt på prøve. Men spillet viser også at det er forskjell på teori og praksis.

Det er lett å se at storeslem er nedlegg i dette spillet hvis man ser alle kortene. Det er tretten enkle stikk, og i parturnering er 7 grand tingen. Hvordan melde det? Med slike metoder som mange norske par bruker bør det faktisk være ganske greit å finne ut «alt» og konkludere med at det er tretten stikk fra taket. På Otta var flere par kun i utgang, endel i lilleslem, og omtrent halvparten av N/S-parene meldte storeslem. Kun to av dem var i 7 grand og delte toppen N/S. Det er dog en forklaring på hvorfor det ble vanskelig å finne frem. Men først et forslag til hvordan kortene kan meldes etter "vanlige", norske metoder, om man får melde i fred.

Nord viser 12-14 grand, og syd krever til utgang med 2 ruter. Idet nord viser fire hjerter støtter syd til 3 hjerter som er en bedre melding enn 4 ruter (Splinter) med slike kort som dette. Syd bør være den som tar kommandoen her. Han ønsker å få vite om nøkkelkort hos nord og bør ikke med disse kortene la nord bli den som skal vurdere. På Key-Card Blackwood får syd vite om de to essene og trumf dame, og det eneste han da trenger for storeslem er kløver- eller ruter konge hos nord. Det kan stå 7 hjerter uten det, om nord har slik fordeling at sparfargen gir nok avkast. Men det er ikke så lett å finne ut. Hvis nord har en minorkonge er det trygt å melde 7. Hva 5NT betyr er avtalespørsmål, men i moderne bridge bruker de fleste det slik: 5NT viser at alle nøkkelkortene er på plass, og det er storeslemsinvitt. Hvis den som svarer på det ikke har noe spesielt skal han likevel vise en konge på veien til lilleslem om han har det (viser spesifikke konger, ikke antall konger). Idet nord viser ruter konge kan syd telle tretten stikk, 5+5+2+1.

Alternativ kunne syd hoppet til 3H over 1NT, noen bruker det som 5-5 og sterke kort. Da vil nord kontrollmelde 4 ruter (hjerterstøtte, 3 spar ville vist sparstøtte), og syd finner frem på samme måte via Key-Card BW.

Men som sagt, teori og praksis er to forskjellige ting. Ved bordet på Otta ble det ikke så enkelt for mange, for hele spillet så slik ut:

Merk at 7 hjerter spilt av syd kan betes med sparutspill som øst trumfer. Både 7 spar og 7 grand står alltid, og 7 hjerter er også trygt med den aktuelle sitsen hvis den spilles av nord. Dette er en ganske typisk situasjon; hvis øst har meldt kløver og N/S melder seg opp i 7 hjerter, skal han da doble for å få spar ut? Det er såkalt Ligthner-dobling, for å få annet utspill enn fargen han hadde meldt, her kløver. Gjør han det er det god sjanse for at makkeren finner spar ut. Men det behøver ikke bli vest som skal spille ut! For hva om motparten rømmer til 7 grand som står?

Over nords åpning knallet mange på østs plass til med en høy sperremelding i kløver. For å kunne gjøre det måtte Ø/V ha avtale på hva kløvermelding betyr mot for eksempel 1 kløver som viser 2+, eller 3+ kløver.

De som sperret med østs kort gjorde det betydelig vanskeligere for N/S å finne frem til storeslem.

Rondanecupen fortsetter søndag med lagturnering.

Toppspillere gjør også feil, noen ganger helt uforståelige feil. Men når gode spillere gjør noe som ser dumt ut for de som ser på (og som kanskje ser alle kortene) er det ofte en forklaring. Her et eksempel fra en finalekamp i en lagturnering, og spillet ble overført på BBO. Jeg tipper mange tilskuere var lett hoderystende da de så hva som skjedde.

Vest var ved begge bord i 4 spar og fikk hjerter konge i utspill. Om en ser kun på Ø/V sine kort er det en grei kontrakt å spille. Normalt står den enkelt om trumfen sitter 3-2, det blir som regel maks et par trumftapere og en hjertertaper. Hvis spar sitter 4-1 kan det også gå bra å vinne ti stikk om spillefører tipper riktig på hvem som eventuelt har lengden. Men så kommer tilleggsopplysningene.

Å bruke den informasjonen som er tilgjengelig er viktig. Ganske ofte er det nøkkelen til å finne riktig spilleplan. Her visste vest at nord hadde åpningskort (han hadde åpnet med 1 ruter), og syd hadde vist lang hjerterfarge og svake kort. Påvirker dette spilleplanen? Ja, siden syd har minst seks hjerter og nord bare to eller tre hjerter, er nord favoritt til å ha sparlengde. Ved begge bord vant spillefører med hjerter ess og spilte liten spar fra øst, og syd la toeren. Vest la spar 8 som nord stakk med knekten (kommer tilbake til den litt merkelige starten på trumfspillingen). Det kom liten hjerter fra nord til syds dame, og derfra kom kløver 8 til esset. Hva vet du nå? Hjerterspillet tyder på at hjerteren sitter 7-2 (kongen ut uten å ha damen er ofte fra dobbelton), men hjerter kan selvsagt fortsatt sitte 6-3. Sitter den 7-2 forsterkes sannsynligheten for at spar sitter 4-1.

Hvis nord startet med fire spar satt han opprinnelig med AJ103, og nå sitter han i så fall igjen med A-10-3. Vest spilte spar mot bordet og nord fulgte med spar 3. Det er to muligheter:

Spillefører har altså allerede spilt liten spar fra øst til åtteren og nords knekt (se nedenunder om hvorfor den starten nok var feil). Hva ville du satset på i denne situasjonen? Hvis 1) er den virkelige sitsen må det tas finesse med spar 7. Hvis det sitter som i 2) må kongen spilles.

Ved begge bord ble finessen med spar 7 tatt - skivebom!

Syd kunne stikke spar 7 med tieren, og dermed ble det tre (!) trumftapere som sammen med hjertertaperen ga en bet. De to ekspertene gikk altså bet i en kontrakt som om den hadde blitt spilt i den lokale klubben trolig ville blitt vunnet over alt.

Det kan selvsagt innvendes at det ville vært bedre å starte trumfspillet med liten fra øst til damen. Nord vinner med esset. Det blir kanskje litt klønete med overganger for å kunne safespille mot 4-1 etterpå, men det ordner seg, og denne starten er nok klart den beste. Nå kan det spilles safe mot 4-1 med fire hos nord ved å spille liten til syveren senere (sitter det 4-1 har nord igjen J-10-3 etter den starten). Hvis syd i så fall kan stikke over spar 7 satt fargen 3-2 fra start. Å starte som begge gjorde kan vel være riktig, for eksempel om nord har singel spar ess (da har syd 4-6 i major, mulig, men ikke særelig sannsynlig). Begge spilleførerne startet nok feil i trumf fordi de var litt for fiksert på at trumfen trolig satt 4-1. Så konklusjonen blir at eksperter tråkker feil de også...

Generelt er det et meget godt tips å bruke den tilgjengelige informasjonen (meldinger, utspill, motspillet) for å peile inn sitsen. Men her var det nettopp den tilgjengelige informasjonen som førte de to ekspertene på villspor. 

World Bridgefederation har etter World Bridge Games oppdatert sin mesterpoengranking, og endelig befinner Geir Helgemo seg øverst på den listen. Tor Helness er nr. 2, ikke langt bak.

Verdens beste bridgespiller

Kunngjøringen blir selvsagt omtalt som en nyhet, og selve rangeringen er jo det. Men for meg og mange andre er ikke dette noe nytt i det hele tatt. For oss har Geir vært planetens beste bridgespiller i veldig mange år. 

Det er fint at bridgespillere verden over gratulerer Helgemo. Men noen gratulasjon kommer ikke fra meg nå. Det gjorde jeg for nesten 20 år siden, i 1997.

Men nå er det altså offisielt: SIMPLY THE BEST!!!

"Ikke gi han lillefingeren, for da tar han hele hånda"

Dette gjelder i høyeste grad i bridge, og spesielt mot enkelte helt spesielle, farlige spillere. Peter Gill fra Australia er en sånn spiller. Gill har oppnådd fantastiske resultater, ganske ofte med middelmådige spillere, og i noen tilfeller med direkte svake makkere. Makkernes ofte ordinære nivå skyldes at han er profesjonell og svært ofte spiller med sponsorer med mye mere penger enn bridgekunnskaper. Gill har også mange ganger spilt på høyeste nivå for Australia, og gjort seg bra bemerket i de amerikanske mesterskapene de siste årene sammen med Sartaj Hans (også australer) som nå har blitt medarbeider i Bridge i Norge.

Peter Gill, en skikkelig luring ved bridgebordet

Her skal du se Gill i aksjon mot meg i en lagturnering i forrige uke hvor han spilte med sin mest brukte sponser, Martin Bloom. Det som skjedde var nettopp at jeg ga han lillefingeren, og da var han ikke nådig.

Bloom var kanskje litt for imponert over trumfstøtten sin da han meldte 4 spar, men han vet jo også at om det er den minste flik av sjanse for ti stikk så vil Gill helt sikkert være på hugget etter den.

Vest spilte ut kløver dame stukket med esset og syd fulgte med treeren. En ruter ble spilt fra bordet og jeg stakk opp og innkasserte for kløver konge (syd fulgte med fireren og vest femmeren). Hva ville du gjort nå? Jeg fant ut at syd trolig har hjerter ess. Hvis makker har det kortet går kontrakten bet av seg selv. Det ser ut som om at om syd har det hjerteresset så må vi ha ett stikk i den fargen uansett for å få tak i beten. Så makker må ha minst tieren tredje. Jeg tok for ruter ess, og syd fulgte med liten, makker viste likt antall ruter (to eller fire). Nå kan jeg fortsette med kløver hvis syd har tre, men har han bare to blir det til dobbeltrenons som kan være helt fatalt. Har makker damen dobbel i kløver? Hvem har kløver 2?

Hvem som har det kortet (kløver 2) skulle vise seg å være helt avgjørende. Normalt viser damen i utspill dobbelton når utspiller ikke har knekten. Men i dette tilfellet kan godt makker ha damen tredje fra start og spilt den ut, fordi han støttet til 3 kløver, og fordi å spille ut honnør fra honnør tredje i en slik situasjon ikke er uvanlig (nord har alle storkortene) for å gjøre det enkelt for makker (hvis nord for eksempel har kongen tredje og øst A-J sjette, og syd kan ha singel dame eller singel liten). Så at vest opprinnelig hadde tre kløver er langt i fra umulig. Jeg valgte å ta for den andre ruterhonnøren og fri meg i ruter for så å vente på vårt eventuelle hjerterstikk. Slik så hele spillet ut:

Makker hadde den nødvendige tieren i hjerter, så vi har i teorien ett stikk i fargen om ikke vi bommer på det motspillstekniske. Hvis du ser på hjerterfargen isolert sett er det slik at om damen spilles fra nord må ikke øst dekke. Gjør han det vinner esset over kongen, og vests tier blir fisket opp, Øst skal legge liten hjerter på damen, men så dekke knekten i fargens andre runde, og da får Ø/V ett hjerterstikk. Men slik det var her hadde jeg gitt Gill en liten lillefinger, og det var at jeg lot han beholde kløver 2! Da Gill stjal i tredje ruterrunde hadde han ni stikk med to i hjerter. Han fortsatte med alle trumfene. Før den siste så det slik ut:

Merk den gyldne kløver 2 som syd fortsatt hadde i behold. (Det andre svært viktige kortet han har er hjerter 8!)

Idet spar 5 ble spilt var jeg ferdig mann. Hvis jeg kaster kløver knekt forsvinner en hjerter fra syd, og han tar to hjerterstikk via finessen og det det tiende stikket for kløver 2. Så jeg måtte kaste en hjerter og da forsvant kløver 2 fra syd, den hadde gjort sin nytte. Men nå hadde muligheten for det nevnte motspillstekniske med denne hjerterfargen forsvunnet for oss. Med kun kongen dobbel igjen måtte jeg dekke hjerter dame (hvis ikke står damen, og kongen kommer da på idet nord spiller den lille hjerteren i neste stikk). Så jeg dekket hjerter dame, men da vant syd med esset og avsluttet med en ubesværet hjerterfinesse over vests tier - ti stikk!   

Å skrive blogg for NBF og norsk bridge er en liten utfordring når man befinner seg i New Zealand som jeg gjør. Men i dagens verden, med så enkle muligheter for kommunikasjon via nettet, er det ikke for vanskelig å innhente informasjon om hva som skjer og har skjedd andre steder. Selv har jeg i de vel syv årene jeg har bodd her nede skrevet spalten i Adresseavisen, og den beholdt i denne perioden beholdt en stor nok "prosentvis lokal profil". Men det kan være fint med litt hjelp fra leserne.

Min oppfording til dere som leser bloggen her på NBF sine sider er at dere tipser.

Bloggen skal være variert. Den skal inneholde lokalt stoff fra forskjellige bridgemiljø i Norge, den skal også inneholde nasjonalt og internasjonal stoff. Og min plan er også å skrive endel generelt stoff, litt systemrelaterte ting, og/eller bare fine og interessante spill som ikke nødvendigvis har noen geografisk tilknytning. Til den lokale biten vil det være nyttig med tips.

De som arrangerer turnerninger i Norge oppfordres til å sende inn resultatlinker og gjerne også spill og informasjon/bilder fra arrangementet. Det gjelder også spillerne. Det er i de fleste tilfeller ikke så vanskelig for undertegnede å finne spillstensiler og sånn. Så hvis det finnes en resultatlink med spillestensiler (som det vanligvis gjør) er det bare å henvise til spillnummer og fortelle hva som skjedde. Gode historier og andre nyheter kan også være av interesse.

Jeg kan nås både på Facebook og BBO (nickname geot). Men enklest er det antageligvis å sende meg en mail. Bruk denne e-postadressen: bridgegeo@gmail.com.

På forhånd takk for hjelpen med å gjøre denne bloggen så variert og interessant som mulig!