I meldingene er det mange valg hvor det er umulig å vite hva som vil være best å gjøre i akkurat det spillet. Det gjelder særlig med ubalanserte kort, og det typiske dilemmaet er om man har kort som ser ut som de passer for å sperremelde, men ikke helt (ofte når kortene er litt for gode). Hvis kortene er bra kan det føre galt av sted for egen side om man sperrer, for makker vil ikke tro at vi har så mye i kortene som vi kanskje har. Dette er et probem særlig hvis intervallet for våre sperremedinger – hva som er maks og min hånd for meldingen – er for stort. En sånn stil kan føre til at vi går glipp av et stort spill selv, og dessuten kan det hende at hvis sperremelderen har for mye verdier så ender vi opp med å stampe mot motpartens kontrakt når den ville gått bet. På den andre siden er det slik hvis vi ikke sperrer, og motparten faktisk har kortene, så gir vi dem alt for mye plass til å kommunisere for å komme riktig.

Så det blir et valg, sperre eller ikke, og min oppfatning er at man generelt bør være forsiktig med å sperre med bra kort hvis makker fortsatt kan ha gode kort (han har ikke passet).

Denne tankegangen gjelder i mange andre meldesituasjoner enn bare åpningsmeldingen. På Facebook (Facebridge) ble det diskutert en situasjon fra seriemesterskapet i helgen. Hvordan oppfatter du denne svarmeldingen:

Direkte støttehopp til 4 i major som svar på makkers åpning bør være sperremelding. Det gjelder både om det går pass i mellom og om det blir doblet som i eksempelet. Hvis svareren har bra kort den ene gangen og bare femkorts støtte, singelton og veldig få honnørpoeng den neste gangen blir det umulig for åpneren å vite om han skal gå videre hvis han har gode kort. En melding som dette tar bort mye rom for motparten, men det kan gjøre det vanskelig også for egen side om åpneren er sterk. Hvis han går videre og svarhåndens kort er typiske sperrekort kan det ble veldig dumt å havne på fem-trinnet.

I forbindelse med det nevnte spillet i seriemesterskapet ble det i online diskusjonen sagt mye fornuftig, så jeg skal ikke gå så detaljert inn på det. Den diskusjonen kan du finne der på Facebridge. Det er imidlertid fort gjort å la seg farge av det faktiske resultatet på akkurat det spillet man var med på i stedet for å forsøke og se helheten i meldesituasjonen. Så la oss forsøke å finne en fornuftig måte å tenke på om slikt som dette, generelt sett.

Øst satt med (Ø/V i sonen):

Makkeren åpnet med 1 spar og nestemann doblet. Spilleren som tok opp spillet på Facebook meldte 4 spar.

Noen argumenter som ble brukt videre i diskusjonstråden var:

- Ville avgi en praktisk melding

- Ville ikke sladre i kortene

- Ville ikke gi motparten melderom

Alt dette er gode og relevante argumenter i mange meldesituasjoner, det er gode «regler» å følge for å ta fornuftige avgjørelser. Men det er slik at denne type «regler» fort kan brukes i feil spill. Uten å påstå at det var slik i dette tilfellet vil jeg si at mange er for raske til å bruke slike «regler», og spesielt vil jeg advare mot det jeg kaller «alltid» eller «aldri» regler. Det er ofte at det ikke er noe «alltid» og «aldri» i bridge. Men man kan kanskje finne seg en strategi hva som vil lønne seg i det lange løp med den og den typen kort selv om det nødvendigvis ikke klaffer i ett enkelt spill.

De som kritiserte 4 sparmeldingen har gode argumenter. Å bruke «praktisk melding-argumentet» her er litt i overkant, synes jeg. For denne svarhånden er rett og slett for sterk. Om makkeren åpner med 1 hjerter er det også en bra hånd, men langt i fra så sterk som etter sparåpningen. Hvis makkeren hadde åpnet med 1 ruter er det bare en ordinær hånd, kanskje en ganske bra hånd om makkeren viser seg å ha fire spar. Men en 4-4 tilpass er noe helt annet enn en (minst) 5-4 tilpass.

Kaplan Rubens handevaluator (http://www.jeff-goldsmith.org/cgi-bin/knr.cgi) vurderer østs kort slik:

K&R (Axxx xxx --- ATxxxx) = 12.30

Og det er uten at det tas i betraktning at makkeren til den som har kortene allerede har vist minst fem spar og åpningshånd. Idet man vet det kan disse kortene være ganske enorme. Det skal faktisk lite til for at 6 eller 7 spar står selv med vanlige åpningshender hos makkeren, og det kort han aldri i livet vil gå videre med over 4 spar. Du kan konstruere noen passende hender selv, som for eksempel om Ø/V sine kort ser slik ut: 

En ganske ordinær åpningshånd, men 7 spar er en meget god kontrakt. Det er haugevis av andre vanlige åpningshender som kan gi lille- eller storeslem til Ø/V, men selvsagt også mange bra åpningshender som ikke gjør det. Hvis det er tilfellet - vi har bare ti-elleve stikk i sparkontrakt - så vil vi antagelig finne ut at det ikke er noen god slem hvis øst melder teknisk korrekt. Og det er å hoppe til 4 ruter. Åpneren får da et bra bilde av hvordan det ser ut og kan ofte ta den riktige avgjørelsen.

Det er ofte en bra strategi å ikke sladre i kortene. Men å gjøre det er et «must» av og til, vi kan ha et skikkelig stort spill i kortene, og da må simpelthen vise hva vi har så makker kan få vurdert godt. Så slike tilfeller blir en avveining basert i hvor stor sannsynlighet det er at vi kan ha et stort spill. Hvis det viser seg at vi ikke hadde noe stort spill i kortene ville såklart en sperremelding vært å foretrekke. Og det er også mange ganger slik at å fortelle hva man har (her kortfarge i ruter) kan hjelpe motparten i motspillet, eller i spilleføringen om det ender opp med å spille kontrakt.

Så altså:

Alt er ikke svart-hvitt. Du vet ikke fasiten før du ser den.

Og dette betyr at de som hudfletter 4 spar-melderen ikke må glemme at i en god del tilfeller så kan den meldingen føre frem. Det kan være det som fungerer best i akkurat det spillet. For eksempel kan det være motparten som har den høyeste kontrakten og hoppet til 4 spar gjør det vanskelig for dem. 4 spar-meldingen vil som regel gi et godt resultat de gangene det ikke er slem i kortene. Men som sagt blir slikt en avveining, og med disse kortene vil det antagelig i det lange løp være mest å tape på å ikke melde kortene sine «korrekt», dvs. melde 4 ruter.

Det ble trent flittig forut for siste spillehelg i det som for mange er sesongens høydepunkt på nasjonalt plan – seriemesterskapet. I de lavere divisjoner (3.og 4.divisjon) er siste spillehelg i helgen, mens 1. og 2. divisjon avslutter sitt mesterskap neste helg. Her er et fint og instruktivt spill fra en treningsøkt for noen som spiller sin siste seriehelg for sesongen nå i helgen.  

Jeg fulgte med på BBO. Syd var Knut Dørum Lillebakk. Han kom i 5 ruter etter at vest hadde meldt inn hjerter over syds åpning 1 ruter, og øst var med til 4 hjerter over nords «god løft» (2 hjerter). Kløver konge kom ut til stjeling hos øst som skiftet til hjerter til knekten, damen og esset. Nå spilte Knut godt; han vant med hjerter ess, stjal en hjerter, spar til nord, stjal den siste hjerteren og tok for spar ess. Dette var igjen:

Nå spilte syd trumf, og vest ble innspilt på det singel trumfesset og måtte gi kløver til saks eller hjerter til dobbeltrenons.

Vest var sjanseløs, men dette burde vel øst unngått?

Han ser at makkeren må ha enten spar- eller ruter ess for å bete kontrakten. Hvis vest har spar ess blir det enkelt bet, for vest kan vinne med det på et tidspunkt og fri seg med spar, så venter han på betestikket i kløver. Men hva om vest har ruter ess...?

Det som skjedde kan nok øst se for seg, så hjerterskiftet gir i alle fall ikke mening. Skifter han til trumf så vinner vest med det single esset og kan fri seg med et majorkort. Ett stikk i kløver gir senere beten.

Dette er et godt eksempel på hvordan veldig mange motspill kan løses; man har endel info, danner seg et bilde av hele sitsen, og kan dermed se for seg hvordan spillet kan gå i favør av spillefører og hvordan man kan forsøke å ødelegge akkurat det. I dette spillet er det et par aktuelle sitser, og øst bør vel derfor kunne se hva som skal til for å bete 5 ruter?

I helgen ble en stor del av bridgefolket i New Zealand samlet i Tauranga, en vakker by i Bay of Plenty på østkysten av Nord-Øya.

Noen ganger føles det fantastisk å spille bridge, og en kan bli lullet inn i troen på at det ikke kan gå galt. I helgen var det lenge slik for makker Michael Ware og meg, og vi var veldig selvsikre og (litt for) trygge på at dette ville gå bra. Men hovmod står for fall. Det kan fort smelle et par ganger, og da kan en tilsynelatende enkel seier være truet.

Tauranga - en av mange deilige steder i New Zealand

Det var langhelg og mini-congress over tre dager. Først var det parturnering, og vi hadde veldig god gli så det ble en komfortabel seier. I lagturneringen over to dager startet det likedan, og det var ingen problemer med å gå til finalespillet for fire lag som spilte en kamp mot hver av de andre siste dag. I de to første kampene ble det ganske klare seiere. Før den siste kampen var ledelsen vår på 11VP, Vi kunne med andre tåle å tape den avsluttende kampen med 5-15 (for å være helt nøyaktig 24 IMP over 16 spill). Motstanderne var et bra lag, men ganske tamt uten typiske sving-spillere. Så for å tape dette måtte det antagelig komme noen store svingspill, og/eller ved at vi surret det til selv. 

Tidlig i kampen forsvant 11 IMP ut vinduet pga. en misforståelse, en avtale var blitt endret ganske nylig, men den var gått i glemmeboken. Vi kunne tåle en smell til. Så kom dette spillet du kan prøve deg på selv.

Som nord har du havnet i 6 kløver og får spar ut til vests ess. Han spiller hjerter 4 tilbake til esset. Hvordan fortsetter du?

Det tolvte stikket kan komme på flere måter. Ruterfinesse (50%) er en. Å stjele hjerter 7 er en annen som gir bedre sjanse enn å ta en finesse. En tredje mulighet er simpelthen å ta sine stikk og enten ta ruterfinessen mot slutten hvis det er hva du tror på, eller satse på at en av motstanderne har ruter konge sammen med minst fire hjerter. I så fall vil han bli skviset. En fjerde plan kombinerer flere ting og ser bra ut og gir litt ekstra enn bare å satse på skvisen. Under spar ess i første stikk legges kongen. Idet nord kommer inn tas tre runder kløver (trumfen må sitte 3-2). Så spilles ruter ess og ruter til trumf fulgt av spar til knekten og ruter til nords siste trumf. Da er alt is og brus om ruter konge kommer på (kongen dobbel eller tredje fra start), spar dame er inntak til ruter dame. Hvis ikke ruter konge kommer på spilles til slutt spar til damen idet det blir igjen kun fire kort. Hvis samme motstander har fire (eller fem) hjerter fra start vil han i det stikket bli skviset.

Den kombinerte sjansen med å forsøke å stjele ut ruter konge og eventuell skvis er bra. Men rett og slett og stjele en hjerter er muligens en like god sjanse? Hvis den planen velges, når bør hjerteren trumfes?

Hvis det gjøres med det samme risikeres at vest trumfer over. Jeg valgte en løsning som visstnok gir noe over 70% sjanse (så lenge trumfen sitter 3-2). Det er å ta for kløver dame og ess, så ta en hjerterhonnør til før hjerter 7 trumfes. Da vinnes med hjerteren 4-3, men også om hjerter sitter 5-2 og han med dobbelton hjerter har bare to trumf. Uheldigvis var ikke denne spilleplanen vinnende:

Etter å ha tatt kløver ess og dame fulgte en stor hjerter til og så hjerter 7 mot bordets trumfnier. Men da kunne øst trumfe med kløver 10 - en nitrist bet. Spesielt nitrist siden et par av de andre spilleplanene ville ført frem. En enkel skvis mot vest virker, og skvisen ville også fungert om det der med å forsøke å trumfe ut ruter konge hadde blitt forsøkt først. Dessuten vinnes også tolv stikk ved å ta en kløverhonnør fra nord og så spille A-K i hjerter og hjerter mot syds Q-9. Det er imidlertid også litt risky, for det var ingen informasjon om sitsen, så vest kunne godt vært den som hadde dobbel hjerter fra start.

Med slemsving ut på dette spillet var laget vårt plutselig akkurat i faresonen for å miste ledelsen i sammendraget. Da akkurat det skjedde (med 2 IMPs margin) ble det til at vi og våre lagkamerater etterpå satt litt slukøret og snakket om et par-tre delkontrakter på begge bord hvor motspillene våre ikke hadde vært helt nøyaktige. Å bete en av de kontraktene (hver av de kostet 5-6 IMP) hadde vært nok til førsteplass i turneringen, men vi måtte bare innse at.seieren var rotet bort like før målstreken. 

For en bridgejournalist (i alle fall for meg) er ingenting mer hyggelig som å skrive om ungdommer i bridgen. Og det er en god del å glede seg over. Jeg tror det er flott at ungdommene spiller sammen med andre ungdommer, og at det blir et miljø som pga. av det flotte spillet vi driver med kan være noe som konkurrerer med andre ting de alternativt kan drive på med. Men for unge, ambisiøse spillere er det også glimrende at de av og til spiller med eldre, eller i alle fall mer erfarne spillere for å få den rette utviklingen.

«Guten blir» er et favorittuttrykk for Heimdal BKs Børre Lund. Jeg husker han og Geir Helgemo kom ut med en kanonliste under EM i 2008 da de var på Norges gull-lag. I tillegg til en haug med gladspill hadde Helgemo fått til et par svisker som bare han får til. Helgemo hadde allerede nådd godt voksen alder og antagelig vært verdens beste spiller i et tiår allerede i 2008, men en meget smilende Lund kom over til meg og sa: «Guten blir».

Markus Lund - ung spiller med ambisjoner

Nå er det Børres sønn, Markus Lund han kan si det det samme om, og i forhold til alderen på den det snakkes om nå en mer presis bemerkning. Syttenåringen Markus spiller i Heimdal BK sammen med ikke akkurat gamle, men etter hvert erfarne Liv Marit Grude. Det gir nok fin fremgang for «guten», og forleden ble det seier på en klubbkveld. Her er et spill som viser hvilket nivå det allerede dreier seg om, og hvilke ambisjoner 17-åringen hadde i meldingene som syd (S/N-S):

Det er som å se et gammelt, profesjonelt makkerpar i aksjon: 

Liv Marit forteller: “Spilleføringen gikk fort, Markus tok sparfinessen og noterte tretten stikk for ren kasse. Det som imponerte meg mest etterpå var tankegangen i meldingene. Han var mest opptatt av hvordan vi skulle melde etter Blackwood hvis vi hadde alle nøkkelkortene og trumf dame for å kunne komme oss i storeslem. Jeg gleder meg til fortsettelsen med Markus».

Det gjør vi og.

Under Reykjavik Bridge Festival var det som vanlig mange nordmenn på plass. Parturneringen ble ganske norsk-dominert da Erik "Silla" Sælensminde og Rune Hauge vant foran Boye Brogeland og Simon Gillis (England). Det deltok to 122 par. 

Silla...

...og Rune Hauge var best i parturneringen

Tre andre norske par fulgte godt opp dette og ble på topp-20. Det var Terje Aa-Allan Livgård (10.plass) Jostein Sørvoll og Sverre Koch (12.plass) og Berge Eldar Nising-Jon Egil Furunes (14.plass).

I lagturneringen spilte de to best plasserte norske parene sammen og var naturlig nok blant favorittlagene, men greide ikke helt å innfri selv om de ble beste norske lag på en brukbar 9.plass. 

Dette interessante spillet dumpet ned i mailboksen her om dagen (takk til Ole Jonny Tøsse). Det er fra en 3.rundekamp. Spillet har et godt poeng i motspillet, men også hvordan meldingene bør gå kan i høyseste grad diskuteres.

Du sitter nord med disse kortene (S/I):

Makker på syds plass åpner med 2 grand (20-21hp). Hvordan tenker du deg å legge opp dette meldingforløpet?

Ved begge bord overførte nord til spar etterfulgt av en kontrollmelding, ved det ene bordet 4 kløver, ved det andre bordet 4 ruter! Er overføring fulgt av melding på firetrinnet kontrollmelding etter 2 grandåpning?

2NT 3H

3S 4C (?)

Dette er et avtalespørsmål. Jeg vet mange som bruker den meldingen som naturlig. Det tror jeg er best da det er ganske ofte slik at svarhånden har femkorts major og en farge til, og den beste trumffargen kan godt være den andre fargen.

Vel, ved begge bord i rundekampen ble minormeldingen oppfattet som kontrollmelding av grandåpneren, og det er vel det viktigste at makkerparet er samstemt.

Hva kan man bruke som sleminvitt med sekskorts majorfarge over 2NT hvis minormelding i neste runde etter overføring er definert som naturlig?

En løsning er å spille 4 kløver og 4 ruter direkte over 2NT som overføring og sleminvitt med henholdsvis hjerter- og sparfarge. En annen sak er at det fra nords synsvinkel kanskje skal spilles hjerterkontrakt, spesielt hvis syd har fem hjerter og kun to spar. Og det er jo langt i fra noen soleklar slemhånd nord har. Kanskje er Puppet Stayman et alternativ, og så 4 spar om ikke makkeren har majorfarge?

Ved det ene bordet stoppet N/S i 4 spar. Ved det andre kom N/S i 5 spar. Vest skulle spille ut og valgte sin single hjerter. Nords hånd kom opp som blindemann:

Øst stakk utspillet med hjerter ess og spilte hjerter 8 tilbake, syd fulgte med fireren og nieren, og vest stjal. Det ser litt ut som som øts hjerter i andre stikk er et mellomhøyt kort. I slike situasjoner brukes Lavinthal (lavt kort ber om laveste rangerte farge, høyt kort om høyeste rangerte farge). Hva spiller du nå?

Ved begge bord ble det spilt et minorkort i tredje stikk. Da fikk han som var i 4 spar sin sjanse:

Ved det bordet kontrakten var 5 spar var spillefører dømt til bet i andre stikk, og da han stakk minortilbakespillet og spilte trumf fikk vest en stjeling til - to bet. Det var slurvete, for han kunne kastet to hjerter hos nord før han spilte trumf – ett avkast på tredje kløver og ett på den andre ruterhonnøren.

Han som var i 4 spar grep sjansen og kvittet seg med nords to gjenværende hjerter på minorvinnerne. Dermed fikk Ø/V kun for trumfesset og kontrakten føk hjem.

Løsningen er altså å skifte til trumf i tredje stikk! Ganske uvanlig, for å få seg en stjeling til må motpilleren spille trumf!

Dette var ikke så lett. Men det mellomhøye kortet fra øst i andre stikk indikerer at han ikke har noen preferanse mellom ruter- og kløverskift. Kan makker ha ruter ess? Neppe. Da ville han spilt en høyere hjerter (medmindre han faktisk har bare A-8-5 i hjerter). Kanskje kan åtteren i hjerter være det minst kortet øst har i hjerter, i så fall ber han om kløver. Men makker kan ikke ha mer enn 3-4 poeng i tillegg til hjerter ess, og hvis han har kløver konge er det ikke tid nok til å bete kontrakten. Skiftes til kløver (og øst har kløver konge) må spillefører ha gående trumf, og han tar ut trumfen etterfulgt av A-K i ruter (som han i så fall også må ha) med kløveravkast. Ti stikk. Dermed går det kanskje an å tenke seg at eneste sjanse for bet i 4 spar er trumfskift i tredje stikk?

Det var litt mangelfulle opplysninger som lå til grunn for den forrige artikkelen, "God norsk innsats i Kjøben". Jeg snakket der om sideturneringer, men det dreide seg om finalepuljer, A, B, C osv., i forhold til hvordan parene hadde gjort de i kvalifiseringen. De spillerne som ble nevnt i den forrige artikkelen fortjente nok det, og det var også andre nordmenn som gjorde det bra. De opplysningene jeg nå har fått sier imidlertid at:

Det ble tredobbelt i A-finalen som Børre Lund og Jørgen Molberg vant.

Børre Lund slapper av som blindemann...

...idet Jørgen Molberg tar stikk.

Lars Allard og Per Grime vant B-finalen

Vegard Brekke og Stig Martinussen ble nr. 2 i C-finalen.

Espen Anfinsen og Kjetil Helgesen vant kvalifiseringen.

Vi får håpe det nå har blitt noenlunde korrekt og setter sluttstrek for turneringene i Danmark. Mange av de norske spillerne som var der har nå beveget seg til Island for neste internasjonale oppgave, 25-29.januar!

I hovedturneringen - Copenhagen Bridge Invitational ble det som tidligere nevnt 6. og 9.plass til henholdsvis Helness-Helgemo og Brogeland-Lindqvist. 

Det ble imidlertid spilt en rekke sideturneringer hvor det figurerte norske spillere høyt oppe på listene. Espen Anfinsen-Kjetil Helgesen (Klepp BK) vant en turnering foran Gunn Tove Vist og Torild Heskje (også Klepp BK) med Børre Lund-Jørgen Molberg (Heimdal BK) på 3.plass.

Vegard Brekke-Stig Martinussen (Jessheim/Topbridge) kom på 2.plass i en annen event hvor Are Sivertsen-Espen Torp kom på 3.plass.

Lars Øyvind Allard-Per Grime (Vikersund/Norrøna) tok en seier foran Anne Birgitte Fossum-Aksel Hornslien (Topbridge/Heimdal) med Kjell Gaute Fyrun og Arild Rasmussen (Bergen AK) på 3.plass.

Børre Lund-Jørgen Molberg (Heimdal) vant også en event. På 2.plass fulgte Ole Fuglestad-Øyvind Saur (Farsund/Vikersund) og Lars Eide-Terje Garseg (Hamar/Askim) ble nr. 3.

I Pro-Am ble Per Grime- Espen Lindqvist nr. 4.

Tre prinser! Øivind Saur (t.v.) og Ole Fuglestad var blant mange nordmenn som gjorde det bra i Kjøbenhavn forleden. Her er de to sammen med Prins Henrik av Danmark som er en habil bridgespiller.

I dette spillet fra den turneringen Grime-Allard vant kom de i beste kontrakt slik det satt, noe som ga "en bøtte" med IMPs.

Det var ikke så unaturlig å ende i 4 hjerter som Ø/V, normalt en bra kontrakt . Men med den fæle trumfsitsen var det ikke så lett etter ruter konge i utspill. Vidar Smith vant den likevel etter nøyaktig spill, bl.a må  utspillet lasjeres. Senere oppdages hjertersitsen etter liten mot A-J, og syd får ikke mer enn to hjerterstikk. Vests andre rutertaper kastes etter hvert på østs fjerde kløver.

Grime-Allard spilte 3 grand hvor det var ingen problemer. Etter å ha lasjert ruterutspillet var det bare å sette opp ett ekstra stikk i hjerter, og kontrakten var sikker.  

Det ble irske Tom Hanlon og kanadiske Vince Demuy (nå bosatt i USA) som gikk til topps i Copenhagen Bridge Invitational i helgen. De vant foran to svenske par: på 2.plass de unge brødrene Mikael og Ola Rimstedt og på 3.plass Peter Bertheau og Per-Ola Cullin. Helness-Helgemo lå på 4.plass før siste sesjon, men med litt under middels i den ble det 6.plass til slutt. Boye Brogeland og Espen Lindqvist endte som nr. 9.

Resultater:

Det ble nesten en kopi av fjorårets finale i Summer Bridge Festival i Canberra da det amerikansk-polske profflaget Millner møtte italienske Lavazza etter seks dagers spilling. I fjor vant italienerne ganske komfortabelt. I søndagens finale ledet imidlertid Millner før siste sett. Så skjedde noe uvanlig, særlig siden turneringene i Australia normalt er veldig bra organisert med så godt som ingen feil i arrangementene; to av spillene helt mot slutten var feildubletter! Her er hva semifinalist-taper Liam Milne som kommenterte finalen som ble overført på BBO forteller om hendelsen:

"Dealing error in the 2017 NOT Final: I was watching and commentating on vugraph in the Open Room. On boards 27 and 28 in the final segment, Justin Lall and Pepsi bid to 7S making for +1510 and beat 3NT 3 tricks for +150, two of their best boards of the set.The directors ordered that both boards be thrown out and redealt"

I stedet for at Millner økte vant IMPs endte de to spillene som ble gitt på nytt uavgjort. Dermed vant Lavazza med fattige 4,9 IMP!