Vikersund BK har grepet på det idet to kamper gjenstår i lagfinalen. Men ledelsen er kun på litt over 10 VP, og det er som forventet Topbridge som er hardeste utfordrer så langt. Bergen Ak ligger vel 11 VP bak laget på andreplass. Av de andre er vel Topbridge 3 det eneste laget med realistisk sjanse for medalje før avslutningsdagen. Resultatene til og med runde 5 finner du her.

Resultatene så langt har nok ikke gitt noen store overraskelser. Verken stillingen i medaljekampen eller nedover på listen har det skjedd noe som kan overraske mye. Kanskje er Studentenes innsats en liten skuffelse, men de har to kamper igjen til å klatre på listen. De unge spillerne på Studentenes lag har åpenbart mye inne, men det har blitt for ujevn innsats i denne finalen.

Arrangementet har gått veldig fint, og det er tydelig at arragøren har forberedt seg godt. Mathias Beyer har levert en glimrende bulletin. Bulletin nr. 2 (som også finnes i trykket versjon) kan du finne her.  

Om litt kommer jeg tilbake med noen systembetraktninger som et spill i lagfinalen inspirerte til å skrive om.   

Det er spilt to og en halv kamp av totalt syv kamper i lagfinalen. Man begynner å se konturene av hvordan kampen om medaljer kan komme til å se ut. Men med omtrent 2/3 av de totale Vp'ene å kjempe om fortsatt kan mye skje, og noen av lagene som ligger litt bak kan fort komme tilbake gjennom at par store seiere.

Etter at de to største gullfavorittene spilte jevnt i første kamp så det litt dramatisk ut for Topbridge 5 i andre kamp da de lå under ved halvtid mot det ferskeste laget i dette selskapet, Kolbotn BK. Men i andre halvrunde klarte ikke Kolbotn å holde på ledelsen. Topbridge 5 vant kampen ganske klart og tok vel 15 VP. Med omtrent samme sifre vant Vikersund over Lundamo, mens arrangørens lag (Bergen Ak) to sin andre strake seier og ledet turneringen etter to runder.

I 3.runde er det spilt en halvrunde (14 spill) før deltakerne tok kvelden. IMP-differensene er på den foreløpige resultatlisten omgjort til VP som om kampen er ferdigspilt. I den pågående kampen har det stoppet litt opp for Bergen Ak som ligger under 18-46 mot Topbridge 3. Og favorittene kommer sterkt nå. Både Topbridge 5 og Vikersund har fått opp en solid ledelse i halv-kampen, henholdsvis mot Studentene og Stavanger. Dermed er det ganske jevnt i toppen mellom Vikersund, Topbridge 5 og Bergen Ak.

I andre kamp kom det et spill hvor sydspillerne fikk en nokså uvanlig hånd som giver med alle i sonen:

SYD

Håndens fordeling og karakter er vel neppe beskrevet i noen pars system, men det ligner jo endel på en 4 sparåpning. Det var hva alle åpnet med. Ved de to bordene jeg fulgte kom 5 ruter fra makkeren. Hva betyr det, og hva tror du han har?

Makkers 5 ruter må være kontrollmelding. Vi flytter aldri kontrakten fra utgang i major til 5 i minor når åpneren har vist (som regel) åttekorts farge. Så ny farge er kontroll i fargen og sleminvitt i spar. Hvorfor meldte ikke makker 4 grand for å spørre etter Key-Cards? Fordi han mangler en kontroll i en farge, og det er (selvsagt) kløver som er det svake punktet. Siden makker går på til femtrinnet UTEN kontroll i kløver må han ha alt som behøves i de andre fargene, hvis ikke kan jo godt sett fra hans side 5 spar gå bet hvis også åpneren mangler kløverkontroll. Her hadde ikke åpneren noe problem, han måtte slå av i 5 spar siden også han manglet kløverkontroll. Da passet nord, og de skulle spille utgangen sin på fem-trinnet. Disse meldingene bør også motspillerne merke seg. Hva ville du spilt ut mot 5 spar med disse kortene?

VEST

Mange svarer nok hjerter konge temmelig automatisk på spørsmålet mitt om utspill. Det ser opplagt ut, men det er vel bare hvis man kun ser på egne kort og ikke lytter til meldingene? Hvis en tar hensyn til meldingene så tyder svært mye på at N/S mangler kløvrekontroll, men de har "resten". Er ikke kløver konge i utspill fristende da? Hvis vi har - som du tror - to kløverstikk å ta, kan det vel hende verken nord eller syd har dobbelton, og vi kan kanskje bete 5 meldingen med to kjappe kløverstikk og en tredje runde kløver til stjeling?

La oss si du fornøyd med ditt eget ressonement klasker kløver konge i disken. Like etter vil alle de andre dra på smilebåndet, for slik så hele spillet ut:

5 spar kan ikke rokkes, og det kreative utspillet av kløver konge ville kun kostet ett overstikk, pluss litt overbærende smiling (og kanskje litt latter?) fra makker og motparten idet den utspilte kløver konge blir slaktet av makkerens ess!

Ved ingen bord kom kløver konge i utspill, heller ikke der meldingene på mange måte tilsa at det kunne vært tingen. Ved to bord var N/S i 6 spar. En gikk bet mens den slemspilleren vant den! Det (tolv stikk) kan ha skjedd på samme måte som i kampen jeg så på. Den utspilte hjerter konge ble trumfet. Så ut med trumfen og liten kløver mot nord. Sannelig hoppet ikke begge vestspillerne på med kløver konge, og det ble en fyrstelig begravelse da kongen ble stukket over av det single esset. Begge vestspillerne som gjorde dette (og kanskje han som lot N/S vinne 6 spar) må nok ha slutte å tenke et øyeblikk da de gikk på med kløver konge. De må nesten ha "glemt" meldingsforøpet. Syd har ikke kløver ess her! Og dessuten, om syd har kløver ess så ville han vel ha forsøkt en kløverfinesse fremfor å spille seg inn på syds hånd for å spille liten kløver unna esset?

Joda, dette handlet på to av bordene det ble tolv stikk kun om ett overstikk, men likevel er det bridgelogikk vi snakker om.    

En tilsynelatende sikker ledelse ved halvtid smuldret bort for Topbridge 5 i kampen mellom en annen av finalens favorittlag, Vikersund. Lagene vant stort i en halvrunde hver, og dermed er vi like langt i dysten mellom de lagene.

Arrangørens lag (Bergen Akademiske) tok full pott mot Kolbotn (20 VP).

De unge spillerne på Studentenes lag fikk etter hvert overtaket mot Topbridge 3 og innkasserte en klar seier, 17,72-2,28 VP.

I den fjerde kampen vant Stavanger en relativt jevn kamp mot Lundamo.

I mesterskapets andre runde blir kampen mellom Bergen Akademiske og Studentenes overført på BBO. Det er vel som det bør være, etter første runde er de to lagene nr. 1 og 2 på listen! '

Arrangørens hjemmeside på internett finner du her.

Og her er linken til Live Update. 

I Bergen startet lagfinalen i morges, og mesterskapet avsluttes lørdag kveld.

Åtte lag stod på startstreken, og de skal spille en kamp mot hver av de andre lagene (syv runder). To av dem regnes av de fleste som de store gullfavorittene, Vikersund BK og Topbridge 5. De to lagene møttes i aller første kamp.Topbridge fikk en knallstart på mesterskapet og ledet med 42-11 etter første halvrunde.

Arrangørens lag gikk knallhardt ut. Debutantene fra Kolbotn BK fikk et tøft møte med dette nivået da bergenslaget dundret løs og ledet med uvanlige 71-8 ved halvtid. Jeg er sikker på at Kolbotn kommer sterkere tilbake når de har blitt varme i trøya. Mitt tips blir at de ikke går gjennom denne finalen uten å vinne minst en kamp! 

I de to andre kampene var det jevnt i starten. 

Det vil selvsagt komme noen spill i denne bloggen. Undertegnede har imidlertid sagt ja til å bidra i mesterskapsbulletinen også, og der kan du finne spill referert både av meg og andre skribenter. Bulletinene finner du her.

Mesterskapets web-side med alt av informasjon finner du her.

Vi vil følge mesterskapet nøye, i alle fall når det ikke er natt her jeg befinner meg (New Zealand). Det overføres kamper på BBO, så følg med selv om du ikke har anledning til å være i Bergen!

Torsdag 25.5. starter finalen i NM for klubblag i Bergen med Bergen Akademiske BK som arrangør.

Både undertegnede (i en tidligere artikkel her i bloggen) og Nils Kåre Kvangraven (kvangraven.no) har kastet oss uti det og tippet hvordan det vil gå. Begge vi to har mest tro på Vikersund BK og Topbridge 5 når det snakkes om gullfavoritter. De to lagene møtes for øvrig i aller første runde torsdag morgen, kanskje en tidlig "finale"?

Finalefeltet er imidlertid åpent, og det bør ikke sees bort fra mulige overraskelser, muligens også i gullkampen.

Her er tidsplanen for finalen som avsluttes lørdag kveld:

All informasjon, resultater idet de er i gang, presentasjon av lagene, systemkort for de forskjellige parene, kampprogram, link til bulletin og mye mer finner du på arrangørens hjemmeside, her.

Bulletinen er det Mathias Beyer som vil ha ansvaret for, og han vil få hjelp av flere dyktige skribenter, bl.a. Jon Sveindal.

Så fra torsdag morgen er det bare å benke seg foran PC'en og følge med på BBO for de som ikke befinner seg i Bergen mot slutten av uka!  

Det er bra å ha gode meldekonvensjoner på repertoaret. Mange synes imidlertid å glemme at konvensjonene er verktøy som skal brukes kun når vi har bruk for dem, ikke som en "show off" fordi vi er stolte over det fine vi har på systemkortet vårt!

Hvis man bruker en konvensjon uten egentlig å ha bruk for den gis det informasjon, men det er ikke informasjon vi selv har nytte av hvis vi allerede vet hva sluttkontrakten bør være. Paradokset er at hvis vi gjør slikt så gir vi motparten informasjon som kan være nyttig for dem for å finne motspillet, og vi står i fare for å få et dårligere spill enn om vi gjør det enkelt og melder det vi kommer til å ende i uansett. Vi kan altså få et dårligere spill FORDI vi har en god konvensjon på repertoaret!

Det kan også være slik at ved å bruke en konvensjon, for eksempel overføring, så kan sluttkontrakten komme på feil hånd. For å unngå slikt må det brukes logikk, og ikke automatisk bruke en eller annen konvensjon. Her skal du få se et eksempel fra en turnering forleden. Spillet ble gjengitt i en artikkel fra en turnering i New Zealand. Artikkelforfatteren forteller kun det triste som skjedde, men han berørte ikke det opplagte faktum at fadesen lett kunne vært unngått.

Ser du poenget i denne meldesituasjonen?

Giver øst, N/S i sonen

Makker på østs plass åpner med 1 grand som er 12-14hp. Dere spiller ganske standard over grandåpning, med Stayman og overføring. Hva melder du?

I slike situasjoner, med "enkle" kort er det alltid en viss fare for å melde for automatisk uten å tenke gjennom hva som kan være et poeng. Mange vil ta fram 2 ruter - overføring - med vests kort, og over østs neste melding si 4 hjerter.

Slik så Ø/V sine kort ut:

4 hjerter er riktig kontrakt, men det er soleklart at utgangen helst bør spilles av vest. Og det kan vest se på sine egne kort. Det må være bedre å få utspillet opp mot vest sine kort enn eventuelt få et farlig gjennomspill i en av de sorte fargene. Selvsagt kunne det vært slik at øst hadde en ruterkombinasjon som de ikke ville likt å få gjennomspilt i utspillet, men det er nok større sjanse for at det er bedre å ha vest som spillefører. Derfor burde vest ha meldt 4 hjerter direkte over østs grandåpning. Sånn kan det av og til være også om man spiller sterk grand, men selvsagt er de oftere at svarhånden passer best som spillefører når man bruker svak grand. Hvis svarhånden er like sterk eller sterkere enn åpningshånden er det ingen grunn til at åpneren skal bli spillefører! (Dette kan av og til være en ulempe for de som spiller med overføring som svar på 1 kløveråpning også, f.eks. hvis svarhånden er sterkere enn en minimums åpner)  

Her er historien som ble fortalt fra den nevnte turneringen forleden:

Vest spilte "autobridge" og overførte, så øst ble spillefører i 4 hjerter.

Det kunne godt vært slik at nord hadde A-Q i spar, og syd dobbelton, men slik kortene så ut kunne Ø/V kommet fra vests litt "sløve" melding. Men syd var i det kreative hjørnet og spilte ut liten spar! Spillefører kan neppe lastes for å legge lavt fra bordet, og nord vant stikket for spar dame. Spar kom tilbake til esset, og mer spar fra syd gjorde at nord fikk stjeling i tredje stikk. Tre stikk til forsvaret allerede, og Ø/V var allerede inne for et dårlig spill siden det var parturnering.

Jeg synes øst gjorde et bra forsøk på å reparere skaden da han etter denne starten toppet trumfen. Om nord hadde hatt K-10 dobbel fra start ville han fått ti stikk, det samme som alle de andre. Men da det viste seg at syd hadde trumfkongen som etter dette ga stikk ble det en nitrist bet. Øst var inne på noe. 4 hjerter med ti stikk ville gitt bare 12% score, ganske logisk da N/S egentlig ikke kan få mer enn to stikk i 4 hjerter. Hvis vest hadde meldt 4 hjerter direkte ville det blitt +450 til Ø/V i stedet for -50, eller +420 som heller ikke ville blitt noe gladspill (noen fikk faktisk tolv stikk i 4 hjerter etter det kreative utspillet av spar dame, som ikke akkurat fungerte like bra som syds kreativitet, liten spar i utspill unna esset). 

Poengløs eller feil/unødig bruk av konvensjoner skjer ganske ofte i spill hvor det ikke er bruk for konvensjonen (man vet allerede hvor man skal). Husk at du ikke får stilpoeng i bridge! Det er ikke noe ekstra å hente på å melde seg frem til sluttkontrakten på en "fin" eller avansert måte. Tvert om, kanskje får du færre peong hvis du melder "fint"! Andre ganger, som i vårt eksempel må det brukes litt logikk for å se at konvensjonsbruken ikke er nyttig.   

Ambisiøse makkerpar har som regel en mengde systemavtaler. En ufordring blir selvsagt å huske dem.

De som virkelig satser, landslagsspillere for eksempel, trener derfor mye utenom når de spiller sammen. Men uansett hvor mye man trener kommer det plutselig situasjoner som ikke er avtalt.

Eksempelet i denne artikkelen er fra landskampen mellom Nederland og Norge forleden.

De tre norske parene fikk knalltøff motstand i Utrecht, Nederland er tross alt blant favorittene i det kommende VM.

De norske viste imidlertid at de ikke ligger langt bak verdenseliten. Landskampen var meget verdifull trening for dem.

Christer Kristoffersen hadde et interessant innlegg på Facebook, et slags reisebrev fra turen til Nederland. En av tingene han førte opp på minussiden for de norske spillerne var nettopp posisjoner som oppstår hvor de ikke har gode nok avtaler.

Allan Livgård fortalte meg også et spill som du kan ta stilling til her. Hvis du og makkeren din har en klar avtale i denne posisjonen er dere sannelig godt samspilte!

Du sitter syd, og meldingene går:

Det spiller i dette tilfellet egentlig ingen rolle hvordan soneforholdene er. Du kommer til å melde uansett, og det som er spørsmålet er hvordan meldingene dine kommer til å bli oppfattet av makkeren din.

En mulighet er rett og slett å melde inn 4 hjerter. Men det kan bli temmelig dumt, for makker passer helt sikkert om han har veldig kort hjerter, og da kan det godt hende vi heller burde vært i ruter- eller kløverkontrakt.

Alternativet er å doble. Det er mer fleksibelt. Kanskje har makker en spar «stack» og kan passe. Kanskje kan makker melde 5 i minor som trolig er bra om han gjør det. Kontrakten kan vel kanskje også hete 3 grand.

Men hva gjør du om makker kommer med den mest sannsynlige meldingen, 4 i minor?

Det var nettopp det som skjedde i Utrecht, Terje Aa svarte 4 ruter på makkerens dobling.

Hva nå?

Livgård meldte 4 hjerter og mente det som en «flexi-melding» (en slags «choice of contracts).

Terje hadde imidlertid en annen oppfatning av dobler fulgt av 4 hjerter neste gang. Han trodde et makkeren hadde for sterke kort for kun å melde inn 4 hjerter med det samme. Og det er jo nettopp hva dobling fulgt av fargemelding er i standard doblingsteori. Så han løftet til 5 hjerter som en sleminvitt med disse kortene:

Det er lett å si med fasit i hånd at Aa skulle passet. Men om det er som han tror, at syd har «oversterke» kort, så er syd veldig sterk, for med mange temmelig sterke hender og hjerterfarge ville han nok bare gjort det enkelt og meldt inn 4 hjerter. Det (4 hjerter direkte) må åpenbart også innebære sterke kort, innmeldingen er tross alt på firetrinnet! Så dobler fulgt av 4 hjerter viser knallkort om situasjonen er å vurdere slik Aa trodde den var.

Å passe er det en gambling like mye som å gå videre, og ikke sjelden vil makker da snelle hjem tolv-tretten stikk på sekunder i kontrakten 4 hjerter.

Da spillet forekom hadde jo 5 hjerter gode sjanser. Det kom singel ruter ut fra vest som tok med seg østs tier fra J-10-x-x, men dessverre hadde utspilleren trekorts trumf så det ikke hjalp å kutte på ruter 8 (måtte bevare en stor trumf hos nord som inntak til ruterstikkene).

Bet i 5 hjerter når det egentlig er en normal utgang er alltid nitrist, og spillet medførte en del diskusjon etterpå.

Hvordan er det best å bruke det i denne meldesituasjonen?

Det kan ha noe for seg å definere posisjonen på begge disse måtene, så dette er nok kun et avtalespørsmål. Men jeg tipper svært få av selv veletablerte topp-par har klar avtale for denne situasjonen.

Det er mye å si i favør av sånn som Livgård tenkte om situasjonen, at 4 hjerter i neste runde var litt sånn fleksimelding. Men jeg må innrømme jeg uten spesiell avtale (og det har i alle fall ikke jeg med noen makker) hadde trodd det samme som Aa gjorde, at syd var kjempesterk.

Spørsmålet blir kanskje hva som er mest frekvent. Selv tror jeg kanskje det er viktigere å få vist den kjempesterke hånden med lang hjertefarge ved å doble først, så melde hjerter.

Nederland møtte i helgen Norge i treningskamp i Utrecht. Kampen fungerer også som en del av uttakskriteriene for Nederlands uttak av landslag til Bermuda Bowl i Lyon i august, et mesterskap Norge ikke er kvalifisert til.

For Norge stilte Christian Bakke, Steffen Fredrik Simonsen, Allan Livgård, Terje Aa, Christer Kristoffersen og Erik Berg.

Det ble kjempefin matching for det norske laget mot en naturlig meldaljekandidat i VM. Nederland vant, men de norske spillerne ga dem skarp motstand.

Opptatt på annet hold fikk ikke jeg sett så mye på kampen som ble overført på BBO.  Jeg "bakspilte" imidlertid nest siste sett. Da var det i noen spill veteranen på dette norske landslaget, Terje Aa som gjorde mest rett, begge gangene var kontrakten 4 spar. Med forbehold om at det som ble vist på BBO er riktig gjengitt bommet to spillere på de poengene du skal nå få se, men Aa gjorde det riktige hver gang.

Verdensmester (2011) Luuk Verhees var i 4 spar og fikk hjerter ut fra Christian Bakke, til liten, sekseren og esset. Nederlenderen startet bra med å slippe rundt kløver 10 til østs dame. Tilbake kom kløver.

Nå er situasjonen som kopiert fra en bok om eliminasjon og innspill. Nords to hjerter trumfes hos syd, syds tredje kløver hos nord, og A-K i trumf tas underveis. Om det passes på at syd er inne etter dette kan det spilles ruter for å slippe inn øst som må gi ruterfavør eller spille til dobbeltrenons. Men Verhees rotet det til med timingen. Da han skulle trumfe den siste hjerteren "glemte" han å ta den andre store trumfen før han tok den andre hjerterstjelingen:

Alt han behøvde å gjøre i denne situasjonen (han har nettopp trumfet kløver knekt) var å ta for spar konge, så trumfe hjerter dame og spille ruter. Vests kort dekkes billigst mulig, og øst blir innspilt og må gi favør.

Verhees glemte altså å ta for spar konge. Da han stjal hjerter dame og spilte ruter til øst kunne Steffen Fredrik Simonsen spille hjerter til dobbeltrenons, for idet syd stjal kunne Bakke stjele over med damen, og nord måtte stjele over den. Dermed ble det intet ruteravkast fra nord. Med en kløvertaper og TRE (!) rutertapere ble det en bet.

Terje Aa hadde ingen problemer i dette spillet. Hjerter og kløver ble eliminert, spar A-K tatt underveis, og dette ble sluttposisjonen:

Aa spilte altså ruter 10. Vest dekket, nord dekket med kongen og esset vant stikket. Så måtte øst spille ruter tilbake og gi nord for ruter 9, eller hjerter til dobbeltrenons som gir stjeling hos syd mens en ruter forsvinner hos nord - ti stikk. (I diagramsituasjonen kunne Aa godt ha spilt liten ruter til nieren eller syveren med samme resultat)

God bridge av Terje Aa i Nederland

Ikke lenge etter var det en motspillsprøve i 4 spar som måtte løses.

Ved alle bord ble det spilt 4 spar. Den ser ganske bra ut siden sparfargen sitter så snilt, 3-2 med kongen i saks. Det er bare to rutertaper og en spartaper ser det ut til.

Ikke der Livgård-Aa spilte motspill.

Aa spilte ut ruter 10 til Allan som tok ett stikk til i ruter før han fortsatte han med den tredje ruterhonnøren. Aa så ned på det der bordet (vest), og ganske riktig konkluderte han med at det ikke fantes noe bedre tidspunkt å sette i trumfknekten, i et stikk hvor makkeren ikke behøvde å følge med trumf...

Det var det som skulle til, vest måtte trumfe over, og da var Livgårds 10-8-3 blitt til to trumfstikk!

Med to trumfstikk til nord ble det altså en deilig bet i 4 spar.

Ved de to andre bordene jeg så på kastet syd en hjerter på den tredje runden ruter. Da var det ingen problemer for spillefører. Han fikk lov å trumfe lavt, så kløver til knekten, spar til damen og spar ess. Alt forsvaret kunne få i tillegg til de to ruterstikkene var ett trumfstikk til nord.

(ps. Jeg tror det er riktig at det neppe kan koste noe å sette i trumf knekt som Aa gjorde. Men kanskje burde nord ha spilt en liten ruter i tredje runde for å presse syd til å trumfe?) 

NEI! 

Europa er en verdensdel. Verdensdelens territorium fordeler seg på 46 suverene stater.

European Union er heller ikke ett land, på samme måte som USA - også en union - faktisk er å betrakte som en nasjon. Det er da en stor forskjell her fortsatt? Uten å starte en diskusjon om EU, eller ved hjelp av historiske, kulturelle og politiske facts forsøke å forklare at Europa faktisk fortsatt er en haug med veldig forskjellige, selvstendige nasjoner, må det være lov å si imot amerikanere som tydeligvis har begynt å se på Europa som en nasjon.

Disse tankene kom da jeg leste en tråd på bridgesiden www.bridgewinners.com i forbindelse med at USA har kvalifisert sine lag til VM i Frankrike i august.

USA har i alle år hatt retten til å stille to lag i hver klasse i VM. For alle andre enn amerikanere har det virket litt pussig og kanskje urettferdig. Men vi har stilltiende akseptert det. Jeg, og mange med meg, blir dog litt irriterte når amerikanerne seriøst sier de har for få lag med, og at det er urettferdig at Europa kan stille med så mange lag! Riktignok er USA en av verdens største bridgenasjoner, og med sin enorme bredde i toppen muligens også verdens beste bridgenasjon. Men arrogansen er til å bli kvalm av når de på ramme alvor uttrykker at de synes de er så gode at de burde få ha med enda flere lag enn de to lagene de allerede har etter de eldgamle reglene.     

USA 2: Grue, Pepsi, Fleicher, Moss, Martel og Rosenberg.

Etter at team Nickell (Nickell, Katz, Meckstroth, Rodwell, Levin og Weinstein) vant retten til å være USA 1 i Bermuda Bowl, sikret team Fleicher seg retten til å være USA 2. Nickell er utvilsomt et av verdens beste lag, men andrelaget er også knallsterkt. Det vil ikke være noen sensasjon om det er USA 2 som til slutt står på toppen av pallen i Lyon.

En annen regel fra gammelt av er at de to lagene fra USA ikke kan møtes i finalen. Så hvis begge er videre etter Round Robin og to Knock Out kamper må de møtes i semifinalen. Dette var vel bestemt slik for at de ikke skulle bli ren USA dominans, og i gamle dager var Bermuda Bowl på en måte å anse som en stormatch mellom USA og Europa. Det var ikke få finaler som ble spilt mellom spesielt Italias The Blue Team og USA.

Er det ikke greit nok sånn som reglene er, da? Jeg er ikke av de (få) som hevder at USA kun burde få stille med ett lag. Men å gå til den andre ytterligheten å si at "vi er jo så gode, vi, at vi burde få stille med flere lag, sånn som Europa" blir litt som da England ikke ville være med i det første fotball-VM fordi de andre var så dårlige at det ikke var noe poeng å arrangere noe slikt mesterskap. 

På Bridgewinners kom det i gratulasjonstråden for USA 2 sin triumf flere kommentarer fra amerikanere som sier de synes det er urettferdig at "bare" to USA-lag får stille i VM. Overaskende nok var det svært få som sa i mot. Her er et par av kommentarene som etter min mening oser av arroganse: 

"Too bad USA is not allowed an extra team."

"One reason Europe has done well is that it is allowed to enter more teams."

Kun en mann sa ordentlig i mot, engelske David Gold. Som en bridgens Dr. Stockmann (En folkefiende) dundret han løs, først med kraftig, engelsk sarkasme:

"It is unfair that countries other than the USA are allowed to compete for the World Championship, yes. Someone fix the rules!"

Gold var videre saklig nok, og han til og med unnskyldte seg for å ha "hi-jacked" gratulasjonstråden. Hans hovedpoeng var at Europa ikke er bare ett land:

 "I don't object to USA getting two teams actually but I am surprised that such educated people talk about Europe as though it is the United states of Europe! (verses the United States of America). When Germany won the last world cup (soccer), do you think we all took to the streets of London waiving Bratwursts!?"

Nettopp! Vi er faktisk fortsatt en haug med selvstendige nasjoner her i Europa. Det kan ta hundrevis av år før vår nasjonale identitet blir at vi føler oss som Europeere heller enn som nordmenn, tyskere, engelskmenn osv., hvis det da skjer i det hele tatt noen gang (jeg tviler).

Vi nordmenn holder med norske lag, og jubler vel egentlig ikke mer om en annen europeisk nasjon vinner enn om en nasjon fra en annen verdensdel står på toppen. Hvis vi ikke gjør det så bra selv så kanskje vi holder litt mer med våre naboer enn andre land, i alle fall kan vi heie på danskene (og finnene og islendingene), og kanskje til og holde med svenskene på noen tidspunkt hvor vi ikke er opptatt av å "hate" dem .

Joda, å bygge ut systemet sitt er i utgangspunktet en god ting.

Å ha mange, gode avtaler for å kunne melde mange forskjellige håndtyper med styring vil gi poeng. Men det er noen fallgruver med å spille avansert.

For det første må avtalene huskes. Ikke sjelden glemmer en eller begge en konvensjon som sjelden oppstår, og det kan fort føre til grusomme tapsspill, et trist paradosk siden man altså taper poeng fordi man har en god konvensjon på repertoaret!

For det andre kan en jungel av konvensjoner og avtaler noen ganger overskygge det enkle og logiske.

I gamle dager greide vi oss ganske bra med vanlig Blackwood. Da Key Card Blackwood kom for mange år siden – eller fem ess Blackwood som mange kalte det - kom det en liten stund argumenter som at "da kan vi ikke melde fine slemmer som KUN avhenger av en finesse i trumf, for eksempel om trumffargen var AQJ10x mot 98xx hvis det manglet kun ett ess utenom, resten var tett. Dette fordi svaret på Key Card ville vise at det manglet to Key Cards, og det kunne jo være to ekte ess.

Men skeptikerne til det nye, litt mer avanserte tidde ganske raskt stille. Fordelene med Key Card Blackwood var bare alt for mange.

Nå er tilsynelatende "alt" Key Card for de fleste makkerpar. Det behøver ikke være slik, og det kan være en fordel med noen håndtyper at bare antall ekte ess vises. Kongen i det som blir trumffargen når det skal svares på 4NT behøver ikke ha noen betydning verken for lilleslem, eller faktisk også for storeslem av og til. Det skal du snart få se et eksempelet på.

Noen bruker ekstra avanserte former for ess spørring, for eksempel CRO-Blackwood (color-rank-odd) hvor man før vite eksakt hvilke ess makkeren har. Andre har faktisk seks-ess Blackwood på repertoaret! Hva er det?

Det er når makkerparet har meldt og støttet hverandre i to farger (for spesielt interesserte, se her), det heter egentlig Six Aces Roman Key Card Blackwood.

Alt dette er kanskje vel og bra, og de som er edsvorne tilhengere av slikt har gode eksempler og argumenter på lager. Men så er det nå en gang slik at det enkle kan godt være det beste. I en turnering denne uken kom et spill hvor enkel fire ess Blackwood var tingen. Og i meldesituasjonen som oppstod er det vel egentlig ikke noen god grunn til å spille 4NT som Key-Card? (Giver syd, alle i sonen)

Er dette Key Card Blackwood? Og i tilfelle svaret ditt er ja, hvorfor?

"Hvorfor" spør jeg her fordi i denne meldesituasjonen er det uhyre enkelt å fastsette trumfen. De aller fleste har en eller annen konvensjon for å kreve til utgang med støtte i åpnerens farge, vanligvis Stenberg over majoråpning. Det tar bare en melderunde, eller noen få sekunder å fastsette trumfen for så å melde 4 grand som Key Card Blackwood hvis man har fått utlevert en ren "Key Card hånd", noe som egentlig skjer veldig sjeldent. Som oftest har man grunn til å ta det litt med ro med gode kort.

Nå er det heller ikke ofte man har bruk for fire-ess Blackwood, men å avtale alt (for eksempel sist meldte farge hvis ikke noen farge er støttet) som Key Card Blackwood er rett og slett latskap hvis det finnes en enkel måte å fastsette trumfargen på. Vi har neppe så dårlig tid at vi ikke kan ta med oss en melderunde til på veien?

Så blir spørsmålet: når har vi bruk for simpel 4-ess Blackwood? Sjelden, men det skjer. Og det skjedde altså i en parturnering denne uken:

Syd hadde absolutt fått utlevert en meget spesiell hånd, og ikke skal jeg hevde at dette er frekvent! Litt overraskende åpnet makkeren med 1 spar! Nå kan selvsagt syd melde litt frem og tilbake og forsøke å få fastsatt ruter eller hjerter som trumf. Men det er ikke sikkert det lykkes...

Det enkle er ofte bra. Hvis man her spiller med fire-ess Blackwood må man gå den ikke akkurat så lange omveien om 2 grand - Stenberg - hvis man ønsker å bruke Key Card Blackwood. Hvis 4 grand direkte over 1 spar er Key- Card er syd i trøbbel om han får to Key Cards fra makkeren. Det kan være spar ess og kløver ess hvor storelslem er opplagt, men det kan også være A-K i spar nord har! Da blir storeslem litt for dumt om motparten casher kløver ess...

Eksempel 1

Her viser nord på 4NT (hvis "alt" er Key Card uten at en farge er støttet) to nøkkelkort, og syd vet ikke hva han skal gjøre.

Eksempel 2

Her har nord en svakere åpning, men han har det som behøves, de to sorte essene. Hvis syd kan få spurt etter ANTALL ESS er han på trygg grunn og kan melde storeslem (i grand).

Merk altså at i eksmpel 1 har åpneren er klart sterkere hånd enn i eksempel 2, mens syd har den samme hånden i begge eksemplene. Men det er i eksempel 2 at det står i storeslem. Det er bare om å gjøre å finne det ut!

Da spillet forekom forleden, og ga inspirasjon til å skrive om dette ble det diskutert blant spillerne. Jeg innså raskt at dette ikke er frekvente saker. Men at det har noe for seg å definere noen slike situasjoner er opplagt.

Er hopp til 4 grand alltid et spørsmål?

Det er for eksempel mange som spiller med at et hopp til 4 grand alltid er Blackwood, og for de fleste Key Card med sist meldte farge som trumf om ingen farge er støttet. Men å spille det slik er i de fleste situasjoner meningsløst, og ren latskap. For du kan godt ha bruk for 4 grand til å vise noen annet (se nedenunder), og i de fleste sånne situasjoner kunne han som hoppet til 4 grand simpelthen ha støttet makkeren i en kravsituasjon for dermed å fastsette trumfen, og så kan han i neste runde bruke Key-Card. Dermed kan vi få med oss to ting. Fordi:

De situasjonene jeg her tenker på er ofte om åpneren har vist to farger, og svareren ikke har tilpasning til noen av dem, men en sterk nok hånd til at det kan stå slem. Det er vanskeligere å melde slike hender enn de med tilpasning hvor man jo bare kan støtte (i en kravsituasjon), eller melde 4.farge krav og så støtte!

Så hva kan 4 grand brukes til i en slik situasjon? Jeg mener det kan være mer bruk for det til å si at han som hopper til 4 grand sier han rett og slett er for sterk for 3 grand, at slem kan stå. Altså er det en generell sleminvitt uten trumfstøtte. Hvis man har trumfstøtte, hvorfor ikke ta seg tid til å avgi en støttemelding først?