I rundekampene er vi kommet frem til 5.runde, den nest siste utslagskampen før lagfinalistene er klare.

Så langt er det publisert tre resultater; Lundamo har slått ut Grand BK 2, ett lag fra Bergen Akademiske BK er klar for sjetterunden etter å ha slått ut sine klubbkamerater, og Nøtterøy BK slo ut OBK/Kløverknekt.

Fra den sistnevnte kampen tas med et spill hvor Nøtterøys N/S-par meldte veldig godt, men nord mente selv han kanskje ikke tok den beste avgjørelsen til slutt?

Syds 4 ruter viste kortfarge, kløvertilpasning og en god hånd, 4NT var Key-Card Blackwood, og 6 kløver viste to Key Cards (essene og trumf konge). Det var nok til at nord satset på 7 kløver i god tro på at syd har en bra hjerterfarge. Så kom overraskende vest med en gang til etter at ingen hadde hørt noe fra ham siden meldingene var på ett-trinnet! Hva skulle nord gjøre nå? Det er klart 7 grand kan være nedlegg om syds hjerter er god nok, men er det noe sånt som A-Q femte han har i hjerter er det fare for at den fargen kan sitte 4-1, og i så fall er ikke 7 grand tingen. Harald Berre Skjæran valgte å kravpasse som en invitt til 7 grand. Etterpå omtalte han sin egen melding som litt for forsiktig. Og slik kortene så ut hadde de faktisk 7 grand i kortene, men sannelig en uvanlig 7 grand med kun 27 hp til sammen! .

. .  

N/S meldte godt som fant frem til storeslem i kløver. Idet vest sprekt stampet er vel fornuftig nok å ta "pengene", dvs. sikre seg det de kan få fremfor å "gamble" på 7 grand. Over nords kravpass (invitt) doblet syd. Han (Kenneth Syversen) hadde meldt hardt nok tidligere og burde ha tett hjerter eller A-Q-J i alle fall for å si 7 grand. Men det var tretten stikk N/S, kløver satt 2-1 og hjerter knekt satt fjerde hos øst og kunne fiskes opp.

I 7 ruter doblet ble det fem doblede bet (han tapte to i spar, ett i hver av fargene hjerter, ruter og kløver), +1400 til N/S. Og det var godt nok! Ved det andre bordet hadde nemlig ikke N/S en gang kommet frem til lilleslem og noterte seg for +710 i 4 hjerter. Dermed ga spillet 12 IMP til Nøtterøy BK som vant kampen med 21 IMP.

VM (Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl) spilles i Lyon, Frankrike i august. Som nevnt i min kommentar til den norske landslagstroppen er dessverre ikke Norge kvalifisert verken i åpen klasse eller dameklassen. Det blir likevel helt sikkert mange nordmenn på plass i Lyon for å spille World Transnationals Teams som foregår mot slutten, idet lagturneringene har kommet i gang med sluttspillet.

I Bermuda Bowl blir det likevel nordmenn i aksjon. Tor Helness og Geir Helgemo stiller som vanlig for Monaco. Denne uken ble det bestemt at også undertegnede er klar for Bermuda Bowl for fjerde gang siden 2011, det på New Zealand sitt lag. "Helgeness" sitt lag har selvsagt soleklart større sjanser til en topp plassering enn New Zealand, Monaco blir en av gull-favorittene. Men i bridge-OL i Polen i fjor overrasket New Zealand og kom helt til kvartfinalen. Om den hadde blitt vunnet ville det ført til GeO og lagkamerater mot selveste "Helgeness" i semifinalen! Det skjedde dessverre ikke, men både jeg og mine lagkamerater (samme lag som i Polen) ser veldig frem til å få bryne oss mot verdenseliten i Lyon. 

Vakre Lyon blir åstedet for årets VM

Den norske modellen med landslagstropper som lagene etter hvert blir tatt ut fra, og ingen uttaksturnering (trials) som i mange andre land, blir selvsagt diskutert. Opplegget i New Zealand er mye verre, nesten en farse. Uansett hvem som blir tatt ut blir det heftige diskusjoner etterpå, og det er fordi kriteriene uttakskomiteen bruker er temmelig uklare. Denne gangen var det likevel ingen bombe at det åpne laget ble identisk med laget som spilte bridge-OL i Polen i fjor. Men de høye herrer liker å være generøse og la mange forsøke seg, og sender derfor ikke det samme laget til Asia Pacific Championship (omtrent som EM i Europa) i juni, noe som ville vært en ypperlig oppkjøring for VM-laget. New Zealandske landslags største problem er mangel på internasjonal matching, ganske naturlig pga. vår håpløse geografiske posisjon. Men sjefene bryr seg ikke om det, her er det visstnok mer viktig å gjøre mange fornøyde. Så blir det motsatt, mange misfornøyde og fryktelige hylekor i flere variasjoner.

Butlerberegning i noen bestemte turnering er ett av kriteriene for uttak av våre lag. Det er etter min og andres mening hårreisende, i alle fall om man vurderer parenes butlerscore på kort sikt, og spesielt hvis resultatene blir regnet ut i store felt hvor nivået er ujevnt. I den ene uttaksturneringen var det slik at Ø/V i de siste kampene fikk utleverte en rekke utganger og 4-5 slemmer som enkelt ble vunnet. De som satt den retningen behøvde ikke spille godt. Bare de meldte 80% av de ganske opplagte utgangene og slemmene ville de få god pluss på butleren fordi en haug med par langt ned på resultatlisten rotet det til i mange av de spillene. Satt man mot et godt par og så på at de meldte alt var det bare å notere seg for -50 IMP på 14 spill, uten å lagt et feil kort.

Slike runder får alle, både minus- og plussrunder, men i en enkelt turnering kan det slå veldig skjevt ut. Over (lang) tid jevner nok den faktoren seg ut. Men hvis butlerberegning skal brukes for å se på hvor godt et par har spilt må man se det over mye lengre tid, ikke over et par turneringer, men kanskje over et par år. For å vinne ut hvor godt (eller dårlig) et par har gjort det i en enkelt turnering må man gå inn å analysere det som har skjedd.

Her et eksempel på hvordan butler-impene slår ut tilfeldig uavhengig av om du gjør noe godt eller dårlig, eller gjør ingen ting egentlig. Spillet er fra den siste en av de såkalte "trial-turneringene våre.

Du har fått utlevert 17hp, og temmelig overraskende åpner makker med 2 grand, 20-21!

Hva melder du?

Svaret er vel 7 grand, vi har 37-38 hp, og da nytter det ikke å finne ut noe mer enn at det trolig er tretten stikk. Og det ble hva mange meldte uten å tenke særlig mer over det. Eneste bekymring kan være at makker har oppgradert en 19-poenger til 20, så har vi «bare» 36 poeng til sammen og kanskje mangler ett ess! Løsningen på det er å ta det litt rolig, for eks. melde Stayman (Puppet Stayman). Da kan du få satt en trumffarge (enn så lenge, du melder grand til slutt). For eksempel om makker sier 3 grand på 3 kløver kan du melde 4 kløver naturlig. Over et cuebid fra åpneren kan du så melde 4 grand for å forsikre deg om at det ikke mangler ett ess.  Siden det ikke gjør det avslutter du med 7 grand. Hvis du har litt dårligere tid så melder du 7 grand direkte over 2 grand. Og slik alle kortene så ut tar spillet like liten tid som meldingsforløpet:

Meldt og vunnet 7 grand burde ikke gi utslag i dette spillet. Men i et stort og ujevnt felt er det alltid flere som bommer og spiller lilleslem, sogar noen par i utgang! De som satt N/S og noterte +2220 fikk hele 7 IMP på butleren, og de som sitter i mot har vel ikke fortjent minuspoeng i det hele tatt. Hvis det er mange slike spill kan butlerresultatene bli et lotteri. 

I samme kamp slo dette spillet kraftig ut, både i kampresultatene og på butleren:

Det er ikke unaturlig å melde 6 spar med dette. Kontrakten har noen sjanser selv om ikke spar dame faller som den gjorde i Auckland.

Men hvem blir spillefører i 6 spar?

Det avhenger av hva slags system man bruker. Svært mange spiller nå til dags med såkalte "kløverføringer", dvs. svarene på åpning 1 kløver viser fargen over (for eks.:1 hjerter viser minst fire spar). Opplegget er godt, ingen tvil om det. Men med sterke svarhender kan det noen ganger få en utlisiket effekt, den svakeste hånden blir spillefører om det er tilpasning i svarerens majorfarge. Her har nord og syd omtrent like gode kort, og da er det ofte tilfeldig hvilken hånd som egner seg best som spillefører. Etter "kløverføringer" går det 1 kløver 1 hjerter (nord) som viser spar, og syd blir spillefører i sparkontrakt. I dette tilfellet utgjør det en stor forskjell. Hvis syd blir spillefører er det mye vanskeligere å vinne 6 spar om vest spiller hjerter ut. Selvsagt kan slemmen vinnes ved å gå opp med hjerter ess, ta ut trumfen i tre runder siden damen komfortabelt faller, og så kaste en hjerter hos syd på den fjerde ruteren. Men spillefører vet ikke at det sitter slik, og om utspillet er fra hjerter konge kan det være et bortspill å ikke ta hjerterfinessen.

Omtrent to tredeler av N/S-parene meldte 6 spar. Av de vant de fleste kontrakten, men ni sydspillere gikk bet etter hjerterutspill.

Norge klarte ikke å kvalifisere seg for Bermuda Bowl 2017 (i Lyon), og nå har ikke vårt lag vært med i den mest prestisjetunge VM-turneringen siden 2009 i Brasil. I år er det Nordisk mesterskap (tidlig i juni) som er målet, men det vil også bli sendt et norsk landslag til Yeh Brohs Cup (i juli). Dessuten har Norge sagt seg villig til å stille i en landskamp mot Nederland som et ledd i nederlendernes oppkjøring til Bermuda Bowl i august.  

Christian Vennerød har tatt en landslagstropp som grunnlag for senere uttak til representasjonsoppgaver. Det er klart dette er gjort med henblikk ikke bare på de nevnte oppgavene, men med sikte på å få god oversikt over aktuelle par for å sette sammen det best mulige laget til EM i 2018. Nå skal Norge tilbake i toppen, og det skal skje ved å bli på topp-6 i EM 2018, en plassering som i så fall gir VM billett i 2019. Jeg fikk noen ord fra Vennerød rett etter hans uttak av landslagstroppen i åpen klasse, 2017.

Vennerød: "Tanken med en så stor tropp er å markere både de mest aktuellle spillerne, og også å ta ut de mest lovende, kanskje litt på sikt". 

Her er den nye troppen:

Her er det noe (litt) nytt, og endel "gammelt". Noen av parene har spilt sammen i en årrekke, men det er også noen par som har vært på landslaget de siste årene som nå har slutte å spille sammen. Dermed er det noen nye kombinasjoner også. Ikke helt ideelt, for etablerte, langvarige makkerpar med internasjonal erfaring er trolig det som skal til for å lykkes internasjonalt. Men de nye parene er spennende. Normalt antas at nye makkerpar behøver 3-5 år for å etablere seg og bli stabile nok, men det kan kanskje ta kortere tid om de to spillerne på en måte kommer fra samme "bridgekultur", og det gjør egentlig de fleste norske toppspillere.

Det er i mine øyne positivt å se at Vennerød har tatt med noen unge navn. Dette er riktig satsing på sikt, og det er en inspirasjon for disse unge spillerene som forhåpentligvis pga. av tilliten vil satse skikkelig fremover. Det er imidlertid ikke nok å satse på hjemmebane. Internasjonal matching må til for å få den tøffheten som må til for å kunne gjøre det bra i EM og VM. De aller ferskeste fjesene blir imidlertid neppe å se på EM-laget i 2018, men en skal aldri si aldri. 

Christian Bakke - spennende spiller for fremtiden

De norske landslagene de nærmeste årene må slik jeg ser det bygges rundt Boye Brogeland og Espen Lindqvist, et par som gjentatte ganger har vist de er i verdensklasse. Bak dem er det nå ganske åpent. Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen har også vært med mange år på landslaget, og de har vist, delvis i EM, men spesielt i andre internasjonale turneringer at de har nivået inne. Nå er de tatt ut i et tremannspar (!), noe jeg aldri har sett før. Det antar jeg betyr at det er ikke sikkert de to vil spille sammen. Thor Erik har spilt en del med Fredrik Helness i det siste (bl.a i Cavendish) som står oppført tremannsparet. Fredrik er også en meget spennende, ung spiller.

Fredrik Helness - kan han ta pappa Tor sin rolle på det norske landslaget?

Det er sikkert noen som mener at det mangler noen i Vennerøds tropp, eller at det er noen ser tatt med som ikke har noe der å gjøre. Sånn er det alltid med slike ting. Jeg forstår han som at det det ikke er 100% låst til de spillerne som står på listen nå.

Vennerød: "Dette er ikke en ferdig definert tropp, spillere kan fjernes og legges til"

Selv synes jeg det er spesielt overraskende at ett par ikke er funnet plass til i troppen.

Ole Berset vant 1.divisjon og toppet butleren sammen med Bjørn Olav Ekren

Vennerød presiserer at internasjonal satsing og resultater er viktig for hans vurdering når han vil ta ut laget til de forskjellige representasjonsoppgavene. Det synes jeg er riktig. Men at ikke Berset-Ekren en gang er funnet verdige en plass i troppen er i mine mange andres øyne merkelig. Det har spilt sammen i mange år nå med solide resultater på norsk jord. Paret deltok på det norske laget i EM i Ostende for noen år siden uten å lykkes helt. Men parets potensiale må være uomtvistelig. Ekren er en toppspiller, og en meget dyktig system-mann. Berset er etter min og mange andre mening en av de aller beste norske spillerne, slik jeg ser det på topp-5 listen over enkeltspillere, og det har han vært i mer enn tyve år. Innsatsen i siste seriemesterskap var fremragende. 

Med den informasjonen jeg sitter inne med skal Berset og Ekren spille sammen i åpent EM i Italia i juni. Med bra resultater der vil det forundre meg mye om ikke de raskt blir innlemmet i Vennerøds tropp.

De skal bli spennende å følge utviklingen for denne troppen, og for de landslagene som skal forsøke seg internasjonalt fremover. Det er på tide med noen plasseringer litt høyere oppe enn vi har vært vant med i flere år nå, men i de to siste EM har det åpne laget definitivt nærmet seg toppen.  

Selv om bridgen ikke har fått helt grepet på skoleverket med hensyn til å undervise bridge er det noen hyggelige initiativ fra tid til annen. På Steinerskolen i Trondheim ble det i februar holdt bridgekurs for syvendeklassingene med Ole Jonny Tøsse og Inger Hjellemarken som kursledere. Kristin Osen har sendt meg dette leserbrevet:

Fire mandager i februar har 7. klasse ved Steinerskolen i Trondheim hatt tilbud om å lære bridge. Inger Hjellemarken og Ole Jonny Tøsse har arrangert lynbridgekurs en times tid i klasserommet etter skoletid. Sånn ca. likt med gutter og jenter som deltok. Medlemmer fra bridgeklubbene i kretsen assisterte under kurset. Elevene har lært å ta stikk, rangere farger, telle honnørpoeng, enkle åpnings- og svarmeldinger og føre enkelt regnskap.

 Elivya Mariell, Ingeborg, Elli Marisol og Tale Sofie i aksjon 

Onsdag 1. mars hadde elevene som har gjennomført kortspilløktene en liten turnering. Vi spilte 3 bords singel hvor Terje Aa og jeg steppet inn for å få fulle bord. Inger hadde en like stor gruppe med lynbridge for foreldre, klassevenner som ikke som ikke hadde vært med tidligere og søsken som hadde lyst til å spille kort.

Ole Jonny var TL på singelturneringen. Selv om vi ikke rakk over så mange spill, var det virkelig engasjement blant deltakerne. Vi opplevde at de hygget seg med å spille bridge; Det var latter, spillglede og mye god kommunikasjon rundt bordene.

"Ganske fantastisk å se hvor stor glede barna hadde av å spille kort og selv om det naturligvis skortet en del på det bridgefaglige, er jeg sikker på at de har fått en positiv holdning til bridgen", sier Ole Jonny. Ole Jonny forteller at han også fikk noen spørsmål som han ble svar skyldig på, bl.a. hvor mange poeng de måtte ha for å bete motparten når motparten hadde 26 poeng.. :) På et annet bord spurte syd hva hun skulle melde etter det hadde blitt åpnet til venstre for henne med 1ru, makker hadde gått inn med 1sp, 2ru til høyre og hun hadde ganske gode kort med 5-korts spar. Det var da jeg så at meldingsforløpet egentlig hadde gått 1sp med henne, 1ru inn, 2sp med makker, 2ru til høyre for henne... Uansett fant de kontrakten 4sp til slutt :)

Alle vant en pose Bridgeblanding. Tale Sofie Øvrelid Selvig vant turneringen og fikk en liten skål i tillegg.

Gøy med bridge: Thomas Tøsse, Tale Sofie, Vivian og Ingeborg spilte turnering.                                                                                      

Så drakk vi brus, spiste pizza og kake og viste juniorfilmen som ble laget på Jessheim før vi dro hjem. Rektor på skolen var innom ved oppstarten av kurset og kom også innom under avslutningsturneringen. Han sier at han var sikker på at elevene har fått med seg verdifull kunnskap og erfaringer de kan bygge videre på senere. Skolen oppfordrer Inger og Ole Jonny til å gi alle elevene ved skolen en innføring i bridge.

Som tidligere nevnt så er undertegnede mottagelig for innspill fra lokale turneringer, og gjerne også fra klubbspilling. Det er helt klart at det ikke bare er i store mesterskap eller i internasjonale turneringer det forekommer god og/eller interessant bridge! Derfor står denne oppfordringen ved lag, send gjerne inn spill, historier eller resultater, så er det en god sjanse for at det og kanskje en lokal helt blir fortalt om her i bloggen min.

Dette spillet er fra Samnanger BK.

Du er altså i 3 grand som vest og får hjerter 5 ut fra nord. Det virker naturlig å lasjere hjerteren, og kanskje ligge unna de to første i tilfelle hjerteren sitter 5-3 som langt i fra er umulig etter åpning 2 hjerter i disse soneforholdene. Hvis du gjør det vinner syd de to første hjerterstikkene og spiller (aktuelt) kløver, selv om kanskje spar 10 i skift ville vært bedre motspill. Vest legger kløver knekt og nord følger med liten, godt motspill da det gjør det problematisk med overgang til hånden (vest). Da spillet forekom fulgte ruter til knekten og kløver til damen og kongen. Dette var igjen:

Som du ser er det ikke noe inntak til vest, men nord er inne og må spille et kort. Nå satte nord press på spillefører ved å denge spar konge i disken. Glimrende motspill! Hvordan kan spillefører løse dette problemet? Selv etter nords gode motspill har spillefører en sikker mulighet slik kortene sitter fordelt, men han vet jo ikke at det sitter slik; det er ruter 10-9 dobbel hos syd. Han kan simpelthen stikke med spar ess og spille liten ruter mot Q-8. Syds andre ruter kommer på, vest legger damen og får inntak på ruter 8!

Et annet bra forsøk er å stikke med spar konge med esset og spille knekten. Hvis ikke syd kvitter seg både med tieren og nieren tar spillefører for ruter ess og spiller en tredje spar. Syd blir da innspilt med kun hjerter igjen og må gi spillefører inntak til kløverstikkene på hjerter ess. Men hvis syd avblokkere spar 10-9 under ess-knekt unngår han det innspillet. Øst har etter syds avblokkering av sine store spar tett spar unntatt åtteren, og han spiller spar. Men nord vinner med åtteren og spiller inn bordet i spar. Den femte sparen står, men til slutt må nord få ett stikk i ruter, og det gir beten for forsvaret får 1+2+1+1 stikk,totalt fem. Så vinnervarianten etter denne utviklingen av spillet er å satse på 10-9 dobbel i ruter hos syd.

Kontrakten kunne imidlertid vært vunnet på en enklere måte, men bare hvis spillefører stoler på at syd har seks hjerter. Hvis hjerterspillet i starten stikkes andre gang har forsvaret kun ett stikk i den fargen, og det gjør at det blir mindre press på spillefører senere (N/S har færre stikk...). Kløveren godspilles, og nord ligger unna slik at ikke det er overgang fra øst til vest i den fargen. Så, inne på kløver konge må nord spil!e spar konge. Forskjellen er nå at spillefører kan ligge unna, ta neste spar og spille en tredje stor spar før han fortsetter med en fjerde sparrunde som går til nord. Han blir innspilt og må gi vest inntak. 

(GIB forteller oss at ti stikk er mulig å vinne, men det er med åpne kort (double dummy). For å få til det vinnes andre hjerter før kløveren godspilles og nord stikker ikke første kløver, så det samme problemet med overganger. Idet nord spiller spar konge (beste motspill) vinnes, og så satses "blindt" på at ruter 8 gir inntak som beskrevet i det første hendelsesforløpet slik spillet foregikk ved bordet. Men dette er ikke godt spilt, det er bare mulig om man vet kortsitsen)

Det diskuteres ofte hva som er beste system, eller oftere hva som er beste løsning i bestemte meldesituasjoner. Hva som egentlig er best er ikke alltid lett å bevise, og det er i mange tilfeller slik at den ene varianten kan fungere i ett spill, andre varianter for å løse meldesituasjonen i andre spill.

Det man må tenke på når man velger en bestemt avtale med makker bør baseres i hva man ønsker å dekke i den situasjonen, og stikkordet er frekvens. De variantene som dekker/løser kort som oppstår ofte er best å bruke. Men det kan være litt uklart av og til. Det aller viktigste er at du og makker har klare avtaler for så mye som mulig. Da vet man (begge) i alle fall hva som foregår når meldesituasjonene oppstår, og mye kan løses bare på grunn av det.

Forleden kom en leser av denne bloggen til meg å ville diskutere en enkel meldesituasjon som mange kanskje ikke har reflektert mye over. Men det er to skoler også for denne situasjonen.

Hva betyr dobler her? Og hva betyr 1 hjerter eller 1 spar?

Noen sier at her viser østs 1 hjerter eller 1 spar femkorts farge. Det mener jeg de tror pga. en misforståelse, de blander antagelig sammen situasjonen med 1 i minor og innmelding 1 hjerter. Da (1 hjerter inn) går det an å spille med at dobler viser eksakt firekorts spar mens 1 spar viser minst fem spar (det er andre løsninger for dette, men den nevnte definisjonen er den tradisjonelle). I vårt eksempel (innmelding 1 ruter) er det imidlertid en annen problemstilling, øst kan ha begge major, og han kan ha kun firekorts i den ene majorfargen og for eksempel singelton eler dobbelton i den andre. Han må med brukbare verdier melde da også, og det vil bli en dårlig konvensjon om øst må doble med for eksempel singelton hjerter og firekorts spar (gjettverk for åpneren senere).  

Moderne stil

Mange spiller med såkalte "kløverføringer", dvs. svarene på ett-trinnet over 1 kløver viser fargen over. I vår meldesituasjon spiller de fleste av dem med at dobler her viser minst fire hjerter og 1 hjerter viser minst fire spar. Det vil ofte fungere greit, spesielt om ikke motparten melder aktivt. Da kan Ø/V få brukt (kløverførings)systemet sitt på samme måte som om det ikke hadde kommet noen innmelding. Men svakheten med denne varianten i forhold til den jeg sverger til er at en eventuell spartilpasning kan bli vanskelig å finne om syd i eksempelet over melder, spesielt om han for eksempel hopper til 3 ruter.

"Gammeldags" stil

Min løsning for denne posisjonen er å spille en tradisjonell versjon av dobling av innmelding 1 ruter, dvs. at doblingen viser begge major, normalt eksakt 4-4. Da får svarhånden vist to farger med en melding, og vest vil bli satt i en god posisjon for sine videre vurderinger.

Jeg mener bestemt at dette er best selv om jeg ikke alltid får noen forståelse for det av enkelte "kløverføringstilhengere", noen av dem ser nesten ikke problemet kan det virke som (eller vil ikke se det?).

Det kan hende fordelene med å spille slik eller sånn er stor selv om det også medfører ulemper, og det er litt nytteløst å argumentere om det. Det blir opp til hver enkelt hva man avtaler, men jeg synes argumentasjonen for dobler som 4-4 i major er god, og synes selv at de som ellers spiller med "kløverføringer" ikke behøver være så "religiøse" i forhold til det at de ikke kan definere en posisjon hvor det ikke er overføring.

De to alternativene er altså slik:

1.

Svar:

Dobler = minst fire hjerter (kan ha fire spar også)

1 hjerter = minst fire spar (som om de ikke var noen innmelding)

1 spar = 1NT svar, eller minororientert hånd (som uten innmelding)

2.

Svar:

Dobler = 4-4 i major

1 hjerter/1 spar = naturlig, minst firekorts farge

Doblingen bør som oftest vise eksakt 4-4, med lengre farge i en av major meldes normalt den først. (Det kan dog tenkes hender hvor det kan være lurt å doble med eksakt fire spar og minst femkorts hjerter og ikke så sterke kort, for da kan han om det ikke viser seg å være spartilpasning senere komfortabelt konkurrere med hjertermelding for å vise 4-5 eller 4-6. Hvis han starter med 1 hjerter med slik fordeling og ikke så mange HP kan han få en vanskelig melding i neste melderunde).

Selv om det spilles med "kløverføringer" og variant 2. avtales for denne situasjonen, kan de over innmelding 1 hjerter fortsatt bruke dobler som minst fire spar og 1 spar for å benekte spar (i tråd med kløverføringsopplegget). I den situasjonen er det nemlig bare en "ledig" majorfarge så det blir mye enklere.

La meg eksemplifisere problemet som kan oppstå, men som løses greit ved at svarhånden i denne meldesituasjonen viser begge sine majorfarger med en melding -  dobler. (eksempelet er fra en turnering forleden)

Vest sitter med:

Hvis det spilles med alternativ 1. har ikke vest noen god melding nå. Han vet bare at makkeren har minst fire hjerter, og å melde kan føre helt galt av sted. 

Hvis derimot alternativ 2. er det man bruker vet vest at Ø/V har 4-4 tilpasning i spar! Slik sæ Ø/V sine kort ut, og det var mange som lot N/S spille 3 ruter! 

Hvis dobling av 1 ruter kun viser hjerterfarge (4+) er Ø/V i trøbbel. For vest som bare vet om hjerterfarge hos øst er det ikke trygt å melde. Øst kan kanskje melde en gang til, men kan vel neppe lastes for å gi opp over 3 ruter idet vest passer i andre melderunde?

De som spiller tradisjonelt i denne possen dobler 1 ruter for å vise 4-4 i major, og spartilpasningen er funnet. Motparten vil selvsagt ikke få spille 3 ruter!

Merk at Ø/V i dette eksempelet har en kjempefin sparkontrakt, ofte står det ti stikk!

Utspill er noe av det tilfeldigste i bridgen. For en tid tilbake sa verdens beste bridgespiller Geir Helgemo at det er ingen del av bridgen han har tapt flere poeng på enn utspill.

I endel spill er det nokså opplagt hva som er riktig/beste utspill, men ikke sjelden føles det som om det er rent lotteri. Og dreier det seg om en slem er det enorm sving på gang, ofte avgjørende for kampen, og kanskje for utfallet av hele turneringen.

Her er et par utspill fra en lagturnering forleden, og de kostet flesk om valg av utspill ble bom. Ofte hører man spillere som har bommet utspillet klager på uflaks, og noen ganger er det vel også det. Men av og til bør utspilleren gå i seg selv og kanskje innrømme at det ikke var uheldig, men dårlig bridge.

Her kan sikkert noen innvende at nord burde hoppet til 4 spar første gangen det var hans tur til å melde. Jeg satt selv nord og valgte 2 spar, men jeg er enig i at det var en slapp melding, det er bedre å tråkke til med det samme. Så var det et nytt valg i neste melderunde: bør det stampes i 6 spar? Det er sikkert ikke så altfor kostbart, men det er fatalt om det viser seg at 6 kløver er bet. I ettertid har jeg kommet frem til at det trolig i lange løp er riktig å stampe, det står sikkert oftere 6 kløver enn det er bet.

La oss si du passet på 6 kløver. Hva spiller du ut? 

Jeg synes sparutspill er håpløst i denne settingen, så de tre sparhonnørene får være i fred. Kan singel ruter være tingen? Hvis makker har ruter ess gir det en ganske automatisk bet med stjeling i andre stikk. Hvis han ikke har det, kanskje spillefører tar ruterfinesse om øst har bare A-Q i toppen av fargen i tro på at du forsøker å lure han med ruter ut fra kongen? Nei, dette er alt for romantisk, eller rett og slett naivt. Ruter ut er nok bare riktig om syd har ruter ess.

Hva med hjerterutspill?

Jeg fingret lenge på hjerter 4, men klarte ikke få slengt kortet på bordet. Sparhonnørene fikk være urørte, men jeg valgte til slutt å spille ut ruter. Slik så hele spillet ut:

Syd forlangte tretten stikk med det samme ruter ess vant første stikk. Hjerter ut beter kontrakten enkelt. Denne utspillsbommen gir 11 IMP ut i stedet for 11 inn om motstanderene er i utgang, 22 IMP i sving. Nordspillerne som gjør slikt (bl.a. meg) føler nok at de har vært uheldige, men skal man være helt ærlig er det svak bridge! Slik her beskrevet har nord både meldt dårlig og valgt et dårlig utspill, selv om ruter ut kanskje kunne vært blink en sjelden gang. Å sende i vei en hjerter må gi en mye bedre sjanse! Makker (syd) har neppe mye i noen av minorfargene, og har han noe annet enn lang spar og fordeling så er det antagelig i hjerter han har verdier. Jo, min egen konklusjon ble at dette var dårlig og uinspirert bridge. 

Her var jeg heldigvis ikke involvert, og slapp kanskje å måtte innrømme nok et tilfelle av manglende fantasi og inspirasjon. Dette utspillet er kanskje litt vanskeligere å treffe?

Vest hadde:

Ved de fleste bordene hadde ikke vest kommet med og meldt (etter 1 spar fra nord og 2 kløver, naturlig utgangskrav fra syd). Øst hadde heller ikke meldt, og N/S klatret til 6 kløver av syd etter at de har vist at de har kontroll i alle farger, og slemmen ble meldt med bra confidence.

Hva spiller du ut.

Det virker automatisk å legge ruter dame på bordet, men er det beste sjanse til å bete kontrakten?

Joda, dette er nok et sånt spill hvor det er litt lotteri, du kan ikke vite hva som er sikkert. Men selv om makker har ruter konge og ett inntak (trolig i spar) er det med så mange ruter hos vest stor sjanse for at enten nord eller syd har kortfarge i ruter, og da hjelper ikke ruterutspill uansett. Det kommer nok en bra sparfarge hos blindmeann, og det er ting som tyder på at det haster med å ta, eller å få etablert stikk. Hjerter kan godt være riktig, og kanskje gir det større sjanse for bet å håpe at makker har hjerter konge og inntak i spar, slik at hjerter ut setter opp betestikket til Ø/V før syd får kastet sine hjerter på en senere godspilt sparfarge?  

Hjerterutspill var blink, men svært få fant det.

Det var naturlig for N/S å melde 6 kløver, og det er en bra kontrakt om man bare ser på N/S sine kort. Om sparfinessen går er det gode sjanser for storeslem, men om spar konge sitter bak er det i teorien bet i 5 kløver! N/S var litt uheldige med at så mye var i 1-1 tilpasningen ruter, så kanskje var det greit nok at de fikk "lov til" å vinne slemmen siden de fleste spilte ut ruter dame. Ved ett bord fikk imidlertid øst sin sjanse til å hjelpe makkeren sin. 

Fiona Brown grep sjansen til å hjelpe makkeren sin!

Engelske Fiona Brown (verdenemster for damer, og multi-medaljør i internasjonale mesterskap) som snart skal til Norge for å spille turnering satt øst. Hennes lagkamerater stoppet i utgang. Ved Fionas bord gikk meldingene slik:

4 ruter var såkalt Kick-Back, dvs, fargen over siste melding er Key-Card Blackwood (her med kløver som trumf). Fiona kjente sin besøkelsestid og doblet hjertermeldingen med K-10-2. Deretter meldte N/S 6 kløver, og vest spilte lydig ut hjerter. Dermed var det to bet og 11 IMP til Ø/V sitt lag!  

Etter et tidligere innlegg hvor jeg la meg flat og innrømte at egen spilling ikke var på topp i Gold Coast Teams semifinalen i helgen er det kanskje lov å fortelle et ganske fint spill. Riktignok vil sikkert mange kritisere meg der også, i meldingene. Mitt valg av melding, hvor et annet valg ville ført til en bedre score, var kanskje direkte feil? Døm selv...

Både meldesituasjonen og slik spillet forløp er imidlertid interessant.

Du sitter nord og hører makker (syd) åpne med 1 spar før vest dobler. Hva melder du?

Det ser automatisk ut å redoble, og i det lange løp er antagelig det best. Hvis motparten ikke har hjertertilpasning er de modne for ren slakt. Hvis de har hjertertilpasning, men makker har fire gode hjerter er de også i skikkelig trøbbel. Men om hjerteren deres er god, og kanskje til og med en 5-4 tilpasning, så er det ikke sikkert det er så mye å hente i motspill i doblet hjerterkontrakt? Slik tenkte jeg (sikkert overtenking), og om vi ikke skal ta dem vil du som nord få problemer senere i meldingsforløpet etter først å ha redoblet. Det blir ikke så lett å melde kortene godt da, og riktig sluttkontrakt kan jo være 3 grand, 4 spar, 5 i minor, eller slem.

Makker og jeg spiller med 2-over-1 etter dobling som rundekrav. Vi mister muligheten for å "rømme" til 2 i minor i den situasjonen, men får tilbake at det blir lettere å melde egne, gode hender. Jeg trodde dette var en slik hånd, og ville forsøke å finne riktig utgangskontrakt. Derfor sa jeg 2 ruter. Feil, for slik så hele spillet ut:

Å spille motspill mot 2 hjerter doblet ville vært å foretrekke fremfor slik det ble, motparten "off the hook" da jeg sa 2 ruter . Ved det andre bordet ble det spilt 2 hjerter doblet -500 som nesten var det minste N/S kunne få, og øst skal ikke gjøre mye galt i den kontrakten før han går 800 ned. Motparten vår var kommet seg unna og kontrakten ble 3 grand av nord. Øst spilte ut hjerter knekt til kongen, og vest gikk nesten i koma (5 minutter) før han stakk med esset. Det var nok ikke det beste, hvis han legger lavt ser det veldig vanskelig ut å vinne 3 grand. Inne på hjerter ess gikk vest i tenkeboksen igjen før han skiftet til kløver ess. Det er i alle fall bedre motspill enn liten kløver som sikkert var et alternativ for han (husk han ser ikke nords kort, bare knekten singel i kløver hos syd). Med liten kløver i skift vinner knekten stikket, og da er det bare å gi bort et par ruterstikk. Konge-dame i kløver er behagelige stoppere. Etter kløver ess kom kløver 6 fra vest. Da innså jeg at det ikke ville føre frem å gå for ruterfargen lenger, for forsvaret vil rekke få to kløverstikk som sammen med to ruterstikk og hjerter ess gir beten. Så jeg la kløver 7, og øst vant stikket før han fortsatte med kløver. Dermed var det tre kløverstikk hos nord som sammen med tre sparstikk, ett i hjerter og ruter ess er åtte stikk. Og nå var øst i trøbbel. På den fjerde kløveren kunne han kaste en hjerter, men idet den siste kløveren kom fra nord så det slik ut:

På kløver 2 fra nord måtte øst holde sine majorkort og kastet ruter 7. Det er en slags strip-squeeze fulgt av innspill. Idet øst kastet ruter ble ruter ess innkassert og tok bort øst siste kort i den fargen (frikort om ikke ruter ess spilles). Så fulgte tre runder spar fra topp og en fjerde spar til øst som med to kort igjen måtte spille hjerter slik at finessen med nieren kunne tas, og det ga det niende stikket.

Å vinne 3 grand (+400) ga 3 IMP ut, men selvsagt mye bedre enn å gå bet i kontrakten.   

I denne turneringen har vi kommet frem til 5.runde, dvs. det er kun to kamper til som må vinnes før de gjenværende lagene har kommet seg til den prestisjetunge lagfinalen. 

Her er trekningen for 5.runde:

Vi ser at det blir et klassisk by-derby i Trondheim mellom Heimdal BK og Studentenes BK. De unge spillerne på student-laget (Anders Holmen Gundersen og de tre damespillerne Liv Marit Grude, Tove Stoen og Hilde Bjørkan) har slått ut sterke lag på veien til 5.runde, men må nok tåle at Heimdal (Glenn Grøtheim, Petter Tøndel, Allan Livgård, Terje Aa, Per Erik Austberg og Jan Tore Solli Berg) blir favoritter i oppgjøret.

I 4.runde var det et riktig knokkeloppgjør i Trondheim mellom landslagsspillerne på Heimdal 1 og de nybakte seriemestrene på Sunndalsøras lag. Det ble som ventet jevnt, og jeg har blitt fortalt at da kampen var over var det faktisk litt usikkerhet om hvem som hadde vunnet! En mer nøye titt på impene viste imidlertid at Heimdal hadde vunnet med fattige 2 IMP! Når sluttresultatet er slik er det alltid litt tilfeldig, og små, "uinteressante" delkontrakter blir like avgjørende som utganger og slemmer. En vinner må imidlertid kåres, og denne gangen var det Heimdal som trakk det lengste strået mot årets vinnere i 1.divisjon. 

Gullhåpet i hovedturneringen for lag i Gold Coast Congress (Australia) ble ikke helt som vårt lag hadde håpet selv om det ikke bare ble gråstein. I semifinalen på fredag ble det imidlertid bråstopp. 

Undertegnede var ikke i form i denne turneringen, spesielt den siste dagen. Noe av unnskyldningen for det får bli at forberedelsene til bridgefestivalen var så som så med 60 årsfeiring og et stort antall nordmenn på besøk i Auckland i et par uker. Likevel spilte makker og jeg bra de første dagene, men siste dag i kvaliken og første sluttspilldag var det stusselig. Lagkameratene var imidlertid bra, og laget kranglet seg til sluttspill (topp-6 av 214 lag) med en sterk avslutning. Kvartfinalen gikk også greit, men i semifinalen ble det tap med 16 IMP.

Både vi og semifinalemotstanderen kunne hentet mange IMP til, sånn er det alltid. Og vi spilte ikke godt nok rett og slett. Likevel er det fristende å sutre litt over slemspillene i kampen. Her er et par eksempler:

Ville du likt å spille slem her?

Det er nok en dårlig slem hvor det veldig ofte vil bli to kløvertapere, eller en taper i hjerter og en i kløver. Men kortgudene hadde plassert Ø/V sine kort gunstig for de som meldte 6 ruter spilt av syd:

Ingen i verden kan klandre vest for å spille ut kløver konge. Da ble det bare en kløvertaper, og syds fjerde kløver ble god og ga hjerteravkast fra nord- tolv stikk. Ware og jeg stoppet i 3 grand, N/S ved det andre bordet meldte og vant 6 ruter. Det ga 11 IMP ut i stedet for 11 IMP inn om slemmen hadde gått bet - 22 IMP i sving.

Hva med denne?

Her meldte mine lagkamerater slem som er avhengig av sparfargen 3-3 eller knekten dobbel hvor som helst. Det er rundt 50% sjanse, litt over tror jeg, og det blir altså riktig å være i slem omtrent like ofte som det er galt. Motparten stoppet i utgang. Slik satt det denne gangen:

Slemmen var sjanseløs med den sparsitsen, igjen 11 IMP ut i stedet for 11 IMP inn om sparen hadde vært uten taper. Å vinne ett av disse to spillene og tape ett ville altså vært nok til finaleplass.

Men slik flaks og uflaks jevner seg nok ut i det lange løp. Og vi burde spilt bedre i flere andre spill, i så fall hadde disse spillene ikke betydd noe. Så for å være ydmyk så må man bare si at motparten var best og akseptere tapet.