Denne storturneringen har så lenge de fleste kan huske vært fast start på påskeferien for svært mange bridgespillere. De siste årene har den mistet mange spillere, og noen fryktet vel at enda en av de store, populære bridgearrangementene i Norge ville måtte gi seg da det ikke var noen Olrudbridge i fjor. Men nå kan arrangøren fortelle at interessen er i ferd med å ta seg opp igjen,

Primus motor Finn Brandsnes er fornøyd med at interessen for Olrudpåsken har tatt seg opp igjen

Fredag var det åpningsturnering for par med 27 deltagende par på startstreken, og mange flere spillere kommer til Olrud ved Hamar lørdag. Disse gjorde det best fredag:

1. Jonny Hansen - Per Erik Austberg (blibest.bridge/Heimdal BK)            64,8%

2. Jon Helland - Olav Molberg (Hamar BK)                                                58,1%

3. Espen Larsen - Håvard Larsen (Fauske/Bertnes)                                  58,0 %

Lørdag og søndag spilles parturneringen i to klasser. I Mesterpuljen er det pr. fredag kveld påmeldt 38 par mens hele 50 par har meldt seg til Åpen klasse. Nesten 90 par til et parturneringsarrangement lar seg absolutt høre!

Etter parturneringen er ferdigspilt søndag ettermiddag fortsettes med lagturnering som avsluttes mandag. Til lagturneringen er det pr. nå påmeldt 31 lag.

Vi kommer tilbake med mer fra Olrud etter hvert.

NBF sitt onlinekurs på BBO - Spill bridge 2 - fortsetter og det er nå gjennomført seks kurskvelder. Så er det påskeferie, men kurset fortsetter på onsdagskvelder etter påske.

Kursdeltakerne har også fått et tilbud om ekstra spilletrening på BBO, i tillegg til det som forgår på kurskveldene. Det har blitt organisert av Sidsel Aarflot Elvestad (sissill på BBO) og Magne Vike (vike på bbo) - et glimrende tiltak!

De som er med på kurset har fin fremgang, og det utvises stor entusiasme. Her er et spill fra en av spilletreningene hvor N/S viste enorm entusiasme, og de traff blink!

Ganske sprekt av uerfarne spillere må jeg si, men egentlig temmelig logisk også! Nord legger sammen det han har og smeller til med det han tror kan stå, 6 spar. Syd har ekstra, og med to ess må vel nesten 7 spar stå etter makkers usedvanlige svarmelding? Godt vurdert! 

Det er klart at et mer nøyaktig og litt mer avansert meldingsforløp vil føre frem på en tryggere måte. For eks. bør jo N/S underveis få sjekket at alle essene er på plass. Men logikk hjelper godt.

Som Kristian Barstad Ellingsen, en av foreleserne på kurset sa siste kurskveld: det er jo endel regler i bridge, men den kanskje beste "regelen" er egentlig å bruke sunn fornuft! 

Amerikaneren Justin Lall (30) er en profesjonell bridgespiller som allerede har oppnådd en rekke flotte resultater. Han har også skrevet en del interessant om bridge. Mye av det han forfekter treffer midt i blinken for min brdgefilosofi, og han er en dyktig spaltist som jeg synes på en fin måte greier å gjøre det praktisk orientert og fokusere på det som er viktig.

Justin Lall sine artikler er nyttig stoff!

Nylig publiserte han en artikkel om sperremeldinger. Med tillatelse fra Justin publiseres her en versjon oversatt til norsk. Legg merke til at han snakker om at det er viktig å være aktiv, men at det må være med de riktige håndtypene. Det må være en passelig balanse i det hele! Legg også merke til at han omtrent ikke snakker om honnørpoeng i forbindelse med sperremeldinger.

 
SPERREMELDINGER

Å sperremelde titt og ofte er veldig viktig i moderne bridge. Meldingene er så nøyaktige nå til dags at hvis du lar dine motstandere melde i fred hele tiden vil de nesten alltid finne frem til riktig kontrakt. Ved å sperre tvinger du dem til å gjette, og dess mer de må gjette, dess ofter vil de tråkke feil!

Hvis det var så enkelt ville spillere sperremelde i hytt og pine med alle slags hender. Men dessverre er det ikke ufarlig for egen side å sperremelde, og det fargligste faktoren kan være din egen makker. Siden makker kan ha våknet opp med en god hånd og enten ønsker å sperre videre, eller melde egen utgang, må det være et konstruktivt element i sperremeldingen din. Også, hvis dine sperrmeldinger er for «ville» (for stor range) står du i fare for å bli doblet og gå mange, kostbare bet. «Such is life», kan man si om sånt skjer, men du vil helst unngå at det skjer for ofte. Et annet faremoment er at dine sperremeldinger kan hjelpe dine motstandere hvis de skal spille sluttkontrakten.

Husk, når du sperremelder er det ofte motparten som egentlig «eier» spillet, og dine sperremeldinger kan gi nyttig informasjon til spillefører!

Nøkkelen ligger i å finne en balanse mellom de konstruktive og destruktive elementene når det gjelder sperremeldinger og å vurdere oppsiden og nedsiden (tap-vinn vurdering). Det kan være vanskelig og krever gode vurderinger, men kommer nok også gjennom erfaring.

Det viktigste en sperremelding bør fortelle om er det offensive potensialet i hånden. Hvis makker ønsker å sperre videre bør det være fint. Hvis han med gode kort ønsker å melde utgang vår vei bør det være bra sjanser. Hvis motparten ønsker å straffedoble deg bør ikke det være fullstendig katastrofe fordi du har en hånd hvor det bør gå å få tak noen stikk, og de kan forhåpentligvis vinne en kontrakt. Hvis makker ønsker å straffedoble dem...vel, det gjør han på eget ansvar. En hånd med en potensielt stikkgivende lang farge er en god kandidat for en sperremelding.

Her er tre faktorer som bør være med å bestemme om hvordan en sperrehånd bør se ut:

• Håndens “renhet”. Er mine honnører i den lange fargen eller i mine korte farger? Har jeg noen “løse” verdier (som kan være motspillsverdier?

Eks.:

QJTxxx - x - Qxxx - xx er en ypperlig sperrehånd.

Men, Axxxxx - K - Jxx - Qxx er en “stygg” hand som er lite egnet for en sperremelding. Dess «renere» hånden er, dess mer er den egnet for å sperre med.

• Fargekvalitet. La oss si meldingene går 2S-(p)-p-(X), p-(p)-p. Du blir altså straffedoblet i 2 spar. Ville du heller hatt KQ5432 i spar, eller QJT876? Jeg ville definitivt foretrukket å ha den siste fargen. Den fargen gir stikkpotensiale selv om det det sitter skjevt, og også om makker løfter til utgang med massevis av kontroller og for eksempel singel trumf.

• Fordeling. 6322 and 7222 kan være “the kiss of death”. Hvis du har 6-4 eller 7-4 er ditt stikkpotensiale mye større, og det er det antagelig for motparten også! Dette er en faktor som ofte er veldig «glemt» av mange spillere.

La meg avlive noen myter når jeg først er i gang. Renonser er ikke dårlig når man sperremelder (selv om det gi potensiellel motspillstikk også, stjelinger). En renons øker det offensive potensialet for din hånd. Side-ess er heller ikke så galt! Det er mye bedre enn for eksempel noen damer i sidefargene.

Legg merke til at jeg ikke har snakket om honnørpoeng. Honnørpoeng er nemlig irrelevant når det handler om sperremeldinger (hvis hånden inneholder mindre enn åpnings styrke). Betyr dette at jeg kan vurdere å sperremelde helt uten honnørpoeng? Ja, jeg vil faktisk vurdere det i første hånd i gunstig sone med for eks.

T98765 2 T932 52 er ikke noen dum 2S  åpning i gunstig! Jeg ville ikke gjort det i sonen siden spillestyrken med denne hånden er rett og slett for liten, men merk at hånden er bra på «renhet», ikke dårlig fargekvalitet, egentlig (sparfargen vil gi stikk!) og fordeling. Det har mye mer for seg å sperre med slikt enn for eksempel med esset femte i en farge og en del honnørpoeng

Når det gjelder femkorts farge og svake 2, vil jeg sjelden gjøre det annet enn av og til i tredje hand, og da kanskje hvis det er en veldig bra farge og 5431 fordeling, eller med 5-5 hender. Men med 5332 fordeling er sperremeldinger en tapende strategi etter min mening. Den fordelingen er for balansert, den gir ikke mye offensiv verdi. Men hvis du likevel ønsker å sperreåpne ofte med femkorts farger må makkeren din vite det slik at han ikke for ofte gjør feilvurderinger senere i meldingeforløpet.

Hvor stor spillestyrke er behøvelig for en sperreåpning i første eller andre hand?

Jeg følger ikke en 2-3-4 regel eller noe sånt. Mitt råd er: hvis det ser ut som en sperrehånd, sperremeld!

Det anbefales av meg at en 3 åpning bør inneholde omtrent ett stikk mer enn en 2 åpning (noen har dog den stilen at 2 åpninger er mer konstruktive, mens 3 åpninger er ren sperr). Som regel kan man si at en anbefalt 3 åpning bør innholde ett stikk mer enn en 2 åpning, og ofte dreier det seg om en trumf mer.

Jeg foreslår dessuten å følge dette rådet: Hvis en hånd er passelig for en 2 åpning i ugunstig sone så kan den som regel åpnes med 3 i gunstig sone. En annen måte å si det på er at en sperremelding i ugunstig bør inneholde ett stikk mer enn i gunstig sone. I lik sone får du bare bruke dine egne vurderinger..

Ingenting er perfekt. Hovedmålet med sperremeldinger å gjøre “livet” surt og vanskelig for motparten. Hvis dine leveregler for sperremeldinger er for rigide vil du bli for passiv og sperre for sjelden. Likevel, håndtypene du sperrer med må ha stikkpotensiale, og derfor dreier det seg altså ikke om 5332 hender!

I en turnering forleden gikk mange spilleførere bet i det spillet jeg her skal fortelle. Hvis en tenker godt gjennom muligheten bør det kanskje gå an å lykkes? Dog blir det en post-morten analyse som sier at det kanskje ikke var så galt å gå bet likevel...

Det var lagturnering, og syd kom raskt i 3 grand. Vest spilte ut spar 2 (fjerde høyeste).

Kontrakten ser opplagt ut om ikke det sitter skjevt i ruter, for alt du trenger for å komme til ni stikk er fire ruterstikk. De fleste kjenner vel igjen problemet her, det er ingen inntak til ruterfargen utenom den overgangen syds ruter kan gi. Altså må ruterstikk gis bort tidlig, enten i første eller andre eller ruterrunde. De fleste så det, og så spilte de liten ruter til tieren, for det er jo en mulighet for fem ruterstikk også, om Q-J sitter tredje foran. Men da var kontrakten bortspilt slik det satt:

Siden øst kunne stikke tieren med knekten var det umulig å få fire ruterstikk.

Løsningen slik det sitter i vårt diagram er å spille ruter til esset først. Idet knekten faller kan det være fristende å legge ned kongen i håp om Q-J dobbel, i så fall blir det fem ruterstikk og ti i alt. Men i lagkamp gjelder det å sikre seg kontrakten, så i andre ruterrunde bør det gis bort et stikk til Ø/V med liten fra bordet. Vest vinner stikket billig, men da åpenbarer sitsen seg, og senere har spillefører en makert finesse over vests Q-9. Hvis øst hadde hatt Q-J dobbel får du ta det med fatning, du har i alle fall ni sikre stikk.  

Var esset først riktig spilt?

Vel, hvis man regner på prosentsjanser så er det en spilleplan som er litt bedre.

Vi kan glemme alle 3-2 sitsene, da får du fire ruterstikk uansett om du ikke starter med A-K. Så her gjelder det å se på 4-1 sitsene. Det er en 4-1 sits hvor som er mulig å løse, men hvor det går galt om du spiller esset først, og det er Q-J fjerde foran. Vest legger korrekt liten idet du spiller liten til esset. Om du så spiller deg over til syd og spiller mot K-10-x-x legger vest liten nok en gang. Du kan vinne det stikket med tieren, men vest har fortsatt stopper og du får bare tre ruterstikk. Om det sitter slik er liten til tieren løsningen i fargens første runde. Idet tieren vinner stikk (om det sitter sånn) spilles elegant liten fra begge hender, og du får fire de ruterstikkene som behøves. Men som beskrevet, liten til tieren i første runde av fargen går galt om det sitter som i vårt diagram. Så hvordan skal man kunne bestemme hvilken 4-1 sits man skal forsøke å sikre seg mot?

Det kan man ikke vite sikkert. Men det går an å se på prosentsjansene. De sitsene vi snakker om her er:

Med Q-J fjerde foran er det altså tre sitser.

Med honnør singel hos øst er det kun to sitser.

Så det er marginalt større sjanse for at det sitter Q-J fjerde foran, og følgelig er det litt bedre sjanse å starte med liten til tieren! Men husk, hvis tieren vinner stikket må du ikke bli overivrig å tro det er fem ruterstikk, men gi bort et stikk i andre ruterrunde.

Når det gjelder å bli flink i fargebehandling tror jeg ikke nødvendigvis det er best å pugge alskens fargekombinasjoner. Husk det ofte er annen informasjon i spillet, så det er ikke alltid den beste fargebehandlingen teoretisk sett er korrekt i praksis. Det som er viktig er FØR du går i gang med en kritisk farge bør du tenke gjennom det forskjellige sitsene som er mulig i fargen. Ikke gå i gang å spill fargen i full fart, men tenk gjennom hva du kan gjøre med forskjellige sitser for best mulig å få med seg så mye som mulig.

TIPS: Tenk gjennom mulig sitser fargen kan ha FØR du går i gang å spille fargen!

For spillere med litt ambisjoner er å melde mange hender, gjerne tilfeldig gitte kort god trening for makkerpar som ønsker å bli sikrere i sitt system. Dessuten får det to i makkerparet også blitt enige om stil, og kanskje utviklet en felles forståelse av hvordan de bør vurdere sine kort og de forskjellige meldesituasjonene.

Hvis man gjør slik meldetrening (for eksempel på BBO sin meldetreningsmodus) så er det viktig å tenke på et par ting. Først og fremst er det ikke nok bare å trene på systemet slik at vi melder i fred og bruker konvensjonene våre. Det er bra i seg selv for å drille konvensjoner og avtaler, men vi må ikke glemme at det i praksis ofte kommer innmeldinger. Derfor bør de som trener også diskutere mye omkring det: "hva ville vi gjort hvis motparten meldte her" osv. Dernest er det en god ide å titte litt på spillene også, hvordan burde sluttkontrakten blitt spilt? Det gir ekstra trening, og det gjør treningsøktene litt morsommere.

Selv er jeg i full gang med å trene forut for det åpne EM i Toscana, Italia i juni. Akkurat nå meldes med tre spillere, fruen (Faith Tislevoll) somjeg skal spille mix med i EM, danske Jacob Røn som blir min makker i lag og par, og med min faste makker Michael Ware som jeg kommer til å spille med i VM i Frankrike i august. Det blir sannelig mange meldinger...

Forleden kom denne hånden som var interessant både i meldingene, og det kunne blitt interessant i spillet også hvis vi pushet og meldte slem i ved bordet (giver nord):

Etter grandåpning fra nord går det nok an å presse seg opp i 6 kløver - en hardmeldt slem. Er det en god kontrakt?

For å kunne melde slike minorslemmer etter grandåpning må man ha et apparat hvor svarhånden finner ut at det er kløvertilpasning (for eks. via Stayman og repetert Stayman for å spørre mer).

Og ja, det er vel en ganske god slem?

Hvis kløverfinessen lykkes er det enkelt å vinne tolv stikk, da behøves kun en sparstjeling så er det tolv stikk, muligheter for tretten. Hvis kløverfinessen ryker er det ikke så mange stikk fra topp, og da må det nok to spartjelinger til for å ha en sjanse. Hvis det spilles forsiktig og sørges for å få tatt to sparstjelinger underveis er det elleve stikk selv om kløverfinessen går galt, og det tolvte kan komme ved at ruteren gir fire stikk, en brukbar sjanse. Det er også noen skvissjanser, og de forskjellige posisjonene som kan oppstå kan de spesielt interesserte pusle litt med selv. Hvordan ruterfargen bør spilles er ganske marginalt, det kan enten spilles for at den gir fire stikk ved å spille den fra topp (knekten sitter tredje), eller rett og slett ta ruterfinesse med tieren.,

Vel, beste spilletrening er nok å spille bridge på ordentlig. Men det er god trening å gå gjennom spill man ikke har spilt også, og kanskje sette opp forskjellige sitser i mot som man kan løse på forskjellig vis.

Enten du skal til Toscana, eller du har andre bridgeutfordringer fremover, lykke til med din bridgetrening!

Det ble Nederland White (vertsnasjonen hadde med flere lag og de ble benevnt med farger) som vant White House Juniors International. De slo Polen i en superjevn finale.

Da ett spill gjenstod i finalen var stillingen 105-105. Begge lagene spilte delkontrakt i ruter i det siste spillet. Polen fikk ni stikk der det så ut som det kansje burde blitt bare åtte stikk. Kanskje kunne det være verd det nødvendige IMPet? Nei, for Nederlands spillefører fikk to overstikk i kontrakten 2 ruter, og 130 mot 110 ved det andre bordet var verd akkurat det IMPet Nederland trengte for å vinne finalen med 106-105!

Finalekampen startet med fart og spenning allerede i andre spill.

Nederlandske Coenen følte nok han var heldig her. Han hadde etter makkerens svake grandåpning stoppet i 3 kløver, men da motparten meldte 4 hjerter sa han 5kløver. som ble doblet, og spillefører var øst (etter 2NT som overføring). Syd fant et godt utspill i spar konge, men da han ikke kunne trumfe over åtteren tredje runde spar var kontrakten enkel å vinne siden ruterfinessen gikk, +550 til Nederland. Her har vi kanskje fått en god start, tenkte nok Coenen og Lucasse...

Slik gikk meldingene ved det andre bordet:

Westerbeek hadde nok ikke ett av sine beste øyeblikk da han spilte ut hjerter knekt mot 6 kløver. Et utspill er et utspill, greit nok, men jeg har i alle fall sansen for å spille ut spar ess i en slik situasjon. Idet blindemann kommer ned (øst ved det bordet) og i dette tilfellet forteller det meste kan det ikke være noen hensikt i å spille noe annet en mer spar. Håpet blir at makker har K-10 dobbel, eller singel tier - en bet. Men da han altså valgte hjerterutspill føk slemmen hjem. Ruterfargen ga avkast for alle vest sine tre spar. Dermed ble det Polen som tok ledelsen 9-0 i stedet for at Nederland kunne vunnet spillet stort. Men til slutt var det alså Nederland som trakk det lengste strået.  

Norge var godt med i denne turneringen. Vårt lag kvalifiserte seg greit til mellomspill, og hadde heller ikke store problemer med å gå til kvartfinalen. Der ble det tap mot England. Likevel godkjent innsats av Anders H. Gundersen, Joakim Sæther, Christian Bakke og Marcus Sheie. 

Siste dag spilte de som var slått ut av hovedturneringen en parturnering, og det var da muligheter for å bytte makkere og spille i transnasjonale par, samt at lagkapteiner, coacher og tilskuere osv. kunne være med – et morsomt og sosialt opplegg.

Anders H. Gundersen ble på 3.plass i parturneringen med 62% score, og han spilte med Guy Mendes de León fra Nederland.

I Het Witte Huis i Nederland spilles denne uken den store, internasjonale juniorturneringen White House Junior International. Det deltar 24 lag som først er delt i to puljer. Norge gikk greit til mellomspillets A-klasse etter en fin 2.plass i grunnspillet, og vårt lag har dermed en god sjanse til å komme seg videre til kvartfinalen også.

Her er resultatlisten i grunnspillet, Norges pulje:

For Norge spiller et erfarent juniorlag bestående av Christian Bakke (Bergen AK), Anders H. Gundersen (Studentenes BK), Marcus A. Scheie (Norrønna BK) og Joakim Sæther (Melhus BK). Lars Eide er NPC (non playing captain). 

I kampen mot Russland ble det svært jevnt, og Norge tok en liten seier bl.a. takket være dette spillet hvor mye ble avgjort i aller første melding (Giver vest, ingen i sonen):

Vest (Gundersen)

Ville du åpnet med disse kortene, og i så fall med hva?

Jeg synes hånden ikke egner seg for en sperremelding. Samtidig er det en håndtype du ikke liker å passe med. Gundersen valgte 1 kløver som vel er et greit valg, selv om åpninger uten de antall honnørpoeng man vanligvis bør ha helst gjøres med enda bedre farge enn dette.

Etter nordmannens åpning var ikke veien så lang til utgang da Bakke satt med disse kortene:

Øst (Bakke)

De endte i 3 grand med Gundersen som spillefører. Da det kom hjerter i utspill fikk spillefører sin sjanse. Etter liten fra bordet (øst) kom knekten på, og spillefører hadde tre hjerterstikk siden utspillet var fra damen. Men sparfargen satt 4-2, og han måtte innom den for å komme til ni stikk. Russlands motspiller som kom inn til høyre for spillefører i fjerde sparrunde burde kanskje spilt ruter for å sette spillefører på en prøve. Han må i så fall enten opp med kongen (riktig om ruterspillet er unna esset), eller legge liten (riktig om det er damen han som spiller ruter gjennom spillefører har). Det motspillet kom aldri (esset satt for øvrig bak kongen, damen satt hos syd), og det endte med hele ti stikk, +430 til Norge. Da Russlands Ø/V-par kom i 2 spar (vest passet i åpning) og noterte +140 ga spillet 7 IMP til Norge, det største IMP-utslaget i kampen som Norge vant med 1 IMP, 10,39-9,61 i VP.

Turneringen fortsetter onsdag med mellomspillet, og det er overføring fra kampene på BBO.    

Etter å ha postet den forrige artikkelen (Teori og praksis – GIB analyser) satt jeg og småfunderte litt på balkongen. Da kom det til meg (heldigvis før «klagenemda» har reagert) at det kanskje ikke er helt umulig i praksis å vinne den 6 kløverkontrakten som ble omtalt likevel.

Med kløverutspill vinnes på bordet. Nå bør det kanskje spilles A-K i ruter med hjerteravkast. Det kan være galt om ruter sitter 6-1 og hjerter ess viser seg å sitte foran, og i noen tilfeller også om ruteren sittter 5-2 og hjerter ess foran da det i så fall ville vært lett å vinne med tre sparavkast på ruterhonnørene i stedet (etter uttrumfing), og hjerter mot kongen.

6-1 sits i ruter er et ganske lite faremoment. Etter at de to ruterstikkene står med hjerteravkast fra syd bør det nok i stedet for å trumfe en hjerter som jeg skrev spilles en ruter til trumf. Det er ingen fare med 5-2 sits i ruter, for syds trumf er store nok. Hvis ruterfargen sitter 4-3 trumfes ut, den tredje trumfrunden tas hos nord, og det er bare å forlange tretten stikk (1+0+5+7). )Det kan dog oppstå et lite problem hvis vest får kastet spar i tredje ruterrunde fra trekorts spar)

Så med 4-3 sits i ruter er det ingen problemer, men her sitter imidlertid ruteren 5-2, og det må mer til.

Da kan det spilles på sparen. Det er selvsagt en stor sjanse for at de kan få spilt en trumf til (vest har en sparhonnør), men om øst har K-Q i spar går det bra siden han ikke kan få spilt trumf, og det går å få tatt to sparstjelinger. Og som det satt i helgen kan i så fall spillefører mot slutten få til den litt spektakulære sparfinessen med 9-7 mot trumf, åtteren singel igjen hos øst som beskrevet i forrige artikkel, for vest må stikke med spar dame for å spille en andre runde trumf. Og da stikkes hos nord før det spilles spar knekt fra nord som øst må dekke (se for øvrig forrige artikkel).

I de fleste turneringer får spillerne spillstensiler, «hand records» utlevert etter sesjonene, og på de er det vanligvis såkalte GIB analyser til hvert diagram. De sier hvor mange stikk som kan vinnes i de forskjellige kontrakter. Analyseverktøyet GIB gir en computerbasert double-dummy analyse som går gjennom alle kombinasjoner rekkefølger av hvilke kort som spilles, og den finner ut hva begge sider kan gjøre best mulig slik alle kortene er, altså med åpne kort. Så det analysen forteller er altså hva som kan vinnes om man VET hvordan det sitter! Mange leser disse GIB analysene feil og sier slikt som at «vi hadde 6 hjerter i kortene» osv., men det er ikke riktig måte å se det på. I praksis kan det være helt umulig å melde det som kan vinnes, og det har ofte ikke i nærheten av god nok prosentsjanse til at det skal meldes heller, Og å spille på det som skal til med den aktuelle sitsen kan godt være helt hull i hodet, for det kan godt være slik at det som gir flest stikk kun kan vinnes ved å spille på sjanser som er mye mindre enn en annen fornuftig spilleplan ville gitt, men som mislykkes med akkurat den sitsen. Så ikke bruk denne informasjonen til å snakke om hva dere skulle ha meldt!

Likevel er analysene interessante. Noen ganger ser det nesten umulig ut å vinne de antall stikk som analysen påstår (men den er alltid riktig) kan vinnes. Det kan de spesielt interesserte bruke som en slags trening i å analysere spill. Det kan være et puslespill å finne ut hvordan kortene må bli spilt for å oppnå det maksimale, selv om det altså ikke har så mye med praktisk bridge å gjøre. Samtidig som å forsøke å løse puslespillet bør man se på hvilken spilleplan som ville gitt best sjanse, selv om den kanskje ikke ville lyktes i det spillet. For i praksis er det jo riktig å spille på beste prosentsjanser, det vil gi mest poeng i det lange løp.

Her er et spill fra en lagturnering i helgen hvor forskjellen på teori og praksis var stor.

Etter åpning med 1 ruter fra nord (hånden er for sterk for en sperremelding) er det ikke merkelig om syd til slutt havner i 6 kløver. Og det er en fin kontrakt. Om nord hadde hatt litt bedre kløver (tre inntak) kunne ruterfargen ha blitt godspilt ved å stjele to små ruter og senere spille inn bordet for å hente fire ruterstikk, selv om fargen sitter 5-2. Siden nords trumf gir kun to inntak må ruterfargen sitte 4-3 for å kunne utnyttes. Ett inntak til å stjele en ruter, og det siste inntaket til å hente godspilte ruterstikk om fargen sitter greit. Om ikke det lykkes (ruteren sitter 5-2) må hjerter ess sitte foran. Dette gir totalt sett veldig bra sjanser; det sitter 4-3 i en farge med seks kort til sammen i 62% av tilfellene, og om ikke det går bra gir hjerter ess riktig plassert foran 50% sjanse også. Så de som var i 6 kløver gikk en trist bet (om de da ikke fikk hjerter ess i utspill) etter å ha spilt normalt, dvs. nord spilles inn i kløver, en ruter trumfes, så tas en stor trumf fra hånden før den tredje kløverrunden går til nord (og tar ut forsvarets siste trumf). Så prøves ruteren, og idet den ikke gir den ønskede uttellingen forsøkes siste sjanse, hjerter ess foran.

Men altså, det går ikke.

Idet du får spillstensilen etter sesjonen ser du at 6 kløver ifølge GIB kan vinnes! Det er irriterende hvis du gikk bet etter å spilt på en måte som totalt sett ga rundt 80% sjanse.

Er det en bedre spilleplan?

Nei. Men med åpne kort kan kontrakten vinnes selv om det nok tar litt tid for de fleste å se vinnervarianten. Og det som skal til gir klart mindre sjanse enn den spilleplanen som feilet.

Klarer du med åpne kort å se hvordan 6 kløver kan vinnes med for eksempel kløver ut?

Uten trumfutspill kan det spilles slik: Du kaster syds to hjerter på A-K i ruter, men så gis ruteren opp (og du spiller jo med åpne kort og vet den sitter 5-2!). Så kan ett stikk gis bort i spar, hvoretter du senere kan trumfe to spar hos nord. Men du må jo spille inn nord i trumf for å kunne ta de to ruterstikkene, og da kan vel forsvaret spille trumf idet de kommer inn i spar? Og beste motspill er vel trumf ut som gjør at det ikke går å få gitt bort sparstikk og trumfe to spar siden de kan spille en andre gang trumf. Vest kan stikke seg inn i spar for for å spille en trumf til, og da fås kun en sparstjeling hos nord.

Men det er nettopp det GIB har funnet ut ikke gjør noe, for se nærmere på N/S sin sparbeholdinig og hvordan mellomsparene sitter fordelt hos Ø/V. Det er basert i spar hvordan 10-9-8-7 er fordelt GIB har funnet sin finurlige løsning!

Det kommer altså trumf ut. La oss si du vinner med nieren og tar A-K i ruter med avkast av to hjerter. Så spilles en hjerter til trumf og liten spar opp mot knekten.

Hvis vest legger liten spar krever knekten østs konge. Han har ikke trumf å spille, og du får etter hvert stjålet begge de to gjenværende småsparene – tolv stikk.

Så for at forsvaret skal ha en sjanse etter denne starten må vest stikke med spar dame og spille mer trumf. Den vinnes med tieren, og da ser det slik ut:

Nå spilles spar knekt. Øst må dekke med kongen, for hvis ikke han gjør det lar du knekten seile (husk igjen, vi spiller nå med helt åpne kort), og knekten vinner stikket. Senere behøver du kun trumfe den siste lille sparen. Så øst må dekke knekten med kongen.

Da har du igjen 9-7 i spar, vest har 10-5 og øst åtteren singel. Dermed trenger du faktisk kun en stjeling, for du presser "selvsagt" ut vests spar 10 mot nords siste trumf ved å spille spar 9! Hvis han dekker trumfer du og åtteren faller. Syds kort står, for spar 7 har blitt en vinner. Hvis ikke vest dekker får nieren seile og vinner stikket. Så trumfes spar 7, og resten står.

Slikt er vel kanskje bare mulig om man ser alle kortene, men selv da må man ha veldig god trening i å se for seg finurlige muligheter. Og å spille slik er ikke riktig satset da det må sitte helt spesifikt sånn at syds 9-7 i spar kommer i spill. Og da lykkes med en finesse som er klasse med noen av de såkalte «Helgemos finesser» vi har sett, slikt som nesten bare han får til ved bordet.

KM par og NM kvalifisering ble arrangert i Oslo i helgen. Steffen Fredrik Simonsen og Kåre Bogø gikk ut i hundre og tok tidlig en stor ledelse. Det ble til slutt en soleklar seier foran Jon Egil Furunes - Jan Mikkelsen med Kristoffer Hegge - Fred Kristiansen på 3.plass. De to først plasserte parene er kvalifisert for parfinalen.

Når man spiller godt og har nydelig gli lykkes det meste, av og til selv om man tar avgjørelser som i teorien viser seg å være feil. Her er en meldeprøve Kåre Bogø fikk som vest:

Vest hadde sannelig mye ekstra for sin innmelding 2 kløver. Hva kan øst ha? Han melder 5 kløver i utgunstig sone og da er det nok sannsynlig han har sterke kort og tror det står. Med så mye hos innmelderen er det klart han må få lov å tenke på slem. Problemet er sparfargen. Kan øst ha kortfarge i spar? Neppe, for hvorfor tok han i så fall ikke med seg en Splintermelding (kortfarge) på veien til 5 kløver? Øst kan vel ha K-Q i spar, eller esset, og i så fall står 6 kløver. Men det er også en fare for to raske spartapere.

Bogø syntes han hadde så mye ekstra at han løftet til 6 kløver. Det var feil - i teorien:

Med spar ut mot kløverkontrakt spilt av vest står ikke engang utgang, forsvaret får to sparstikk og en stjeling. Nord spilte ut spar 8 til liten damen og...knekten fra spillefører, den skjulte hånden. Kan/bør syd la seg lure av det?

Jeg mener svaret er et klart NEI, syd bør ikke la seg lure. Det er vel kanskje slik at enkelte har avtale om å spille ut sitt høyeste kort i makkers farge i sånne situasjoner. Det må være en dårlig avtale. Spesielt mot slem er det veldig viktig å være nøyaktig med fordelingskast og fordelingsutspill. Det er ofte helt kritisk. Nords spar 8 kan dermed ikke være noe annet enn åtteren dobbel eller singel. Hvis vest har knekten singel har nord 8-7-6-5. Tja, noen vil kanskje spille ut åtteren fra det, men jeg tror altså det er feil, det bør spilles korrekt fordeling ut. Og 8-7-6-5 er ikke sekvens, vi definerer 10-9 som laveste sekvens. Har man disse enkle avtalene så er det ingen problemer for syd i dette spillet, han stoler på makkeren og kan ta for spar ess i andre stikk.

Det er vel kanskje litt forståelig at syd begynte å tenke i feilaktige baner. Han syntes det var rart om vest hadde lettet til 6 kløver med knekten tredje i spar, spesielt fordi vest heller ikke har ruter ess som syd sitter og ser ned på. Etter å ha surret rundt i slike tanker en stund skiftet syd til hjerter! Dermed var 6 kløver hjemspilt i løpet av sekunder, +1370, en delt topp på veien til KM tittelen.

Merk at 6 kløver står om øst er spillefører, men det er i praksis nokså vanskelig å få til.