I USA sin uttakningsturnering (trials) ble det Team Nickell som vant finalen om retten til å være USA 1 i Bermuda Bowl som går av stabelen i Lyon, Frankrike i august. Førstelaget blir en av de store gullfavorittene i mesterskapet. 

USA 1: (f.v.) Steve Weinstein, Nick Nickell, Ralp Katz, Eric Kokish (coach), Jeff Meckstroth, Erik Rodwell og Bobby Levin.

USA har som vanlig som eneste nasjon to lag med i Bermuda Bowl. De beste av de andre lagene som har vært med i en lang og tøff trial spiller om retten til å være USA 2. Også andrelaget blir uansett hvem det blir så sterkt at det vil være et av favorittlagene.

Eric Rodwell ga et intervju etter at laget hans hadde sikret seg retten til å være USA sitt førstelag. Link til det intervjuet finner du her.

Her er et par morsomme spill fra en parturnering lørdag. Begge spillene førte til masse diskusjon i pausen, og det typiske er at alle glemmer at disse store spillene ikke gir flere matchpoeng enn en lusen 2 kløverkontrakt, eller en sliten 1 grandkontrakt i de andre rundene. Men det tekniske i disse spillene var interessant, både i meldinger og spill.

Fruen, Faith Tislevoll og undertegnede trener flittig før Åpent EM i Italia i neste måned hvor vi skal spille mixturneringene sammen. Derfor var vi spente på om systemet sitter, og i dette spillet var jeg veldig fornøyd da blindemann kom ned, men bare i et par sekunder.

Slik gikk meldingene:

2NT var kun et spørsmål om det var tre eller fire trumf i støtte, og om det var en minimums eller maksimums hånd for 2H. Syd viste med 4 hjerter fire trumf og maks innefor 12-14 intervallet. På KeyCard Blackwood viste syd ett Key Card, og da jeg storeslemsinviterte med 5 NT syntes Faith hun hadde de riktige kortene og sa 7 hjerter selv om hun var litt bekymret for trumfen. Men 5NT hadde jo forsikret om at alle nøkkelkortene var på plass og at trumfen var god nok. Godt meldt? Kanskje...

Da blindemann kom ned var jeg fornøyd, 7 hjerter er en god kontrakt. Hvis trumfen sitter 3-2 er kontrakten nedlegg, en ruter- eller kløverstjeling gir det femte trumfstikket og det er tretten enkle. Selv om hjerteren sitter 4-1 er det sjanser om øst har singel tier eller knekt. Jeg tenkte på å si 7 grand, men trodde et stjelestikk på en av hendene kunne være det trettende. I 7 grand er det mer som må sitte, så jeg var altså ganske fornøyd - i ca. to sekunder...

For da jeg spilte trumf i andre stikk etter spar ut viste det seg at det satt slik:

7 hjerter var dødsdømt, to sikre trumftapere, -200.

Hva med 7 grand?

Den står faktisk, hvis spillefører gjetter ruteren. Etter spar ut i 7 grand spilles en runde hjerter. Idet den sitter så grusomt innses at de andre fargene må sitte snilt, eller en skvis kan muligens oppstå.

La oss si spillefører etter en hjerterrunde tar tre runder kløver og oppdager at øst som har fem hjerter også holder kløveren. Da må ruteren løses med fire stikk for å først å komme til tolv stikk. Vest må ha mange ruter, for han har vist kun to kløver og ingen hjerter. Det går an tråkke feil i ruter ved å spille damen først for så å ta dobbelfinesse i håp om at vest har fem ruter. Men hvis det spilles ruter ess og ruter til damen kommer knekten på fra øst, og da gir en ubesværet ruterfinesse med nieren fire ruterstikk i den fargen, og tolv i alt. Og da er det duket for skvis! Den fjerde ruteren tas, og dette er igjen:

Øst må på dette tidspunkt holde tre hjerter og kløver knekt. Da kommer spar til syds ess, og øst er ferdig, enten må han kaste kløver knekt eller gi opp hjerteren.

7 hjerter med to bet var delt bunn. To par hadde meldt og vunnet 7 grand. Vi mumlet vel noe om uflaks før vi gikk videre til neste runde, men så kom en kraftig dose flaks allerede i neste spill!.

Riktig kontrakt Ø/V er her 6 hjerter. Den står, men det går godt an å spille den bort. Hvis det spilles hjerter konge og hjerter til finesse med knekten ramler det sammen siden sparfargen sitter så forferdelig, og nord kan også få en kløverstjeling i neste stikk. Hvis hjerteren toppes går det bra slik det sitter, men det kan bli problemer om hjerteren sitter fjerde i saks. 6 hjerter er uansett en fin kontrakt, og den vinnes greit om trumfen toppes.

Mot oss hadde vest større ambisjoner. Etter at Faith hoppet inn med 3 kløver over østs 1 spar gikk vest litt berserk og stoppet ikke før 7 grand! Om den står er det nok litt flaksbetont. Det er enkelt om sparfargen sitter 3-3. Vår venn var ikke så heldig, og da han mistet kontrollen fullstendig endte det med tre bet.

Ser du med alle kortene åpne at 7 grand kan vinnes?

Det kommer ruter dame ut vunnet av vest mot den ambisiøse kontrakten 7 grand. For å vinne må nok normalt sparen sitte rundt. Det koster kansje ikke noe å toppe hjerteren først? Siden den da gir fire stikk slik det sitter er det tolv via en ganske markert kløverfinesse. Spillefører tar først de fire hjerterstikkene. Da er dette igjen:

Idet det nå spilles kløver til finesse og A-K i kløver er nord i trøbbel. Han må holde fire spar, og det blir kun plass til en ruter hos han. Men hvis syd ikke allerede har kastet en ruter har han ruterhold med syveren tredje opprinnelig! Men så kommer A-K-Q i spar. Alle skal ned på kun to kort, og syd sitter med kløver dame og 7-4 i ruter. Vest har kløver knekt og K-3 i ruter, og nord har singel ruter på dette tidspunktet, for han måtte jo holde sparen. Hvis syd kaster kløver dame på den tredje sparhonnøren forsvinner ruter 3 fra vest, og hans to siste kort står. Hvis syd kaster en ruter forsvinner kløver knekt, og vest tar de to siste med ruter konge og ruter 3! 

 .

Det nærmer seg lagfinale, et av de største høydepunktene på den norske bridgekalenderen. 

I dag skal jeg forsøke å tippe hvordan det går i en tilsynelatende veldig åpen finale som går av stabelen 25. - 27.mai i Bergen, med Bergen Akademiske Brrdgeklubb som arrangør.

Jeg bryr meg ikke med å gå inn i dype analyser, statistikk og slikt, sånn som min ivrige blogg-skribent-kollega Nils Kvangraven ofte gjør (men han treffer egentlig like dårlig med tipsene sine uansett…). Mine tips blir bare synsing. De jeg tipper lavt på resultatlisten får ta det med godt humør og gjøre tipsene mine til skamme!

På arrangørens Facebook-side (som du finner her) og den offisielle mesterskapssiden (her) har det begynt å tikke inn presentasjoner av lagene (med bilder), hvor litt om spillernes meritter er beskrevet. Det er mange debutanter i årets finale og flere av storlagene som vanligvis herjer i 1.divisjon har ikke kommet seg til finalen. Dermed tror jeg faktisk alle finalelagene har en sjanse til å ende på pallen, men det er kun to lag jeg er temmelig sikker på at sikrer seg medalje.

Det er også et poeng at det er et rekordstort antall kvinner som skal spille denne lagfinalen. At finalefeltet består av syv damespillere er svært hyggelig. 

Her er mine tips for de enkelte klubbene som allerede har gjort en fremragende innsats ved å spille seg frem til finalen:

Lundamo BK (Thorbjørn Helgemo, Stig Andresen, Per Haltbrekken og Arnfinn Helgemo)

Et lag med flere (!) Helgemo’er burde vel være favoritter. Men selv om det er gode og erfarne spillere på dette laget er ikke DEN Helgemo'en som gjør alle lag han spiller på til favoritter med på Lundamo sitt lag. De vinner neppe finalen. Med maks innsats og litt hell kan det kanskje bli medalje. Mitt tips: 5.-7.plass.

______

Kolbotn BK (Torill Haakenstad, Bente Buan, Kjell Johnny Aspen, Jan Synnestvedt og Knut Karlsen)

Debutanter hele gjengen, og dette laget er kanskje en liten overraskelse i dette feltet? Kanskje kan de overraske enda mer i finalen? Uten å kjenne til spillerne så veldig godt kan det synes som manglende rutine på dette nivået kan bli utslagsgivende. Mitt tips: 6.-8.plass

______

Topbridge 3 (Vegard Brekke, Stig Martiniussen, Fredric Wilt, Håvard Larsen, Tor Ivar Bang og Jon Egil Furunes)

Erfarne spillere som ikke vil gjøre seg bort i denne finalen, og laget er vel en medaljekandidat. Men jeg tror det blir tøft å komme på pallen som nok blir deres naturlige mål, selv om «Turbo» Furunes har for vane å kapre medalje når han spiller NM. Mitt tips: 3.-5.plass.

 "Turbo" - en av de med flest medaljer i norsk bridge. Blir det nok en medalje i Bergen?

______

Bergen Akademiske BK (Helge Vaardal, Sven-Olai Høyland, Finn Fyllingslid, Erik Eriksen, Anders Dale og Bjarte Midtveit)

Arrangørklubben stiller med et lag som så vidt jeg vet har kvalifisert seg via klubben. Det hadde vært moro å se Jon Sveindal i denne finalen, men de som skal forsvare arrangørens ære har kvalifisert seg, og det fra en av landets beste klubber. Det bør vel tyde på medaljeambisjoner? Noen av spillerne er litt ukjente med dette nivået, men flere av dem har bra erfaring fra høyt nivå, først og fremst eldstebor Sven-Olai Høyland som er en medaljegrossist. Jeg tror det blir i hardeste laget for arrangørlaget, de havner trolig midt på treet. Mitt tips: 4.-6.plass

Kan Sven-Olai Høyland tukte bror Sam-Inge (Topbridge 5) og bringe arrangørens lag opp på pallen?

______

Stavanger BK (Tore Bårdsen, Are Nesdal, Geir Larsen, Bjørn Børre Leinan og Erik Eliassen)

Også erfarne spillere, mange med fine resultater å vise til. De blir medaljekandidater, men jeg tror ikke de når helt opp. Mitt tips: 4.-6.plass

______

Studentenes BK (Liv Marit Grude, Hilde Bjørkan, Tove Stoen, Anders Holmen Gundersen, Gunn Tove Vist og Christer Kristoffersen)

De unge spillerne fra Trondheim har imponert stort i rundekampene. Kan flyten fortsette i finalen? I så fall kan de bli farlige, de har vist at de kan slå hvem som helst. At de fire som laget egentlig bestod av tar med seg Gunn Tove Vist og Christer Kristoffersen er neppe noen svekkelse. De kjemper om medalje. Mitt tips: 3.-5.plass

To freske damespillere fra det fine studentmiljøet i Trondheim, Liv Marit Grude (t.v.) og Tove Stoen 

______

Vikersund (Vidar Smith, Sigurd Evjen, Øyvind Saur, Tormod Røren, Jon Aabye og Erik Eide)

Et veldig solid lag som trolig vil kjempe om gull her. Alt annet enn medalje vil være en skuffelse. Vikersunds spillere har vært med høyt oppe på det høyeste nivået i Norge i en årrekke, og en tittel bør kanskje være på sin plass nå? Stammen i laget er bunnsolid, og et lag som har med Jon Aabye blir alltid å regne med. Mitt tips: 1.-2.plass.

Det blir vel neppe mange sjanser for undertegnede til å "mobbe" tannlege Saur?

______

Topbridge 5 (Siv Thoresen, Kristoffer Hegge, Jo-Arne Ovesen, Sam Inge Høyland, Kåre Bogø og Steffen Fredrik Simonsen) 

Det eneste laget som på papiret kan matche Vikersund. Siv Thoresen styrer nok sine disipler inn til medalje, og det kan fort bli gull. Mitt tips: 1.-2.plass 

Ingen sensasjon om Siv Thoresen og hennes lagkamerater triumferer i Bergen

______

Jeg får vel driste meg til å foreslå en rekkefølge også, i alle fall for hvordan pallen bli seende ut:

1. Vikersund

2. Topbridge 5

3. Studentenes 

Da har jeg "lagt hodet mitt på blokka", over til deg Nils Kåre Kvangraven...

Jeg tror altså kampen om gull vil stå mellom Vikersund og Topbridge 5, og ifølge kampprogrammet møtes de to lagene allerede i første runde. Kamper fra lagfinalen vil selvsagt bli overført på BBO.

Alle 6.rundekampene i NM for klubblag er spilt, og her er resultatene fra siste utslagsrunde før lagfinalen.

Nøtterøy BK 1 - TopBridge BC 3 83 - 100

Vikersund BK 1 - TopBridge BC 2 117 - 45

Klepp BK 4 - Kolbotn BK 1 78 - 81

Kopervik BK 3 - Studentenes BK 1 66 - 75

Alta BK - Stavanger BK 1 67 - 80

TopBridge BC 5 - Bergen Akademiske BK 5 84 - 59

Sortland BK 1 - Lundamo BK 79 - 101

I tillegg vil arrangøren av finalen, Bergen Akademiske BK ha med ett lag i finalen.

Vi merker oss Toppbridge sin sterke innsats. De hadde med tre lag i 6.runde, og to av dem kom seg til finalen som spilles i Bergen 25.-27.mai. Arrangøren har en web-side hvor alt av resultaer, informasjon osv. vil bli lagt ut. Den finner du her:

Umiddelbart ser det ut til å bli en veldig åpen og jevn lagfinale. Det er ikke lett å peke på noen soleklare favoritter, men jeg tror Topbridge 5 og Vikersund kanskje er de heteste gulltipsene.    

Studentenes BKs arrangement i Trondheim ble avsluttet søndag, og bridgehelgen som var 10 årsjubileum for Trondhem Cup ble en suksess. 

Da vi i den forrige artikkelen her i bloggen fortalte om parturneringen hadde vi ikke med at det var premiering også i en B-klasse (alle spilte dog sammen i en pulje). I B måtte en av spillerne i makkerparet ha mindre enn 3 Mesterpoeng, eller makkerparet totalt mindre enn 50 mesterpoeng. De premiene (2) gikk til:

1. Markus Lund - Simen Sørlie Helgeby (Heimdal/Holmestrand)

2. Hilde Vollan - Håkon Kippe (Bridgekameratene/Studentenes) 

På søndag var det lagturnering hvor det deltok 21 lag.

Etter syv kamper var det laget som kalte seg selv Favorittan <3 som var øverst på listen. På det laget spilte Steffen Fredrik Simonsen, Christian Bakke, Marius Bartnes og Ivar Berg.

Her er link til resultatene.

Flere N/S-par følte sikkert de var litt uheldige i dette spillet da de gikk bet i en fin slem. Men den kunne vært vunnet:

Det mest vanlige var at N/S havnet i 6 hjerter spilt av nord etter at han hadde åpnet med 1 grand, og syd hadde brukt overføring til hjerter. Det vanligste utspillet fra øst var ruter 10 til esset. Det er greit å ta spar ess nå for ikke å blokkere stikkene, for nords spar- og ruterstikk (hele fem avkast) gir avkast for fire kløver hos syd. Så hvis øst har hjerter ess er kontrakten trygg, kløveren er beskyttet. Men da trumf ble spilt i tredje stikk var det vest som vant med esset. Derfra kommer (selvsagt?) kløver i skift. Det er tre muligheter:

Du kan ta kløverfinessen, og kontrakten vinnes om kløver konge sitter i saks.

Du kan fyke opp med kløver ess og forsøke å innkassere alle stikkene i spar og ruter med det samme for å kaste kløver. For at det skal gå bra må ikke vest være i stand til å trumfe tredje gang spar eller i tredje/fjerde runde ruter.

Du kan fyke opp med kløver ess og ta ut trumfen, da går det bra om trumfen sitter 2-2 (hjerter 9 blir inntak til nord og avkastene du har der), men du blir uten inntak til nord om trumfen sitter 3-1. Hva ville du gjort?

Hvis det gås opp med kløver ess blir altså nord uten inntak hvis det satses på uttrumfing siden trumfen sitter 3-1. Nord som hadde grandåpning blir altså uten inntak - et paradoks. Hvis spillefører satser på kløverfinessen går som du ser også det galt. Hva med å fyke opp med kløver ess og forsøke å cashe spar- og ruterstikkene med det samme?

Som du ser følger øst som har de to uteværende trumfene behagelig hele tiden i ruter. Dermed gir tre ruterstikk tre kløveravkast, og på spar konge forsvinner syds siste kløver - vunnet kontrakt. Sånn går det om spillefører altså går opp med kløver ess og begynner å ta ruterstikkene først. Hva skjer om spillefører starter med K-Q i spar som kanskje ser naturlig ut? Spar konge gir ett kløveravkast, men øst kan sette i en trumf på den siste sparhonnøren. Det gjør imiderltid ikke noe, syd trumfer over og tar for en stor trumf som etter dette tar ut øst sin siste trumf. Da er hjerter 9 inntak til nord, og der er det tre ruterstikk som gir avkast for de resterende tre kløverne hos syd.  

Det var helt nødvendig å skifte til kløver for å ha en sjanse til bet. Og kløverskift med de kortene hos blindemann (syd) var vel kløverskiftet ganske opplagt?

Ved halvparten av bordene ble det notert +1430 til N/S, tre par var kun i utgang, og resten gikk bet i 6 hjerter.

Studentenes BK har fått det til, en storturnering i Trondheim med deltakelse fra hele landet. Og arrangementet er veldig populært. Kanskje skyldes det et sosialt opplegg som gjør at mange gjør alt hva de kan for ikke å gå glipp av turen til Trondheim for å delta i Trondheim Cup.

I årets Cup som arrangeres i helgen er det tiårs jubileum. Lørdag ble det spilt parturnering, og søndag er det lagturnering.

I parturneringen hvor det deltok 56 par ble det Petter Aulid Eide og Erlend Skjetne (Studentenes BK/Berkåk BK) som stakk av med seieren foran Bjørn Olav Ekren-Ole Berset (Sunndalsøra BK), med Kjell Gaute Fyrun-Ove Andersbakken (Lillehammer/Ringebu Fåvang) på 3.plass.

Erlend og...

...Petter var best på lørdag.

Her er link til resultatlisten.

I dette spillet kunne de med full styring i meldingsforløpet kontrollert ta noen ekstra parturneringpoeng (giver nord, alle i sonen):

Her var det sannelig store kort! Etter pass fra nord åpner øst med 2 kløver ifølge vanlig system. Vest melder 2 ruter som er "waiting", dvs. det kan godt være en positiv hånd hvis den er balansert. Øst sier 2 hjerter (2 kløver er utgangskrav), og vest løfter til 3 hjerter som er sterkere enn 4 hjerter i denne posisjonen. Da kan øst gå i 4 grand, men han kan også ta det litt roligere og melde 4 kløver - kontrollmelding. Vest kontrollmelder i så fall 4 ruter, og da kommer 4 grand fra øst. Vest viser ett ess, og da er det storeslem på gang! Øst fortsetter imidlertid sine undersøkelser med 5 grand. Det viser storeslemsinteresse og ber makkeren melde en konge om han har det, og her kommer 6 ruter - ruter konge! (vest bør vise ruter konge selv om han har kontrollmeldt ruter, for makkeren behøver ikke vite at 4 ruter innebærer kongen). Etter dette vet øst nok, vest har vist spar ess, ruter konge og hjerterstøtte! Så da kan vel øst melde 7 hjerter? Nei, det er en stor feil i parturnering. Her er det tretten stikk fra topp, og det bør meldes 7 grand for å få med det lille ekstra.

Å spille 7 hjerter med disse kortene i Trondheim lørdag ga -14 til Ø/V. De som var i 7 grand (over halvparten) fikk +9. Å notere 7 grand med tretten gir +2220 mot +2210 for 7 hjerter, men i parturneringsregnskapet er forskjellen mye større! 

Søndag spilles det altså lagturnering, og vi kommer tilbake med spill og resultater derfra.

På BBO fortsetter bridgekurset Spill Bridge 2, et oppfølgingskurs etter Spill Bridge 1. Det har nå vært åtte kurskvelder (av 12), hver onsdag, og det er tydelig fremgang å spore for alle deltakerne.

Onsdag kveld handlet det om innmeldinger. Etter en forelesning om det temaet ble det som vanlig spilt en liten turnering. Da kom et spill hvor utspilleren ble satt på prøve. Nord hadde:

Og meldingene gikk:

Hoppet til 3 kløver viste lang kløverfarge (sperremelding). Hva ville du spilt ut?

Nord vet at vest har hjerter konge. Han vet også at Ø/V trolig har en haug med kløverstikk. Så kanskje dette ikke er et spill hvor man skal spille ut fra "longest and strongest", dvs. invitere fra langfargen sin som normalt er riktig utspill mot grandkontrakt. Ved noen bord forsøkte nord ruter knekt i utspill. Det var en innerblink av dimensjoner! Slik så hele spillet ut:

Der ruter kom ut mot vests 3 grand vant syd med ruter ess og la hjerter knekt på bordet. Dermed tok forsvaret de seks første stikkene - to bet før spillefører fikk komme inn. Morsomt!

Vel, ikke så morsomt for vest, da...han var nokså uheldig synes jeg.

Hvorfor skjer det så ofte at bridgespillere glemmer konvensjoner og spesielle avtaler de har? Hva kan vi gjøre med det?

Egentlig er det for de fleste ikke så mye å huske på når det gjelder avtaler de har med sin faste makker. Mange har mye mer å huske på i dagliglivet, i jobbsammenheng osv., og da tror jeg ting glemmes sjeldnere? I bridgen er det tydeligvis vanskeligere. Til stadighet hører man spillere si: "Sorry makker, jeg glemte den avtalen", og dermed har han ikke sjelden påført makkerparet et stygt tapsspill.

Når vi spiller bridge har vi mange ting å tenke på, ikke bare avtalene vi har, men vi skal vurdere situasjoner både i motspill, spill og meldinger. Vi skal spille ut, følge med godt på hva som skjer, telle osv., og du sitter og spiller under press hele tiden. Vi er redde for å gjøre feil, og da skjer nettopp det - feil - og det paradoksale er at vi ikke sjelden får dårlige spill pga. av vi har en god konvensjon på reperotaret - fordi vi glemte hele greia!

Siden det er slik er det en påstand som har noe for seg at vi heller enn å lesse på med konvensjoner bør gjør det enkelt i systemveien. Da får vi i alle fall ikke dårlige spill pga. av at vi glemmer vårt eget system! Men dette blir en balansegang. Vi vil jo også gjerne ha et bra system og gode redskaper for å kunne løse forskjellige meldeproblemer på en god måte. Og her ligger kanskje nøkkelen til å huske avtalene bedre, tenke på at konvensjonene er REDSKAPER, tenke på hvilken nytteverdi redskapet har!

Å huske det vi har avtalt blir lettere om vi idet noe nytt blir innført fokuserer på HVORFOR vi ønsker å bruke det. De fleste pugger systemet omtrent som en lang rekke tyske preposisjoner som skal styre dativ, men det er ikke optimal læring. I stedet for å pugge bør vi tenke godt gjennom HENSIKTEN med konvensjonene, og problemene i meldesituasjonene de er ment å løse.

I mange makkerpar er det en av spillerne som er mest systeminteressert. Han eller hun foreslår en rekke ting, og makkeren som jo ikke vil være negativ svarer: "Ja, det kan vi godt bruke". Ofte får han overlevert en haug med notater, kanskje ei systemblekke, og den må han lære seg. Pugge! Så han pugger. 

Pugging er ikke beste måte å lære seg system på. Mye bedre er det hvis begge i makkerparet deltar i utformingen av systemet, at begge går gjennom de konvensjoner som vurderes innført. Da bør det ikke bare gås gjennom hva meldingen betyr, men HVORFOR, HVORDAN og HVA.

Hvorfor innfører vi det her?

Hvordan fungerer konvensjonen, hvordan brukes den best mulig (og da ikke glemme "følgemeldinger", dvs. hvordan går meldingene etter den første eller andre meldingen)?...og...

Hva er det vi ønsker å dekke med konvensjonen?

Idet vi innfører noe nytt i systemet må altså BEGGE i makkerparet sørge for å få en god forståelse av hva slags kort det som innføres er ment å dekke. Da blir det lettere å huske!

For mange av de vanligste konvensjonene er dette ganske enkelt, og de konvensjonene blir heller ikke så ofte glemt. For eksempel bruker vi Stayman for å finne majortilpasning, Blackwood (eller Key Card) for å unngå å melde slem når motparten har to kjappe stikk (for eks. to ess) osv.

Men etter hvert som vi innfører mer og mer blir det mange konvensjoner som vi av forskjellige grunner bare blir enige om å bruke uten å gjøre godt nok grunnarbeide. Kanskje er det en god spiller i klubben som foreslår noe som han synes er bra. Kanskje ser vi på BBO at Brogeland-Lindqvist bruker en konvensjon som ser glimrende ut. Så innfører vi de tingene...

Men ofte blir det nye bare stående på systemkortet, kanskje lenge, til det plutselig kommer i bruk, og da er det ikke sjelden at en (eller begge) i makkerparet glemmer avtalen med tapte poeng som resultat. Vi taper altså poeng fordi har innført noe bra i systemet - et stort paradoks!

Hvis vi før vi begynner å bruke det nye sørger for å bli sikre i hvorfor vi innfører det, og forstår hvilke kort og meldesituasjoner dette gjelder, er det mye lettere å huske det idet det oppstår.

Jeg skal gi et par eksempler fra en treningsgruppe jeg jobber med, åtte bra spillere som er ganske erfarne. I to spill på rad ble det noen nitriste misforståelser pga. av avtaler som ble glemt. 

Støttedoblinger

Det første dramaet oppstod ved at noe så vanlig som støttedoblinger, en variant veldig mange bruker ble glemt.

Støttedoblingene dekker EN spesiell situasjon; når åpneren har anledning til å høyne svarerens majorfarge etter 1-over-1 svar, eller åpneren kan doble innmeldingen.

Støttedobling skiller da støtten fra den direkte støttemelding til 2 ved at doblingen viser trekorts, direkte støtte viser fire. Fordelen er at svarer umiddelbart får vite hva slags støtte han har til fargen sin, og det kan være viktig for eksempel om motparten melder mer, og svareren vurdere å konkurrere videre. 

Hvordan kan ganske erfarne spillere glemme slikt?

Det skjer fordi de bruker opplysende doblinger i mange andre situasjoner, og situasjonene blir blandet sammen.

Meldingene gikk (vest giver, alle i sonen):

Spilleren på vest sin plass tenkte (korrekt nok) at her bør jeg melde en gang til over innmeldingen 2 ruter. Men 2 spar er vel i overkant, for det blir oppfattet som reversmelding. Men hva kan være bedre enn å doble opplysende og få sparfargen på banen?

Så han doblet, men det var bare det at makkerparet hadde avtalt støttedoblinger, så makkeren oppfattet doblingen som trekorts hjerter. Da øst videre i meldingsforløpet insisterte på hjerterkontrakt trodde vest, som aldri innså feilmeldingen sin, at øst hadde en skikkelig lang hjerterfarge. Dermed lot han øst få spille 4 hjerter doblet. Slik så Ø/V sine kort ut sammen:

Å spille 4 hjerter doblet ble selvsagt ingen fest, og det endte med tre doblede, -800. 

Meldingene i dette spillet bør være ganske enkle. Vest bør melde en gang til over 2 ruter, og han sier best 3 kløver. Nå spør øst om ruterstopper med 3 ruter, og da makkerparet ikke har stopper i den fargen unngår de 3 grand. De blir spillende 4 spar, eller 5 kløver. Begge deler er utganger som står, og da Ø/V ved det andre bordet kom i 4 spar og noterte +650 kostet forglemmelsen 15 IMP.

Like etterpå gikk meldingene:

Syd satt med 12 hp og K-Q femte i ruter, og automatisk meldte han 3 ruter. Da var det spillet ødelagt for N/S, for de hadde innført såkalt Transfer-Lebensohl (Rubensohl) etter innmelding mot egen 1NT. I den konvensjonen brukes overføringer på tre-trinnet, og dermed viste syds 3 ruter hjerterfarge! Nord meldte 3 hjerter, og da syd hadde trekorts farge der og singelton i spar meldte han 4 hjerter. Dermed "fant" makkerparet 4 hjerter på tre-to tilpasning, ingen festaften det heller.

Så hvorfor ikke heller spille enkelt uten alskens fikse ting på systemkortet? Jo, som sagt er det endel å si i favør av det. Men det er noen konvensjoner som har veldig mye for seg og vil gi oss mange ekstra poeng - bare vi husker dem...

Men hvis vi innfører slike ting må vi forsikre oss om at vi skjønner behovet for konvensjonen, og forstår hva meldesituasjoen behøver for lettest å kunne løses bra. Gjør vi det vil begge lettere kunne huske avtalen når situasjonen oppstår.

Transfer-Lebensohl (Rubensohl)

Denne konvensjonen brukes altså idet motparten har meldt inn over vår 1NT. Opplegget er at vi på tre-trinnet bruker overføringer. Det medfører to soleklare fordeler:

- Overføringen sørger for at grandåpneren blir spillefører om vi skal spille med svarers farge som trumf.

- Svareren får både meldt med sin farge når han har sterke nok kort til utgang og når han har bare til å invitere.

Dette er en konvensjon som pga. av de nevnte fordelene anbefales varmt fremfor i slike meldesituasjoner å melde naturlig.

I helgen kom et spill i en lagturnering som viste med all mulig tydelighet hvor god denne konvesjonen kan være:.

Da øst meldte inn 2 spar meldte syd 3 hjerter som naturlig og krav. N/S holdt seg unna slem, og endte i 4 hjerter. Det var bra siden slem spilt av syd går raskt bet med to sparstikk til Ø/V.

Men slem er i praksis nedlegg spilt av nord. Hvis N/S hadde spilt med Rubensohl ville meldingene ha startet slik:

 
3 ruter viser altså minst femkorts hjerterfarge og minst styrke til en innvitt. Nord viser da tillegg med 4 hjerter, og syd vil vurdere slem. Beste melding er kanskje 5 kløver - kontrollmelding - da settes fokus på manglende sparkontroll. Nord har sparkontroll så lenge han er spillefører, og han bidrar med 5 ruter - kontroll i ruter. Syd kan kanskje melde slemmen nå, det er dog hardt meldt, denne gangen til en meget god kontrakt. Etter tradisjonelle metoder med ny farge som naturlig vil 3 hjerter ødelegge N/S sine sjanser til å kunne melde og vinne 6 hjerter. (merk at 6 hjerter er bedre enn 6 grand siden trumfkontrakten kan vinnes selv om kløveren sitter 4-1)

Så her i denne artikkelen sier jeg kanskje litt vel mye "ja takk, begge deler"?

"Gjør det enkelt, ikke bruk alt for mange konvensjoner"

Og samtidig snakker jeg varmt om noen konvensjoner...

Og joda, vi må vel forsøke å tenke flere ting samtidig i denne sammenhengen. Vi ønsker selvsagt å bygge et godt system samtidig som vi vil ha det såpass oversktlig at vi unngår å glemme avtalene våre. For at systemet skal bli bra nok bør vi nok innføre enkelte, gode ting...

Mitt tips blir:

Hvis noe nytt innføres, bruk god tid til ikke bare å lære hvordan konvensjonen fungerer, men også for å finne ut hvilke meldesituasjoner dette gjelder, og håndtypene som konvensjonen skal løse.

Hvis den jobben gjøres bra nok blir det mye enklere å huske avtalene våre.

I en lagturnering i helgen ble en lilleslem vunnet pga. et tilsynelatende uskyldig feilspill av den ene motspilleren, og en søt sluttposisjon oppstod. Hvis du gjetter hvilket ene stikk Ø/V fikk i motspill mot 6 kløver har du veldig god fantasi.

N/S meldte seg opp i 6 kløver som var litt i overkant, det er bare elleve toppstikk med to i hjerter. En liten sjanse er hjerter konge dobbel i saks, da er det tre hjerterstikk etter liten til knekten fulgt av esset som i så fall feller kongen. Merk at det ikke går å spille hjerter dame, da dekker øst og det blir kun to hjerterstikk. Så kongen dobbel ser ut til å være det lille halmstrået. Slik satt det ikke, men det er andre sjanser om man ser kun på N/S sine kort. Det kan bli et innspill av øst i ruter eller spar om han har det riktige kortene (for spillefører), i så fall kan han blir nødt til å spille unna hjerter konge slik at det blir tre stikk i den fargen. Beste sjanse er at vest har fem spar og hjerter konge, da står kontrakten med riktig spill.

Spar 9 kom ut til esset. En spar ble trumfet i andre stikk, så kløver ess og kløver til damen. Hvis kløver hadde vært fordelt 2-2 ville det vært noen ekstra muligheter, bl.a på grunn av nords ruter 9 (!), men de variantene kan du tenke litt på selv. Da kløversitsen ble oppdaget (vest kastet ruter) ble en tredje kløverrunde tatt. Da gjorde vest sin feil siden han kastet en spar. Det ser kanskje uskyldig ut, for vest ser jo at øst holder sparen. Men vest bør også se at å la øst bli alene om sparholdet er farlig, øst kommer under press. Det fulgte hjerter til knekten og en andre sparstjeling ble tatt, og den tok pga. av vests sparavkast med seg vests siste spar . Da var dette igjen:

Nå var plutselig kontrakten mulig å vinne ved hjelp av et innspill av øst (strippe ruterne og sette inn øst i spar), og det ville vært mulig selv om øst hadde hatt en ruter mer og en hjerter mindre. Nord tok i denne diagramsituasjonen sin siste kløver. Om øst hadde hadde to hjerter og tre ruter ville han vært nødt til å kaste en ruter for å holde to hjerter og spar 8. Slik det satt var allerede øst nede på bare to ruter siden han hadde kun to fra start, og på kløver 8 kastet han hjerter 7. Da fulgte ruter konge, ruter til esset og spar 6 fra bordet. På den kastet nord ruter 9, og øst vant stikket bare for med to kort igjen å være nødt til å spille unna hjerter K-10 til spilleførers kombinerte saks, A-3 hos syd og Q-8 hos nord. Pluss 920 til bokføring skjedde kun ved ett bord, det ble 1+3 +2+6 = 12 stikk.

Merk at om øst hadde hatt fem spar fra start (for eks. fordelingen 5-3-3-2) så ville dette sluttspillet vært mulig å ordne selv uten hjelp. Det ville kunnet skje ved nettopp å trumfe to spar, så skvise øst ut av eventuelle frikort i ruter og den femte sparen (han må holde tre hjerter (eller to etter at liten til knekten har blitt spilt tidligere), og så sette han inn på hans siste spar for å få hjerterfavør til slutt.  

En ganske sjelden konklusjon på spillet får man si: I en lilleslem hvor motspillerne rår over åtte spar, de seks høyeste utenom esset, og hvor spillefører har singelton mot esset på den andre siden, ble forsvarets ene stikk spar 8. Gjettet du det?

Det er ikke slik at det er nok å lesse på med konvensjoner på systemkortet vårt. Samtidig som man bygger et funksjonelt system er det viktig å tenke på hva slags håndtyper man ønsker å dekke, hvor frekvent variantene er, og hva slags fallgruver det er vi forsøker å unngå.

Kortfargevisning (Splinter)

Dette er et prinsipp som har veldig mye for seg. Å få vite om en kortfarge hos makker gjør at man kan vurdere kortene godt. En ting er at om man har singelton mot for eksempel tre små så er alle honnørene i de andre fargene virksomme. Da behøves langt færre honnørpoeng til sammen for utgang, eller for den sakens skyld slem, for honnørpoengene vi har skal dekke opp kun taperne i tre farger, ikke fire. En annen ting, og kanskje like viktig, er at om det dreier seg om minorkontrakt eller 3 grand så er det essensielt å finne ut om vi har en veldig sårbar farge.

Ofte vil man satse på 3 grand fremfor 5 i minor når den ene hånden har en langfarge i minor, eller vi har tilpasning i en minorfarge, men det kan være veldig verdifullt å finne ut at 3 grand rett og slett er en dårlig utgang og at 5 i minor har mye større sjanase. Vi skal se på en metode for å diagnostisere slikt etter grandåpning.  

Minorkontrakt, eller 3 grand?

Mange spiller med overføring ikke bare til majorfargene, men også til 3 i minor. Det har mye for seg for å kunne spille 3 kløver eller ruter heller enn 1 grand hvis svarhånden har en langfarge i minor og svake kort. Enkelte bruker det kombinert med en variant av minorstayman så svarhånden også kan bruke konvensjonen om han har begge minor. Det er utallige variasjoner av dette, og det er mest avtalespørsmål hvordan det legges opp - kun fantasien setter begrensninger...

Det vi imidlertid skal se på her er noen eksempler på hvordan et godt prinsipp i de videre meldinger hjelper oss til å unngå "dumme" 3 grandkontrakter, og/eller finne fine slemmer også.

I denne illustrasjonen antar vi at makkerparet har både 2 spar- og 2 grandsvar over 1 grand som minoroverføring, så 2 spar viser kløver (evt. kløver eller begge minor), mens 2 grand viser ruterfarge, Jeg anbefaler at disse meldingene ikke brukes med minorfarge og firekorts major, da kan vi starte med Stayman.

Prinsippet jeg liker er at overføring til minor fulgt av en melding i en annen farge viser kortfarge.

Over 2NT som overføring til ruter bruker mange at grandåpnerens 3 kløver viser støtte i ruter (honnør), 3 ruter benekter støtte. Å bruke det slik er nyttig om svarhånden har en bra minorfarge og nesten til utgang, for eksempel A-Q eller K-Q10 sjette og svært lite utenom. Hvis han får vite om honnør i langfargen sin er det mange stikk å hente hos svarhånden, hvis ikke er som regel delkontrakt i minorfargen å foretrekke.

Over 3 ruter fra åpneren kan svarhånden passe, og over 3 kløver kan han si 3 ruter som er stoppmelding om han bare har en langfarge og ønsker å flytte fra 1 grand til minorkontrakt.

Hvis svarhånden etter å ha overført til minorfarge går videre så viser han kortfarge.

En slik melding er kun utgangskrav i første omgang, men det kan innebære sleminteresse.

Grandåpneren skal i første omgang gå ut fra at det kun dreier seg om å finne riktig utgang, og bare vurdere hvordan det med svarhåndens kortfarge ser ut. Hvis grandåpneren har gode kort i svarhåndens kortfarge kan han foreslå 3 grand, og vi kan spille der. Hvis singeltonvisningen fortalte grandåpneren at 3 grand er et elendig prosjekt (kanskje mangler vi stopper) melder han noe annet.

Vi skal gi noen eksempler, syd åpner med 1 grand (15-17):

Her har svarhånden en hånd hvor 3 grand er en mulighet, 5 ruter en annen, og om grandåpneren har akkurat de riktige kortene kan det stå slem til og med.

Han starter med 2 grand - overføring til ruter. Samme hva åpneren melder (3K eller 3R) sier han så 3 spar - singelton. La oss gi åpneren et par vanlige grandhender:

EKSEMPEL 1:

Grandåpneren har 6 hp i spar og dobbel stopper. Han bør idet nord viser singel spar foreslå 3 grand. For oversiktens skyld, slik ser N/S sine kort ut sammen i dette tilfellet:

Legg merke til at i dette spillet står det ikke i 5 ruter en gang, N/S mangler tre ess! 3 grand derimot er normalt enkelt å vinne.

EKSEMPEL 2:

Her har svarhånden en dårlig sparfarge, og han bør ikke satse på 3 grand. Han melder 4 ruter over 3 spar og sier med det at 3 grand skal vi i hvertfall ikke spille. Slik ser N/S sine kort ut med den åpningshånden:

I 3 grand er det ganske sannsynlig at motparten starter med fem sparstikk og kløver ess - to bet. Det skal ikke mye til før den kontrakten går bet. Over 4 ruter fra åpneren finner N/S 5 ruter som nord vet bør være en fin utgang, og i dette tilfellet er det en lettspilt en.

EKSEMPEL 3:

Så et eksempel hvor grandåpneren har fantastiske kort for ruterkontrakt. Han kan imidlertid ikke vite om svarhånden kun er ute etter utgang, eller om det kan stå slem. Men grandåpneren kan varsle fra om at han har kort som bare har blitt bedre pga. den informasjonen svarhånden har gitt.  

Her har grandåpneren virkelig helt perfekte kort for ruterkontrakt. Det sier han fra om ved å melde 4 spar! For å gjøre det må han ha supre kort med massevis av kontroller og intet bortkastet i spar. Går meldingene sånn bør nord se at slem har sjanser. Som du ser står 6 ruter enkelt i dette spillet.

Vi kunne gitt uttallige eksempler. For tiden driver undertegnede å trener med tre makkere forut for diverse turneringer i Europa i sommer, og under meldetrening hvor grandapparatet har vært fokus kom en rekke slike og lignende hender. Prinsippet med overføring til minorfarge fulgt av kortfargevisning har vist seg å være funksjonelt. Eksemplene gitt her i denne artikkelen er hentet fra slik meldetrening.

Vi har også innført at overføring til minorfarge fulgt av hopp er renons, men da må svarhånden ha en sleminvitthånd siden hoppet gjør at vi ikke lenger kan spille 3 grand.

De som spiller med omvendte minorstøttemeldinger (1 i minor - 2 i minor som krav) kan med fordel legge inn varianter for vise kortfarge også der, for å avsløre det samme også i de spillene, først og fremst at 3 grand kanskje er helt elendig og at utgang i minorkontrakt er mye bedre.