NPC for det norske laget i åpen klasse ber om litt tid før mer utfyllende kommentarer til det skuffende resultatet i Nordisk. Men som damelagets kaptein gir også han velvillig en umiddelbar kommentar rett etter weekenden i Horsens.

"Hei GEO

Turbo og jeg mener at det er litt tidlig å komme med en endelig konklusjon etter Nordisk. Men det er lett å si at både vi og spillerne hadde forventninger om en bedre plassering. Det var intet å si på innsatsviljen og stemningen i laget. Vi følte at vi hadde uglid, eksemplifisert ved 7 ruter i nest siste kamp. En helt riktig meldt syver med 70% sjans. Men bet, og det svingte nesten ti vinnerpoeng. Hadde den stått, ville vi vært veldig nær medaljer.

Likevel må vi innrømme at det kanskje var litt for lavt trykk, og at det var riktig at Sverige vant. Vi utfordret dem ikke, selv om vi begynte med å slå både dem og Danmark i startkampene.

På pluss-siden kommer at Fredrik Helness spilte helt uten debutantnerver og forsvarte uttaket og mere til! En strålende debut."

Nordisk mesterskap ble avviklet i pinsehelgen, uten norsk suksess. Men det går ikke lang tid før norske spillere skal i ilden i internasjonal sammenheng igjen. Lørdag 10. juni starter European Open i Montecatini, Toscana, Italia.

I European Open er turneringene transnasjonale, dvs. et par eller lag kan ha med spillere fra flere nasjoner. Det er mange norske spillere som tar turen til Toscana. Først er det mix (en dame og en mann i hvert makkerpar). Av de påmeldte lagene i den første turneringen, Mixed Teams har ikke mindre enn 11 lag (pr. 6.6.) norsk innslag, og 15 par med norske deltakere er allerede påmeldt til mix-par som starter etter mix-lag.

Mesterskapssiden med informasjon finner du her.

De som blir slått før sluttspillet i lag og finalen i par får anledning til å spille en en-dags turnering mens det spilles om medaljer i hovedturneringene. Etter at mix-spillingen er over blir det først lag- og så parturerninger i Åpen klasse, Dameklasse og Senior.

Det er mange  bridgespillere som gleder seg til å tilbringe et par uker i Toscana!

Undertegnede er i skrivende stund på en lang reise i retning av Europa fra New Zealand og blir på plass for å spille fire hovedturneringer og mest sannsynlig noen sideturneringer også om det ikke skulle gå så bra at det blir finalespill i et av mesterskapene. Så med "NBFs utsendte" på plass kan du regne med både resultat er, historier og spill her i bloggen den neste par ukene!

Nei, det kommer nok ikke noe klart og entydig svar på det spørsmålet så raskt etter et skuffende Nordisk mesterskap sett med norske øyne. Det kan ingen forvente. Men når det to norske lagene, begge med gullambisjoner oppnår resultater langt under det vi alle håpet på er det klart at vi alle, inkludert spillerne og støtteapparat må få lov å spørre seg hva som er årsaken til så svake resultater.

Landslagsledelsen har blitt bedt om kommentarer, og selvsagt må de få litt tid på seg til å evaluere dagene i Danmark. Damelagets NPC Tormod Røren kom imidlertid raskt med en foreløpig kommentar. Et godt poeng i hans umiddelbare reaksjon på "Hva skjedde i Horsens" er at dette var en turnering, og en kort, intens sådan. Så å svartmale alt, og grave seg ned synes ikke undertegnede i det hele tatt er veien å gå. Her er hva Røren sier i første omgang, før mer grundig evaluering av resultatene har blitt gjort:   

"Helt klart et resultat langt under forventet fra vår side. Vi presterte jevnt over for svakt og når motstanderne i tillegg var gode og aktuelle mot oss blir det seende stygt ut. Jeg skal gå nøye igjennom spillene i nærmeste fremtid og vil helst ikke si for mye før det er gjort. Stemningen i troppen har vært god tross alt og på det nåværende tidspunkt kan jeg ikke se at det er noen utenombridgelige ting som skulle ha påvirket oss i negativ retning. Dette har vært et kort og veldig intenst mesterskap hvor vi ikke klarte å snu en negativ trend underveis. Vi i støtteapparatet må evaluere om vår litt forsiktige måte å lede laget på er den rette i situasjoner hvor det butter imot, kanskje må det litt tøffere lut til for å snu trenden raskere. Uansett er dette en vanskelig balansegang hvor individuelle hensyn må tas. En debatt rundt dette temaet, gjerne på bloggen din, hadde vært både nyttig og interessant. Særlig dersom du hadde klart å engasjere både spillere og andre med kompetanse på området prestasjonspsykologi. Vi skal uansett gjøre alt for å komme sterkere tilbake ved neste korsvei."

Etter en grei nok start ble det veldig lite poeng for de norske laget i Nordisk Mesterskap i Danmark i pinsen. Det endte med 5.plass i begge klasser, noe som vel må være en av de svakeste prestasjonene Norge har levert i Nordisk gjennom tidene. 

Danmark vant i dameklassen, og Sverige var sterkest i åpen klasse.

Undertegnede har bedt sportsjef Furunes, NPC i åpen klasse Christian Wennerød og damlagets NPC Tormod Røren om en kommentar til disse resultatene, et spørsmål: Hva skjedde i Horsens?.  

Det ble to kjappe seiere mot to av de antatt sterkeste motstanderne for Norges lag i åpen klasse under Nordisk i Horsens, Danmark. Først ble Danmark slått med 14,09-4,91 VP, og i andre kamp ble det nesten samme sifre mot Sverige, seier 14,39-5,61. Dermed tok vårt lag teten etter to kamper. I kveldskampen spiller Norge mot Finland.

For vårt lag i dameklassen startet det ikke like bra da det ble tap både mot Danmark og Sverige. Det positive er at det er dobbel Round Robin, dvs. lagene skal spille to ganger mot de andre nasjonene. Dermed er det sjanse for revansje for våre damer mot danskene og svenskene. Det er mange kamper (16 spill i hver kamp) og en haug med VP å kjempe om, så etter en svak start er det selvsagt alle muligheter til å kunne klatre på resultatlisten.

All informasjon, resultater, lagoppstillinger tidskjema, systemkort og mer finner du her.

APBF (Asia Pacific Championship) foregår denne og neste uke i Seoul, Sør Korea. APBF er omtrent som EM i Europa og bestemmer hvilke nasjoner som skal få spille i Bermuda Bowl fra sone 6 og 7.I en kamp på tirsdag var det et interessant møte mellom New Zealands stjerneskudd Matt Brown som fylte 21 år for et par dager siden og Patrick Huang fra Chinese Tapei. Huang er intet mindre enn en levende bridgelegende. Han deltok første gang i Bermuda Bowl i 1969 (!), og var på det fremgangsrike laget fra Chinese Taipei som tok sølv i Bermuda Bowl både i 1969 og 1970, da med nyvinningen Presisjonskløver som sitt fremste våpen. I 2014 kåret IBPA (International Bridge Press Accociation) Huang til Bridge Personalty of the Year". Huang har langt i fra slakket av som spiller, han er fortsatt en av de aller beste spillerne i Asia. 

Patrick Huang - verdensklasse i 50 år!

Matt Brown, et bridgetalent utenom det vanlige har kommet som et skudd inn i internasjonal bridge. Hans debut på New Zealands landslag som 20 åring i Polen i fjor vakte oppsikt. Innsatsen endte med delt 5.plass (tapende kvartfinalist) i Bridge-OL etter at Brown var spesielt fremragende da Frankrike ble slått ut i Round of 16.  

Matt Brown - New Zealands største bridgetalent

New Zealand startet APBF-turneringen i Seoul veldig bra, men mot Chinese Taipei ble det bråstopp. Det spillet du nå skal få se var med på å sette standarden i kampen NZ tapte hele 0,92-19,08 VP. Meldingene gikk med Huang som syd:

Brown satt som vest med: 

Hva ville du spilt ut?

Det er kanskje litt naivt å spille ut spar ess som Matt gjorde, men det er ganske menneskelig. Brown håpet nok N/S hadde tatt seg vann over hodet og var kommet for høyt, eller at slemmen var grei nok, men de var uheldige med trumfsitsen. I så fall kan det godt være siste sjanse til å få for spar ess. Men slik hele sitsen så ut var utspillet fatalt:

Nord hadde meldt omtrent som om han hadde stjålet kortene, men lilleslemmen var ikke helt håpløs. Spesielt ikke etter spar ess i utspill! Utspillet ble trumfet, og syd hadde fått godspilt to stikk i den fargen. Det var fortsatt ikke så lett å se hvordan dette skulle bli tolv stikk. Det kan se ut som om det kan gå an å spille god kløverfargen, men da må det stjeles to ganger hos syd, og det blir litt problemer med overgangene for å få hentet stikkene på begge sider. Men Huang viste sin klasse og spilte nesten som om han visste kortene - perfekt timing. Fortsettelsen var kløver ess og kløver til stjeling, ruter ess og ruter til kongen. Da var dette igjen:

Det går godt an å tråkke feil fortsatt, men se hvor elegant Huang tråklet hjem kontakten:

Han stjal nok en kløver med sin nest siste trumf, og dermed var kløveren godspilt. Det var ikke over ennå, men hva skal vest gjøre i det stikket? Hvis han trumfer over må han enten spille spar eller hjerter, og spillefører har nok stikk. Han valgte korrekt å ikke stjele over. Da måtte ikke syd ta for sparstikkene sine. De gir i så fall to hjerteravkast, men så må syd spille hjerter, og det ender med ett stikk i hjerter og trumfstikket til vest. Og hvis syd tar de to sparstikkene og frir seg med trumf vil vest ha ett stikk godspilt i spar, syd er da uten flere trumf. Men Huang rørte ikke sparhonnørene. Han fridde seg med sin aller siste trumf til vests trumf dame. Fra bordet forsvant en hjerter. Nå måtte vest enten spille hjerter unna kongen, eller spille spar slik at syd fikk fatt i de to sparstikkene likevel, med to hjerteravkast til fra nord. 

Plus 1370 for meldt og vunnet 6 ruter på dette spillet var det ingen andre enn den gamle mester som som fikk til verken i åpen klasse, dameklassen eller seniorklassen.

Matt Brown (21) mot Patrick Huang. De gamle er fortsatt eldst! 

Danmarks Bridgeforbund arrangerer i pinsen Nordisk Mesterskap i åpen klasse og dameklassen i Horsens. Norge stiller selvsagt i begge klasser.

Nordisk blir våre to landslags viktigste internasjonale oppgave i år siden Norge ikke er kvalifisert i noen av klassene til VM i Frankrike i august. Årets nordiske mesterskap er likevel kun en av flere internasjonale opptredener for spillerne i landslagskaptein Christian Wennerøds tropp i åpen klasse, og damelandslagets kaptein Tormod Rørens tropp for landslagsaktuelle damespillere. Mange av de spillerne og andre nordmenn blir også å finne på startlistene i åpent EM i Montecatini, Italia litt senere i juni.

Den kanskje viktigste måten å satse på for våre representasjonsspillere er å sørge for internasjonal matching. Landskampen mot Nederland forleden var et nyttig tiltak i så måte, og slikt gir utvikling.

Det kan virke som spillerne i de såkalte bruttotroppene er interessert i og villige til å reise for å få den nødvendige matching. Det som kan begrense det er selvsagt økonomi, og slik situasjonen er vil det koste endel for den enkelte å være med på satsingen.

Målet for våre lag bør definitivt våre å klare en topp-6 plassering i EM 2018 da det må til for å kvalle til VM i 2019 (Bermuda Bowl og Venice Cup). Det begynner å bli en stund siden Norge har vært med i Bermuda Bowl nå, men i de siste par EM har vårt lag i åpen klasse luktet på topp-6. I bridge-OL i Polen i fjor viste damelandslaget vårt at det har nivået inne, så det er på tide med en bra EM-plassering og dermed retten til å spille i VM.

Først er det altså Nordisk Mesterskap. Der går vel Norge for gull i begge klasser, og selv om det ser veldig åpent ut er våre lag blant favorittene. I begge klassene tror jeg Sverige blir hardest å slå.

På Danmarks Bridgeforbunds hjemmeside finnes informasjon via denne linken.  Norge stiller med disse lagene:

Åpen klasse

Per Erik Austberg – Jan Tore Berg, Fredrik Helness – Thor Erik Hoftaniska og Glenn Grøtheim – Petter Tøndel. NPC er Christian Wennerød, og Jon Egil Furunes er coach.

Fredrik Helness - ung debutant på landslaget

Det skal bli spesielt interessant å følge landslagsdebutant Fredrik Helness. Vi tror på en god innsats av unge Helness i Danmark. Hans makker Thor Erik Hoftaniska er en erfaren ringrev og vil helt sikkert sørge for at Fredrik får den riktige balansen i det med selvtillit. Det er sikkert ikke noen ulempe at mamma Gunn spiller er på plass da hun skal spille på damelaget.

Dameklassen

Ann Karin Fuglestad – Marianne Harding, Gunn Helness – Ida Wennevold og Gunn Tove Vist – Toril Heskje. NPC for damene er Tormod Røren. Furunes vil fungere som coach også for det laget, og han blir dessuten hovedleder for hele troppen.

Alle lagene skal spille to kamper mot hver av de andre nasjonene. Nordisk starter fredag 2.juni og avsluttes søndag 4.juni.

SKVIS.no sin journalistpris i lagfinalen gikk til Jon Sveindal. Han vant for en artikkel hvor han fortalte om en fin spilleføring av hjemmelagets Anders Dale. Spillet kan du finne her, på siste side i avslutningsbulletinen.

Det er ingen overraskelse at Jon stikker av med en pressepris, det har han gjort mange ganger før. Som en av de mest markante bridgeskikkelsene i bergensk og norsk bridge i omtrent fem (!) tiår har han preget både resultatlistene og bridgejouralistikkene. Før jeg ble kjent med Jon for mer enn 40 år siden elsket jeg å lese hans faste spalte i BIN, "Paraplybridge".

Jons meritter både som journalist og spiller er så mange at det vil føre alt for langt å nevne alt.

To av de meste markante bridgeskikkelsene i Bergen hygger seg på lagfinalens avslutningbankett: Kirsten Rita Arnesen og Jon Sveindal

Da jeg på et tidspunkt på 70-tallet begynte å få være med i turneringer hvor de beste spilte kom sjansen til å møte spillerne på de to beste lagene i Norge på den tiden, Golia (Oslo) og Bergen Ak. På laget fra Bergen spilte Jon med Tor Bakke, og min debut i 1.divisjon var mot dem, og den andre helgen møtte vi Golia. Det var stor stas!

Ikke lenge etter inviterte Jon meg til spille med han i en turnering i Bergen. Det var en ung, entusiastisk og nokså verbal Jon, kanskje ikke like lun som nå. Så det var ikke fritt for at jeg fikk høre det i løpet av den helgen, for naturlig nok la jeg mange "stålegg". Men også den gangen var Jon kvikk til å gi ros, og etter å ha fortalt meg noen sannheter kom det ofte oppmuntrende ord også. Og om kveldene ble noen av skuffelsene ved bordet kompensert med god vin og fantastisk fiskemåltid i Jons residens. Og selv om jeg var uerfaren og spilte ujevnt (det gjør jeg foressten fortsatt) gikk det ganske bra, Jon spilte som den toppspilleren han allerede var. Det ble andreplass bak et par andre legender, Per Breck og Louis Andre Strøm. Jeg lærte nok mer den helgen enn jeg hadde lært i de årene jeg allerede hadde spilt bridge.

Senere har jeg og Jon spilt noen turneringer sammen, men gjerne med flere års mellomrom. Sist var da Jon besøkte oss her i New Zealand for tre-fire år siden, og vi tok turen over dammen for å spille sammen i Gold Coast Congress i Australia.

Jon har vært åpen om sine helsproblemer de siste årene. Det var etter min mening synd han pga. de problemene ga seg som spaltist i Aftenposten. Men det er svært hyggelig at han fortsatt er aktiv som skribent i bulletiner og BIN. Også som spiller er han fortsatt aktiv, og såvidt jeg vet er han kvalifisert sammen med "gammelmakkeren" Tor Bakke for parfinalen senere i år. Der blir de som for 40 år siden en av gullfavorittene, for bridgen som kommer fra den kanten er fortsatt av ypperste merke. Mange husker nok innsatsen i Tromsø-EM for et par år siden hvor Jon sammen med en annen "gammelmakker", Arild Rasmussen vant bronse i lagturneringen blant en haug internasjonale topp-lag.

Gratulerer med vel fortjent pressepris, Jon! Og lykke til i parfinalen.          

Vikersund BK er årets norgesmestre for lag da de vant lagfinalen i Bergen. Vikersund ledet omtrent hele tiden, men det ble jevnt til slutt. Utfordrerne Topbridge 5 var faktisk foran underveis i siste kamp. Men en bitte liten seier i siste runde til Vikersund mot bronsevinnerne Bergen Ak holdt. Her er sluttresultatet:

Da serieren var et faktum var en behørig feiring på sin plass. Her har du et bilde som ble tatt da:

Vinnerlaget: Sigurd Evjen, Tormod Røren, Øivind Saur, Erik Eide, Vidar Smith og Jon Aabye sammen med en annen mester, Jon Sveindal.

VEL BLÅST BERGEN AK!

Arrangørene Bergen Ak BK har all ære av arrangementet. På "kjøpet" fikk arrangørklubben bronsemdaljer til sitt lag.

Lagfinalen var veldig bra på alle måter. Mathias Beyer fortjener ros for en fremragende bulletin. Mange andre fortjener gode ord, og dette er vel akkurat der hvor man nevner forskjellige, så blir en eller annen som fortjente masse ros glemt. Men jeg prøver likevel, for det er tydlig at klubben hadde forberedt seg godt med leder Helge Vaardal, klubbformann Hilde Anita Larsen i spissen, og selvsagt Liv Bugge som har postet masse fine bilder, og dessuten gjort alt mulig annet også. Per Norland hadde som vanlig full kontroll på turneringsledelse og regnskap, og de som bidro til gjennomføringen av overføringene til BBO skal også har masse ros. Andre har selvsagt også bidratt til det fine arrangementet, men ingen (flere) nevnt), ingen glemt!  

VEL BLÅST, Bergen Ak!

Det har sjelden noen hensikt å kritisere andres system. De aller fleste system og konvensjoner har sine fordeler, men også noen ulemper. Konklusjonen hvis slikt diskuteres blir som oftest i tråd med det Arne Hofstads for (veldig) mange år siden sa til meg som ung bridgespiller:

«Det beste systemet du kan spille er det makkeren din spiller».

Fornuftige ord. Det er kanskje viktigere at man har kontroll på det som er avtalt enn akkurat hva som er avtalt. Men dette sagt så er selvsagt noen varianter bedre enn andre. Det blir dog gi og ta, for om man velger å bruke noe som kan være bra med en type kort så påvirker varianten ofte noe annet i systemet som kanskje må vike plass.

Det er populært med laveste firekorts farge og femkorts major. Trenden i systemutviklingen har gått mer og mer i retning av at «alt» liksom skal være 1 kløveråpning, kanskje litt preget av de populære overføringssvarene på 1 kløver som mange nå bruker. Spesielt med balanserte hender uten femkorts major er det populært å bruke 1 kløveråpning til «alt»!

En variant noen bruker er at 1 ruteråpning lover ubalansert hånd og 1 kløver dekker alle balanserte 12-14 grander uavhengig av om man har lengst kløver eller ruter. Andre gjør det slik at balanserte hender som ikke er 1 grandåpning åpnes med enten 1 kløver eller 1 ruter, alt etter styrken, for eksempel at 1 kløver tar seg av alle 12-14 grander, og 1 ruter alle 18-19 grander. Det er mange variasjoner, og det er klart slikt kan gi enkelte fordeler. Men hvis motparten melder har man ikke fått vist fargen sin.

Det hjelper ikke, jeg er fortsatt langt fra overbevist.

Min mening er at det er best å åpne med 1 ruter hvis man har minst firekorts ruter, da har man i alle fall ikke «ødelagt» begge minoråpningene. Å ha vist en ekte minorfarge kan ha betydning i mange spill. For eksempel, om det blir konkurranse om kontrakten kan det være viktig å ha vist en farge!

Spillet jeg her skal referere fra lagfinalen er vel egentlig ikke bevis på noe som helst. Men vi som åpner med 1 ruter når vi har fire ruter ville ikke hatt noe problem i dette spillet. (Giver øst, Ø/V i sonen)

Østs kort ser nesten ikke ut som en åpning. Undertegnede er ikke tilhenger av tynne åpninger med flate, balanserte hender og bare 11 hp. Dette er dog 12hp selv om det kanskje nesten ikke ser sånn ut. Og med 12 ville i alle fall jeg åpnet. Med 1 ruter...  

Da spillet forekom hadde imidlertid øst ved mange bord til åpningen 1 kløver i henhold til systemet deres. Nesten overalt hadde valget av åpningsfarge liten betydning da N/S tok over og endte i utgang som ble vunnet.

Ved et bord hvor åpningen var 1 kløver ble det helt nitrist for Ø/V. Det gikk to passer før nord doblet. Ville du meldt, eller om du vil, ville du rømt fra 1 kløver som øst nå?

Da øst passet, og syd og vest også passet var en fryktelig score på gang. N/S var veldig aktuelle da de fikk straffedoblet 1 kløver. Det skjer ikke så ofte når han som skal melde i balanseringsposisjon har en sekskorts majorfarge! Og det er vel heller ikke helt opplagt å straffepasse med syds kort?

Men sluttkontrakten ble 1 kløver doblet, og syd spilte ut trumf. Nord tok sine trumfhonnører og spilte spar til syd som rensket ut både vest og øst sin siste trumf med en tredje runde av fargen. Spillefører kan ikke få mer enn to stikk (fem bet -1400), men i frustrasjon, og etter å ha blitt skviset kraftig idet nord etter hvert kom inn og tok sin halvmeter med spar, endte han opp med kun ett stikk!

Seks doblede betød -1700, «katastrofespill» utav ingenting.

Var det systemets feil?

Kanskje ikke, men hvis øst hadde åpnet med 1 ruter ville i alle fall Ø/V vært utenfor fare .

Øst burde kanskje ha meldt da nord doblet. Det er ofte den som har åpnet med «kortkløver» som må melde om han ikke har fargen. Svarhånden  om ofte har lite eller ingenting vil ikke ha noen spesiell grunn til å melde om han har en balansert hånd. Men øst håpet nok at syd ville melde, og han tok derfor sjansen på å passe i håp om at noe bra skulle skje. Det gjorde det ikke...