Her er et spektakuært spill som ga store svingspill i mange kamper i en lagturnering denne uken:

Det ser unektelig ut som om disse kortene har blitt gitt med bokserhansker. Hva ville du meldt med syds kort over østs 1NT åpning som viste 14-17 HP?

Min makker sa 4NT som jeg har sansen for, begge minor og åpenbart ikke bare noe slikt som 5-5 siden N/S er i ugunstig sone. 

Vest passet (hadde en plan om å melde neste gang), jeg sa 5 kløver og det gikk pass-pass tilbake til vest. Da sa han 5 spar, og det gikk pass-pass før makker sa 6 kløver. Nå doblet de, og 6 kløver doblet ble spilt med en bet, ett stikk i hver av rødfargene til Ø/V.

Hva står den andre veien?

Det ser ut som om det kun står i 5 spar, for hvor skal de bli kvitt de to rutertaperene. Men computeranalysen sier at 6 spar står om øst er spillefører:

Det er vanskelig å se hvordan det skal gå til at 6 spar vinnes. Men det blir såvidt jeg kan se en slags spektakulær en-farge trumfskvis. Det spilles fem runder spar og fire runder hjerter, inne hos øst til slutt. Det har gått ni kort.  Syd må holde en bitteliten kløver så han ikke risikerer å bli innspilt, og tre rutere. Men da trumfes kløver hos vest så syd blir uten frikort, og syd har kun igjen K-J-10 i ruter. Det spilles ruter til dukk som syd må vinne bare for å måtte gi ruter tilbake til A-Q. Om syd etter ni kort har blitt spilt kaster seg ned på to rutere spilles simplethen ruter ess og mer ruter, og spillefører får ett ruterstikk og ett trumfstikk til slutt.

Hva med hjerterkontrakt? 

Som du ser i diagrammet med "makeable contracts" kan det i teorien vinnes tretten stikk i hjerterkontrakt spilt av øst (om vest er spillefører kan nord spille ut spar mot hjerterkontrakt, og syd får trumfstikk for sin single trumf!).

Å vinne alle stikkene i hjerterkontrakt ville vært ganske greit om hjerteren hadde vært fordelt 3-2. Da er det relativt enkelt, seks sparstikk, to kløverstjelinger hos øst og dermed seks trumfstikk + ruter ess = 13. Men her sitter trumfen 4-1. Det går likevel bra med en "åpne kort spilleføring". La oss si det kommer kløver ut til stjeling. Det spilles trumf til øst, og nok en kløverstjeling tas. Så må det spilles helt med åpne kort som computeren gjør siden sparen sitter 4-0. Det tas en trumfrunde fra vest, så må det spilles spar til nieren mens det er igjen trumf. Hvis ikke det gjøres blir det blokkering i spar siden det ikke lenger er inntakt til vest. Den utrolig sparfinessen holder, og den som er renons i spar hadde bare singel trumf!

Det kan være noen flere varianter her, men det kan spesielt interesserte pusle litt med selv.

Ja, jeg sa spektakulært og har vel de ordene i behold. Dette har imidlertid lite eller ingenting med praktisk bridge å gjøre, men det er litt morsomt å bryne hjernen sin på.

Og i turneringen vant ingen slem som Ø/V. Resultatene viser fra +1000 (!) N/S for 5 kløver redoblet med elleve stikk, til +1100 Ø/V for å spille motspill mot 6 ruter (!) doblet. Innimellom de scorene var det en rekke +750 N/S for 5 kløver doblet, endel god del +200 og +500 til Ø/V for doblede bet i 6 og 7 kløver, og ganske mange med fra +420 til +480 Ø/V i majorutganger.

I lagturneringen under bridgefestivalen på Island gikk et lag med spillere fra USA, Nederland og Polen til topps. Men det skulle ikke så mye til før det hadde blitt nordmenn på toppen av tabellen. Lag De Botton møtte vinnerne i aller siste runde og tapte ganske klart. Om den kampen hadde gått motsatt vei kunne De Botton med Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen toppet, men de måtte ta til takke med 3.plass da et dansk lag smatt forbi med storseier i siste runde. På 4.plass kom et lag som hadde med Tor Eivind Grude og Christian Bakke.

Alle resultatene og spill fra den lagturneringen finner du her. 

Omtrent på motsatt side av jordkloden (Australia) pågår fortsatt den store festivalen Gold Coast Congress. Det spilles nå en tre-dagers lagkvalik før det blir to dager med sluttspill. Før det var det parturneringer med totalt ca. 800 par (!) på startstreken. I Open spilte 236 par som etter kvaliken ble inndelt i A-finale, B, C osv, med 28 par i hver pulje. Min unge makker Leon Meier (21) og jeg kom oss til A-finalen og spilte jevnt, i alle fall om en ser på prosentscoren i de fem sesjonene. Det endte med 3.plass etter at vi var oppe og luktet litt på teten i siste sesjon, men desverre ikke helt klarte å komme oss forbi to par. 

Alt om denne festivalen finnes her.

Her er et vanskelig spill fra lagturneringen tirsdag hvor jeg ikke fant løsningen i starten på spillet. Prøv selv:

Du har havnet i 3NT som nord, og motparten har ikke meldt noe. Øst spiller ut kløver 4, invittutspill. Hvordan legger du opp dette?

En variant er å legge damen og satse på at ruteren gir fire stikk. Men da må ruter dame sitte singel, dobbel eller tredje foran. Er det ikke bedre å legge liten kløver fra syd og satse på at øst har spilt ut fra K-J fjerde eller femte? Har han det blir det tre kløverstikk og kontrakten kan vinnes med kun tre ruterstikk.

Jeg valgte å legge liten kløver, men det ble feil da vest kom på med knekten og skiftet til hjerter 10 - svært ubehagelig. Damen måtte prøves om dette skulle kunne gå bra, men øst stakk med kongen og spilte knekten tilbake. Siste håp nå var egentlig å lasjere og håpe at øst hadde K-J dobbel slik at hjerter ess ville bli i behold som inntak til ruterfargen, men øst fortsatte med en tredje hjerter til esset. Nå var nords hånd helt uten inntak og 3NT bør gå flere bet om de ligger unna i første ruterrunde. Nå var det Beatles-sangen "With a little help from my friends" som spilte inni hodet mitt...

Slik så hele spillet ut:

Kontrakten var altså bortspilt. Ved å legge kløver dame i stikk en blir det ni stikk slik det sitter siden ruteren gir fire stikk. Men som sagt, om øst har K-J i kløver behøves ikke mer enn tre ruterstikk for å komme til ni totalt.

Ved å tippe feil i stikk en og få hjerter over seg var altså alle hjerterne tatt bort og nords hånd nokså ubrukelig. Det bør etter den starten bli kun ett ruterstikk, men det behøves fire for å vinne 3NT! Øst må feile og ta for ruter ess idet det spilles ruter til knekten. For å kanskje kunne friste øst litt ble kløver spilt til damen sånn at kun kløver ess singel lå igjen på bordet, så ruter til knekten. Og så sannelig, en bra spiller på østs plass stakk med esset - en grusom feil og en enorm gavepakke. Øst fortsatte (ivrig) med kløver til esset. En ruterfinesse til gikk fint og damen falt under kongen, 2+1+4+1= 9 stikk. 

IMP som vinnes ved hjelp av motpartens feil er like verdifulle som om man har spilt bra. Så godt som alle N/S-parene var i 3NT, og vel en tredel av dem vant den. Resten gikk fra en til tre bet. 

 , 

Rogaland 1 (Erik Berg, Ove Andersbakken, Erik Sælensminde, Jan Petter Svendsen, Stian Evenstad, Nicolai Heiberg-Evenstad) vant seriemesterskapets 1 divisjon som ble avsluttet i helgen. Det ble sølv til Hordaland 1 (Andresen) og bronse til Midt-Trøndelag 1 (Livgård).

Alle resultatene for 1. divisjon og de tre puljene i 2.divisjon finner du her. 

Den tunge veien ned i 2.divisjon blir det for Midt Trøndelag 4 (Tøsse), Møre og Romsdal 1 (Kindsbekken) og Oslo 2 (Aaseng). De tre lagene blir i neste sesongs 1.divisjon erstattet av vinnerne av de tre puljene i 2.divisjon. Det var: Lofoten og Vesteålen 1, Nord Trøndelag 2 (Kippe) og Rogaland 3 (Skimmeland).

Vi tar med et spill fra den siste kampen i 1.divisjon. I det spillet var den rette glien til stede for vinnerlaget, og litt gli må man jo ha for å vinne en lagturnering med så høyt nivå. 

Spørsmål: Liker du å åpne med 11 poeng?

Mange gjør det også med balanserte hender. Andre passer med 11 flate, men åpner om det er bra fordeling, eller kanskje også med 11 og for eksempel to, eller tre firekorts farger. Og kanskje spesielt om man har firekorts spar i den hånden, "boss-fargen". 

Hva med denne hånden i andre hånd etter pass fra giveren øst, med Ø/V i sonen og N/S utenfor?

Over Andersbakken åpnet med 1 ruter. Vest kom innpå med 4 spar som nord (Berg) doblet. Den doblingen er ikke straffedobling selv så høyt, men mer som en "take-out" dobling - opplysende svarsdobling. Eller nord kan jo være så sterk at han må doble selv om fordelingen ikke er perfekt for opplysende dobling. 

Andersbakken meldte 5 hjerter. Berg sa 5 spar, kontrollmelding og interessert i enda mer enn lilleslem hvis åpneren er sterk. Men det var ikke Andersbakken som slo av i 6 hjerter. 

Det var nok ikke en god kontrakt:

Som du ser kan vest bete 6 hjerter med singel ruter i utspill til esset og ruter tilbake til stjeling. Men vest vet for det første ikke om han skal spille ut singel ruter eller singel kløver. Det er vel mer nærliggende å spille ut kløver enn ruter som er syds åpningsfargen, om vest velger singeltonutspill. Det ble til at vest valgte spar i utspill. Da gikk det ganske fort: spar ess, spar til stjeling, trumfinesse og ut med trumfen som satt snilt 3-2. Det måtte mer til, men da ruter ess også satt foran og kløveren ikke ga noe problem ble det tolv stikk og en fet +980 til bokføring. Det var Berg og Andersbakken helt alene om i 1.divisjon, og ingen av N/S-parene i de tre 2.divisjonspuljene kopierte det resultatet heller. 

Ved det andre bordet passet syd i andre hånd. Vest åpnet med 4 spar. Bør nord melde? Det er jammen ikke sikkert, spesielt mot en passet makker. N/S behøver ikke ha noe som helst å gjøre på fem-trinnet hvis syd er svakere.

Nord passet, og vest fikk spille 4 spar som gikk to bet, N/S+200. Dermed ga spillet vinnerlaget 13 IMP på veien mot gull.

Akkurat nå foregår to store bridgefestivaler, Reykjavik Rapyd Bridge Festival på Island og Gold Coast Congress i Australia.

Forut for festivalen i på Island foregikk lagturneringen World Bridge Tour Masters. Den ble vunnet av lag McAllister (John Mc Allister og Adam Grossack fra USA og de svenske brødrene Ola og Mikael Rimstedt). Alle resultatene og informasjon om den turneringen finner du her.

I Reykjavik-festivalen har det blitt spilt parturnering og lagturneringen er i gang. Den avsluttes søndag 2.februar. I parturneringen gikk danskene Dennis Bilde-Martin Schaltz til topps, og det ble norsk på andreplass ved Christian Bakke – Tor Evind Grude. Thor Erik Hoftaniska-Thomas Charlsen ble nr.11 og Erik Sælensminde-Rune Hauge nr. 20. Det deltok 138 par. Alle resutatene fra parturneringen og running score fra lagturneringen finner du her. Vi kommer tilbake med mer fra Island og om hvordan det går i lagturneringen i morgen.

I Broadbeach (Gold Coast) Australia spilles for 63dje gang Gold Coast Congress. Det er av mange ansett som en av de beste festivalene i verden. Nivået er nok blandet, men det er bra topp-nivå da det hvert år kommer endel tilreisende fra Asia, Europa og både nord og sør-amerika. Og på organisering av bridge er australierne helt i verdensklasse.

Dessverre ser det ut til at denne tradisjonsrike festivalen går mot slutten og årets festival antagelig er den siste. Det skyldes problemer med lokalitetene og avtaler og slikt uten at jeg vet hva detaljene er. Massevis av diplomatiske fremstøt mot de lokale myndigheter har visstnok ikke hjulpet. Det er merkelig, for tusenvis av bridgespillere har hvert år lagt igjen millioner av doller til dette distriktet. Årets kongress startet med parturneringer hvor det ble spilt bridge på 500 (!) bord, dvs. 2000 spillere. I over en uke bruker bridgepspillerne haugevis med penger til overnatting osv., og både kasinoet, restauranter og barer i områder raker inn cash. Men det er slutt for Gold Coast Congress i denne formen sier de, selv om det etter det jeg har hørt skal være enda noen møter uti denne uken.

I Gold Coast startet det fredag, men den første hovedturneringen kom i gang lørdag. Det er Bobby Richman Pairs hvor 236 par spiller i Open. Kvalfiseringen på lørdag var en ren Mitchell-affære hvor de 14 beste i hver retning kvallet til A-finale med 28 par, og den går over to dager. De neste 14 i hver retning spiller i B, så de bak der igjen i C osv. så langt alfabetet er nødvendig.

Resultater fra Gold Coast finner du her.

I parkvaliken klarte makker og jeg å skape en noen underlige solo-bunner i hver eneste sesjon. Men vi kom heldigvis tilbake, og det ramlet inne mange stikk mot slutten. Så det ble 3.plass i vår retning og avansement til A-finalen søndag og mandag. De underlige bunnene skal jeg spare deg for og tar heller med et interessant spill fra parturneringen på Island.

Her har N/S 33HP til sammen. Syd er giver og viser slik de fleste melder 18-19NT i andre runde, og da blir det for de fleste slem.

Er 6 hjerter eller 6 NT best om en ikke ser på Ø/V sine kort?

Lilleslem i hjerter er nok bedre. Den avhenger av litt, men har ganske bra sjanser. En kløver kan stjeles og det gir ett ekstra trumfstikk. Så blir sjansen at sparen gir fire stikk. Det ville i så fall gitt 4+4+1+2 + det ekstra stjelestikket ved å stjele en kløver = 12. Men som du ser gir ikke sparfargen fire stikk. Da blir det kanskje å prøve ruter mot damen i håp om ruter konge hos øst, men som du også ser går det galt.

Så det er ikke noe å si på å gå bet i slem selv om det heller ikke er noe å si på å melde slem. Men du har vel også oppdaget at en kløverfinesse kan lykkes. Det gir ikke noe ekstra i sparkontrakt (får jo tre stikk via kløveren ved å stjele den tredje), men det gir det ellevte stikket i grand. Da handler det om å tippe hvor ruter konge sitter. Det går nemlig an å vinne både 6 hjerter og 6 grand med syd som spillefører.

La oss si du spiller 6NT som syd og får majorfarge i utspill. Kløverfinessen forsøkes og lykkes. Så testes sparen, men nei...

Hvis det nå spilles på at den som har fem spar og viste seg å ha kløver dame også har ruter konge kan det bli tolv stikk. Det er antagelig mot oddsen å spille på at vest har «alt», men i dette spillet går det bra på en elegant måte.

Som sagt, kløverfinessen tas og tre kløverstikk innkasseres. Så A-K-Q i spar fulgt av hjerterstikkene. Idet den siste hjerteren tas ser det slik ut:

På hjerter ess får vest et pest-eller-kolera valg, og spillefører vinner tolv stikk om sitsen leses korrekt. Kaster vest ruter 9 spilles ruter ess og kongen ramler, tolv stikk.

Så vest må kaste spar 9. Men da spilles spar 10 til den nå single knekten etterfulgt av at vest med to kort igjen må spille unna ruter konge slik at det blir to ruterstikk til spillefører.

Dette er sannelig ikke lett å få til, og antagelig heller ikke å spille med med oddsen. Men ved 18 av 69 bord ble slem vunnet. Å notere +990 fete for 6NT ga +133 av 136 oppnåelige, mens +980 ga +115. Å spille utgang med tolv stikk ga godt over middels, og det ga også litt over middels i utgang med "bare" elleve stikk. Det er fordi det naturlig nok var en lang rekke slemspillere som gikk bet.

World Bridge Tour Masters foregår denne uken i Reykjavik. Der deltar 19 lag, alle sterke lag med store deler av verdenseliten på plass. Det er nordmenn på flere av lagene, og best plassert av dem etter 10 av 15 runder er Tor Eivind Grude og Christian Bakke som spiller på lag SHOURIE sammen med fire amerikanske proffer. De ligger på 2.plass bak MC ALLISTER som på laget har to amerikanere og de svenske brødrene Rimstedt.

Det skal spilles 15 kamper Swiss (Monrad) før det blir finalekamper hvor nr. 1 og 2 i Swiss’en møtes for å spille om 1.plassen, nr. 3 og 4. skal kjempe om 3.plassen osv.

Resultater og all slags informasjon om denne turneringen finner du her.

Her er et spill fra en kamp hvor Grude-Bakke fikk til et stort pluss-spill med kort hvor det vel egentlig ikke burde blitt noe stort utslag siden det jo var toppspillere på alle stoler.

Det startet med to ganger pass før Grude åpnet med 2 kløver, sterk og kunstig melding. Bakke svarte 2 ruter, og syd meldte 3 ruter som viser en skikkelig god og lang farge. Da var ikke nord i tvil, her bør det meldes slem. Bakke gikk nord rett i 4NT – spørsmål om nøkkelkort (essene og trumf konge). Syd viste ett eller fire nøkkelkort, sett fra nords side åpenbart fire i denne settingen. Så Bakke meldte 6 ruter, og da det gikk pass og pass fra øst og syd kom Klukowski med en melding som er vanskelig å forstå: dobler! Dobling på mistanke? Hvorfor det? Utspillet ba kanskje om kløver ut - syds første melding - selv om det ikke viste kløverfarge? 

Vel, etter doblingen gikk det to passer tilbake til Grude som ikke fant seg i dette og sa: redobler!

Øst skulle spille ut og fant kløver ut til esset. Men mer enn for kløver ess kunne ikke Ø/V få.

Lilleslem var meldt i grand og ruter nesten over alt, så også ved det andre bordet i SHOURIE sin kamp, men der ble det «kun» +1390. Det ble tretten stikk i 6 ruter udoblet da Ø/V ikke fikk med seg for kløver ess. Øst spilte ut hjerter og syds ene kløver forsvant etter hvert på spar ess. Meldt og vunnet slem som var redoblet ga det norske paret den hyggelige scoren +1830, så spillet ga derfor 10 IMP til SHOURIE.

NBF har for nye spillere som nettopp har gått på kurs og/eller er relativt ferske spillere arrangert Nybegynnersimultan 2025, en landsomfattende turnernering hvor det deltok 136 par.

Til topps gikk Tommy Svensson - Jane R. Rosfjord fra Lyngdal BK med kruttsterke 73,46%.

Undertegnede laget på forhånd omtale av alle spillene med antagelser om hva som kunne skje, og tips til hvordan tenke i de forskjellige meldingsforløpene, spilleføringene og motspill. Mye av det forslåtte skjedde nok, og det er lett å se av resultatene på enkeltspill at det ble spilt mye bra og fornuftig bridge.

I omtalen av ett av spillene hvor det kunne bli tolv-tretten stikk skrev jeg noe sånt som «...egentlig ikke en slem som bør meldes, for så mange stikk blir det bare fordi motpartens kort sitter veldig fordelaktig for spillefører». I ettertid må det innrømmes at det egentlig er en slem som er bra å melde hvis en ser på hvor stor sjanse det er for å vinne nok stikk. Men det er ikke så lett å vite når man melder og ser kun sine egne kort, og i forhold til antall HP til sammen er det normalt for lite til å melde slem med stor sannsynlighet for å vinne den.

Slik så spillet ut:

N/S har 17 + 12 poeng, dvs. 29 HP til sammen. Vanligvis bør man har ca. 32-33 HP til sammen for å ha en bra sjanse til å vinne lilleslem. Men det er bare en rettesnor som dog stemmer bra i de fleste spill, spesielt hvis de to hendene er relativt balanserte.

Idet nord åpner med 1NT (15-17) vet syd som har 12 HP at makkerparet har nok til utgang, men også at de maksimalt kan ha 29 HP til sammen. Og da er det ikke så ofte slem i kortene. Så syds valg blir først og fremst om hvilken utgang det bør spilles, 4 spar eller 3NT.

Hvorfor er det likevel en brukbar slem i dette tilfellet?

Kortvurderinger

Honnørpoeng, og hvis det skal spillles trumfkontrakt også "trumfpoeng" eller "fordelingspoeng" er det vi generelt forholder oss til. Men lange og god farger gjør at en av og til kan vinne utgang med færre enn de foreskrevne 25-26 HP som vanligvis behøves. Det samme gjelder slemmer - langfarger gir jo mange stikk! Da kan det bli tolv eller tretten stikk selv om man ikke har 32-33 poeng til sammen. For eksempel er A-K-Q tredje mot tre små tre stikk, mens A-K-Q syvende mot tre små gir syv sikre stikk. Begge de fargekombinasjonene inneholder jo 9 HP, men det er altså fire stikk i forskjell!

I spillet over er sparfargen veldig god og stikkgivende. Det er det som gjør at slem har en bra sjanse. Sparfargen kan ved hjelp av finesse gi seks stikk. Det blir full uttelling i spar om kongen sitter singel, dobbel eller tredje i saks (hos øst). Om sparfargen ordner seg med maks antall stikk er det lett å vinne tolv stikk. Etter å ha tatt sparfinesse tas også en kløverfinesse. Selv om øst hadde hatt kløver konge ville det med seks sparstikk blitt 6+2+2+2 = 12 stikk. Slik som det her sitter går det an å få tretten ved å ta en dobbelfinesse i kløver, dvs. dra damen først som dekkes med kongen og esset, så over til syd for å spille nieren som får seile. Da blir det tre kløverstikk og tretten stikk totalt. Spilleføringen blir en slags "finesse-fest", spar til finesse, kløverfinesse, mer sparfinesse (om ikke kongen kommer på andre gang som den gjør i dette tilfellet), og nok en kløverfinesse. Spillefører må dog etter kløver dame, konge ess riktignok gjette på om det skal tas en kløverfinesse til i håp om tieren hos vest, eller om det skal tas en ruterfinesse. Alt i alt gir dette bra sjanser for tolv stikk, men man vet ikke det med sikkerhet idet meldingene foregår. Og om øst og vest bytter kort kan det fort bli bet i slem. Hvis vest hadde hatt spar konge slik at det kun var fem sparstikk ville det vært nødvendig å få uttelling i kløver eller ruter, så det er på ingen måte noen garanti for suksess i dette spillet om man er optimtistisk og melder slem.

Flertallet vil havne i utgang i sånne spill. Og i parturnering gjelder det da å få flest mulig stikk da ett ekstra kan gi mange verdifulle «matchpoints». To par meldte og vant slem. Men de som var i utgang fikk bra med poeng de også om de fikk med seg alle stikkene. Å spille 3NT med 13 stikk (+720) ga hele +66 av oppnåelige +72! Selv 4 spar med tretten stikk ga veldig god score og 4 spar med tolv stikk ga faktisk litt over middels til N/S.

Computeranalyse

Som flere ganger nevnt her i bloggen må man ikke se på slike computeranalyser som sannheten om hva som bør meldes, eller at antall stikk som er maks er de stikk man bør ta. Det kan ofte være helt hårreisende spilleplaner som må til for å oppnå maks, kanskje å spille helt mot oddsen, og det kan også være at det sitter veldig fordelaktig sånn at prosentsjansen for å vinne alle de mulige stikkene egentlig er veldig liten. Husk at disse analysene er med åpne kort. Datamaskinen vet hvor alle kortene sitter, og da er det mye enklere enn om man må gjette på ting.

Analysene finnes ofte på spillstensilene, eller i resultatservicen. Alle resultatene, spilldiagrammer og slike analyser for Nybegynnersimultan 2025 finner du her.

Hva sier computeranalysen om det spillet vi nettopp så på?

Maks resultat på dette spillet er altså i teorien 7NT med tretten stikk. Men det har lite med virkeligheten og praktisk bridge å gjøre. Hvis en (over)melder 7NT med slike kort vil det bli mange spill med bet før en endelig får seg en skikkelig topp! Er man er litt optimistisk med disse kortene så går det nok an å komme seg i slem, men det er ingenting å si på å stoppe i utgang.

Selv om man ikke bør lese disse computeranalysene som «hva man burde ha meldt og hvordan man burde spilt» så kan det være interessant å se på dem, og ofte en (liten) utfording å finne ut hvordan det er mulig å få så mange stikk.

I dag får du et spill som for mange år siden ble publisert av Tony Forrester i en bridgespalte i England.

I motspill er det generelt slik at det er fy-fy å spille til dobbelt renons. Det gir spillefører stjeling på en side og avkast av en taper fra den andre siden. Det gir svært ofte ett stikk mer enn det elles ville blitt. Hvis det dreier seg om et effektivt innspill er det dog slik at motspillerens alternativ til å spille til dobbel renons er å gi en favør i en annen farge som også gir spillefører ett ekstra stikk. I noen motspill, dog valgid sjeldent er det slik at å spille til dobbel renons er det eneste som kan skape problemer.

I dette spillet er det slik:

Syd spiller 6 ruter, og vest spiller ut kløver ess. Hva kan vests gjøre i andre stikk for å sette press på spillefører?

Hvis vest skifter til en annen farge blir det enkelt. Og å skifte er jo som regel riktig siden å spille til dobbelrenons er fy-fy. La oss si vest skifter til spar som går til esset. Spillefører trumfer ut, tar for ess-konge i hjerter, stjeler en spar på hånden og stjeler en hjerter hos nord siden hjerteren sitter 4-1. Da har syd igjen en trumf og hjerteren. Hjerter dame tar ut vests siste hjerter, resten står. Sånn blir det med hjerter eller trumfskift også, og i en lagkamp vant den ene sydspilleren 6 ruter på få sekunder.

Ved det andre bordet spilte vest nok en kløver i andre stikk  - til dobbel renons - antagelig fordi han ikke visste at syd hadde singelton kløver! Og så viste det seg at det var et gullmotspill! Min anbefaling er imidlertid å ikke forsøke seg på slikt og heller følge hovedregelen - ikke spill til dobbel renons.

Men vest spilte altså mer kløver. Hvis spillefører trumfer andre runde kløver hos nord blir det kun tre trumf igjen på den siden. Da får ikke spillefører tatt ut trumfen i tre runder og stjålet en hjerter etterpå siden nord blir fri for trumf. Og om A-K i hjerter tas før uttrumfing trumfer øst - betestikket. Så det må stjeles hos syd i andre stikk. Det gjorde spillefører, og han kastet en spar fra nord. Men nå mangler syd en trumf til å få til dette. Etter tre runder trumf vil syd ha igjen kun en trumf. A-K i hjerter forteller om sitsen i den fargen, og syds ene trumf er en for lite til å stjele seg over en gang til syd for å trumfe hjerter, og så komme seg tilbake til hånden for å hente godspilt hjerter. Så syd gikk bet.

Ser du den lekre løsningen?

Idet det spilles til kløver i andre stikk må syd trumfe, men det må et meget spesielt avkast til fra nord for å vinne kontrakten. Spillefører må kaste hjerter ess (eller kongen)!

Altså, kløver og mer kløver. Syd trumfer og kaster en hjerterhonnør fra nord. Så hjerter til esset, liten trumf til nieren og liten hjerter til stjeling med damen. Nok en trumf spilles til syds tier, og nok en hjerter stjeles, denne gang med knekten. Dermed har spillefører trumfet to hjertere. Det har blitt spilt en stor hjerter fra nord og syd har damen igjen. Det blir fire runder hjerter totalt, så plutselig er syds hånd god. Men øst har igjen en trumf og nord er inne uten trumf igjen. Det avsluttes enkelt med spar ess og spar til stjeling før østs siste trumf tas ut. Syds hjerter dame tar ut vests siste hjerter, og syds hånd står. 

Elegant! I alle fall merkelig da spillefører for å vinne slemmen ved å utnytte hjerterfargen må kaste en av topphonnørene i fargen!

Det forrige innlegget her i bloggen handlet om å spille bridge på en måte som ikke er etter min smak, en moderne, superaggressiv meldestil som etter mitt syn ødelegger noe av det vakre med bridgen og gjør den til et lotteri. Det skinte vel gjennom en viss frustrasjon i det innlegget, og hvem spør meg, en spiller som har begynt å dra på årene og kanskje er for gammeldags? 

Verden går videre - dog litt på skakke - og det gjør bridgen og.

Men jeg liker ordentlig bridge.

Det blir det forhåpentligvis over helgen på den internasjonale bridgescenen. Mandag starter WORLD BRIDGE TOUR MASTERS REYKJAVIK som spilles i tiden 27.- 30.januar, forut for den populære bridgefestivalen på Island (30.januar – 2.februar).

WBT-turneringene er lagtuneringer med svært høyt nivå. Store deler av verdenseliten deltar, også i den kommende turneringen. Listen over lagoppstillingene finner du her.

Det vil være med norske spillere på flere av lagene. Mer om det samt spill og resultater vil du kunne lese om flere steder, bl.a. her i bloggen.

Vi tar med et spill fra WBT MASTERS COPENHAGEN i oktober 2024. Da gikk lag De Botton med bl.a. norske Hoftaniska-Charlsen til finalen som de tapte mot et knallsterkt amerikansk/polsk lag. De Botton vant imidlertid SWISS’en (monrad) som var kvalifisering til sluttspillet. Dette spillet er fra en av de kampene.

Lilleslem i ruter står om den spilles av syd. Da er hjerteren beskyttet mot utspill gjennom A-Q. En kan trumfe en spar på den korte trumfhånden, så gi bort til ruter konge. Øst kan lite gjøre, og med for eksempel hjerterskift idet øst vinner for ruter konge vinnes med esset, så uttrumfing fulgt av at en hjerter kastes fra nord på syds kløver. Om nord er spillefører som er naturlig om det blir ruterkontrakt går det ikke bra hvis det kommer hjerter ut. Hvis det gås opp med hjerter ess på hjerter ut fra øst prøver nok spillefører tre runder kløver, men vest kan sette i en trumf tredje gang, og da blir det en hjertertaper og en trumftaper.

Hva med 6NT?

Det blir bet i 6NT spilt av nord om det kommer hjerter ut fra øst. Men det står tolv stikk i grand om syd er spillefører. Sitsen må imidlertid leses korrekt om utspillet ikke er favør.

Hoftaniska-Charlsen var i 6NT spilt av syd mens N/S ved det andre bordet spilte en fredelig 3NT med 11 stikk, +460. Så her var det stor sving på gang alt etter om slemmen ville bli vunnet eller ikke, 11 IMP inn eller 11 IMP ut, med andre ord 22 IMP i sving.

Det ble imidlertid et enkelt spill da vest prøvde liten hjerter ut som gikk til syds dame som ga det tolvte stikket. Øst fikk for ruter konge, men det var alt siden ruteren satt jevnt fordelt og det var 3+2+4+3 = 12 stikk og +990 som altså var verd 11 IMP.

Hva med annet utspill?

6NT er en bra kontrakt. Ruter konge kunne jo vært plassert hos vest, og hjerter konge kunne også vært fordelaktig plassert for spillefører, hos øst. I så fall kunne det vært tretten stikk.

Men så snilt satt det ikke.

La oss si det kommer kløver eller ruter ut (det går bra med spar ut også). Ruteren godspilles, og øst spiller vel hjerter knekt tilbake. Da må spillefører gjette. Enten ta hjerterfinesse som er rett om øst har kongen, eller gå opp med esset for å spille på skvis. Skvis i denne kontrakten avhenger av at samme motstander har minst fire spar og hjerter konge.

Vinnervarianten: etter å ha gitt bort for ruter konge og fått hjerter tilbake og valgt rett - dvs. sust opp med esset - spilles ruterstikkene. Så kløverstikkene, og før den siste kløveren ser det slik ut:

På kløver konge forsvinner hjerter 7 fra nord, og vest må enten gi opp sparholdet eller kaste hjerter konge slik at syds dame gir stikk.

Ordentlig bridge...

Dette innlegget handler om meldestil og litt om bridgekulturen i forskjellige bridgenasjoner. Hva er best? Agressiv stil, passiv stil, eller kanskje noe midt i mellom?

Hvordan utvikles en «egen» kultur i en bridgenasjon eller et område?

Hva vil funke best i internasjonale turneringer?

Det er fordeler og ulemper med alt, både system, avtaler for motspill og meldestil. Men her kommer en tirade med hva jeg mener om dette med meldestil. Hvis du ikke er så interessert i slikt og kanskje synes mitt innlegg virker å være mest sutring kan du bare surfe videre på nettet der det jo som kjent er mer enn nok å lese om - på godt og vondt.

En skal være forsiktig med å klage på lagkamerater. Mange gjør det for ofte, og så glemmes hva man kunne gjort bedre selv. Det er bedre å fokusere på egen innsats og ikke bry seg om det som kommer fra lagkameratene da man ikke kan gjøre noe med det uansett. Men av og til føles det litt surt når viktige kamper tapes og en ikke har spilt så verst, men merkelige resultater på mange spill til stadighet kommer fra lagkamerater som regnes som toppspillere. Sånn føltes det da mitt lag røk ut i kvartfinalen i en stor turnering i Australia forleden hvor vi hadde antatt sterke lagkamerater. Det var ikke sånn at makker og jeg briljerte, men det var stort sett grei pluss på våre lister, i alle fall om en skal tro butlerscoringen. Mer enn å klage er dette et hjertesukk som handler om meldestilen størstedelen av den australske bridgeeliten har lagt seg til. Jeg setter min lit til at ikke mange australiere leser denne bloggen, men gjør noen av dem det for det jaggu gå, for det følgende er sant.

Hvorfor gjør ikke et stort land og en stor bridgenasjon som Australia det bedre internasjonalt? Landet har fem ganger så mange medlemmer i bridgeforbundet sitt enn det er i det norske forbundet. Flere australske enkeltspillere og makkerpar gjør det skarpt i interenasjonale turneringer som for eksempel i USA, men som nasjon er de nesten aldri å regne med i VM-sammenheng i motsetning til Norge som er vel etablert blant de beste bridgenasjonene i verden.

Det er et par ting som skurrer. For det første spiller en rekke av Australias beste spillere profesjonelt, dvs. i stedet for å ha en vanlig jobb spiller de med sponsorer i store deler av året for å tjene penger til livets opphold. Fair enough, men dermed blir ikke de makkerparene som skal representere landet i VM godt nok samspilt. De har uttakningsturneringer for landslagene, noe som virker fornuftig og for mange synes å være mer rettferdig enn rene uttak (selections). Men det er blant spillerne Down Under åpenbart noen klikkdannelser, dvs. noen av de beste ønsker ikke spille på lag med enkelte andre av de beste osv., så de får så godt som aldri satt sammen sitt landslag med de seks, eller i alle fall fire-fem beste spillerne. I Norge har det tradisjonelt vært «selections», i alle fall når det gjelder åpen klasse, dvs. landslagene blir tatt ut uten noen trial-turnering. Det kan kanskje virke urettferdig for noen, men det gjør at to-tre norske par får spille flere mesterskap på rad og får verdifull erfaring. Det er for eksempel ikke tilfeldig at Norge vant VM i 2007, for da hadde stort sett de samme spillerne vært på landslaget i flere år. Så den norske modellen virker tydeligvis bedre enn den australske.

Det er imidlertid en annen utvikling som de siste årene er merkbar. Meldestilen blant spillere i Australia, og kanskje også i enkelte andre land (men ikke så mye i Norge så vidt jeg vet?) har forandret seg til en stil hvor det meldes vanvittig aggressivt, noe som for mange har blitt en slags besettelse. Spesielt gjelder det åpningstil, både på ett-trinnet og sperreåpninger.

Meldingene i bridge er helt klart mer aggressiv enn i «gamle dager». Nå for tiden får en sjelden melde i fred. Og det vil normalt ikke fungere godt å spille med en passiv stil. Spørsmålet er imidlertid hvor langt en bør gå i å være «agro». Min påstand er at en helt crazy åpnings- og/eller sperrestil vil slå tilbake på en selv, og på en merkelig måte kan gjøre makkerparet mer passivt. Det gjelder spesielt hvis det åpnes på to-tre og firetrinnet med elendige farger og nesten helt uten HP en gang mens en har mer normale sperrehender neste gang. For makkeren tør ikke tråkke til, for eksempel for å sperre videre. Et for stort sprang mellom det beste og verste man kan ha for en sperremelding gjør altså makkeren usikker og kanskje passiv. Selv er jeg ganske sikker på at en sånn overdreven aggressiv stil ikke er vinnende bridge i det lange løp.

Tilbake til «hjertesukket» angående turneringen i Australia forleden. Mine lagkamerater spilte stort sett godt, men det var svingspill ved deres bord hele tiden. De kunne komme med lister med +40 IMP eller mer på butleren, og så i neste runde -40. Greit nok kanskje, hvis totalen er pluss. Men det var i kvartfinalen det ble litt for mye av det gode.

De bruker 2 hjerteråpning som begge major, minst 4-4 og under åpning, type «Ekrens». Det kan meldes nesten helt uten honnørpoeng utenfor sonen, og noen ganger med bare 4-4, og kanskje 3-5 (?) i de to majorfargene. Tro det eller ei. Og jeg spør: hvordan kan da makkeren vite hva han skal gjøre?

I ett spill ble det åpnet med 2 hjerter med 3-5-3-2 fordeling hvor hjerter konge i femkortsfargen var det eneste honnørkortet. Forstå det den som kan, for mer enn en å være vinnende strategi er vel dette å gjøre om bridgen til en slags bingo? Vel, i det aktuelle spillet ble 2 hjerter doblet med pass rundt da motparten selvsagt også kjenner til den superagro stilen og sikler etter å få inn et stort "number" for doblet beteplukk. Han som hadde åpnet angret seg nok da det gikk dobler og pass rundt, og han var åpenbart litt i sjokktilstand (?), for da han spilte den doblede kontrakten så han ikke at det var bare å være litt forsiktig så ville de bli åtte stikk og en «fet» +470 på bok. Da kunne de slått seg på brystet og sagt, «stilen funker!». Det ble dog en bet, men -100 på det spillet var ikke noe stort drama, kun en misset sjanse. Så i det neste settet kom nok en 2 hjerteråpning (syd) fra samme spiller, og makkeren satt med dette:

            NORD

Syd åpnet altså med den aggressive 2 hjerteråpningen deres, og vest doblet opplysende. Hva ville du nå meldt hvis du var hjernevasket til å ha denne meldstilen?

Med forrige 2 hjerteråpning i friskt minne passet nord. Da meldte øst 3 ruter, og det kom pass fra syd og vest. Hva nå?

Dette er et godt eksempel på hvordan den superagro stilen kan gjøre makkerparet som sådan passivt. For nord ga opp! Han tenkte kanskje heller forsøke å få inn en liten pluss i motspill mot 3 ruter heller enn å gå bet selv hvis åpneren har bare tull for sin åpning.

Vel, det kunne blitt rett, men ikke når de har sånn «meldediare» at de må åpne med hva som helst og noen ganger har bra eller spillesterke kort. For slik så hele spillet ut:

Ja, du har helt rett - dette er da bare tull! Men det er sant...

Denne gangen hadde åpneren en spillesterk hånd. Ved de åtte bordene i kvartfinalen ble det spilt 4 hjerter med ti stikk over alt, N/S +420 som må sies å være en helt normal score med disse kortene. Dette såkalt superaggressive makkerparet spilte imidlertid motspill mot 3 ruter som ble vunnet, Ø/V +110. Et slikt resultat på et helt vanlig og ikke vanskelig spill, av et makkerpar med to anerkjente, gode og erfarne spillere er nesten en hån mot spillet bridge. Det er kun til å bli i dårlig humør av.

En ting 50+ år i bridgen har lært meg er at en ikke bør gå rundt å klage om makker eller lagkamerater har gjort en feil, for eksempel ikke funnet riktig spilleplan eller gjort feil i motspill. Det skjer for alle! Bridge er et spill hvor det gjøres feil! Men å kritisere dem som nesten gjør om bridgen til et nytt spill er vel greit?

Mitt tips er å diskutere dette med meldestil med makkeren sin. Hvor aggressive bør meldingene være og i hvilke situasjoner er det greit å tråkke til. Stilen bør dog deklareres hvis den er utenom det vanlige (hva nå det er...), for motparten har også krav på å vite hva slags stil det spilles med.

Spranget mellom de beste og verste man kan ha for en sperremelding må defineres, og det intervallet kan ikke være for stort selv om man ikke kan forvente å få utdelt så mange idelle hender. Man må melde av og til likevel. Og en kan ikke være for passiv. Er man det blir man spist til frokost av de beste parene. Men det handler altså om å finne den riktige balansen i dette som i alt annet...

Bridge for Alle er Norsk Bridgeforbunds turneringer hvor det legges vekt på en sosial og avslappet profil. Arrangementene gir dessuten rom for andre aktiviteter i tillegg til bridgen. Det arrangeres festivaler på Tenerife, Storefjell og under Norsk Bridgefestival. I januar har mange bridgespillere kost seg på Tenerife hvor det har blitt spilt en haug med turneringer i tillegg til andre sosiale aktiviter og bridgeundervising.

Å nevne alle resultatene vil føre for langt. Men resultater og spill, bilder osv. kan finnes både i sosiale media, NBF sine sider og alle resultatene finnes på Bridge for alle sin hjemmeside, her.  

Denne uken gikk den siste hovedturneringen av stabelen. Den ble vunnet av Even Ulven-Johnny Holmbakken (Tøffelklubben/Lillehammer BK) i A-klassen (40 par) mens Trine Furunes-Bjørg Lystad (Fredrikstad BK) tok seieren i B-klassen (47 par).

Det foregikk på onsdag, og her er et spill fra den turneringen. Det spillet viser tydelig hvordan det med dobbeltilpasning fungerer. Det vil si at både N/S og Ø/V har god tilpasning i to farger. Da er det ofte en haug med stikk i begge retninger, av og til utgang begge veier, og noen ganger slem både til N/S og Ø/V!

Hva vest som er giver åpner med vil ha noe å si i dette spillet. Noen åpner med lengste farge kløver, andre melder majoren først med sånne 5-6 hender hvor det er bare sånn akkurat styrke til en åpning. Da får en vist femkorts majorfarge med det samme. Åpnes med 1 kløver kan det bli vanskelig å få vist femkorts spar senere om meldingsforløpet skyter fart. På den annen side vil det bli vanskelig å få vist at man har 5-6 (sekskorts kløver) hvis det åpnes med 1 spar. En praktisk løsning er å åpne med 1 i minorfargen med alle brukbare hender (bra åpningshånd) for å kunne finne riktig slem de gangene makkeren er sterk. Så få man bare heller la det stå til å melde sparen senere hvis makker ikke er så sterk og meldingsforøpet skyter fart fordi motparten melder.

I dette tilfellet var ikke øst sterk, men han/hun bør likevel bli ganske vill hvis vest åpner med 1 spar! Dessuten er Ø/V i gunstig sone. Meldingsforløpet ble nok heftig ved mange bord uansett hvordan det startet. Så spørs det hvem som ga seg først. Å være alt for aktiv med Ø/V sine kort kan føre til at de pusher N/S til et høyere trinn enn de ville ha meldt uten å bli å presset opp, og så står kontrakten deres. 

Hvilke kontrakter står?

Ø/V har litt uheldig to kløvertapere, så de vil tape fire stikk både i spar og kløverkontrakt. 

N/S har derimot ingen problemer med å vinne lilleslem i enten hjerter- eller ruterkontrakt,   

I A-klassen delte fire par toppen for 6 hjerter med tolv stikk. Selv utgang i hjerter med tolv stikk (+680) ga godt over middels da det var mange Ø/V-par som fikk spille høye sparkontrakter doblet med -300 og -500. Ingen fikk score på Ø/V sin side i A-klassen.

I B-klassen fikk tre par score som Ø/V da de fikk spille utganger i spar som ble vunnet. I den klassen havnet to N/S-par i slem, og toppen gikk til Inger Stokke Houeland - Bjørg Rostadmo (Stavanger DBK) som noterte +1660 for 6 hjerter doblet med tolv stikk!