I dag får du et spill som for mange år siden ble publisert av Tony Forrester i en bridgespalte i England.

I motspill er det generelt slik at det er fy-fy å spille til dobbelt renons. Det gir spillefører stjeling på en side og avkast av en taper fra den andre siden. Det gir svært ofte ett stikk mer enn det elles ville blitt. Hvis det dreier seg om et effektivt innspill er det dog slik at motspillerens alternativ til å spille til dobbel renons er å gi en favør i en annen farge som også gir spillefører ett ekstra stikk. I noen motspill, dog valgid sjeldent er det slik at å spille til dobbel renons er det eneste som kan skape problemer.

I dette spillet er det slik:

Syd spiller 6 ruter, og vest spiller ut kløver ess. Hva kan vests gjøre i andre stikk for å sette press på spillefører?

Hvis vest skifter til en annen farge blir det enkelt. Og å skifte er jo som regel riktig siden å spille til dobbelrenons er fy-fy. La oss si vest skifter til spar som går til esset. Spillefører trumfer ut, tar for ess-konge i hjerter, stjeler en spar på hånden og stjeler en hjerter hos nord siden hjerteren sitter 4-1. Da har syd igjen en trumf og hjerteren. Hjerter dame tar ut vests siste hjerter, resten står. Sånn blir det med hjerter eller trumfskift også, og i en lagkamp vant den ene sydspilleren 6 ruter på få sekunder.

Ved det andre bordet spilte vest nok en kløver i andre stikk  - til dobbel renons - antagelig fordi han ikke visste at syd hadde singelton kløver! Og så viste det seg at det var et gullmotspill! Min anbefaling er imidlertid å ikke forsøke seg på slikt og heller følge hovedregelen - ikke spill til dobbel renons.

Men vest spilte altså mer kløver. Hvis spillefører trumfer andre runde kløver hos nord blir det kun tre trumf igjen på den siden. Da får ikke spillefører tatt ut trumfen i tre runder og stjålet en hjerter etterpå siden nord blir fri for trumf. Og om A-K i hjerter tas før uttrumfing trumfer øst - betestikket. Så det må stjeles hos syd i andre stikk. Det gjorde spillefører, og han kastet en spar fra nord. Men nå mangler syd en trumf til å få til dette. Etter tre runder trumf vil syd ha igjen kun en trumf. A-K i hjerter forteller om sitsen i den fargen, og syds ene trumf er en for lite til å stjele seg over en gang til syd for å trumfe hjerter, og så komme seg tilbake til hånden for å hente godspilt hjerter. Så syd gikk bet.

Ser du den lekre løsningen?

Idet det spilles til kløver i andre stikk må syd trumfe, men det må et meget spesielt avkast til fra nord for å vinne kontrakten. Spillefører må kaste hjerter ess (eller kongen)!

Altså, kløver og mer kløver. Syd trumfer og kaster en hjerterhonnør fra nord. Så hjerter til esset, liten trumf til nieren og liten hjerter til stjeling med damen. Nok en trumf spilles til syds tier, og nok en hjerter stjeles, denne gang med knekten. Dermed har spillefører trumfet to hjertere. Det har blitt spilt en stor hjerter fra nord og syd har damen igjen. Det blir fire runder hjerter totalt, så plutselig er syds hånd god. Men øst har igjen en trumf og nord er inne uten trumf igjen. Det avsluttes enkelt med spar ess og spar til stjeling før østs siste trumf tas ut. Syds hjerter dame tar ut vests siste hjerter, og syds hånd står. 

Elegant! I alle fall merkelig da spillefører for å vinne slemmen ved å utnytte hjerterfargen må kaste en av topphonnørene i fargen!

Det forrige innlegget her i bloggen handlet om å spille bridge på en måte som ikke er etter min smak, en moderne, superaggressiv meldestil som etter mitt syn ødelegger noe av det vakre med bridgen og gjør den til et lotteri. Det skinte vel gjennom en viss frustrasjon i det innlegget, og hvem spør meg, en spiller som har begynt å dra på årene og kanskje er for gammeldags? 

Verden går videre - dog litt på skakke - og det gjør bridgen og.

Men jeg liker ordentlig bridge.

Det blir det forhåpentligvis over helgen på den internasjonale bridgescenen. Mandag starter WORLD BRIDGE TOUR MASTERS REYKJAVIK som spilles i tiden 27.- 30.januar, forut for den populære bridgefestivalen på Island (30.januar – 2.februar).

WBT-turneringene er lagtuneringer med svært høyt nivå. Store deler av verdenseliten deltar, også i den kommende turneringen. Listen over lagoppstillingene finner du her.

Det vil være med norske spillere på flere av lagene. Mer om det samt spill og resultater vil du kunne lese om flere steder, bl.a. her i bloggen.

Vi tar med et spill fra WBT MASTERS COPENHAGEN i oktober 2024. Da gikk lag De Botton med bl.a. norske Hoftaniska-Charlsen til finalen som de tapte mot et knallsterkt amerikansk/polsk lag. De Botton vant imidlertid SWISS’en (monrad) som var kvalifisering til sluttspillet. Dette spillet er fra en av de kampene.

Lilleslem i ruter står om den spilles av syd. Da er hjerteren beskyttet mot utspill gjennom A-Q. En kan trumfe en spar på den korte trumfhånden, så gi bort til ruter konge. Øst kan lite gjøre, og med for eksempel hjerterskift idet øst vinner for ruter konge vinnes med esset, så uttrumfing fulgt av at en hjerter kastes fra nord på syds kløver. Om nord er spillefører som er naturlig om det blir ruterkontrakt går det ikke bra hvis det kommer hjerter ut. Hvis det gås opp med hjerter ess på hjerter ut fra øst prøver nok spillefører tre runder kløver, men vest kan sette i en trumf tredje gang, og da blir det en hjertertaper og en trumftaper.

Hva med 6NT?

Det blir bet i 6NT spilt av nord om det kommer hjerter ut fra øst. Men det står tolv stikk i grand om syd er spillefører. Sitsen må imidlertid leses korrekt om utspillet ikke er favør.

Hoftaniska-Charlsen var i 6NT spilt av syd mens N/S ved det andre bordet spilte en fredelig 3NT med 11 stikk, +460. Så her var det stor sving på gang alt etter om slemmen ville bli vunnet eller ikke, 11 IMP inn eller 11 IMP ut, med andre ord 22 IMP i sving.

Det ble imidlertid et enkelt spill da vest prøvde liten hjerter ut som gikk til syds dame som ga det tolvte stikket. Øst fikk for ruter konge, men det var alt siden ruteren satt jevnt fordelt og det var 3+2+4+3 = 12 stikk og +990 som altså var verd 11 IMP.

Hva med annet utspill?

6NT er en bra kontrakt. Ruter konge kunne jo vært plassert hos vest, og hjerter konge kunne også vært fordelaktig plassert for spillefører, hos øst. I så fall kunne det vært tretten stikk.

Men så snilt satt det ikke.

La oss si det kommer kløver eller ruter ut (det går bra med spar ut også). Ruteren godspilles, og øst spiller vel hjerter knekt tilbake. Da må spillefører gjette. Enten ta hjerterfinesse som er rett om øst har kongen, eller gå opp med esset for å spille på skvis. Skvis i denne kontrakten avhenger av at samme motstander har minst fire spar og hjerter konge.

Vinnervarianten: etter å ha gitt bort for ruter konge og fått hjerter tilbake og valgt rett - dvs. sust opp med esset - spilles ruterstikkene. Så kløverstikkene, og før den siste kløveren ser det slik ut:

På kløver konge forsvinner hjerter 7 fra nord, og vest må enten gi opp sparholdet eller kaste hjerter konge slik at syds dame gir stikk.

Ordentlig bridge...

Dette innlegget handler om meldestil og litt om bridgekulturen i forskjellige bridgenasjoner. Hva er best? Agressiv stil, passiv stil, eller kanskje noe midt i mellom?

Hvordan utvikles en «egen» kultur i en bridgenasjon eller et område?

Hva vil funke best i internasjonale turneringer?

Det er fordeler og ulemper med alt, både system, avtaler for motspill og meldestil. Men her kommer en tirade med hva jeg mener om dette med meldestil. Hvis du ikke er så interessert i slikt og kanskje synes mitt innlegg virker å være mest sutring kan du bare surfe videre på nettet der det jo som kjent er mer enn nok å lese om - på godt og vondt.

En skal være forsiktig med å klage på lagkamerater. Mange gjør det for ofte, og så glemmes hva man kunne gjort bedre selv. Det er bedre å fokusere på egen innsats og ikke bry seg om det som kommer fra lagkameratene da man ikke kan gjøre noe med det uansett. Men av og til føles det litt surt når viktige kamper tapes og en ikke har spilt så verst, men merkelige resultater på mange spill til stadighet kommer fra lagkamerater som regnes som toppspillere. Sånn føltes det da mitt lag røk ut i kvartfinalen i en stor turnering i Australia forleden hvor vi hadde antatt sterke lagkamerater. Det var ikke sånn at makker og jeg briljerte, men det var stort sett grei pluss på våre lister, i alle fall om en skal tro butlerscoringen. Mer enn å klage er dette et hjertesukk som handler om meldestilen størstedelen av den australske bridgeeliten har lagt seg til. Jeg setter min lit til at ikke mange australiere leser denne bloggen, men gjør noen av dem det for det jaggu gå, for det følgende er sant.

Hvorfor gjør ikke et stort land og en stor bridgenasjon som Australia det bedre internasjonalt? Landet har fem ganger så mange medlemmer i bridgeforbundet sitt enn det er i det norske forbundet. Flere australske enkeltspillere og makkerpar gjør det skarpt i interenasjonale turneringer som for eksempel i USA, men som nasjon er de nesten aldri å regne med i VM-sammenheng i motsetning til Norge som er vel etablert blant de beste bridgenasjonene i verden.

Det er et par ting som skurrer. For det første spiller en rekke av Australias beste spillere profesjonelt, dvs. i stedet for å ha en vanlig jobb spiller de med sponsorer i store deler av året for å tjene penger til livets opphold. Fair enough, men dermed blir ikke de makkerparene som skal representere landet i VM godt nok samspilt. De har uttakningsturneringer for landslagene, noe som virker fornuftig og for mange synes å være mer rettferdig enn rene uttak (selections). Men det er blant spillerne Down Under åpenbart noen klikkdannelser, dvs. noen av de beste ønsker ikke spille på lag med enkelte andre av de beste osv., så de får så godt som aldri satt sammen sitt landslag med de seks, eller i alle fall fire-fem beste spillerne. I Norge har det tradisjonelt vært «selections», i alle fall når det gjelder åpen klasse, dvs. landslagene blir tatt ut uten noen trial-turnering. Det kan kanskje virke urettferdig for noen, men det gjør at to-tre norske par får spille flere mesterskap på rad og får verdifull erfaring. Det er for eksempel ikke tilfeldig at Norge vant VM i 2007, for da hadde stort sett de samme spillerne vært på landslaget i flere år. Så den norske modellen virker tydeligvis bedre enn den australske.

Det er imidlertid en annen utvikling som de siste årene er merkbar. Meldestilen blant spillere i Australia, og kanskje også i enkelte andre land (men ikke så mye i Norge så vidt jeg vet?) har forandret seg til en stil hvor det meldes vanvittig aggressivt, noe som for mange har blitt en slags besettelse. Spesielt gjelder det åpningstil, både på ett-trinnet og sperreåpninger.

Meldingene i bridge er helt klart mer aggressiv enn i «gamle dager». Nå for tiden får en sjelden melde i fred. Og det vil normalt ikke fungere godt å spille med en passiv stil. Spørsmålet er imidlertid hvor langt en bør gå i å være «agro». Min påstand er at en helt crazy åpnings- og/eller sperrestil vil slå tilbake på en selv, og på en merkelig måte kan gjøre makkerparet mer passivt. Det gjelder spesielt hvis det åpnes på to-tre og firetrinnet med elendige farger og nesten helt uten HP en gang mens en har mer normale sperrehender neste gang. For makkeren tør ikke tråkke til, for eksempel for å sperre videre. Et for stort sprang mellom det beste og verste man kan ha for en sperremelding gjør altså makkeren usikker og kanskje passiv. Selv er jeg ganske sikker på at en sånn overdreven aggressiv stil ikke er vinnende bridge i det lange løp.

Tilbake til «hjertesukket» angående turneringen i Australia forleden. Mine lagkamerater spilte stort sett godt, men det var svingspill ved deres bord hele tiden. De kunne komme med lister med +40 IMP eller mer på butleren, og så i neste runde -40. Greit nok kanskje, hvis totalen er pluss. Men det var i kvartfinalen det ble litt for mye av det gode.

De bruker 2 hjerteråpning som begge major, minst 4-4 og under åpning, type «Ekrens». Det kan meldes nesten helt uten honnørpoeng utenfor sonen, og noen ganger med bare 4-4, og kanskje 3-5 (?) i de to majorfargene. Tro det eller ei. Og jeg spør: hvordan kan da makkeren vite hva han skal gjøre?

I ett spill ble det åpnet med 2 hjerter med 3-5-3-2 fordeling hvor hjerter konge i femkortsfargen var det eneste honnørkortet. Forstå det den som kan, for mer enn en å være vinnende strategi er vel dette å gjøre om bridgen til en slags bingo? Vel, i det aktuelle spillet ble 2 hjerter doblet med pass rundt da motparten selvsagt også kjenner til den superagro stilen og sikler etter å få inn et stort "number" for doblet beteplukk. Han som hadde åpnet angret seg nok da det gikk dobler og pass rundt, og han var åpenbart litt i sjokktilstand (?), for da han spilte den doblede kontrakten så han ikke at det var bare å være litt forsiktig så ville de bli åtte stikk og en «fet» +470 på bok. Da kunne de slått seg på brystet og sagt, «stilen funker!». Det ble dog en bet, men -100 på det spillet var ikke noe stort drama, kun en misset sjanse. Så i det neste settet kom nok en 2 hjerteråpning (syd) fra samme spiller, og makkeren satt med dette:

            NORD

Syd åpnet altså med den aggressive 2 hjerteråpningen deres, og vest doblet opplysende. Hva ville du nå meldt hvis du var hjernevasket til å ha denne meldstilen?

Med forrige 2 hjerteråpning i friskt minne passet nord. Da meldte øst 3 ruter, og det kom pass fra syd og vest. Hva nå?

Dette er et godt eksempel på hvordan den superagro stilen kan gjøre makkerparet som sådan passivt. For nord ga opp! Han tenkte kanskje heller forsøke å få inn en liten pluss i motspill mot 3 ruter heller enn å gå bet selv hvis åpneren har bare tull for sin åpning.

Vel, det kunne blitt rett, men ikke når de har sånn «meldediare» at de må åpne med hva som helst og noen ganger har bra eller spillesterke kort. For slik så hele spillet ut:

Ja, du har helt rett - dette er da bare tull! Men det er sant...

Denne gangen hadde åpneren en spillesterk hånd. Ved de åtte bordene i kvartfinalen ble det spilt 4 hjerter med ti stikk over alt, N/S +420 som må sies å være en helt normal score med disse kortene. Dette såkalt superaggressive makkerparet spilte imidlertid motspill mot 3 ruter som ble vunnet, Ø/V +110. Et slikt resultat på et helt vanlig og ikke vanskelig spill, av et makkerpar med to anerkjente, gode og erfarne spillere er nesten en hån mot spillet bridge. Det er kun til å bli i dårlig humør av.

En ting 50+ år i bridgen har lært meg er at en ikke bør gå rundt å klage om makker eller lagkamerater har gjort en feil, for eksempel ikke funnet riktig spilleplan eller gjort feil i motspill. Det skjer for alle! Bridge er et spill hvor det gjøres feil! Men å kritisere dem som nesten gjør om bridgen til et nytt spill er vel greit?

Mitt tips er å diskutere dette med meldestil med makkeren sin. Hvor aggressive bør meldingene være og i hvilke situasjoner er det greit å tråkke til. Stilen bør dog deklareres hvis den er utenom det vanlige (hva nå det er...), for motparten har også krav på å vite hva slags stil det spilles med.

Spranget mellom de beste og verste man kan ha for en sperremelding må defineres, og det intervallet kan ikke være for stort selv om man ikke kan forvente å få utdelt så mange idelle hender. Man må melde av og til likevel. Og en kan ikke være for passiv. Er man det blir man spist til frokost av de beste parene. Men det handler altså om å finne den riktige balansen i dette som i alt annet...

Bridge for Alle er Norsk Bridgeforbunds turneringer hvor det legges vekt på en sosial og avslappet profil. Arrangementene gir dessuten rom for andre aktiviteter i tillegg til bridgen. Det arrangeres festivaler på Tenerife, Storefjell og under Norsk Bridgefestival. I januar har mange bridgespillere kost seg på Tenerife hvor det har blitt spilt en haug med turneringer i tillegg til andre sosiale aktiviter og bridgeundervising.

Å nevne alle resultatene vil føre for langt. Men resultater og spill, bilder osv. kan finnes både i sosiale media, NBF sine sider og alle resultatene finnes på Bridge for alle sin hjemmeside, her.  

Denne uken gikk den siste hovedturneringen av stabelen. Den ble vunnet av Even Ulven-Johnny Holmbakken (Tøffelklubben/Lillehammer BK) i A-klassen (40 par) mens Trine Furunes-Bjørg Lystad (Fredrikstad BK) tok seieren i B-klassen (47 par).

Det foregikk på onsdag, og her er et spill fra den turneringen. Det spillet viser tydelig hvordan det med dobbeltilpasning fungerer. Det vil si at både N/S og Ø/V har god tilpasning i to farger. Da er det ofte en haug med stikk i begge retninger, av og til utgang begge veier, og noen ganger slem både til N/S og Ø/V!

Hva vest som er giver åpner med vil ha noe å si i dette spillet. Noen åpner med lengste farge kløver, andre melder majoren først med sånne 5-6 hender hvor det er bare sånn akkurat styrke til en åpning. Da får en vist femkorts majorfarge med det samme. Åpnes med 1 kløver kan det bli vanskelig å få vist femkorts spar senere om meldingsforløpet skyter fart. På den annen side vil det bli vanskelig å få vist at man har 5-6 (sekskorts kløver) hvis det åpnes med 1 spar. En praktisk løsning er å åpne med 1 i minorfargen med alle brukbare hender (bra åpningshånd) for å kunne finne riktig slem de gangene makkeren er sterk. Så få man bare heller la det stå til å melde sparen senere hvis makker ikke er så sterk og meldingsforøpet skyter fart fordi motparten melder.

I dette tilfellet var ikke øst sterk, men han/hun bør likevel bli ganske vill hvis vest åpner med 1 spar! Dessuten er Ø/V i gunstig sone. Meldingsforløpet ble nok heftig ved mange bord uansett hvordan det startet. Så spørs det hvem som ga seg først. Å være alt for aktiv med Ø/V sine kort kan føre til at de pusher N/S til et høyere trinn enn de ville ha meldt uten å bli å presset opp, og så står kontrakten deres. 

Hvilke kontrakter står?

Ø/V har litt uheldig to kløvertapere, så de vil tape fire stikk både i spar og kløverkontrakt. 

N/S har derimot ingen problemer med å vinne lilleslem i enten hjerter- eller ruterkontrakt,   

I A-klassen delte fire par toppen for 6 hjerter med tolv stikk. Selv utgang i hjerter med tolv stikk (+680) ga godt over middels da det var mange Ø/V-par som fikk spille høye sparkontrakter doblet med -300 og -500. Ingen fikk score på Ø/V sin side i A-klassen.

I B-klassen fikk tre par score som Ø/V da de fikk spille utganger i spar som ble vunnet. I den klassen havnet to N/S-par i slem, og toppen gikk til Inger Stokke Houeland - Bjørg Rostadmo (Stavanger DBK) som noterte +1660 for 6 hjerter doblet med tolv stikk!

Store deler av den internationale bridgeeliten tar turen til Island nå mot slutten av januar. Mandag om en uke (27.1) starter WORLD BRIDGE TOUR (WBT) sin masterturnering  I den deltar en rekke av de mest profilerte internasjonale proffene. På flere av lagene finner vi norske spillere. Det vil bli spilt en Round Robin etter monradprinsippet (Swiss, hvor lederlaget i neste runde møter nr. 2, nr. 3 møter nr. 4 osv.). Den siste spilledagen (30.1) blir det finalespill. Da spiller nr. 1 etter Round Robin mot nr. 2 om førsteplassen, nr. 3 og 4. om tredjeplassen osv. 

Alt om WBT sin turnering på Island, inkludert lagoppstillingene finner du her.

WBT Masters blir fulgt av den tradisjonsike bridgefestivalen på Island, Reykjavik Rapyd Bridge Festival hvor det blir par og lagturnering. Informasjon om festivalen i Reykjavik finner du her.

Mens vi venter på disse arrangementene og resultater fra andre turneringer tar vi med et spennende spill fra finalen i lagturneringen i Canberra, Australia som ble avluttet i helgen. Prøv deg selv på meldeproblemet en av de beste spillerene "Down Under", Ashley Back fikk.

       SYD

Makker på nords plass åpner med 1 kløver. Du er i vurderingene dine tvunget til å spille N/S sitt system. Det er lagt opp slik at kløveråpningen tar seg av alle balanserte hender fra ca. 11 til 19, unntatt 15-17NT. Det betyr at 1 kløver kan innebære fire eller femkorts ruter hvis åpneren har balansert hånd! Det er ikke et opplegg etter min smak, men alt slikt har vel sine fordeler og ulemper. 

Motparten meldte ikke, og Ashley (syd) svarte 1 hjerter som viser spar (kløverføringer). Nord meldte 2NT andre gangen, 18-19. Syd som nå ville i slem meldte 3 kløver - Check Back - og fikk 3 spar fra nord, trekorts sparfarge samt at meldingen benektet firekorts hjerter. Syd gikk rett i 4NT, spørsmål om nøkkelkort (essene og trumf konge). Nord viste tre nøkkelkort, altså de to røde essene samt trumfkongen. 

Er det opplagt å avslutte med 6 spar nå, en melding som ser passelig høy ut?

Kan det stå storeslem?

I sparkontrakt må det i så fall være akkurat de riktige kortene. Hva med kløverkontrakt om makkeren har firekorts farge?

Med kløver som trumf kan det stå i storslem om makker har for eksempel noe slikt som: KJx - AJx- AJx - KJxx

I kløverkontrakt på 4-4 tilpasning gir den fjerde og femte sparen avkast for hjertere hos nord. Men det må mer til, for eksempel er en slik kontrakt sårbart for 4-1 sits i trumf (kløver). Men syd ga ikke helt opp håpet om storeslem. Over svaret på 4NT sa syd 5NT, spørsmål om spesfikk konge, nedenfra om nord har mer enn en. Nord meldte 6 kløver. 

Hva ville du meldt nå?

Et poeng er at dette spillet skjedde midveis i siste sett, og at Bach sitt lag lå noe under. Kanskje kunne dette være sjansen til å snu det hele?

Bach foreslo 7 kløver. Makkeren korrigerte imidlertid til 7 spar, og slik så N/S sine kort ut:

Det ble litt vel hardt med storeslem, men langt i fra håpløst. Hvis sparfargen ikke sitter 5-0 handler det om å løse kløveren uten taper. Da er det jo 5+3+1+4 = 13 stikk.

Hvis en ser kun på kløveren isolert sett spilles den normalt med honnør fra syd først, så liten til kongen før en spiller en tredje runde fra nord og må tippe, 3-3 eller knekten fjerde hos øst så finesse må tas. 

Men i 7 spar ble det en nitrist beskjed allerede i andre stikk etter ruter ut til esset. For på trumfkongen kastet vest en ruter, 5-0 sits! Så storslemmen var med en sikker trumftaper helt uten sjanser da kortene så slik ut:

Selv lilleslem i spar er ikke helt opplagt, men 6 spar bør spilles hjem.

Det som ble nevnt med hensyn til normal kløverspilling med en slik farge må sees i kontekst. Idet det oppdages at trumfen sitter 5-0 og det er en trumftaper må det spilles forsiktig i kløver for ikke å få en taper i den fargen også. Du vil ikke at øst trumfer en kløverhonnør, for eksempel liten til kongen i andre kløverrunde. Da er det dødt i 6 spar!

Riktig spill i 6 spar etter å ha oppdaget trumfsitsen er å spille kløver konge. Så kløver mot syd, og om kløveren sitter 5-1 gjør det ikke noe om øst trumfer med originalstikket sitt. Stjelingen går i så fall på luft, syd legger tieren og det er ikke flere tapere i denne slemmen. Og om øst ikke trumfer spilles hjerter til nord og en tredje kløver mot syd. Om øst ikke trumfer da heller (i så fall på luft) vinnes med syds andre honnnør, så kløver 10 til knekten fra vest og stjeling med spar 2! Øst kan trumfe over, men det er jo med trumfstikket han må få uansett. Nå har spillefører kontroll i 6 spar, kun en trumftaper. 

Storeslem gikk altså bet, og da det ble spilt lilleslem ved det andre bordet med tolv stikk ga spillet en kjempesving, og de amibisøse storeslem-melderne måtte til slutt innse at finalen ble tapt.  

Her er et spill fra semifinalen i en lagturnering som avsluttes i Australia i helgen. Du kan sette deg på østs plass og vurdere disse kortene som garantert ikke er nevnt i din og makkers systemblekke. 

             ØST

Nord er giver med N/S i sonen, Ø/V untenfor. Nord åpner med 1 kløver, enten 2+ kløver eller 3+ kløver - et ganske standard system. Hva melder du nå, og hvordan planlegger du meldingene i dette meldingsforløpet alt etter hvordan det utvikler seg?

Du har kanskje Michaels Cuebid på repertoaret, enten 2 kløver som minst 5-5 i major, eller en annen melding som viser det siden kløveråpningen ikke var ekte og du og makker har avtalt 2 kløver over 1 kløver som naturlig. Men vise 5-5 i major? Dette er 8-5 fordeling!

I den ene kampen meldte øst 2 kløver - begge major - og etter pass fra syd spratt makkeren til 4 hjerter. Det behøver ikke bety all verden, men trumf har hun. Nord meldte da  4NT som begge minor, typisk med flere kort i kløver enn ruter, antagelig noe sånt som 4-6 eller 5-6. Øst nølte ikke før han meldte slem, og tenkte nok at det kan stå i storeslem, men nøyde seg med 6 hjerter. Nord har et lass med minorkort, så kanskje syd har en stopper i en av majorfargene. Det er uansett helt umulig å vite med sikkerhet hva som er riktig å gjøre med sånne kort.

Ved det andre bordet i den kampen valgte øst - lagets sponsor - en meget spektakulær melding som neppe ville vært på radaren for de fleste av oss. Hun doblet opplysende! 

Den har jeg faktisk aldri sett før etter å ha spilt bridge i over 50 år...opplysende dobling med 8-5 i tofarger!

Syd passet og vest hoppet til 4 hjerter. Nå meldte øst 6 hjerter så det ble samme kontrakt bed begge bord i den kampen. 

Slik så hele spillet ut: 

Begge Ø/V-parene havnet i en grei slem selv om det som du ser satt snilt (spar konge foran, for sikkerhets skyld singel spar kongen) så det var tretten enkle stikk.

I den andre semifinalen ble det imidlertid svingspill.

Der meldte en av de australske proffene i første melderunde 4 spar som øst. Det kan vel bli rett, men er etter min mening temmelig sært med disse kortene hvor det skal nesten ingenting til hos makkeren for å kunne vinne slem? Det gikk naturligvis pass, pass. Men nord kunne ikke vite at motparten har storeslem i kortene og reddet på en måte Ø/V! Eller prøvde å redde dem, for da nord sa 4NT (begge minor) fikk øst en sjanse til. Han sa 5 hjerter. Jeg vet ikke helt hva slags hånd det skal innebære, men i alle fall ikke disse kortene. Vest som også er en toppspiller klødde seg lenge og vel i hodet. Til slutt kom han ut av all tenkingen med pass! Det ser helt sykt ut, men jeg tror øst meldte verst. De er i gunstig sone, og vest så vel for seg noe sånt som kongen syvende i spar og Q-10 femte, eller sjette i hjerter.

Siden Ø/V stoppet i 5 hjerter ville øst/vest ved det andre bordet vinne spillet om de kom seg "bare" i lilleslem. Øst ved det bordet var Sophie Ashton som har hatt enorm fremgang i bridge de siste årene. I år kvallet hun ganske sensasjonelt for Australias lag til Bermuda Bowl (VM) i Danmark. Hva meldte hun over 1 kløver?

1 spar!

For å være ærlig, den meldingen har jeg sansen for med så fullstendig ekstreme kort. Det går garantert ikke pass rundt. Så kan hun se hvor mange hjerter (eller spar) hun skal melde senere. Motparten kan godt falle for dette. Så å ende opp i en doblet kontrakt hvor motparten får seg en stor overaskelse idet ingen av dere ess og konger gir stikk er mulig. En sånn start på meldingene kan godt føre til en doblet kontrakt med overstikk!

Men det skjedde ikke. Da Sophie hadde sagt 1 spar og syd pass kom vest med en overraskende meldingen for øst: 2 hjerter. Nord hoppet til 4 ruter, og da kom nok en overraskende melding fra Sophie: 7 hjerter!

Har du sett dette meldingsforløpet før? En som stille og rolig melder inn 1 spar og får en stille og rolig melding i ny farge fra makkeren hopper direkte til storeslem?

Nord forstod dette måtte være ekstremt og passet på 7 hjerter med sine to ess og to konger - ingen dobling derfra. Men +1510 for meldt og vunnet storeslem var likevel verd 14 IMP. Spilleføringen ved de fire bordene i seminfinalen tok til sammen i underkant av 4 sekunder.

Summer Festival i Canberra, Australia går mot slutten. De ivrigste spiller som avslutning av en lang festival mixturnering på lørdag og søndag samtidig som semifinalen og finalen i National Open Teamas (NOT) avgjøres. Lagene som er med i NOT ble nr. 1 til nr. 8 i den forrige lagturneringen over fire dager, South West Pacific Swiss Teams hvor det deltok 82 lag i Open.

Mitt lag med makker fra New Zealand og fire australiere kom på 5.plass i den turneringen og fikk derfor spille kvartfinale i NOT-turneringen. Der ble det knapp ledelse halvveis, men et svakt tredje sett av fire x 16 spill (-29 IMP) ble for kostbart, og kampen ble til slutt tapt. Ett av spillene fra taps-settet ergrer nok spesielt en av mine lagkamerater. Det handlet om å finne riktig utspill som alltid er litt bingo. Her er hva utspilleren hadde som nord:

Vest var giver og alle i sonen.

Vest åpnet med 1 kløver, og nord sa 1 spar. Øst meldte 2 spar som kravmelding (cue raise, vanligvis med kløverfarge) før syd var med og sa 3 spar. Da kom 4 spar fra vest - alle meldte spar!

Vests 4 spar er åpenbart en sleminvitt, trolig med kortfarge i spar, singelton eller renons. Nord passet, og øst hoppet til 5NT som var "velg en slem". Vest sa 6 kløver med pass rundt. 

Hva ville du spilt ut etter disse meldingene? 

Er du en ess-utspiller mot slem?

Jeg er selv det generelt sett, men er ruter ess det beste utspill i dette tilfellet? Øst antydet med "pick a slam 5NT" antagelig ruterfarge ved siden av kløvertilpasning. Kan det hende de har ni rutere til sammen og makker i så fall har singelton ruter? Kanskje.

Min lagkamerat spilte ut ruter ess. Det ble en fullstendig skivebom:

Uten ruter ess i utspill er det to rutertapere. Med esset i utspill ble det forsvarets eneste stikk.

I etterpåklokskapens lys (og med fasit i hånd) kan man vel si at den der rutertieren er kortet som gjør utspillet av ruter ess litt for "ugly". Det er åpningskort med kortfarge i spar til høyre, og følgelig trolig 3-4 rutere som det er greit å sitte bak med A-10-x. Da skal det lite til hos makker før vår ruter kan gi to stikk, for eksempel om syd har knekten. Eller som her damen...

Ved det andre bordet spilte mine lagkamerater i 6 ruter. Det kom spar ut, og i den kontrakten det ble raskt to trumftapere. Minus 1370 og -100 ga 16 IMP til motparten. 

Akkurat nå har mange bridgespillere tatt turen til syden for å spille bridge på Tenerife hvor BRIDGE FOR ALLE nok en gang arrangerer festival. 

Festivalen pågår i tiden 6.-25.januar. Det er daglige bridgeturneringer, men også mye annet i tilegg til at spillerne også får litt til til å kose seg med sol og ferie. Bla. er det flere kvelder med undervisning ved Sofie Græsholt Sjødal, Quiz osv. 

Mer om Bridge for Alle sitt arrangement finner du her.

Selv befinner jeg meg mye lenger sør, i Australias hovedstad Canberra hvor det også spilles bridge akkurat nå, Summer Festival of bridge. De aller ivrigste holder på i tolv dager, fra 7. til 19.januar, men hovedturneringene pågår denne uken. I dag avsluttes South Pacific Swiss Teams som spilles over fire dager. Fra fredag til søndag spilles så en lagtunering til (Knock Out) for de åtte beste i den første lagturneringen mens resten spiller sideturnering(er). 

Eventyrbridge?

Her er et spill hvor mange stusset da de så computeranalysen på spillstensilen og oppdaget at 3NT ikke kan vinnes. For 3NT ble vunnet så godt som over alt.

Slike analyser forteller hvor mange stikk som teoretisk sett kan vinnes. Som du ser i spilllet over kan N/S vinne kun 2NT - i teorien. Det er som mange ganger nevnt ikke noe som sier hvordan man bør spille, eller hva man bør melde. Det er double dummy analyser hvor alle kort er kjent. For å få maks med åpne kort som spiller eller motspiller må det kanskje gjøres noe som er helt mot oddsen. Så en må ta det med en klype salt, men det kan være artig å pusle med litt som hjernegymnastikk, for det er ikke alltid lett å se løsningen. Som her: hvorfor kan 3NT spilt av nord betes?

Ved de fleste bordene spilte øst ut hjerter. Spillet var over på sekunder, og noen steder ble det overstikk. 

Hvilket utspill skaper problemer?

Ruter ut er bedre enn hjerter. Men nord har ruter 8, og ved å slippe den utspilte lille ruteren mot nord får spillefører tre ruterstikk. Vest må på med knekten og A-10 hos syd blir en saks over østs ruter dame. 

Et helt usannsynlig (og ofte feil/kostbart) utspill gjør susen: ruter 9! 

Da får forsvaret snellet opp spilleførers ruterkombinasjon. Hvis det legges liten fra syd legger vest også liten. Og om spillefører ber om tieren dekker vest. Med singel 8 gjenværende hos nord og A-6 hos syd blir det øst som har kontroll med Q-7-2!

Etter en sånn helt usannsynlig start har øst-vest kontroll på ruteren. Vest ligger unna med kløver ess et par ganger for å forhindre at nord får inntak (til eventuelt sparstikk). Så stikkes med kløveresset tredje gang, og det skiftes til hjerter. Hvis spillefører går opp med esset er nord helt uten inntak. Om nord legger liten hjerter vinner øst med tieren og spiller ruter dame! Spillefører rekker ikke å få mer enn fem kløverstikk, to ruterstikk og for hjerter ess. 

Ja, jeg sa jo det bare er teori... 

Undertegnede har tatt turen fra New Zealand og over Tasmanhavet til Australia. Der arrangeres to store bridgefestivaler i starten av året, Summer Festival of Bridge i Canberra i januar og Gold Cost Congress i februar. Spillingen i landets hovedstad starter for meg lørdag og vil foregå i syv eller åtte dager (alt etter hvor bra det går i lagtureringen), men det har blitt spilt flere turneringer der i 4-5 dager allerede.

Lørdag starter en to-dagers IMP-par turnering med ca. 150 par på startlisten i Open. Mandag starter hvedturneringen(e) for lag som er todelt, først en egen stor lagturnering med hundrevis av lag. Etter det blir det en lagturnering til som man må kvalle til i den første lagturneringen.

Da jeg ankom Canberra i går fikk jeg umiddelbart en lapp i hånden med et bridgespill, og spørsmålet var "hvordan spiller du som øst 3NT etter hjerter konge i utspill fra syd?"

Giver vest. Alle i sonen

Hva ville du gjort i denne mildt sagt spreke kontrakten?

Litt mer informasjon: 

Vest hadde åpnet med 3 ruter og øst meldte 3NT som ikke akkurat er opplagt, men vel var ment som en stamp for å forstyrre N/S. Om 3NT hadde blitt doblet ville nok øst plukket ut i 4 ruter. Turneringsformen var i dette tilfellet IMP-par.

Du har åtte sikre stikk i rødfargene og mulig stopper i alle de tre andre fargene. En kan stikke med hjerter ess og ta de åtte stikkene. Men da blir du ubehjelpelig skviset på hånden siden det må holdes tre hjertere (stopper), så da blir det igjen dobbel kløver og ingen spar. Så kan de spilles inn i hjerter og håpet er å få ett spar- hjerter- eller kløverstikk til slutt. Men om de da tar for spar ess bli øst skviset igjen. To skviser i samme spill og begge mot spillefører! En såkalt «selvmordsskvis» og en skvis utført av motspillerne.

Så det blir nok en bet, men du har i alle fall fått fatt i de sikre stikkene og går kun en bet, -100. Og motparten må vel ha en bra kontrakt i spar her?

3NT kunne blitt vunnet ved å stikke hjerterutspillet og spille ruter til bordet fulgt av kløver mot øst og tippe rett, eller spar til kongen i andre stikk. Men det er å lukke igjen øynene og satse alt for å vinne kontrakten. Det kunne jo vært annerledes sits i de sorte fargene. Lukker du igjen øynene og satser alt og det går det galt kan noen ganger motspillerne få fem (kanskje seks) sparstikk, to hjerterstikk og to kløverstikk, dvs. fem sonebet og en nitrtist -500! Så det tryggeste er vel å ta sine stikk, for -100 er kanskje ikke så dårlig? For se på N/S sine kort. Det står i 3 spar (+140) og det ble også +620 i 4 spar ved en ved del bord samt flere bord hvor N/S noterte +100 eller +200 i motspill mot 5 ruter. Så å gå en bet i 3NT ga omtrent middels i stedet for å risikere -500 som ville gitt -11 IMP.

WBF sin internasjonale Women's Online Teams som ble spilt på Realbridge ble avsluttet søndag. Det deltok 74 lag fra hele verden. Et fransk lag vant.

To av lagene var helt eller delvis fra Norge. Helnorske VIKING GIRLS avsluttet godt og ble til slutt på 7.plass. På det laget spilte Tonje Brogeland, Virginia Chediak, Ranja Sivertsvik, Gunn Helness, Åse Langeland og Ida Wennevold. På lag NORDEN spilte Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Liv Marit Grude, Bodil Nyheim Øigarden, Torild Heskje sammen med danske Lone Bilde og Helle Rasmussen. De kom på 9.plass.

Du kan finne alle kampresultater spill og alt som skjedde i denne turneringe på REALBRIDGE. Resultater, bulletiner osv. finner du her. 

Her er et spill fra turneringen hvor vests avgjørelse i første melderunde fikk stor betydning. Prøv deg selv på meldeprøven:

Giver syd. Alle i sonen

     VEST

Syd åpner med 1NT som viser 14-16 hp. Tør du melde inn på to-trinnet i faresonen, eller er pass greit? Hvis det meldes har de fleste 2 kløver - begge major på repertoaret. Det kan selvsagt bli kostbart å melde, men det kan også hende Ø/V bør være med selv om ikke øst helt har gode nok kort til å melde i siste hånd om det går pass fra vest og nord over 1NT, eller om nord melder noe. Hva gjør du?

Ved det bordet hvor Rasmussen-Bilde (Norden) satt N/S passet vest på 1NT, og det gikk pass rundt. Slik så hele spillet ut:

Det danske paret fikk altså spille 1NT som står med et overstikk. Motspillet sviktet så det ble ni stikk, NORDEN +150.

Ved det andre bordet åpnet syd med 1 kløver. Bodil Nyheim Øigarden (vest) meldte inn 1 spar, og nord hoppet til 3 kløver. Da ble det umulig for Liv Marit Grude å invitere til 4 spar så hun klinket like godt til med 4 spar direkte. Å si 3 spar i denne situasjonen kan gjøres med ganske klart svakere kort enn dette, og det er jo viktig å melde harde utganger i lagkamp. 

I den hardmeldte utgangen satt det fint. De hadde jo flott tilpasning, så utgangen var i prakis kun avhengig av hjerter dame i saks. Det ble ti stikk, NORDEN +620 og 13 IMP inn.