I forrige innlegg her i bloggen handlet det om å telle motpartens kort. Av og til får man veldig eksakt informasjon som plutselig gjør bridgen mye enklere. Vi følger opp det innlegget med en spilleprøve som ikke bør være av de vanskeligste, men det går an å tråkke feil om en ikke tenker seg litt om. Spillet handler om å ikke låse seg på den første tanken selv om den er logisk. Nå har du fått nok hjelp. Her er spillet:

Meldingene gikk:

Syd skal altså spille 6 spar, og hjerter konge kommer i utspill fra vest før hun fortsetter med hjerter til østs ess, syd trumfer. Her tar du over. Hva tenker du om dette?

Den første tanken er vel at du er veldig fornøyd, for du og makker har begge vært optimistiske (spesielt nord?) og havnet i en hardmeldt, men fin slem som sannsynligvis kommer til å bli vunnet. Men av erfaring vet du at det ikke alltid sitter snilt. Her er det kun et bitte lite problem; med åtte kort i kløver og en sånn 4-4 tilpasning kan jo knekten sitte fjerde hos en av motstanderne, og så legger du ned feil kløverhonnør andre gangen. En slik farge bør spilles med honnør fra den siden med to honnører, så enten liten over til den andre sidens honnør, eller spille den andre honnøren fra samme side som det første kløverstikket ble tatt. Om fargen sitter 3-2 spiller det ingen rolle hva en gjør, men om en av motspillerne har knekten fjerde går det bra om du tipper rett på hvilken side den andre kløverhonnøren spilles fra.

Hvis kløveren sitter 4-1 i dette spillet, hvem tror du i så fall har fire kort i fargen?

Svar på sånne spørsmål avhenger av meldingene og hvilken informasjon du har og får om andre farger. Generelt er det slik at hvis en motspiller har vist en veldig lang farge etter svake 2 åpning eller høyere er den andre motspilleren favoritt til å ha lengde i andre farger. Her vet du at vest mest sannsynlig startet med sekskorts hjerter, men øst startet med fire hjertere han også. Det gir to plasser mer (ledige plasser) hos øst for å ha kort i de andre fargene. Følgelig er øst litt favoritt til å ha kløverlengde hvis noen av dem har firekorts kløver da. En kan derfor tenke at etter å ha tatt ut trumfen bør det spilles A-K i kløver. Hvis øst har kløver knekt fjerde oppdages sitsen idet vest ikke følger farge i andre kløverrunde, og en markert finesse tas over østs gjenværende knekt-x. Men...

Alt dette er vel og bra, men det er alt for tidlig å bestemme seg for hvordan kløveren bør spilles allerede nå. Først tas trumfen ut. Da oppdages at vest startet med en spar og øst med tre spar. Pga. trumfsitsen har alt det vi først tenkte om mulig kløverlengde hos en av dem endret seg. Så langt har vest vist seks hjertere og en spar = syv kort. Øst har vist tre trumf og fire hjertere = også syv kort. Nå er det 50-50 hvem som eventuelt har fire kløvere.

På dette tidspunktet er det rent slurv å gå på kløveren den ene eller andre veien med det samme. Det er helt gratis å innkassere ruterstikkene først. Da får du svar i dette tilfellet, og resten av spillet blir veldig enkelt:

I tredje ruterrunde kaster nemlig vest en hjerter, og hele sitsen i dette spillet har blitt som en åpen bok. Vest er den som må ha kløverlengden, for hun hadde jo kun to rutere og en spar fra start. Kløver ess spilles, så kløver til damen og sitsen som du på et vis visste om på dette tidspunktet åpenbarer seg idet øst kaster et rødt kort. Avslutningen blir en markert finesse med kløver til tieren.

Om en låser seg på den første tanken om at øst er favoritt til å ha flest kløvere kan det gå galt hvis du tar ut trumfen og glemmer å justere tankegangen. Da spilles kanskje kløver ess, og en våken vest hjelper kanskje til med å holde deg i "tåka" ved å legge kløver 8 for å late som hun ikke har så mange av sorten. Idet du så legger ned den andre kløverhonnøren fra nord blir det skikkelig lang nese - det blir en kløvertaper og en bet.

«Bridge handler om å telle til 13», sier mange, og andre sier ...telle til 52. Men å si det sånn er egentlig ikke riktig.

Telling har vært tema før her i bloggen, så dette blir litt repetisjon, men med et nytt spill mot slutten.

Å telle, og å danne seg et bilde av sitsen er viktig både for spillefører og motspillere. Av og til kan presis telling av alle fargene gi et helt klart bilde av sitsen slik at spillefører egentlig spiller med åpne kort mot slutten. Da kan det som så ut som et valg bli enkelt. Andre ganger blir det ikke så soleklart, men tellingen kan også da føre til at det blir mye bedre sjanse for at man gjør det riktige valget mot slutten av spillet.

Det er mange som synes det er vanskelig å telle alle fargene og har nok med å telle en farge, typisk trumfen. En grunn til at telling av kortene føles så vanskelig er at det gjøres for komplisert. Mange har lært å telle kortene på en lite funksjonell måte. De legger sammen hvor mange kort som går i hvert stikk, så legger sammen de kortene som har gått med de kortene som er igjen på hånden og bordet og trekker det antallet fra 13 for å finne ut om motparten har flere kort i fargen. For eksempel, du har en toppsterk sparfarge med fem kort på hånden og tre kort på bordet. I første sparrunde følger begge motspillerne, så det har gått fire spar. I andre sparrunde går det kun tre spar, en motspiller kaster et kort i en annen farge. Det har altså gått syv spar. Bordet har igjen en spar og på hånden er det nå tre spar. Du har sett/ser 7+4=11 spar, så det er igjen to spar (13-11). Det er korrekt, men...

Huff, alt for omstendelig!

Denne måten å telle på er unødvendig komplisert og gjør sjansen for å telle feil mye større enn om en følger en mye enklere og mer funksjonell metode. Ikke sjelden hører man en spillefører si: «jeg telte feil i ruter», eller «jeg telte feil på trumfen». Det skjer fordi det telles for komplisert, og så glemmes kanskje ett kort, for eksempel en trumf de brukte selv til å trumfe med i første eller andre stikk.

Mange teller nok annerledes og omtrent som jeg nå skal forklare.

Mitt tips når det gjeder telling av kort er å telle kun motpartens kort i en farge. Først fastslås hvor mange kort en har til sammen på hånden og hos blindemann i den fargen man jobber med. For eksempel kan du ha ni kort til sammen i en farge, dvs. motparten har kun fire. Det eneste du behøver å gjøre da er å telle til fire! Eller du må egentlig ikke telle, bare følge med på om begge følger to ganger! Hvis de gjør det er alle motpartens kort i den fargen gått – ingen telling. Og har de fem kort til sammen og begge følger to ganger er det kun ett kort igjen. Det er lettere å telle til fire, fem eller seks enn til 13 og 52, og legge sammen, trekke fra osv.!

Tenk i sånne mønstre; 2-2 sits, 3-1 osv. Om du og blindemann har åtte kort i en farge tenker du 3-2 sits, eller det sitter 4-1 (hvis en av dem følger bare første gangen) osv. For å finne ut en annen spillers fordeling, tenk i kombinajsoner av 13 idet du finner ut mer og mer, for eksempel spilleren har 5-4-2-2, 5-4-3-1, 4-4-4-1 osv. Men tell kun motpartens kort når du spiller en farge!

Å telle opp kortene for å finne ut sitsen kan utgjøre en veldig stor forskjell. Hvis du får god oversikt kan det føre til et gyldent overstikk som gir mange ekstra poeng i parturnering. Eller kanskje betyr det vunnet kontrakt i stedet for en bet. Men å gjøre tellingen for komplisert blir for mye matte, eller feil matte. Det er fristende å sitere fra et gammelt Donald-blad jeg har sitert fra før, den klassikeren hvor Guffen så at Bestermor Duck fikk besøk på gården sin av en selger. Selgeren forsøkte å smigre Bestemor Duck og sa noe sånt som «Du ser ikke en dag eldre ut enn du gjorde for 50 år siden». Bestemor ble litt smigret og himlet litt med øynene. Guffen var ikke særlig imponert, og sa: «Dette blir for mye matte for meg» før han gikk å la seg under det treet han liker å ligge for å ta seg en høneblund.

"For mye matte..."

Det er selvsagt en god del matte, prosentsjanser og slikt i bridge. Det er et komplisert spill vi forsøker å spille. Men det er viktig å gjøre så mye som mulig så enkelt som mulig. Dette er vel i tråd med tankegangen i bridgespiller Anne Lene Johnsens gode bok «Hvordan fatte matte»? En gjør klokt i å forenkle det som kan forenkles.

Vi tar med et spill hvor opptelling av kortene gjør det enkelt spillefører. Merk at selv om dette kan virke komplisert er det egentlig bare barneskolepensum i matte, og det handler om ting du vet helt sikkert, eller får vite, "facts".

Giver vest. N/S i sonen

Du har som vest blitt spillefører i 6NT uten at motparten har meldt noe. Nord spiller ut spar knekt, og syd følger med spar dame før du vinner med esset. Første stikk kan tyde på at sparen sitter 6-1, men du vet ikke det helt sikkert ennå.

Opptelling: Det er fem toppstikk i de svarte fargene. Både hjerter og ruter kan gi fire stikk, men det kan også bli kun tre stikk i begge de fargene. Med minmum uttelling i de røde fargene blir det 2+3+3+3=11 stikk, en bet.

Den opplagte sjansen å prøve først er ruterfinessen. Du spiller ruter og ser at nord kaster en spar. Ok, du må bare gi syd stikk for ruter konge. La oss si han stikker med kongen og fortsetter med ruter. Nord kaster en kløver. Nå har du alså kun elleve sikre stikk, men tolv om hjerteren gir full uttelling.

Hvordan bør hjerteren spilles? Enten spilles den fra topp, og du vinner fire stikk om den sitter 3-3, eller knekten sitter singel/dobbel. En annen mulighet er å spille kongen fulgt av liten til esset som er god teknikk, for noen ganger har ikke nord hjerter andre gangen og det blir en markert finesse med liten til tieren. Begge følger med småkort på kongen og esset, og du spiller liten til...? Ja, det blir et valg med Q-10 gjenværende hos vest. Å ta finessen med tieren er riktig om syd startet med knekten fjerde, å toppe blir riktig om nord hadde knekten tredje fra start.

Hva vet vi så langt i dette spillet? Syd startet med sekskorts ruter, og nord ingen. Det tilsier at syd ikke er noen farvoritt til å ha firekorts hjerter, for det er mange flere «ledige» plasser for hjertere hos nord. Men du har vel ikke glemt det vi antok etter første stikk? Spar dame kom på over knekten, og det kan jo fort ha vært singel spar dame? I så fall har nord seks spar og syd kun en spar, og da jevner det med ledige plasser seg ut. Men det er så langt ingen god grunn til å tro at syd har hjerterlengden.

Her er et godt tips: Hvis du har et valg som for eksempel dette hjertervalget, vent så lenge som mulig med det hvis du kan. Forsøk først å innhente så mye informasjon som mulig. Før du spiller hjerteren koster det ingenting å innkassere de andre stikkene, i ruter, spar og kløver. Du har jo resten av stikkene minus ett. Så du tar ruterstikkene. Syd følger farge, og nord kaster vekselvis spar og kløver. Nå kan du like godt ta for spar konge. Da bekreftes det du trodde, at nord hadde seks spar fra start og syd spardamen singel. Før hjerteren spilles tar du også de tre kløverstikkene. Da får du plutselig en beskjed som klargjør alt. Syd følger kun to ganger og kaster ruter i tredje kløverrunde. Det betyr at nord startet med femkorts kløver!

Vi teller opp det vi VET: nord var fra start renons i ruter og hadde sekskorts spar pluss femkorts kløver. Det er elleve kort, og da har han eksakt to kort i hjerter!

Det var et hjertervalg fra start, og en stund så det ut som syd neppe kunne ha hjerterlengde. Siden du «giddet» å sjekke om det kom noen god informasjon fikk du vite at nå er det ikke noe valg i hjerter likevel. Du spiller hjerter konge, hjerter til esset og hjerter til tiren uten å bekymre deg i det hele tatt hva nord legger, for en hjerter til (knekten) har han ikke!

Ps. Skvis er også en teknikk som mange finner komplisert. Det behøver ikke alltid være så vanskelig. Hvis nord i stedet for femkorts kløver hadde hatt bare noen få kløvere kunne det vært han som hadde hatt hjerterlengden. For eksempel kan vi tenke oss at nord satt med disse kortene fra start:

Med slik sits ville nord blitt utsatt for en skvis i spar og hjerter siden han er den eneste som holder begge majorfargene. Skvisen ville i så fall skjedd ganske automatisk. Etter å ha gitt bort stikk til ruter konge tas alle sidestikkene idet spillefører kommer inn igjen, men det ventes med hjerteren til slutt. Etter to runder spar, tre runder kløver og fire runder ruter har det gått ni kort. Da, med kun fire kort igjen ville ikke nord klart å holde både en spar og fire hjertere.

Det er nitrist å gå bet i en sånn slem, men flere gikk bet i 6 NT da spillet forekom. Det gjorde de fordi de var for raske med å gå på hjerterfargen, og bommet det som tidlig i spillet var et valg. Husk at om en sånn fargen går av seg selv tidlig i spillet gjør den det mot slutten og!

Jeg gjentar tipset: Vent så lenge som mulig med den fargen hvor det er et kritisk valg så kanskje det ikke blir noe valg i det hele tatt!

Det finnes mye teori og mange bøker/artikler om hvordan forskjellige fargekombinasjoner bør spilles. Det er selvsagt nyttig å lære seg slikt, men mye slik teori er basert i prosentsjanser osv. og gjelder slik det ofte beskrives fargen isolert sett. Det er viktig å ikke låse seg fast i teorien, men også se på hele spillet og hvilken informasjon man har.

Her er et spill som kan gå galt om man spiller «rett etter nesen». Ta det som en spilleprøve selv.

Nord giver, N/S i sonen

Nord åpnet med 1NT (15-17), og øst meldte inn 2 hjerter som viste hjerter pluss en minor, minst 5-4 i de to fargene. Syd hoppet til 3 spar som var krav med femkorts farge, og nord løftet til utgangen 4 spar.

Fra vest kom hjerter 10 i utspill til esset. Øst skiftet til kløver konge og fortsatte så med kløver ess. Syd trumfet i andre runde kløver. Her tar du over. Spilleplan?

Ved det ene bordet i en lagkamp tenkte ikke spillefører gjennom den informasjonen han hadde. Så han spilte i fortsettelsen sånn som det ville vært naturlig å gjøre uten noen motmeldinger; spar ess-konge. Det er normal fargebehandling med slik sparfarge isolert sett. Alt er greit om sparen sitter 3-2 eller knekten sitter singel. Det løser seg også fint om øst har spar knekt fjerde da en markert finesse kan tas i tredje sparrunde om vest ikke følger med spar i andre trumfrunde.

Men her gikk det galt, og det bør vel ikke komme som en overraskelse at øst ikke hadde fire spar, men det hadde vest? Øst har jo vist minst ni kort i hjerter og kløver. Så at han skal ha firekorts spar er helt usannsynlig. Så glem den «vanlige» fargebehandlingen i dette tilfellet. Det spillefører bør bekymre seg over er at vest kan ha fire trumf.

Etter å ha startet med A-K i spar ble det helt feil i denne utgangen som fra start så ut som ville kunne ende med ett overstikk. En desperat spillefører fortsatte med ruter fra topp i håp om at vest fulgte farge lenge slik at ruteren kunne gi avkast. Men vest kunne trumfe allerede i tredje runde ruter og spilte seg fri med spar knekt. Dermed var spillefører låst på hånden og fikk to hjertertapere – to bet!

Løsningen som spilleføreren ved det andre bordet fant er vel ikke så vanskelig å komme på om spillefører ser for seg at vest har sparlengde som vel ikke er usannynlig i det hele tatt?

Etter å ha stjålet i andre kløverrunde og avgitt kun to stikk bør spillefører sørge for å sikre seg et senere inntak til nord hvis sparen sitter 4-1. Derfor bør det spilles alternativt i trumffargen, slik: spar ess fulgt av spar til damen. Det er selvsagt en uvanlig måte å spille med en slik farge, men her fungerer det glimrende. Om sparen sitter 3-2 tas selvfølgelig en tredje runde trumf, og det blir elleve stikk. Men idet øst ikke følger i andre trumfrunde lar spillefører trumfkongen ligge og går på ruteren. Vest kan trumfe tredje gang ruter spilles, men da har spillefører kontroll. Om vest spiller kløver trumfes hos syd og spar til kongen tar ut vests siste trumf før resten av ruteren innkasseres. Og om vest spiller hjerter kommer syd inn på kongen. Så tas vests siste trumf ut med spar til kongen, og spillefører er på den siden hvor ruterstikkene er. Ti stikk.

Da er årets siste store internasjonale bridge event over. Det har vært spilt masse bridge og det rapporteres om mye annet moro også  i Las Vegas siden slutten av november. I skrivende stund er mange bridgespillere på vei hjem til jul forskjellige steder i verden.

Det ble endel bra norske resultater under Fall Nationals. En tittel, Sofie og Elisabeth Græsholt Sjødal sin seier i DAME PAR. Boye Brogeland, Christian Bakke og Geir Helgemo sitt lag var dessuten svært nære det helt store i SOLOWAY OPEN TEAMS, men det ble stopp i semifinalen hvor det ble et knepent tap. I en av de siste turneringene, MIXED TEAMS kom Geir Helgemo og Jessica Larssons lag på 7.plass. De andre resultatene fra de siste turneringene nå i helgen, og hvordan de norske gjorde det da kan du lese om i den siste bulletinen, klikk her. Og alt av resultater gjennom hele FALL NATIONALS samt alle bulletinene finner du på mesterskapssiden, her.

Fra en av de siste bulletinene sakser vi et artig spill fra en av lagturneringene.

Sprek dobling av 3NT, men syd kunne se at både ruter, hjerter og spar satt skjevt.

Utspillet ble hjerter 10 til liten, liten og kongen. Spar konge fikk beholde neste stikk. Spillefører (Martinez) fant en god fortsettelse med spar dame som tok med seg esset, ruteravkast fra vest og spar knekt fra nord. Syd skiftet til kløver 10 som fikk gå rundt til østs knekt. Så ble det spilt hjerter til knekten og esset. Syd kastet da en ruter. Nord fortsatte med hjerter for å presse ut østs dame, men spillefører lå unna og syd kvittet seg med en spar. Syd begynte å få pustebesvær...

Da nord fortsatte med enda en hjerter til østs dame forsvant syds siste kløver. Dette var igjen:

Nå kom kløver ess som syd måtte finne et avkast på. Spar måtte holdes, så syd kvittet seg en ruter. Syd hadde altså igjen trekorts ruter og to spar. Spillefører hadde singel ruter konge, men kunne nå stikke over den, ta for ruter dame og spille en tredje ruter som gikk til syd siste ruter, knekten. Det var forsvarets fjerde stikk. Den søte avslutningen var at syd måtte spille spar unna 9-7 til østs saks, 10-8. Dermed stod 3NT doblet, og det var verd 12 IMP da Ø/V ved det andre bordet spilte 4 hjerter med to bet. 

Årets siste amerikanske NATIONALS går mot slutten i Las Vegas. Siste spilledag i Fall Nationals skal Reisinger avgjøres, men dessverre uten nordmenn i finalepuljen på ti lag. I den finalen spiller bl.a. Michael Whibley (New Zealand) på et lag samt de svenske brødrene Rimstedt og danske Dennis Bilde på et annet, og det blir dem undertegnede vil følge mest med på.

Det har blitt spilt en rekke mesterskap, og også en haug med sideturneringer hvor norske navn har dukket opp ganske høyt på listene. Og det blir dog flere nordmenn i aksjon også siste spilledag. Det kan derfor kanskje bli nok en tittel til norske spillere i Fall Nationals 2024 etter at Sofie og Elisabeth Græsholt Sjødal ble amerikanske mestere i dame-par for noen dager siden.

I North American Swiss Teams kvalifiserte laget til Nicolai Heiberg Evenstad seg til finalen som blir for 48 lag. Det kom på 20.plass i kvalifiseringen. På hans lag spiller også Peter Fredin (Sverige) og Christian Lahrmann (Danmark).

Samtidig spilles Mixed Swiss Teams. Christian Bakke sitt lag kvallet til finalen med 2.plass i kvaliken. På det laget finner vi flere skandinaver, Kathrine Bertheu (Sverige) og Christina Lund Madsen (Danmark). Til finale i den turneringen gikk også Geir Helgemo og Jessica Larsson som ble nr. 9 sammen med noen amerikanere og et par israelske spillere. Erleta Plana skal også spille mixfinale etter at hennes lag ble nr. 20 i kvalifiseringen.

Vi kommer tilbake til alt dette i morgen.

I denne omgang ser vi litt tilbake på dame-par hvor mor og datter Elisabeth og Sofie som nevnt vant. Her viste de god parturnings-strategi:

Dette er en helt normal utgang, og med 5-4 tilpasning i hjerter ble kontrakten 4 hjerter nesten over alt. Med så jevn fordeling hos både nord og syd er det for lite til å tenke på slem med 30 HP til sammen. Men se på spillet; det er vel ganske bra å prøve 3NT med disse kortene siden det dreier seg om parturnering? Men hvem gjør det når de har nikorts majortilpasning? Syd mellomkort i kløver beskytter mot angrep i den fargen både i NT og hjerterkontrakt. I praksis får Ø/V kun for de to sorte essene både i begge de utgangene.

Slik meldte Elisabeth (syd) og Sofie:

Over 1 kløver viste 1 ruter 4+ hjerterfarge ("kløverføringer"). Da viser åpnerens hopp  2 hjerter vanlig åpning, men alltid firekorts støtte. Meldingen 2 NT var så rundekrav som ba om flere opplysinger. Bedre informasjon enn å si at hun har trillrund hånd kan ikke åpneren gi, og det gjorde Elisabeth med 3NT. Da tok Sofie sjansen på å spille 3NT, og det var en helt bevisst sats selv om hun altså visste de hadde nikorts trumftilpasning i en majorfarge! Det er vel modig og god par-bridge med disse kortene og den informasjonen hun hadde?

Ø/V fikk kun for de to sorte essene, og med elleve stikk og +650 slo de med minimal margin en endeløs rekke med +650 til N/S. Spillet ga 96% score på veien mot gull i et amerikansk mesterskap!

Her er et spill til fra MESTERTREFFEN på onsdag. Det passer godt som en spilleprøve, så først får du kun se øst og vest sine kort:

Nord åpnet etter to passer med 4 ruter, eller noen steder 5 ruter. La oss si Ø/V kommer med i meldingene som de helst bør gjøre, og øst havner i hjerterkontrakt. Spilleprøven blir å få så mange stikk som mulig i hjerterkontrakt, enten 5 hjerter eller 6 hjerter. Om det blir elleve eller tolv stikk blir det mange poeng i forskjell  i parturnering, samme om kontrakten er utgang eller slem.

Syd spiller ut ruter 6 til damen, kongen og stjeling. Du tar to runder trumf, og syd viste seg å ha dobbelton mens nord hadde singel hjerter og kastet en ruter i andre trumfrunde. Hvordan fortsetter du?

Det handler selvsagt om kløverfargen. Med alle mellomkortene lavere enn kløver 10 er det en opplagt mulighet, at nord har honnør-10, honnør-10-x eller honnør-10-fjerde. En dyp kløverfinesse går bra i den forstand at syd må bruke sin ene honnør, og det fortsettes med kløverfinesse(r) over nord slik at det i så fall blir kun en kløvertaper.

Mot en topp motspiller på nords plass som kjenner igjen varianten til tross for at han/hun ser kun sine egne kort og vest sine kan det blir en ekstra prøve selv om det sitter sånn at nord har K-10 tredje eller Q-10 tredje. Da kan han suse på med kongen (damen) idet det spilles kløver fra vest. Det går i så fall for eksempel åtteren, damen og esset. Over til vest igjen, og kløver opp. Det kommer så liten fra nord og det må det tippes om nord har vært så lur at han hoppet på med honnør fra honnør-10 tredje (finesse over tieren må i så fall tas), eller om han har K-Q-x sånn at rett variant blir å legge knekten andre gangen. Slik satt det imidlertid ikke kløveren, syd hadde begge de store kløverne. Men det er en mulighet for tolv stikk likevel, om nord har kløver 10 singel, eller dobbel. Slik så hele spillet ut på onsdag:

Etter å ha tatt ut trumfen spilles altså sparen for å eliminere fargen og få til et innspill om nord har kløver 10 og syd begge kløverhonnørene. Siden sparen satt 3-3 forsvinner en kløver på vest fjerde spar, men med gjenværende A-J-9 er det fortsatt fare for to kløvertapere sett fra spilleførers synspunkt. Etter ruter ut til stjeling, to runder trumf og fire runder spar ser det slik ut:

Noen tenkte på denne eliminasjonsvarianten og startet riktig. Men så, i sluttpossen spilte de kløver ess og en kløver til i håp om kløverhonnør dobbel på en av sidene. Sitter det slik vil den spilleren blitt innspilt på honnøren sin bare for å måtte spille til dobbeltrenons slik at den siste kløveren forsvinner fra øst idet det trumfes hos vest. Men de som gjorde det tapte to kløverstikk til syd.

Andre så bare den opplagte muligheten at nord har en honnør + tieren, men ikke elminasjonsvarianten. De spilte kløver til for tidlig til tieren, knekten og honnør fra syd. Da hadde syd frikort i spar og det ble en kløvertaper til senere - kun elleve stikk.

Løsningen i diagramsituasjonen er simpelthen å spille kløver og dekke nords tier med kneken. Syd vinner stikket, men må så enten spille kløver rett inn i østs A-9 saks, eller ruter til dobbeltrenons som stjeles hos vest mens kløver 9 forsvinner fra øst.

Resultatene varierte fra en pussig 3NT kontrakt spilt og vunnet av nord etter åpning med såkalt gambling 3NT. Øst spilte ut liten kløver! Og det ble veldig feil, det kostet minst syv stikk...

Mot slike gambling 3NT'er bør man spille ut ess for å forsøke å finne ut hvor det skal angripes. En kan ikke slippe inn spillefører som har syv åtte minorstikk! Treffer Ø/V på motspillet i dette tilfellet  tar de seks hjerterstikk, fire sparstikk og for kløver ess – syv bet i 3NT! Men siden øst inviterte i kløver vant spillefører første stikk og hadde med åtte ruterstikk nok til å vinne utgang N/S. Det ble for sikkerhets skyld ti stikk, men ni eller ti stikk i 3NT var samme topp til N/S uansett. Det står altså i slem Ø/V slik det sitter, og da er det jo greit å vinne utgang andre veien...

Det var en rekke ruterkontrakter på forskjellige trinn. Så kom det en rekke utganger i hjerter, og syv av dem fikk +650 for elleve stikk. Selv om det egentlig er ett stikk for lite ga det +18 (av +68 mulige). De som fikk tolv stikk i utgang (+680) noterte pene +40. Noen av dem fikk det veldig enkelt da syd spilte ut kløver konge som tok med seg tieren og esset - kun en kløvertaper.

Toppen Ø/V ble delt av to par som meldte og vant 6 hjerter.

I mine forhåndskommentarer til dette spillet står det til slutt:

«Om Ø/V melder 6 hjerter er det sett i ettertid bedre å melde 7 ruter og gå 1100 i bet enn å la dem vinne slem, +1430».

Ja sant nok det, det er bedre, men av og til hjelper det lite å gjøre det som er rett. Ett par meldte 7 ruter over 6 hjerter og gikk 1100 i bet, i teorien en god stamp mot 1430. Men det slo bare de to parene som satt imot 1430, så å finne en korrekt stamp ga i dette spillet triste -64.

Amerikaneren Eric Rodwell er en av de virkelig store i bridgehistorien. Han vant bl.a. mange medaljer og VM-gull i det supersterke makkerskapet med Jeff Meckstroth (også kalt Meckwell). Rodwell er også en god bridgeforfatter.

I Blue Ribbon Pairs i Vegas denne uken spilte Mona Lindstrøm og Geir Brekka mot Rodwell og hans nye makker både i semifinalen og finalen. Det endte med 85% til det norske paret begge gangene!

Mona fortalte da at den første bridgeboken hun leste i 2015 var «Rodwell files». Da sa Rodwell: «Etter å ha spilt mot dere virker det som om jeg skriver gode bridgebøker»... .

Fortsett å lese bridgebøker du, Mona. Det funker...

Det var imidlertid Geir som fikk gleden av å spille en kontrakt hvor Geir og Mona innkasserte topp i finalens første sesjon, en ren 100%'er på dette spillet:

Syd åpnet med 1 ruter (Presison). Rodwell (nord) svarte 1 hjerter, og Geir spratt innpå med 3 spar. Det gikk to passer før nord doblet opplysende. Da gikk det pass rundt.

Mot 3 spar doblet hadde syd et vanskelig utspill og fant det verste utspillet han kunne finne, liten ruter til nords ess. Med annet utspill bør det nok bli bet i 3 spar, men med den starten ble det raskt notert ni stikk og +530 til Geir og Mona.

På torsdag deltok 250 par totalt i det som ble scoret som en landsomfattende pulje i Mestertreffen.

Til topps i den fjerde og siste Mestertreffen i år gikk Jan Frode Bolstad – Lina Stai Bolstad (Skjolden BK) med 68,04%.

Alle resultater og spill fra de fire mestertreffene finner du ved å klikke her. På den siden finner du også link til kommentarer laget på forhånd til alle spillene.

Med så mange par i aksjon skjer det mye forskjellig, noe dårlig og andre bra ting. Resultatene varierer veldig da små valg i meldinger og spill/motspill avgjør hvilken vei haugevis med poeng havner. Her er et spill hvor resultatene som ventet varierte mye.

Det var ikke så vanskelig å forutse på forhånd at det kom til å skje mye forskjellig med slike kort, så det ble i forhåndskommentaren sagt at det blir helt sikkert: ... «mange høye minorkontrakter N/S, og majorkontrakter på høyt trinn av Ø/V. Flere av dem blir doblet, og det blir antagelig endel doblede utganger med hjemgang i begge retninger».

Og akkurat det skjedde. Toppen N/S gikk til et par som spilte 6 ruter doblet med tolv stikk. Ø/V fikk ikke med seg sparstikket da det kom hjerter i utspill og hjerter ess ga avkast for syds spar i første stikk. Senere toppet spillefører ut kløver konge, og forsvaret fikk bare for trumfesset, N/S +1190!

Det står jo teoretisk sett i elleve stikk i ruterkontrakt selv om de tar sparstikket, men da må spillefører toppe ut kløver konge som ikke er opplagt å gjøre.

Bak +1190 til N/S kom ett par med +650 for 5 ruter doblet med tolv, to par med 4 ruter doblet med elleve stikk som gir +610, og tretten (!) par med 5 ruter doblet med elleve stikk (+550).

På midten av listen var det endel som gikk bet i enten høye sparkontrakter Ø/V, eller høye kløver/ruterkontrakter N/S.

Ø/V har pussig nok i teorien ett stikk mer i hjerterkontrakt hvor de har ni trumf til sammen enn i sparkontrakt hvor de har ti trumf til sammen. Det er fordi i sparkontrakt kan forsvaret få seg hjerterstjeling. Om motspillet klaffer står det altså i ti stikk i sparkontrakt, elleve stikk i hjerterkontrakt.

Vinnerparet satt Ø/V og spilte mot 6 kløver doblet som gikk to bet, Ø/V +300 som var verd +30 (av +130 oppnåelige). For å kunne feire skikkelig gladspill som Ø/V måtte de få sin majorkontrakt doblet og vinne den. Tre par spilte majorutgang (4S/4H) doblet med ett overstikk, +690. De ble kun slått av ett Ø/V-par som fikk en usannsynlig +800 i motspill mot 6 kløver doblet. Det ble altså nesten 2000 poeng mellom toppen N/S og toppen Ø/V.

Det var også en god del Ø/V-par som spilte majorkontrakt doblet på femtrinnet med elleve stikk som gir +650. Spillet ga med andre ord enorm sving i Matchpoints, men det kunne vært enda verre om det hadde dreid seg om lagturnering (IMPs).

Mona Lindstrøm og Geir Brekka gjorde en kjempefin innsats i Blue Ribbon Pairs under Fall Nationals i Las Vegas. Bare å kvalle til semifinale er bra, for mange kjente navn røk ut allerede da. Så gikk de videre til finalen som ble spilt over to sesjoner i går. I første finalesesjon scoret de hele 60,78% og lå etter halvspilt finale på 7.plass av de 78 parene som spilte finalen. Det gikk litt tyngre i andre sesjon, og de endte på 28.plass - et flott resultat.

Geir og Mona er nok fornøyde med spillingen sin!

Engelske Simon Cope og Thomas Paske (bor i New York) vant Blue Ribbon Pairs. Fredag (Vegas tid) starter Reisinger Board-A-Match Teams, en av de mest prestisjetunge turneringene som spilles under de amerkanske mesterskapene. Det hele avsluttes søndag.

På onsdager er det færre klubber rundt omkring i landet. Så i Mestertreffen blir det alltid færre deltakende par den dagen. Men i onsdagens landsomfattende pulje deltok likevel 145 par mot 206 på mandag og 348 på tirsdag.

Til topps i turneringen på onsdag gikk Roger Træet – Arvid Kallevåg (Stord BK) som manglet ett stikk et eller annet sted på å passere 70-streken. De noterte pene 69,95%.

Sluttresultater og resulatene på hvert enkelt spill for alle turneringene i Mestertreffen finner du her. Der er det også link til forhåndskommenterte spill med analyser og antagelser om hva som kan og/eller bør skje.

Fra onsdagens spilling tar vi med et spill som kanskje ikke var så veldig interessant da det forekom. Men det kunne vært det, og spesielt om det hadde dreid seg om lagkamp.

Det bør egentlig gå 1NT-6NT siden syd ser at de har maks 36 poeng til sammen og to balanserte hender. I min kommetar til spillet ble det antydet at det kanskje burde være et plankespill, men så står det også at: «det eneste som kan gå galt er at syd blir for optimistisk og melder storeslem». Og nettopp det skjedde en del steder.

Det står i tolv stikk i NT. Storeslem er avhengig av full uttelling både hjerter og kløver. Ikke uventet var en del N/S-par optimistiske og meldte 7NT som gikk en bet. Faktisk fikk ca. 40% av Ø/V-parene +100 for hente en bet i 7NT, og det ga +45 av +68 oppnåelige poeng til Ø/V. De aller fleste spilte 6NT og noterte +1440 som ga +29 til N/S. Det var noen få utganger også samt to par som må ha hatt misforståelser da de spilte delkontrakter.

Spilleføringen i 6NT blir i parturnering å stikke sparutspillet og teste de to fargene etter tur. Da kan det godt bli bet om begge fargene sitter 4-2. En bør nok vente litt med kløveren og se om det kommer nyttig informasjon. Om for eksempel øst har kun dobbelton ruter øker sjansen kraftig for kløverlengde hos øst. Her får spillefører vite at vest har femkorts hjerter og øst kun singelton, så sjansen for lang kløver hos vest øker. Det satt dog ikke slik at det var noe problem å få fire kløverstikk. Men det kan noen ganger være med oddsen å spille kløver ess, kløver til kongen som kanskje tar med tier eller knekt dobbel hos vest, så liten til finesse med nieren. 

Spilles rett etter nesten er imidlertid en sjanse for skvis for det tolvte stikket skuslet vekk. Men i parturnering vil jo spillefører helst ta de tretten stikkene om det står det i det som bør være en vanlig kontrakt.

I lagkamp ville dette spillet vært mer interessant. Da bør spillefører se på muligheter for skvis som forutsetter et par ting. Samme motstander må ha holdet i både kløver- og hjerterfargen. Det må også være såkalt riktig «tempo» på det. En skvis fungerer normalt kun om en mangler bare ett stikk av de gjenværende stikkene. Her har spillefører bare elleve stikk fra topp. Derfor må det gis bort et stikk for å få til det riktige tempoet i det hele. Det er bare i en farge det kan gis bort stikk, i spar. En fin variant for å maksimere sjansen for tolv stikk er derfor å la spar dame vinne første stikk. Da har spillefører resten av stikkene minus ett stikk sånn at en skvis kan oppstå.

Som sagt i kommentaren er dette akademisk preik slikt det aktuelt satt. Det står jo tolv stikk enkelt. La oss endre litt på kortene og gi øst en av vests hjertere, og vest får i stedet en kløver slik at han har stopper i begge fargene. Vi tenker oss at det sitter slik fra start:

Spilles rett etter nesen og det sitter slik blir det bet. For å legge opp til en skvis må det altså gis bort stikk til spar dame i første stikk (eller vinne første stikk og gi bort ett sparstikk i andre stikk). La oss si det skjer at øst får for spardamen. Så kommer spillefører inn og tester hjerteren. Ingen suksess der, men spillefører har fortsatt to sjanser; kløveren kan ordne seg med fire stikk, og det kan være en skvis om vest også har kløverstopperen. Nå tas det andre sparstikket og de tre ruterstikkene. Før det siste ruterstikket ser det slik ut:

På ruter konge er vest ferdig da han enten må gi opp kløverholdet slik at den fargen gir fire stikk, eller kaste hjerter knekt slikt at nords hjerter 6 gir det tolvte stikket.

Elegant spilleføring i lagkamp, men neppe i parturnering. Å spille slik vil jo gi spillefører skikkelig lang nese om det viser seg at begge fargene går av seg selv og det egentlig var tretten toppstikk! Da ville 6NT med tolv gitt omtrent bunn, «alle» andre ville tatt tretten stikk inklusive dem som meldte storeslem!